Christiane Marie var født 11 juni og hjemmedøpt av Præsten Lund. Hun fikk dåpen[i] bekreftet Talvik kirke 17 juli 1808: den var bygget i 1737 og ble tatt av en storm i 1882. hun Fadrene hennes var Madame Nørager; Jomfrue Stub; A: C: Wegner; Søren [NN] Schavenius; og Foged Aarestrup.
Foreldrene var Cecilia Edel Sophie Stub og Hilmar Meinicke Krogh – de hadde giftet seg – sies[ii] det – 31 mars 1803, uten at noen har antydet stedet. Hun var en 17 år gammel prestedatter fra Hitra, han en 27 år gammel, lovende embedsmann av god familie og bosatt på Munkvoll rett utenfor Trondhjem. Ifølge Dansk Biografisk Leksikon[iii]:
«Krohg, Hilmar Meincke, 1776-1851, var Søn av af ndfr. Nævnte Generalvejmester Nic. Fred. K. og ble født i Throndhjem 1. Jan. 1776. Fra sin Fødebys Kathedralskole blev han Student 1794, opholdt sig 1795-97 i Norge og tog juridisk Examen 1799. Efter i nogen Tid at have gjort Tjeneste i Kancelliet og som Fr. Moltkes Privatsekretær drog han 1801 med Titel af Kancellisekretær til Norge og levede paa en Ejendom ved Throndhjem, indtil han 1808 udnævntes til Amtmand i Finmarken».
Første barn av dette ekteskapet var Anna Ingeborg, som kom til verden i Trondhjem tidlig i 1804 og ble døpt[iv] i Bakke kirke 11 mai det året. Som fadre hadde hun Frue Oberstinde Krogh; Frue Agentinde Lysholm; Frøken Catharina Knudtzen; Hr Henrich Meincke; Kiøbmand Niels Strøm; og Hr Lieutenant Broder Krogh.
Et par år Anna Ingeborg, 21 november 1806, ble det en lillebror – Nicolai Fredrik. Sies det[v]: noen dåp er ikke funnet.
Året efter ble Christianes far utnevnt til Amtmann i Finnmark – og så flyttet familien dit, på moderne norske veier er det en reise på borti 1400 kilometer, men de reiste nok, for en stor del, sjøveien. Akkurat når de reiste er ikke kjent, men de var på plass i Talvik kirke 17 juli 1808, da datteren Christiane Marie fikk dåpen stadfestet.
Knappe to år senere ble det en gutt. Otto Theodor ble født 15 mars 1811 og døpt[vi] i Talvik første påskedag – 14 april[vii] – samme år. Fadrene hans ble Provstinde Hammond; Jomfrue Anne M: Nørager; Jomfrue Aagaard; Sorenskriver Knudsen; Kiøbmand W. Klevik; og Mejer paa Amts-Kontoiret.
Samme år ble Christianes far utnevnt til amtmann i Nordre Bergenhus, men tiltrådte ikke for samme år fikk han samme stilling i Romsdal[viii]. Efterhvert ble han også konstituert stiftsamtmann i Trondhjem, og det kan se ut som familien tok opphold der i byen: de fleste notisene man ser i avisene fra Hilmars side er knyttet til stiftsamtmanns-embedet, ikke til Romsdal.
På den annen side er det ikke lykkes å finne en dåp for det neste barnet, Hilmar Meinche, som sies[ix] å være født 23 juni 1813.
Seks måneder senere ble Kielertraktaten undertegnet, som skulle bli så viktig for Norge. Christian Frederik holdt møt med rikets førende menn, og lot seg overtale til å søke en politisk vei til kronen, og ikke en basert på arverett – som faren hadde frasagt seg og sine efterkommere. I februar gikk det ut et brev med oppfordring til å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år, og gi landet en ny forfatning.
Hvert sogn skulle utpeke valgmenn som skulle møtes på amtsnivå. Selv om amtmannen hadde sete i Molde hadde familien bosatt seg like utenfor byen, og var derfor en del av sognet Bolsøe. De der bosatte «Embedsmænd, Menighedsmænd, tillige med Stedets Sognepræst» møttes «udi Kirkeforsamlingen» i Bolsøe og Kleve menigheter 18 og 20 mars 1814 for å utse sine valgmenn. Resultatet[x] var at Hilmar Meninche Krohg, Ridder af Dannebrog, Amtmand over Romsdalen, og Bonde og Gaardbruger Ole Iversen Midthougen fikk den fornødne tillit.
Valgmennene fra hele Romsdals Amt møttes i Molde 30 mars 1814. I skrivelsen[xi] til Christian Frederik, efter møtet, gjorde de det helt klart hvor de stod: «Saasnart Norges Afstaaelse til Sverrigs Konge ved den i Kiel den 14de Januar sidstleden imellem Danmark og Sverrig afsluttede Freds-Tractat var bleven bekjendt i Romsdals Amt, gjenlød her overalt: nei, Svenske ville vi ikke blive; imod fremmed Vold vilde vi vide at forsvare os».
På samme møte stemte man over hvem som skulle representere amtet på Eidsvold, og landet i første omgang på Amtmannen, Ridder Krog; og Prosten, Ridder Baade.
Prosten var ikke ivrig efter å reise og: «… erklærede, formedelst høi Alderdom ikke at kunde mottage Valget» og ble forsøkt erstattet av Prost Finkelhagen som også unnskyldte seg, og til slutt ble erstattet med Prost Stub.
Tredjemann av representantene ble Bonden Elling Olsen Valbøe, og om ham var det visst ingen ytterligere diskusjon.
Fra Molde til Eidsvold var det nok en fire-fem dager eller vel så mye: til fots ville det vel ta rundt ti dager, så om man skulle være frem senest 9 april om kvelden hadde han nok bare tiden av veien.
Under forhandlingene på Eidsvold var han forholdsvis aktiv, men ikke av de mest fremstående: Han var forsamlingens visepresident 9.–16. mai og dessuten formann i finanskomiteen. På Eidsvoll fremstod han som en typisk selvstendighetsmann[xii].
Og efter at det siste møtet var blitt holdt 20 mai kom vel Annas far hjem igjen, med mindre han gjorde seg noen ærend underveis. Ikke for det: han ble ikke så svært lenge.
Allerede 24 september samme år samlet seg i Molde 59 valgmenn fra sognene i Romsdal for å velge representanter til det overordentlige Storting som skulle behandle union med Sverige og saker som fulgte av det. Cecilias mann fikk 54 stemmer og ble, sammen med Gårdbruker Valbøe, valgt[xiii].
Akkurat når Hilmar reiste hjemmefra er ikke kjent. Stortinget kom sammen i Christiania 7 oktober 1814, så han hadde bare to uker på seg fra valget til han måtte ta sete.
Mens han var borte, kom søsteren Stine kom til verden. Det skjedde 21 november 1814. Hun ble døpt[xiv] 15 mai det året – så på den den tiden kan man anta barnets far var hjemme igjen. Som fadre fikk Stine Moderen, som bar barnet; Madme Ingeborg, Øwre Møllers; Jomfru Anna Bruun Taarvig; Hr. [NN] Kapitain von Synested; Hr Jacob Jervell; og Hr Holmboe.
I 1815 ble det valgt et første «ordentlig» Storting, men Krohg var ikke blant de valgte[xv], kanskje han heller ikke var kandidat. Det var han derimot tre år senere, og da ble han valgt[xvi], men ble syk. Han ble valgt inn i 1824 og 1830, også[xvii].
I 1817, nærmere bestemt sommeren det året, så lillesøsteren Henriette Lovise dagens lys. Da hun ble døpt[xviii] 3 august var fadrene Moderen; Madme Steenbuch; Jomfrue Johanne Øwre; Hr Kapitain Dagenholt; Hr [NN] Buch; og Hr [NN] Øvre.
Christiane fikk to småsøsken til: Georg meldte sin ankomst 13 februar 1820. Da han ble døpt[xix] 26 mars var det moren som bar ham, mens fadrene var Madme Bull; Jomfru Kurer; Hr Forstander Leth; Skipper [NN]; og [NN] Fuldmægtig Hagerup.
Og så, til slutt: Cicilia Hilmara. Hun ble født 19 januar 1823 og døpt[xx] 26 februar samme år. Denne gangen hadde foreldrene valgt, som fadre, Sorenskriver Møller; Borger, Capitain Øwre; Hr Kiøbmand Petter Nicolai Møller; Frue Provstinde Stub; Madme Grethe Jervell; og Frøken Anne Krohg.
Likesom tilfellet var med storesøsteren Anna Ingeborg, er det ikke lykkes å finne Christiane Sofies konfirmasjon. Men det er nokså sikkert at hun stod for presten en eller annen gang, for det måtte til før man kunne gifte seg. Og det gjorde hun da hun var 21.
Den utvalgte[xxi] – sikkert med foreldrenes aktive medvirkning – var Ole Edvard Buck, en ni år eldre kar, sønn av kjøpmannen i Trondhjem, Christopher Lorentz Buck, som også var Russisk Konsul i Hammerfest. Han hadde tatt juridisk embedseksamen i 1824, og var da de giftet seg Bureauchef i finansdepartmentet i Christiania. Som forlovere hadde de Amtmand Krogh of P. N. Møller. Vielsen[xxii] fant sted i Molde Kirke 20 august 1829.
Paret slo seg ned i Christiania, og bodde i kjøpmann Rosners gård i Prinsens gate, der de fikk sitt første barn, en datter. Anne Cicilie Sophie kom til verden 5 desember 1830 og ble hjemmedøpt[xxiii] av faren 13 mars.
Anne Cicilie Sophie, forteller dåpsprotokollen videre, «Barnet oplevede ikke daabens Stadfæstelse i Kirken». Hun døde samme dagen som faren døpte henne, og ble begravet[xxiv] 17 samme måned. Dødsårsaken er ikke oppgitt, men sies å være hverken smittsom sykdom eller ulykkestilfelle, så det kan vel ha vært en medfødt svakhet. For øvrig opplyses det at foreldrene nå bor hos Kjøpmann Jacovits i Nedre Vollgate.
De fikk sitt neste barn, en gutt, 3 august 1833. Han ble døpt[xxv] i Domkirken 16 november samme år og fikk navnet Hilmar efter morfaren. Fadrene ble Oberstlieutenantinde Krogh; Frue Bretteville; Jomfru Keitnæss; Generalmajor Birch; Overlærer Møller; Fuldmægtig J. Colleth; Fuldmægtig P. Eger; og Stud. Med. O. Lund.
I tiden mellom Hilmars fødsel og dåp fikk Ole Edvard Buck, Christianes mann, ny stilling[xxvi]:
«Norge
Christiania, den 21de October. – Den igaaraftes hertil ankomne Stockholmspost medbragte en Statsraadsprotokol, hvorefter Bureauchef Ole Edv. Buck er udnævnt til Amtmand i Finnmarken, …».
Dette var nesten en reise tilbake til opphavsstedet for Christiane, men til Talvik kom hun nok ikke for i mellomtiden var amtmannsembedet flyttet til Tromsø. Det var nok en liten del av en bredere utvikling, som er beskrevet, blant andre steder, i en Tromsøhistorie[xxvii] for årene frem til 1850:
«Utover i 30-årene kommer der ikke bare nye embedsmenn, men opprettes også nye embeder i Tromsø. Amtan Cappelen avløses i 1833 av Ole Edvard Buck, født i Trondhjem 1799. Han var medlem av den kongelige kommisjon for ordningen av handelen i Nordlandene, som blev ordnet ved lov av 4. august 1839.
Samme år representerte han Finmarkens Amt på Stortinget. Sommeren 1840 foretok han en reise over Stockholm, St. Petersburg og Arkangel for efter offentlig opdrag å underhandle med den russiske regjering om forandringer i grensetraktaten av 1751. Forhandlingene blev avbrutt i 1841. Men som resultat av denne reisen kom i 1843 hans «Beretning angående Handelsforholdene m.v. mellom det archangelske Gouvernment i Russland og det nordlige Norge».
På grunn av disse mange gjøremål og en tiltagende sykelighet måtte han hyppig ha en stedfortreder i embedet. Han har selv forfattet innberetningen om amtets tilstand i 1835, mens hans stedfortreder (Mons Lie) har skrevet den for 1835-1840. – Buck var gift med Christiane Marie Krogh, datter av tidligere amtmann i Finmarken Hilmar M. Krogh, og søster av Otto Theodor Krogh. Under et besøk hos sin svigerfar på Nøisomhed ved Molde døde han i 1843, bare 44 år gammel.
På grunn av sin sygelighed hadde han heller ikke kunnet oprettholde de selskabelige tradisjoner fra sin forgjengers tid. Man har inntrykk av at tolder Mejers hus nettop i denne tiden ofte gjør honnørs på byens vegne».
Med andre ord, Christiane satt nok mye hjemme på et for henne fremmed sted – sikkert med kvinner av sin egen stand hun kunne være sammen med – når de ikke ble lagt beslag på av sne menns gjøremål, med en mann som var mye borte og syk når han var hjemme.
Og i motsetning til yngre kvinner flest, hadde hun ikke noen barn å se efter, for sønnen Hilmar døde 10 oktober 1835, 2 1/5 år gammel. Han ble begravet[xxviii] i Tromsø 17 samme måned.
Foreldrene sørget for en dødsannonse[xxix] i rikspressen:
«Dødsfald
At vort elskede Barn, Hilmar Krogh, blev os ved Døden berøvet den 12t d. M., i en Alder af 2 Aar 2 Maaneder, bekjendtgjøres herved for fraværende Slægt og Venner.
Tromsøe, den 15de October 1835.
Buck, Christiane M. Buck
Amtmand født Krogh».
Intet er kjent om Christian Maries liv i Tromsø de neste årene. Kan hende ble hun med mannen på enkelte reiser – for eksempel da han skulle på Stortinget, for mye av reisen foregikk nok sjøveien, og det kunne gitt henne anledning til å hilse på foreldrene i Molde.
Et mysterium i denne forbindelse er en kar som i 1865 var kjent som Martin Christian Rynning, føt 1835 og sønn av Christine Marie – om man skal tro folketellingen for 1865[xxx]. Tross iherdige forsøk er det ikke lykkes å finne belegg i primærkilder for denne personen.
Om hun var med da mannen gikk ombord i sydgående dampskip i Tromsø 10 mai 1843 – han «agter at benytte si Permisjonstid til Reiser i det Sydligere Norge for i et blidere Klima at gjevinde sin Helbred[xxxi]» – er ikke kjent, men det ville nok vært naturlig, ikke minst fordi han helt sikkert besøkte hennes foreldre.
På denne tiden hadde Buck også søkt seg bort fra amtmannsembedet og var blitt innstilt som tredjemann til stillingen som sorenskriver i Vesteraalen[xxxii]. Da var Buck allerede død og begravet.
Ole Edvard Buck, Amtmand i Finnmarken, døde 43 år gammel 13 juni 1843. Han ble begravet[xxxiii] ved Molde 17 samme måned.
Familien sørget for en dødsannonse[xxxiv]:
«Dødsfald.
At vor kjære Søn og Svigersøn Amtmand Ole Edvard Buch, Ridder af Nordstjerneorenen, som i forrige Maaned ankom hertil fra Tromsø for om muligt i et mildere Klima at gjenvinde sin tabte Helbred, afgik i en Alder af omtrent 43 ½ Aar ved Døden den 13e denne Maaned under sit Ophol paa Nøisomhed, kundgjøres paa Enkens Vegne herved sørgeligst for fraværende Slægtninge og deeltagende Bekjendte.
Molde og Nøisomhed, den 17d Juni 1843.
L. Buch. H. M. Krogh».
Det offisielle Norge viste seg ikke fra sin mest omsorgsfulle side da det, allerede følgende dag, men erklærte i avisene[xxxv]:
«Christiania, d. 26de Juni.
Ifølge til Finants-Departmentet indkommen officiel Indberetning eer Amtmand ogver Finmarkens Amt, Buck, efter længere Tids Sygelighed afgaaen ved Døden hos sin Svigerfader, forhenværende Amtmand Krogh i Romsdalen. Ved dett Døsdfald er følgelig et av de for Norges Handel og Velstand saa vigtige nordlige Amter blevet ledigt».
Om Christiane Marie var med til Nøisomhed eller ikke, så kan det se ut som hun efterhvert ble boende hos sine foreldre eller kanskje hos søsteren Anna Ingeborg, som var blitt enke halvannet år tidligere. Men det er spekulasjon.
Det som er sikkert er at Christianes far, Eidsvoldsmannen Hilmar Meincke Krogh, døde 13 august 1851, 75 ½ år gammel. Han ble begravet[xxxvi] 20 august.
Dermed mistet nok Christiane Marie et anker i livet, samtidig som hun kanskje vant en viss frihet, idet et arveoppgjør kan hende ga henne en liten kapital.
Det som er sikkert, er at hun giftet seg på nytt to år senere, 43 år gammel. Hennes tilkommende -sikkert i større grad hennes eget valg denne gangen – var den 7 år eldre Mentz Christian Rynning, opprinnelig fra Kongsvinger, og nå tollkasserer i Egersund.
Et verk[xxxvii] om slekten Rynning har litt å fortelle om ham:
«Løpe Nr. 16. «Mentz» Christian Rynning, f. i Vinger Prestegaard 27/11 1801, døpt 7/4 1802.
…
13/9 1865 som Toldkasserer i Mandal og Officer i Armeen. I «Ill. Nyhedsblad» 1865, S. 140, staar:
«Efter at ha været Toldkasserer i Egersund blev han i 1858 Toldkasserer i Mandal, men matte i 1862 paa Grund av Sygelighed tage Avsked. Om den vidtforgrenede og med et anseeligt Antal Prester betegnede Familie Running se Moe: Tidsskr. for Personalhist. II, Pag. 36-391».
23/8 1853 med Enkefru Amtmandinde Christiane Marie Buck, f. Krogh, f. 28/5 1808, d. 13/3 i Kristiania. Datter am Amtmand over Romsdals Amt, kst. Stiftsamtmand over Trondhjems Stift, Medlem av Rigforsamlingen paaa Eidsvold 1814, Lagthingpræsident, Stk. W. O., R. N. O., D. D. O. Hilmar Meincke K., f. 1/1 177. d. 13(8 1851, og Cecilia Edel Sophie Stub, f. 19/1 1786,d. 24(7 1864. Ingen Barn.
Slegten Krogh nedstammer fra en Bonde paa Gaarden Krogen i Høland. Den skrev sig i forrige Aarh.: Krogh, men forandrede Skrivemaaten i 1800 til Krohg for at adskille sig fra den adelige Familie Krogh og og v. Krogh (se. L. Nr. 81 og 139). (Fru R. hadde i 1. Egteskap med Burauchef senere Amtmand Ole Edward Buck d. 11/6 1842, 2 Barn)».
Det er ikke lykkes å slå fast hvor vielsen fant sted, men paret slo seg ned i Egersund der han altså var tollkasserer. Der fikk de datteren Marie våren 1854; hun ble døpt[xxxviii] i Egersund Kirke 30 april det året. Fadrene var Peder Pedersen Tjervold; Johannes Ellingsen Omdal; Gjertrud Johannesdatter; Marthe Endresdatter Tjervold; og Marthe Ellingsdatter Omdal.
Det er ikke sett noe tegn til denne piken senere, og det er ikke unaturlig anta at hun døde som liten.
Mentz Rynning ble utnevnt[xxxix] til tollkasserer i Mandal 7 april 1858, og så flyttet vel Christiane og mannen dit.
27 desember 1862 fikk Mentz Christian avskjed nåde fra stillingen som tollkasserer i Mandal, og ble tilstått en pensjon på 500 spesiedaler[xl] – en nokså storartet sum.
Det er ikke usannsynlig at Christiane Marie og mannen hadde, i Mandal, embedsbolig, og dermed var de nødt til å flytte da han gikk av. Sannsynligvis flyttet de til Christiania.
Christianes mann fikk ikke leve så mange årene efter dette, men dødsfallet og begravelsen er ikke funnet i kirkebøkene. Likevel er det kjent at han gikk bort 13 januar 1865, for en dødsannonse[xli] fulgte noen dager senere:
«Slægt og Venner underrettes herved om at min kjære Mand Toldkasserer Mentz Christian Rynning afgik ved Døden 13de Dennes.
Christiania den 19de Januar 1865.
Christiane Marie Rynning
født Krogh».
Omkring et år senere, i januar 1866, ble det tatt opp folketelling for 1865[xlii]. I denne finner man Christiane Marie – av en eller annen grunn ført opp som «ugift» – i gård nummer 33 i «Ladestredet», en sidegate til Fredensborgveien. Der bodde hun sammen med Martin Christian Rynning, 30 år gammel og født i Finnmarken, som blir beskrevet som «Søn». Foruten Martin Christian finner man en person med efternavnet Martens, en 20 år gammel student fra Bergen. Økonomisk var det ikke så aller værst – i det minste var det plass til en tjenestepike, den 30 år gamle Johanne fra Bærum.
Ti år senere, i 1875[xliii], var det på nytt folketelling. Nå er Christiane flyttet til Møllergaten 3. Hun bor for seg selv, men har selskap av en tjenestepike, Amalie Solberg – en 19 år gammel Kristianiapike.
Enkefru Christiane Rynning, efter Toldkasserer Rynning, døde på Diakonissehjemmet 18 mars 1884. Dødsårsaken var et slag. Hun ble begravet[xliv] 22 samme måned.
Noen – det er ikke undertegnet – sørget for at begravelsen ble avertert i Morgenbladet[xlv] 21 mars:
«Enkefru Christiane Rynning, født Krohg, begraves fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Lørdag 22/3 Kl. 12 ½».