Birgitte Andrea ble født i Orkdalen og døpt[i] i kirken der 18 søndag efter trefoldighet – 5 oktober[ii] – 1738. Fadrene var Hr Brig Hauptmand Schiøller; Fogeden Hr Assessor Grøn; Frue [NN]; Frue Schiøller; og Madlle Ibsen [?].
Foreldrene var Captain Hans Bull og konen Inger Kristine Ibsen, de hadde giftet seg to år tidligere.
Vielsen[iii] fant sted i Orkdal kirke torsdagen mellom 18 og 19 søndag efter trefoldighet – 4 oktober[iv] – 1736. Som kausjonister hadde de Hr Justitsraad Schiøller og Hr Capit. Niels Bull.
Som militær offiser er Hans Bull omtalt av Ovenstad[v]:
«Bull, Hans. – F. ca. 1700 i Norge. – Sønn av sogneprest til Hitteren, Anders Bull og 1. hustru Birgitte Rosing. – Uoff. ved 1. Trondhj. nasj. inf. regt. i 4 år, fra 1715. – Fenr. ved 3. Trondhj. nasj. inf. regt.s Selbuske komp. 12/5 1719. – Redusert 1/11 1720. – Stod visstnok siden på vartpenger. Prlnt. ved samme regt. igjen fa 2/4 1725, ved Børsenske komp. – Hadde dessuten inspeksjonen over det ene skiløperkomp. N.fjelds fra 24/12 1732. – Kpt.s kar. fra s. d. – Virk. kpt. 15/8 1738 og chef for Rennebuske komp. – Maj.s kar. 24/2 1751. – Sek. maj. 11/10 1755. – Obl.s kar. og prem.maj. 2/12 1761. – Virk. obl. 1/1 1766. Ved den nye hærordn. fra 1/7 1767 blev regt.et opløst, og Bull blev satt på vartpenger, 300 rdl. årl. – Fra 1/5 1769 kom det imidlertid atter en ny hærordn., 3. Trondhj. nasj. inf.regt. blev gjenopprettet, og Bull blev gjeninsatt der som obl. og chef for Rennebuske komp. – Obersts kar. 7/1 1773 med anc. fra 4/9 1772. – Virk. oberst of chef for 1. Vesterl. nasj. inf. regt. 22/4 1773. – Avskjed 30/8 (6/9?) 1775 med 900 rdl. årl. pens. – Han eiet gårdene Gjølme og Ljåmo i Ørkedalen. – Blev medlem av det Kgl. norske VIdenskabers Selskab (i Trondhjem) 7/8 1775. – Død 7/4 1777 på sin gård Gjølme i Ørkedalen. – Gift 4/10 1736 1736 med Inger Christina (Kierstina) Ibsen, f 1713 i Ørkedalen, død 2/11 1789 på Ljåmo, datter av foged Hans Ibsen og Ingeborg Cathrine Meyer. – 8 barn. – »
Birgittes mormor, Ingeborg Cathrine Meyer, var visstnok[vi] av dansk avstamning. Uansett: det første barnet deres var en pike som kom til verden sensommeren 1737 og ble døpt 6 august det året. Fadrene hennes var Hr Jutitsraad [NN]; Hr Capit Rossem; Foged Ibsen; [NN] [NN]; Madme Ibsen; Madme Tønder; og Madme Sommerfelt.
Så fulgte altså Birgitte Andrea året efter, og dernest lillebrorern Hans. Han ble døpt[vii] 25 søndag efter trefoldighet – 15 november[viii] – 1739. Fadrene var Foged hans Ibsen; Hr Knud [?] [NN] Ibsen; Enkefrue Madme Ibsen; Madme Ross; Anne Lisbeth Tønders; og Anne Schieldrup.
Et par år senere var Birgitte og familien flyttet til Rennebu, der enda en bror ble født tidlig på høsten i 1741, og døpt[ix] i Rennebu kirke 14 september dette året. Fadrene var, denne gangen, Lieutenant Carl Rimsta; Fogden hans Ibsen; Hr Hans Horneman; Dorthe Brun; og Mali Stafne.
Anders fikk ikke leve opp men døde bare 7 uker gammel. Han ble begravet[x] lørdag 18 november 1741.
Knappe to år senere ble det pånytt en lillebror: også denne gangen på Rennebu, der han fikk navn efter sin avdøde bror ved dåpen[xi] 5 søndag efter trefoldighet – 14 juli[xii] – 1743.
Ifølge et verk[xiii] om slekten Bull døde denne Anders, også, som liten, og det blir bekreftet av en innførsel om at han ble begravet[xiv], 1 ¾ år gammel, 12 mars 1745.
Nok en bror av Birgitte fulgte i adventstiden 1744: Jens Henrik Emaus ble døpt[xv] 3 søndag i advent – 13 desember[xvi] – dette året. Fadrene hans var Hr Hans Horneman, Sorenskriver Andreas Christian Krog; Hans Tyrholm; Anne Margrethe Horneman; og Anna Schelderup.
Så gikk det halvannet år, og enda en gutt ble båret til dåpen[xvii] – det skjedde 6 søndag efter påske – 22 mai[xviii] – 1746. For tredje gang fikk en bror av Birgitte navnet Anders. For ham valgte foreldrene fadrene Olluf Brun; Edvart Ibsen; Bolette Grøn; og Bolette Ibsen.
Sistemann i denne flokken ble også en gutt, Hans Christian så dagens lys høysommer 1747 og ble døpt[xix] 10 søndag efter trefoldighet, 6 august[xx]. Fadrene ble Hans Ibsen, Edvart Ibsen; Frideric Ibsen; Boletta Ibsen; og Anna Margrete Ibsen.
Hans Christian døde visstnok[xxi] som liten – men i dette tilfellet er det ikke funnet noen begravelse.
Birgitte ble helt sikkert konfirmert, med det ser ut til at det ikke er bevart lister over disse handlingene der det var aktuelt.
Likevel, hun giftet seg tross alt – og konfirmasjonen var en forutsetning. Hennes utvalgte var Ulrich Motzfeldt: som sin far – og tilkommende svigerfar – offiser av yrke. Ovenstad[xxii] forteller om ham:
«Motzfeldt, Ulrich Anthon. – F. 1737/38, døpt 30/1 1738 i Ringsaker. – Sønn av obserst peter Jacob Motzfeldt og 1. hustru Thale Marie Arenfeldt. – Kom i tjenesten ca 1753. – Var korp. ved N.fjeldske nasj. drag.regt. i 1754. – Var kv.mest. der i 1756. – Fenr. ref. ved samme regt. 5/4 1758. – Pr.lnt. ref. 2/9 1761. – Virk. pr.lnt. ved 3. Trondhj. ansj. inf.regt.s ennebuske komp. 4/1 1764. – Dette regt. blev dog opløst 1/7 1764, og M. blev da satt på vartpenger, 72 rdl. året. – Atter ansatt som pr.lnt., nu ved 1. Trondhj. nasj. inf.regt.s Nærøiske komp. 11/2 1768, men forflyttet til Overhaldske komp. senere s. å. og endelig til Stjørdalske komp. 1/5 1769. Fortsatt til 3. Trondhj. nasj. inf.regt. 1/9 s.å. som pr.lnt. ved Rennebuske komp. – Kpt.lnt. ved dette regt.s Ørkedalske livkomp. 26/10 1775. – Kpt. og chef for samme komp. 20/5 1778. Bodde først på Tverdal i Rennebu (dog ikke lengere enn til 1777), senere på Stubban i Ørkedalen. Død 31/1 eller 1/2 1783 under et julebesøk hos sin far på Horg i Støren, men blev begr. i Ørkedalen 20/2 s. å. – Gift 1765 med Birgitte Andrea Bull, f. 1738, døpt 5/10 s. å., død 14/5 1815 på gården Ljaamo i Ørkedalen, 77 år gl., datter av oberst Hans Bull og Inger Kirstine Ibsen. – 5 Barn. – »
Birgitte Andrea og Ulrich Anthon giftet seg i 1765 forteller, altså, Ovenstad: men det er ikke funnet noen slik vielse i Orkdal, Rennebu, eller Skaun. Kanskje blir den funnet en annen gang.
Hvordan det enn forholdt seg, så tok det nesten uvanlig lang tid frem til første kjente barn, en pike. Tale Maria så dagens lys – gjetningsvis, rundt eller like efter nyttår 1769, og ble døpt[xxiii] 26 januar det året. Som fadre fikk hun Hr Obriste L: Hans Bull; Hr: Capitain Krag; Hr: Jeremias Tønder; Frue Bull; Barbroe Margrethe Bernhoft; og Jomfrue Birgitha Krog.
To år senere ble det en pike da Inger K. ble født: hun er kjent først og fremst fra folketellingen i 1801, men dåpen hennes er ikke funnet.
Neste kjente barn var en gutt, Hans Bull. Han kom til verden i tide til å bli døpt[xxiv] 21 søndag efter trefoldighet – 31 oktober – 1773. Fadrene var Hr Jeremias Tønder; Hr Richard Pohie [?] Barup; Hr Foged Edvard Ibsen; Frue Obristine Bull; og Jomfrue Motzfeldt. Dette barnet kan være vanskelig å finne i indekser, for farens navn er feilaktig oppgitt til «Johan Ulrich» Motzfeldt.
På denne tiden skaffet Birgittes mann en nye eiendom, Stubban in Orkdal, den hadde en lit broget nyere historie vedrørende eierskap, der en bonde, Ole Svinsøya kjøpte den men ikke klarte å sitte med den[xxv]:
«Ole Svinsøya var såleis første sjølveigarbonden på Stubban. Ole pantsette garden med 20 storfe og 6 hestar til Schive for 1893 rdlr. Men Ole makta ikkje å sitje både med Stubban og Svinsøya. Han baud Stubban fram til sal med 5 kakkelomnar, «gode murede kjeldere» – 1 part i Aspjellsag, 3 kvernbruk, 2 husmannsplassar – 600-700 lass høy på heimemarka – 250 på utslåtter og seter. Men prisen var så høg at ingen beit på.
Jens kapellan måtte derfor ta garden att og fekk selt den til kapt. Ulrik Anthon Motzfeldt for 1920 rdlr. Med i salet var sagparten i Aspjell-saga «med staaende og løbende inventar». Motzfeldt betalte 920 rdlr. kontant og let resten stå mot pant i eigedomen. Motzfeldt laga vassleidning til garden av trestokkar.
Da Motzfeldt var fallen bort i 1783, og fru Birgitte ville selje, var jordprisane stegne slik at ho ikkje kunne få selt heile garden under eitt. Ho måtte derfor delen den i 2 delar – 2 øre 12 markl. på kvar del. Mikkel Olsen Eikli kjøpte den eine parten for 1300 rdlr., og Jon Rasmussen Skjersad andre halvparten til same prisen. Sagparten var delt i 2. Begge kjøparane pantsette sin halvdel til fru Motzfeldt for 700 rdlr».
Siste kjente barn er Peter Motzfeldt, han ble døpt[xxvi] i Orkdal – Birgitte og familien var flyttet fra Rennebu – av Hr Brinchmann 12 søndag efter trefoldighet – 17 august[xxvii] – 1777. Peter fikk fadrene Capitaine Carl Motzfeldt; Cancellieraad Andreas Bull; Hr Hans Brinchmann; Frue Cancellieraadinde Bull; Madame Hegge; og Jomfrue Dortea Hoek.
Birgitte Andrea skulle bli enke i forholdsvis ung alder, bare 45 år gammel. «Capitain Anthon Ulrich Motzfeldt, som boede paa Gaarden Stubber og havde det Ørkedalske Soldater-Compagnie, døde den 31te Januar: d: A: paa Horg hos sin Fader Hr General Major Motzfeldt, som hand da var med flere af Familien været i Besøg til, i sin Alders 44de Aar, og blev begravet[xxviii] her i Ørkedals Hoved Kirke den 20 Februarij».
Da Birgitte var i ferd med å selge Stubber, fikk hun også kjøpt en av morens to gårder[xxix]:
«I 1783 overdrog enkjefru Bull på Gjølme Ljåmo til dottera si, Birgitte Bull, enkja efter Kptein Motzfeldt, for 1.500 rdlr. Ein nær slektning av fru Motzfeldt, Ane Margrete Ibsen, hadde vore 3dje kona til presten Einar Peter Holch på Ørland. Da presten omkom i 1759, flytte Ane Margrethe tilbake til heimbygda og fekk seg husvære på Ljåmo. I mange år satt ei presteenkje, ei offisersenke og dotter hennar med garden. Fru Motzfeldt heldt fram med postføring. «Romsdalsposten» gjekk no 3 gonger i veka.
I 1798 selde fru Birgitte garden til korporal Einar Olsson Vormdal for 3.000 rdlr og tok kår:halve låna med kjøkken, det nye stabburet, «urte-, potatis- og kaalageren», 3 t. korn, 6 famner ved, foring til 3 kyr og 4 sauer, skyss til og frå kyrkje og andre ærend i bygda».
Så der satt altså Birgitte med en forholdsvis stor gård, drev som postbefordrer, var vertskap for en presteenke, og hadde ansvaret for minst fire barn i alderen 6 til 14 år. Det må ha vært stritt mange ganger.
Det vil si: Peter ble oppfostret hos en onkel, «major Jacob Motzfeldt i Skaun, og 15 år gammel ble han sendt til artilleriakademiet i København. 1796 kom han som sekondløytnant til Fredrikstad, hvor han fikk en god venn i kapellanen i Skjeberg, Jonas Rein[xxx]» – det var vel en lettelse for moren at han ble ordentlig tatt vare på.
Hans Bull var vel efterhvert – han var n ti år gammel – klar til å bli sendt på skole, kanskje i Trondhjem, om han ikke allerede var det, eller som broren, i oppfostring. Thale og Inger er det ingen opplysninger om, men hun ble nok boende sammen med sin mor, for hun ble konfirmert[xxxi] i Orkdal 17 november 1782. Hun er ført opp først på listen og oppgitt å være 16 år gammel – men var bare knapt 14. Søsteren, Inger Kirstine, oppgis å være 15 ¾ år gammel ved konfirmasjonen[xxxii] 3 juni 1787: hun må være født sensommeren 1781 – om den opplysningen er riktig.
Og for øvrig gikk vel livet: styrt av årstider og post-ruter, kirkens år og fester, menighetens virksomhet, dyrene, familie og venner – inntil 1798 da Birgitte Andrea solgte gården, men ble boende sammen med Inger Kirstine.
Likevel, livet var ikke helt bekymringsløst, og selv om loven om forholdet mellom mannskaper og foresatte ble utviklet viser en liten historie fra 1796 hva slags plunder Birgitte Andrea måtte håndtere fra tid til annen[xxxiii]:
«Men gammal vane er vond å vende. Om lovene vart humanisert, heldt den gamle råskapen og brutaliteten likevel fram i militær praksis. Enda hos ein mann som greive, general Schmettow, gjekk somtid naturen over opptuktnina. På ein sesjon på Fandrem i 1796 møtte Iver Ingebrigtsen Storset frå Skaun. Han hadde eitt tenestår att. Men no hadde han skadd høgrehanda og møtte for å bli friteken. Dette heldt greiven for eit påfynster og klemte til mannen både over hand og rygg med ein hatlekjepp. Han vill ha Iver til å tilstå at han simulerte. Men enda greiven gav han fleire rapp, stod mannen på sitt. Enkjefru Motzfeldt sat ved denne tid på Ljåmo og hadde postføringa. Ho søkte om å få Anders Pedersen Polset friteken for hærteneste, for å bruke han til postførar. Da greiven avslo, gav futen Elster til kjenne at det ikke var høve til å avslå. Kongens post måtte fram. Greivens åtferd så opprørande og lovstridig at han meldte begge episodar til amtet».
I 1801[xxxiv] finner man, fremdeles, Birgitta Andrea på gården Liaamoe i Orkdal; hun har kår her. Gården brukes den av den 40 år gamle sersjanten og postbonden Ejnar Olsen og hans 31 år gamle kone, Guru Olsdatter. De har en liten sønn, en postdreng, og to tjenestepiker. Birgitta Andrea bor der sammen med datteren Inger K, som nå er rundt 30 år gammel. Og den nå 86 år gammel presteenken som leieboer: Ane Margrethe Holk. Der var to tjenestepiker – 49 år gamle Marit Nielsdatter og 16-åringen Beret Jonsdatter.
Av de andre barna hennes var Peter, samme år[xxxv], «Premier lieutenant ved det her liggende artelleri corpset» i Fredrikstad; Hans Bull var ferdig utdannet prest, fortsatt ugift, og virket som personel capellan hos Lars Lund Finckenhagen, sognepresten i Surndal; Tale Maria opptrer under navnet Talle Maria Mossfelt[xxxvi] og er gift med kapellanen Friderich Christian Heidemann på gården Wiig på Fosnes i Nord-Trøndelag: han er 48 år gammel og det ser ikke ut til at de hadde noen barn. De synes å sitte rimelig godt i det.
Og livet gikk sin gang: bortsett fra Inger var ingen av barna hjemme hos henne; Birgitte Andrea hadde, sikkert, et stillere liv enn i yngre år, og økonomisk skulle hun vel ha det bra.
Utover i det nye århundredet var det mer og mer uro i Europa, Napoleonskrigene hadde sine virkninger – også i Norge og Orkdal, det var gode tider i noen henseender – og det var krig med Sverige. En følge var at sønnen Peter’s løpebane ble påvirket:
«1802 ble Motzfeldt stasjonert som premierløytnant (fra 1803 kaptein) i den dansk-norske kolonien St. Thomas i Karibia. Øya ble 1807 besatt av britene, og Motzfeldt måtte tilbringe halvannet år i Reading som krigsfange[xxxvii]».
Det som ikke sies i Norsk Biografisk leksikon er at Peter giftet seg nokså snart efter at han kom til St Thomas: bruden var den drøyt 15 år gamle Ernesta Birgitta Margaretha Stenersen, datter av byfogden der. Efter hvert fulgte hun, med to barn, Peter til Bergen: hun var nok omkring tyve da hun gjorde reisen alene i 1809 eller så.
Efter sin hjemkomst til Norge hadde Peter Motzfeldt gjenopptatt sin karriere som offiser, i rollen som sjef for en artilleriavdeling Bergen. Ifølge biografer[xxxviii] levet han et godt liv i selskap med de toneangivende intellektuelle i Bergen, spesielt Sorenskriver Christie. Det var fra Bergen og Artillerikorpset han ble valgt til å delta i Riksforsamlingen i 1814, og dermed reiste fra byen engang tidlig i 1814 – slik at Ernesta alene måtte se efter familiens liv og levnet. Men økonomisk hadde de sikkert noenlunde trygt, og mannens venners hustruer utgjorde sikkert et nettverk hun kunne trekke på ved behov.
Peter ble valgt også til Det overordentlige Stortinget, det som ble oppløst 26 november. Ernestas mann ble da medlem av statsrådet, reiste dermed til Stockholm og ble vel der til sommeren 1815, da han efter at det første ordentlige Storting trådte sammen gikk ut av regjeringen og kom seg hjem til Bergen. Mens han var i Stockholm mistet han sin mor.
Frue Andrea Bergitta Motzfeldt døde 4 mai 1815, 76 ¾ år gammel. Hun ble begravet[xxxix] i Orkdal 25 samme måned.