Maren Dorothea skal ha komme til verden i Skogn i 1780, men det er ikke
Foreldrene var Oberstløytnant Lorentz Petter von Heidemann og Dorthe Mathea Zinche, født Sommerschild.
Faren er nevnt i Stjørdalsboka[i]:
«Lorentz Peter von Heidemann, f. 1731 på Hognes (Stjørdal, gr.nr 3. 112). Son til oberstløytnant Johan Henrich Heidemann og Maren Frost. underoffiser 1746. Fenrik ved 1. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 1753. Sekondløytnant ved Innherredske landvernskompani 1759. Premierløytnant ved Stjørdalske linjekompani 1761. Fekk skjøte på parsell A. av enkja etter Trond Knotten 4/2 1765 for 150 rdlr., men det er ikkje sikkert han budde på garden. Overflytta til Bynesiske kompani 1767 og i 1769 til Inderøiske kompani. Kapteinløytnant ved Ytterøiske livkompani 1775. Fekk Verdalske kompani 1786. Major 1789. Bataljonskommandør 1795 kompani som igjen vart bytta med Stodske kompani. I 1773 tok han over garden øvre Rennan i Skogn etter major Paul Christian Zinche. I 1799 sendte regimentet hans søknad om at han på grunn av ulækjelig «Øiensvaghed» måtte bli satt på vartpengar og få rang av oberstløytnant. Han er seinare omtala som oberstløytnant som har fått avskil med 300 rdlr. i vartpengar. Døydde på Rennan i 1807.
Gift i Overhalla med Dorothea Mathea Zinche, f. Sommerschild 1740, + 1805. Enkje etter kaptein Zinche”.
Moren er også ganske godt dokumentert, stamtavlen[ii] for slekten Sommerschild inneholder en beskrivelse av hennes liv:
Hun blev født i Overhalden 1740, konfirmert 3. pinsedag 1756 og døde i Skogn 4. mai 1805, begravet på Alstadhaug kirkegård. Ved skifte efter mormoren på Storamdahl 20. september 1751 arvet hun 238 Rdl. Gift 2 ganger: 1. 8. januar 1766 med den betydelig eldre, pensjonert kaptein, Johan Martin v. Zinke død 14 mars 1776 og begravet i Skogn. Dette ekteskapet var barnløst.
…
13 februar 1777 «i Huset» på Storamdahl med kapteinltn. ved Ytterøiske livkmp. av 1. Trondhj. inf.reg, senere major Lorentz Peter v. Heidemann født 4. juni 1732, død 7 april 1807. I 1799 fikk han avskjed med 300 Rdl. vartpenger og ob.ltn. karakter (led av uhelbredelig øyenlidelse). Han var sønn av ob.ltn. ved 1. Trondhj. nat.inf.reg., senere kommandant i Trondhjem Johan Henrich v. Hejdemann f. 1684, kommandant på Trondhjems festning fra 2. november 1752 til sin død 12. mars 1759, og hustru Maren Frost, f. 1698, g. 12. oktober 1723, d. 20 august 1775 (dtr. av kjøpmann Christian Frost f. 1651, d 1702 og hustru Margaretha Angell f. 1762 i Angelen, dtr. av rådmann i Trondhjem Lorentz Mortesen Angell, d. 1697 i Trondhjem og stamfar til slekten Angell i Norge).
De bodde til deres død på deres gård Renden i Skogn – Øvre Rennan – hvor også hustruens bror, ltn., Mathias Schultz Sommerschield bodde. I sitt ekteskap med v. Heidemann hadde hun 2 barn:
1. datteren Maren Dorothea Heidemann f. 9 desember 1780, d. på Lille Røstad i Skogn 11 februar 1837 og begravet på Alstadhaug kirkegård. Hun bodde så lenge foreldrene levet sammen med dem på Renden. Hun blev 7 april 1828 gift med sorenskriver over Stjør- og Vær-dalen Lars Pedersen Lie f. 11 november 1770, d. 8 februar 1829. Hun var hans 2. kone og de hadde ingen barn. Sorenskriverens 1. hustru var Caspar Fredrikke Gill, f. 1778, d. 28. juni 1826. I dette ekteskap hadde sorenskriveren flere barn efter hvem det er stor og kjent efterslekt.
2. Sønnen Friderich Hartvig Johan v. Heidemann, f. i Skogn 27 juli 1777 og døpt i Alstadhaug kirke 8. august s. å. d. 18 oktober 1850 på sin gård Kjonerud i Stange og blev begravet på Ottestad kirkegård. Hans grav er innhegnet og en støtte er reist. – Han var først offiser, deltok i Holsteen 1801-04, men gikk over i det sivile embedsverk og døde som amtmann på Hedemarken (1821-49). Han var også Eidsvoldsmann – som pr.ltn. og valgt som repreentant for Trondhjems dragonkorps. Blev senere (1818-21) Stortingsmann for Nordre Trondhjems Amt og i 1827 for Hedemarkens amt. I 1821 var han Odelstingspresident. Han tilhørte minoriteten og som sådan opposisjonspartiet, men var lojal i all sin ferd overfor majoriteten i Stortinget.
Som Eidsvoldsmann var han en ivrig og dyktig forkjemper for innførelse av alminnelig verneplikt. Om denne hadde han innlevert en avhandling til konstitusjonskomiteen og han kom med fremragende innlegg i debatten herom, preget av varm fedrelandskjærlighet. Han talt også for adelskapets og dets særrettigheters avskaffelse. Han var mot at regenten skulle føre tittel av kongen, men ved avstemningen avga han dog følgende votum: «Jeg uttrykker mine Committenters enstemmige og Tydelige Ønske idet jeg velger Christian Frederik, Prinds af Danmark, til Norges konstitusjonelle Konge». I det hele viste han gjennom hele sitt liv en fast og personlig tro på det demokratiske styresett. Han var kjent for sin distraksjon, men anerkjent for sin dyktighet.
Han blev i mars/april 1810 gift med Anna Catharina Bernhoft Ræder, f. i Grytten 31. juli 1788, d. på Hamar 3. august 1858, dtr. av den fra krigen i 1807 velrennomerte ob.ltn. og sjef for 2. Trondhjemske infanteriregiments grenaderbataljon Johan Georg Ræder, f. i august 1749, d. på Kongsvinger 13. november 1808, og Cathrine Margrethe Lind f. 1759, g. 1780, d. 9. april 1820.
De efterlot seg ingen barn».
I 1801[iii] finner man Maren hjemme hos foreldrene på Rennan Øvre i Skogn Prestegjeld, sydvest for Levanger. Der bor også 6 tjenestefok – to menn og fire kvinner – og en fosterdatter, to år gamle Elen Jensdatter. Samt de obligatoriske husmennene, to av dem med familier.
Maren Dortheas mor døde altså i 1805, og faren i 1807, og hvor hun så gjorde av seg er ikke helt klart
I 1816[iv] skulle det skapes en sentralbank i Norge, og for å få kapital til den bestemte man å inndrive en «sølvskatt» – egentlig et innskudd i banken – basert på enkeltmenneskers formue. Maren ble ilignet en sum av 10 spesiedaler og 7 skilling[v], en solid sum i de dager. På denne tiden bodde hun på gården Gilstad i Alstadhaug Sogn i Skogn tinglag i Nord-Trøndelag – der hennes senere mann Sorenskriver Lie, også bodde. De andre beboerne var «Afskediget Foged» Arnet; «Forhen Kiøbmand» Jentoft; og «Fuldmægtig» Sejer.
Maren Dorothea og Sorenskriveren bodde altså sammen – man kan vel tenke seg at hun var engasjert som en slags husholderske – og som det ofte går i slike situasjoner ble det, efter noen år, et mer regulert forhold mellom dem: de giftet seg.
Vielsen[vi] fant sted i Alstadhaug Kirke 7 april 1828. Det skulle ikke bli noe langt ekteskap for, selv om det ikke er funnet noen begravelse, er det nokså sikkert at Lars Pedersen Lie[vii] døde allerede året efter.
Maren Dorothea levet åtte år som enke, og gikk bort 11 februar 1837, 57 år gammel. Heller ikke denne begravelsen er funnet.