Ellen – eller Elne som det er skrevet i kirkeboken – kom til verden i Evetoft helt i begynnelsen av 1758 og ble døpt[i] i Melby Kirke annen søndag efter Hellige Tre Konger, det vil si 15 januar 1758[ii]. Ellen ble født utenfor ekteskap: moren het Maren Andersdatter; faren er ikke oppgitt i forbindelse med dåpen. Ole Madsens Hustrue bar henne. Som fadre fikk hun Inger Askundsfolik [?]; Qvindfolk; Knuds Hustrue i Evetoft; Ole Larsens Hustrue i Haagendrup; og Hans Larsens Hustrue i Evetoft.
Det er ikke funnet noe ekteskap for Ellens mor, men hennes far sies[iii] å ha vært en Andreas Hillerup, om hvem intet er kjent.
Ingen ytterligere opplysninger er funnet om Ellen og hennes familie fra barndommen – ikke heller om bryllupet hennes, som antagelig ble feiret med Lars Oftedahl i København før 19 mai 1781 – da ble sønnen Lars eller Lauritz født i København – han som skulle bli Eidsvoldsmann senere. Det vil si: hverken ekteskap eller barnefødsel er bekreftet i kirkebøker eller andre førstehåndskilder. At Eidsvoldsmannen er født i København er en opplysning som ikke er så mye verdt i denne sammenhengen: København hadde mange kirker!
I 1801[iv] finner man Ellen – under navnet Elen Etoft – sammen med mannen Lars, som nå var løytnant i artellieriet, i gård nummer 429, Rode 7, i «3die Qvarteer» i Kristiansand. Sønnen Lars var der ikke, og heller ikke noen flere barn. De hadde tilstrekkelig råd til å holde seg med en tjenestepike, 22 år gamle Ingeborg M. Evensdatter. Det hjalp vel litt på økonomien at de hadde tatt inn en leieboer, den 68 år gamle enkemannen Johan M. Daldorph – «Capitain ved artilleriet» og kanskje Lars Oftedahls sjef.
Når sønnen Lars ikke var tilstede er det fordi han på denne tiden, i 1801[v], var i København. Han hadde rukket å få eksamen og var nå candidat, og bodde som leieboer hos Hans Smidt, Høkremmer, i Vester Kvarter i staden København. Man kan bare spekulere, men han var kanskje hos slektninger – Smidts kone het Lene Hillerød, og en annen leieboer var Claus Hillerød, Raadstuebetjent. Ved siden av disse var der også en annen candidat i huset, 23 år gamle Jacob Hansen, og en tjenestepike – Ulricke Bekstrøm, hun var 23 hun også.
Det er ikke lykkes å finne noen flere barn av Ellen og Lars: kanskje var det heller ikke flere.
Efter folketellingen i 1801 levet vel Ellen og mannen nokså stille videre: helt til mannen døde. Kaptein og Arsenalforvalter Lars Oftedahl gikk bort, 77 ¼ år gammel, 15 september 1827. Han ble begravet[vi] i Kristiansand 20 den måneden.
I mellomtiden hadde sønnen, Lars eller Lauritz, giftet seg. Det skjedde i Kristiansand, og bruden av 18 år gamle Anne Norberg. Vielsen[vii] fant sted i kirken uten forutgående lysning, de hadde kongelig bevilling, 1 mai 1807.
Til å begynne med bodde paret i Kristiansand, der de fikk sitt første barn to år efter bryllupet. Lauritz Thomas kom til verden 29 juli 1809, og var vel i utgangspunktet ikke frisk, og ble hjemmedøpt 15 august. Han døde før dåpen kunne stadfestes i kirken. Derfor er han kjent kun gjennom begravelsen[viii], som fant sted 25 august.
Året efter ble Annes mann sogneprest til Rennesøe, og tok over fra Arve Christian Linde Heiberg som, efter 20 år i kallet, pensjonerte seg[ix]. Oftedahl ble utnevnt 5 mai 1809, men overtok ikke før 6 mai 1810[x] – det var vel enklere å gjøre det slik. I kirkeboken er det notert[xi] at «2den Søndag efter Paasche blev jeg L. Oftedahl indsat i Hausken Kirke af Provst Stören, som med sann Kiærlighedholdt Provste-Visitas».
årene gikk, og det ble 1814. Da kom Kielertraktaten i stand, det var notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederik utstedte et åpent brev til det norske folk der han ba om at det måtte velges representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april for å gi Norge en ny forfatning.
Valgene blant folket foregikk i to omganger: sognene utpekte valgmenn, og valgmennene møttes på amts-nivå for a utse dem som faktisk skulle sendes til Eidsvold. I Rennesø[xii] møttes man i Houskens Kirke 18 mars, og utså:
- Af Houskens Sogn: Erik Rasmussen Ask og Johannes Jakobsen Haaversteen;
- Af Sørbøe-Sogn: Præsten Oftedahl og Knud Samuelsen Rise;
- Af Bjørn Knudsen Dysteland og Bjørn Bjørnsen Ask;
- Af Udsteens Sogn: Garmann og Jon Rasmussen Hougvalstad;
- Af Hviddingsøe-Sogn: Toldbetjent Henny og Ole Pedersen Haaland.
Valgmennene fra sognene i Stavanger Amt møttes i Stavanger knappe to uker senere, 24 mars. Der utså[xiii] de Sognepræsten for Rennesøe Præstegjeld, Pastor Laurits Oftedahl; Kjøbmand Christen Mølbach af Egersund; og Bonden Askoud Olsen Regelstad af Findøe Præstegjeld, som sine representanter på Eidsvold.
Avstanden mellom Rennesøy og Stavanger er omkring 25 kilometer på moderne veier, og i 1814 var det flere sjø-reiser involvert, om enn ikke så lange: det var sikkert en dagsreise mellom de to stedene, så om Oftedahl reiste hjem fra byen så hadde han ikke så mye tid på seg før han måtte sette av sted til Eidsvold, rundt 650 kilometer fra Rennesøy. Den reisen tok nok borti en uke eller mer, og for å komme frem til 10 april måtte vel avreisen settes til helt i begynnelsen av april.
Annes mann var noe tilbakeholdene på Eidsvold, og gjorde ikke noen fremtredende figur, men var aktiv i saker han så som viktige, så som Eidsvoldsgarantien. I den forbindelse fremsatte han og kollegaen fra Egersund, Kjøbmand Mølbach, et skriftlig votum med en innledning som lød slik:
«Da vi, i Egenskab af Stavanger-Amts-Repræsentanter, ikke efter vor bedste Overbviisning ansee os istand til hverken at give eller negte vor Stemme, saavel til den foreslagne garantie af Statens Gjeld og de i dette Aar fornødne Udgifter som til de øvrige af Finants-Committeens Forslag: saa skylde vi os, vore Committenter og denne hæderlige Forsamling at fremlægge vore Grunder for ei at ansees enten for tankeløse, egnsindige, likegyldige ved vort Ansvar eller ved Norges Held og Hæder.
Denne Forsamling, hvilken vi ogsaa have den Ære at bivaane, have vi aldrig betragtet for Andet end af Folket selvudvalgt Constitutions-Committee, som, efter Regentens Indbydelse, skulede udtænke og udarbeide de Bestemmelser, efter hvilke det selvstndige Norske Folk vilde lade sig regjere og selv deeltage i Regjeringen. Vi have aldrig kunnet forestille os den som en Rigsdags-Samling, under hvilket Navn vi ei heller vide, at dette Foretagende er bekjendtgjort. …»
Med andre ord: de var mot garantien. Ellers hadde Wergeland[xiv] dette å si om ham, som karakteristikk:
«Residerende Kapellan Oftedahl
Lød en af Christies «Borgere», som ganske godt karakteriserer denne farveløse og tilbageholdende, men lærde og velvillige, Mand».
Hvordan det var eller ikke, så tok Riksforsamlingen slutt, siste møte var 20 mai. Dermed kom vel Oftedahl tilbake til Anne og Rennesøy i begynnelsen av juni – litt avhengig av hva han – i profesjonell sammenheng, og annet – hadde av ærend underveis.
Året efter flyttet familien tilbake til Kristiansand, der Lars Oftedahl ble residerende kapellan[xv]. Akkurat hvor de slo seg ned er ikke kjent, men det var sikkert ikke uvelkomment for Anne å komme tilbake til det miljøet hun var vokst opp i – og Ellen var kanskje glad for å få sønnen nesten hjem igjen.
Da Ellens mann døde var sønnen Lauritz allerede blitt Stiftsprost og sogneprest i Christiansands Domkirke. Han ble valgt til Stortinget i 1827, og til varamann i 1830 – og begge disse krevet sikkert at han brukte tid. Og så ble han utnevnt til sogneprest i Eiker – ifølge Norsk Biografisk Leksikon, som et resultat av irritasjon: «Grunnen til at han søkte embetet som sogneprest i Eiker skal ha vært at han 1830 ble ilagt skatt likt med stiftamtmannen. Dette gjorde ham så sint at han søkte seg bort fra Kristiansand. Han angret visstnok senere på denne beslutningen[xvi]».
Hva grunnen var eller ikke var, familien ble å flytte – for Annes del i en alder av 42, efter å ha født minst ti barn og sett minst fire av dem dø. Men til Eiker kom de. Oftedahl – vistnok meget svaksynt nå – kom inn i kommunens formannskap og andre hverv[xvii], men hva Anne gjorde er ikke kjent, annet enn at man kan anta at hun brukte tiden på barn, hus og menighet.
Her gikk årene i relativ stillhet, inntil Annes mann døde 17 mars 1843, 62 år gammel. Han ble begravet[xviii] 24 samme måned.