Ingeborg Dorothea ble døpt[i] i Grue Kirke 5 oktober 1752. Fadrene hennes var Hr Major Feldbergs Frue; Jomfru Pernille Sørensdatter Lenmarch; [NN] Hofgaard; Hr Capitain Machel; og Proviant Forvalter Tandberg.
Foreldrene var Sorenskriver Andreas Aagaard og Kisten Augustinusdatter Flor – de hadde visstnok giftet seg i Hof i 1746, men vielsen er ikke funnet:
Begge to er, for øvrig, omtalt i Grueboka[ii]:
«ANDREAS AAGAARD 1699-1782 var født i Århus. Foreldrene var byskriver Christen Jensen Hem Aagaard og Dorthe Mathiasdatter. Harald Hveberg skriver om Aagaard at han ble en god mann som sorenskriver og samtidig en mann som menigmann fikk tiltro til og ofte gikk til for å be om en håndsrekning i et knipetak. Av stiftsamtmannen fikk han attest for sin «redelige og rettsindige vandel og den yndest og fortrolighet han i alminnelig har ervervet seg».
Men med årene ble helsen dårlig, i mange år var han så skrøpelig at det var vanskelig å greie de mange og lange embedsraeisene, særlig på hesteryggen. Han søkte derfor avskjed i 1778 og fikk 200 daler i årlig pensjon. Han døde juledag fire år etter, og ble gravlagt 2. januar 1783.
Aagaard ble en velstående mann. Fra 1764 eide han også hele Børke. I 1783, etter sin død, ble han tildelt Det kgl. danske landhusholdningsselkaps premie. Han var den siste sorenskriveren i Solør og Østerdalen. I 1772 ble embetet delt, og han ble sorenskriver i Solør og Odalen.
Andreas Aagaard ble g 1746 i Hof med KIRSTEN AUGUSTINUSDATTER FLOER som var prestedatter fra Rollag i Numedal. Foreldrene var sogneprest herr Augustinus Floer og Ingeborg Pedersd Opdal (Opdal er eldre skrivemåte for Uvdal). Kirstens søster var prestefrue i Hof.
Barn: Christian August 1748-1804, cand. jur., kanselliråd, sorenskriver i Tune, Åbygde, Hvaler og Onsøy 1778, i Numedal og Sandsvær 1792, død som stiftsassessor i Trondheim.
Mathias Andreas 1749-85, kapellan i Grue 1775-79, død som sogneprest i Hjørundfjord, g 1. gang med Bodil Maria Kreutz ca 1749-79 (barn Alette Margrete 1776-1810 g 1802 med Valentin Christian Vilhelm Sibbern, amtmann, statsråd etc. på Vernekloster ved Moss, Bodil Maria f og d 1779), g 2. gang m Maren Johanne Ræder, Ingeborg Dorothea 1752-171 g 1768 med fogd Jens Kiønig på Oppset».
Kirsten Flor var, for øvrig, også søster av Peter Flor, sogneprest i Sandeherred 1736-1775.
Før Ingeborg kom til verden hadde altså foreldrene fått sønnen Christian August; han ble døpt[iii] i Grue 31 juli 1748. Fadrene hans var Hr Obriste Helm og Frue Anne Leuch; Hr Joen Lemmich og Jomfru Rathen.
Nestemann var Matthias; han så dagens lys følgende år og ble døpt[iv] 6 juni 1749. Denne gangen var fadrene Lieutenant Colbjørnsen og Hustru; JomfruPetronelle Lemmich; Capit Lieut: Bastian Hals; Sorenskriver Ambrosius Bøyesen; og Monsr Søren Kleberg [?].
Ingeborg Dorothea ble konfirmert[v] våren 1768 – hun var ikke en del av hovedkullet, av en eller annen grunn: det kan ha vært så enkelt at hun var syk foregående høst, men hun var likevel en av en liten gruppe på seks ungdommer – tre piker og tre gutter.
Like sannsynlig er det kanskje at Ingeborg nå var blitt lovet til sin fremtidige ektemann og for å kunne gjennomføre vielsen måtte hun først være konfirmert.
Dermed ble den unge piken gift, knappe 16 år gammel, med den 37 år gamle dansken Jens Bendix Kiønig.
Og gift ble hun samme høst. Som kausjonister stod Sorenskriver Aagaard – hennes far – og Monsr Ole Colbiørnsen. Vielsen[vi] fant sted, antageligvis i Brandval Kirke, Mikkelsdag – 29 september – 1768.
Om Kiønig forteller Grueboka[vii]:
«JENS BENDIX KIØNIG 1731-1804 var født i København (foreldre Christian Jensen Kiønig og Inger Hansdatter). Han ble g 1768 m INGEBROG DOROTHEA AAGAARD 1752-71 fra Oppåker.
Barn: Christian 1769-1847, død som sogneprest i Onsøy, g 1801 m Anne Kirstina Krag fra Christiania, Kirsten 1770-1848 g 1793 m krigsassessor Peter Elieson til Evje ved Moss, Andreas Aagaard 1771-1856, ugift, sorenskriver i Østerdalen fra 1798, siden høyesterettsassessor, representerte Hedemarkens amt i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, bodde på Oppsal i Elverum.
Jens Kiønig ble utnevnt til den første fogd i det nyopprettede Solør og Odalens fogderi i 1766. Han ble omtalt som en hederlig embedsmann. Det var blant fogder langt fra regelen. Den norske versjonen av embetstittelen, fut, er så belastet en person langt på vei er kompromittert bare av denne stillingsbetegnelsen. De to forgjengerne til Kiønig, fogdene Lars Ruus og Jens Juell ble begge grepet i kassemangel, ble avsatt og havnet i arrest».
Første barn var en gutt som så dagens lys året efter at foreldrene giftet seg. Christian ble døpt[viii] 27 juni 1769 og fikk fadrene Hr sorenskriver Aagaard; Hr Søren Lemmech; Monsr Ole Colbjørnsen Stensrud; Jomfr Martha Gjerdrum [?]; og Madame Aagaard.
Neste barn var Kirsten, som ble døpt[ix] i 25 august 1770: fadrene er denne gangen spesielt uleselige.
Og til slutt, Andreas, den senere Eidsvoldsmannen. Han så dagens lys sommeren 1771 og ble døpt[x] 13 august dette året. Da var fadrene Hr sorenskriver Andreas Aagaard; Monsr Christian August Aagaard; Hr [NN] Christen Christensen Procur [?]; Gregers Lund; Hr Hans Gjerdrum; og hr Ole Gjerdrum – ingen kvinner, ser det ut til.
Det kan ha vært en vanskelig fødsel, eller det kan ha vært uhell: noen få dager efter dåpen døde Ingeborg, knappe 19 år gammel – og trebarnsmor. Hun ble begravet[xi] 26 august.
Grueboka[xii] oppsummerte Ingeborgs ekteskap slik:
«Uten å ta for sterkt i må det kiønigske privatliv kalles en tragedie. Fogdens kone Ingeborg Aagaard døde i barselseng i august 1771 etter å ha født barn nr 3 og vel en måned før hun skulle ha fylt nitten år. Barna vokste visstnok opp på Oppåker hos morforeldrene».