Anna Johanna ble døpt[i] annen søndag i fasten – 14 mars[ii] – 1813. Fadrene var Hr Hans Nissen; Lieutenant Holch; Hr Poul Iversen; Provstinde Parelius; Mad Bendz; og Jomfru Schjeldrup.
Foreldrene hennes var Johanne Dreyer Nissen og Anders Rambech – de hadde giftet[iii] seg i Trondhjem torsdag 3 februar 1803. Står det i kirkeboken for Meldal.
Anders’ bakgrunn er oppsummert i et verk som Stortinget og Statsrådet[iv]:
«Rambech, Anders, født paa pladsen Franeng under gaarden Volden i Kvikne 2den september 1767, søn av pligtfoged ved Røros kobberverk Ole Olsen Graneng og Marit Knutsdatter. Examinert Jurist 1793, kontorist hos sorenskriveren i Orgedalen 1783 og fuldmægtig hos samme 1793, sorenskriver sammesteds 1800, bosat paa eiendomsgaarden Syrstad i Meldalen…»
Fredericias far hadde vært gift en gang tidligere, med Friderica Dorothea Rambech, som døde bare 28 år gammel og ble begravet[v] i Meldal fredag 25 september 1801. Det var visst ikke noen barn av dette ekteskapet.
Første barn i dette ekteskapet var Fredericia Dorothea som ble døpt[vi] i Meldal Kirke 7 søndag efter trefoldighet – 15 juli – i 1804. Fadrene var Hr Ritmester Frantz Tønder; Hr Sorenskriver Nicolai Christian Krog; Studiosus Hr Jacob Parelius; Madame Anne Johanne Krog; Madame [NN] Lucia Daldorph; og Jomfru Christiana Johanna Krog.
Ole Martinius så dagens lys mot slutten av 1807 og ble døpt[vii] 28 desember det året. Som fadre hadde han Provstinde Coldevin; Mad: Nannestad; Jomfr: Anne Cathrina Fyhn; Provst Parelius; Hr Gabriel Nissen; og Hr Magnus Linde.
Så var det Anne Johannas tur.
I 1814 ble det Kielertraktat, Christian Frederiks notabelmøte på Eidsvold i februar og det påfølgende åpne brev til det norsk folk, der han meddelte beslutningen om å innkalle en forsamling for å gi Norge en ny konstitusjon, og hvordan representantene skulle velges.
I Meldal møttes embedsmenn, jordbrukende bønder, og husfedre på Meldals prestegård 16 mars 1814 og valgte to valgmenn som skulle være med og velge representanter fra hele amtet. De to som ble valgt var Sorenskriver Anders Rambech of Bonde Mikkel Ramussen Bjørset[viii]. Anders Rambech deltok, i egenskap av sorenskriver, også på valgtinget i Ørkedalen, fem dager tidligere, der man utpekte Captein og Conducteur Jens Henrik Knoff samt Bondemand Arnt Jonsen Dalen som valgmenn[ix].
I Søndre Trondhjems Amt møttes valgmennene, utpekt av sine respektive menigheter, på gården Melhus 28 mars 1814 for å velge representanter som skulel delta i forhandlingene på Eidsvold. De kårne var[x]:
-
-
-
-
-
- Klokker, Dannebrogsmand Lars Forsæth
- Sorenskriver Anders Rambech
- Sognepræst Jacob H. Darre
-
-
-
-
Siden Riksforsamlingen var ment å samles på Eidsvold 10 april samme år, og Melhus var en dags reise fra Meldal, så fikk vel Anders Rambech bare tiden av veien, om han skulle rekke hjemom og også komme frem til Eidsvold i tide: i moderne tid er avstanden drøyt 400 kilometer, og sneen lå antagelig fremdeles mange steder underveis.
Uansett, fra tidlig i mars 1814 til bortimot juni var nok Johanne mye alene hjemme med barn og gårdsbruk, og hus og dyr: selv med tjenestefolk var vel det ikke så lystig. Og hva mer er, riksforsamlingen var begynnelsen av en ganske lang politiske karriere, fokusert om Stortinget og, dermed, lange fravær fra hjemmet[xi]:
«Han var stortingsrepresentant i 1815-16, 1818, 1824, 1827 og på det overordentlege storting 1828. Også til 1830-stortinget var han vald, men sa frå seg. I 1815-16 var han sekretær i Stortinget og medlem av 12 komitear. Han var formann i komiteen om bondestandens næringsfridom og komiteen om det Ankerske fideikommiss. I 1818 var han stortingspresident og ei kort tid sekretær i Stortinget. Han var medlem av 18 komitear. I fem av komiteane var han formann, mellom anna om embetsmenns løner, om sølvverdien, om matrikkellova og om lova om elgen. Elles var han med i deputasjonen som Stortinget sende til kongekroninga i Trondheim. Under tingsamlingane 1824, 1827 og 1828 var han president i Odelstinget. I 1824 var han sekretær i både kyrkjekomiteen og i komiteen om innløysing av riksbanksetlane. Attåt var han på dei same tre stortinga medlem av valkomiteen og fullmaktskomiteen».
På Eidsvold var Rambech rimelig aktiv, men ikke av de mest fremstående: hans videre karriere viser at han gjorde et meget godt inntrykk. Wergelands karakteristikk[xii] av Rambech var at han var «En sindig, men dog varmtfølende, Patriot».
Storesøsteren Frederikke Dorthea ble konfirmert[xiii] 16 juli 1820, og er ført opp først av 39 piker – medregnet de 31 guttene var de et kull på 70 ungdommer for presten denne sommersøndagen.
Samme år fikk Anna Johanna en lillebror, en riktig attpåklatt av den klassiske sorten. Fredrik Trampe ble født 28 november det året, og hjemmedøpt. Dåpen[xiv] ble bekreftet i kirken 5 januar 1821. Da var fadrene [NN] Trampe; [NN] [NN]; Christian Møller; Mad: Dorth: Nissen; Jfr: [NN] Schrøder; og [NN] Rambech.
Selv fikk ikke Anna Johanna noe langt liv: hun døde 7 februar 1825 og ble begravet[xv] 18 samme måned.