Fredrikke Nicoline Wilhelmine Nytaarnia ble født nyttårsdagen 1823 og som sine søsken, hjemmedøpt. Dåpen[i] ble bekreftet i Rygge Kirke 13 mai samme år. Hun hadde fadrene Frue Wilhelmine Sibbern, Sem; Fru Sibbern på [NN]; Frøken Larsen fra Ramberg; Hr Statsraad Rosenkrantz; Hr [NN] Sem; Hr Capitaine Sibbern; og Hr Hagbart Falsen [?].
Boken om familien Sibbern forteller om henne[ii]:
«Frederikke Nicoline Nytaardine Wilhelmine Sibbern fødtes 1. Januar 1823 paa Vernekloster og hjemmedøbtes der, hvorefter Daaben stadfæstedes i Kirken 13. Mai s. A. Hun blev holdt over Daaben af sin Halvsøster, Fru Søster Wilhelmine Sem, fød Sibbern, der samme Dag havde havt Bryllup paa Vernekloster, og efter hvem hun fik Navnet Wilhelmine, der blev hendes brugelige navn. De øvrige Faddere vare: Fru M. D. Sibbern, f Steensen, fra Chrisstianssand, Frøken Christine Larsen fra Ramberg, Statsraad M. G. Rosenkrantz, Sorenskriver N. A. Sem, Capitaine Arild Sibbern og Hr. Hagbart Falsen.
Hun blev 30. Novbr. 1848 gift i Christiania med daværende kgl. Fuldmægtig, senere Amtmand, Wilhelm Ludvig Herman v. Munthe af Morgenstierne og døde 18. Mai 1864 i Venedig efter forgæves at have søgt Helbredelse ved Tydske Badesteder (f. Ex. Lippspringe) for en stedse fremadskridende Brystsyge. Formentlig 31. Mai blev hun begravet pa den evangeliske Kirkegaard i Wien i en Gravhvælving, tilhørende Minister F. G. H. Due, og hvor hedes Søstersøn C. J. Due tidligeee var nedsat. Som sine Helsøstre besad hun musikalsk Begavelse, der til dels var uddannet under Forældrenes Ophold i Stockholm.
Hendes Ægtefælle Wilhelm I. H. v. M. af Morgenstierne var født i Christiania 2.Octbr. 1814; Forældrene vare Cancellieraad og Sorenskriver i Bamle Bredo Henrik v. M. af M. (+ 1835) og Cathrine Elisabeth Fries (+ 1840). Han confirmeredes i 1 Mai 1831, ved hvilken Leilighed hans Fader skriftlig henvendte nogle smukke og hjertelige Ord til ham, der endnu ere bevarede.
Privat dimitteret, blev han 1832 Student (med Laudabilis) og 1840, Cand. jur. med samme Charakter. Allerede som Student ansattes han 1835 som Copist, først i Finantsdepartementet, siden i Departementet for det Indre, udnævntes 21. Marts til kgl. Fuldmægtig og 4. Februar til Bureauchef i samme Department. 27. August 1853 constitueredes han som 3die Assessor i Christiania Stiftsoverret, hvor han 23. Juni 1854 blev 2den og 1856 1ste Assessor; fra 2. Septbr 1854 til 16. Januar 1861 fungerede han som Cancellist ved St. Olafs-Ordenen og udnævntes 30. Januar 1864 til Amtmand i Stavanger Amt (fra 16. April at regne), i hvilken Stilling han virkede i 25 Aar og nød almindelig Anerkjendelse som en dygtig og human embedsmand, hvorom en mængde Vidnesbyrd fremkom ved hans Død, der indtraf 30. Decbr. 1888 Kl 2/12 Morgen, efter at hans Helbred i den sidste Tid havde været vaklende, navnlig i det sidste Aar; dog havde ha endnu Aftenen før sin Død arbeidet paa sit Contor.
Før 1847 var han bleven Ridder af den Russiske St. Stanislaus-Orden (3die Cl.), 2. April 1868 blev han Ridder af St. Olafs-Ordenen for fortiensteful Embedsvirksomhed, 11 Septbr. 1872 Commandeur af Wasa-Ordenen (1. Cl.) og 19. Septbr. 1882 Commandeur af St. Olafs-Ordenen (1. Cl.) for fortienestefuld Embedsvirksomhed.
…
Med sin første Hustru, Wilhelmine Sibbern, havde Matmand M. 6 Børn, alle fødte i Christiania, af hvilke 3 bleve voxne og endnu leve. De ere følgende:
1. Valentin Christian v. Munthe af Morgenstierne, f. 9. Octbr. 1849, + i Christiania 27. Novembr. 1861
2. Bredo Henrik v. M. af M., f. 11 Novbr. 1851, Dr. Juris og Professor i Lovkyndighet, Statsøkonomi og Statistik ved Universitetet i Christiania. Gift i Chra. 31 August 1882 m. Bertha Ludvigsen Schjeldrup, f. 12. Novbr. 1857. 2 Sønner og 1 Datter.
3. Anne Cathrine Elisabeth v. M. af. M., f. 12. Octobr. 1853, + 4. Februar 1857 i Christiania.
4. Wilhelm Herman Ludvig v. M. af M., f. 27 Decbr. 1855, Capitain i Thronhjemske Inf.-Brig., Adoint i Generalstaben, R. af Æreslegionen. Gift i Chra. 18. Mai 1888 m. Maren Francisca (Fanny) Løvenskiold, f. 22 Decbr 1855. 1 Søn.
5. Georg Oscar v. M. af M., f. 6. Decbr. 1858. + i Chra. 1 Juni 1859.
6. Johanna Augusta Wilhelmine v. M. af. M., f. 11 Juni 1860, Almueskolelærerinde i Christiania»
Et av Wilhelmines navn er, som man kan se, ganske enestående. Det viser naturligvis til at hun var født første nyttårsdag, og kan vel ha hatt sin opprinnelse i en spøkt. Boken som er sitert ovenfor har disse bemerkningene om hennes rikelige fornavn:
«Saaledes ifølge Rygge Kirkebog; ogsaa Formerne Nytaaria og Nytaarnia have været anvendte, idet man har søgt den lemeligste Form for dette enestaaende Navn, der dannedes efter Fødselsdagen. De to første Navne findes ikke i Kirkebogen, men angives inden Familien at hidhøre fra Opkaldelse efter Barnets ældste Moster, enkefru Frederikke Ulrica Stockfleth, fød Stocfleth, og den ovennævnte Svoger og Gudfader, der ogsaa skal være Ophavsmand til Navnet Nytaardine[iii]».
Foreldrene var Anne Cathrine de Stockfleth og Valentin Christian Wilhelm Sibbern; det var hans annet ekteskap for han var blitt enkemann året i forveien. Hun var vokst opp i Danmark, og var datter av Viceadmiral i den danske marinen, William Walker Stockfleth, og Johanne Georgine van der Vieth som hadde giftet seg i København i 1767, men i hvilken kirke er ikke kjent. Som kausjonister hadde de Hans Excellence Wiceadmiral William de Stockfleth, Storkors av Dannebrogen; og Hr Capitaine v. Larsen. Vielsen[iv] fant sted, efter kongelig bevilling, hjemme i huset 13 mai 1811.
Valentin Sibberns første ekteskap var til Aleth Magrethe Mathisdatter Aagaard, de hadde giftet[v] seg 19 mai 1802, og bosatte seg på hans eiendom, Verne Kloster, som han hadde overtatt i 1800, i forbindelse med arveoppgjøret efter faren som var død noen år tidligere.
Bortsett fra en dødfødt datter var første barn i denne lille familien Søster Wilhelmine Mathea, som kom til verden 7 februar 1804. Hun ble hjemmedøpt av sognepresten 15 samme måned. Dåpen[vi] ble stadfestet i Rygge Kirke 9 april og hadde da fadrene Fru Sophie Larsen; Madame [NN] Vinge; Frøken Else [NN]; Major Huitfeldt; Kapit. Huitfeldt; og Assessor Elieson.
Allerede året efter fikk Søster en lillebror. Georg Christian kom til verden 9 juni 1805 og ble hjemmedøpt av sognepresent åtte dager senere. Denne dåpen[vii] ble stadfestet i kirken 9 juli samme år. Fadrene ble Frue Xsten Elieson; Madame Maren Schnitler; Frøken Stine Huitfeldt; Major Huitfeldt; Capitaine Arild Huifeldt; og [NN] Lassen.
Bolette Christine Augusta kom til verden 21 september 1806. Hun ble døpt[viii] 2 oktober i Rygge kirke. Fadrene var Generalinde Huitfeldt; Majorinde Huitfeldt; Madame Vinge; Frøken Else Sibbern; Inspecteur Semb; Regimentskommandant Roll; og Præsten Schnitler.
Bolette fikk ikke leve opp, men døde 7 desember, knappe tre måneder gammel. Hun ble begravet[ix] 13 samme måned. Dødsårsaken er oppgitt som «Slag»
Så skulle det bli en gutt igjen. Mathias August meldte sin ankomst 7 desember 1807. han ble hjemmedøpt av sognepresten samme måned, og fikk dåpen[x] stadfestet i kirken 25 januar. Denne gangen var fadrene Fru Obestinde Motzfeldt; Madame Brandt; Jomfrue Debes; Kammerherre Staffeldt; Major Hvidtfeldt; og Sorenskriver Hjort.
Sistemann i denne flokken var Carl. Han ble født 11 april 1809 og hjemmedøpt av sognepresten fem dager senere. Da dåpen[xi] ble bekreftet i kirken 21 juli samme år var fadrene Oberstinde Dreschel; Fru Hvitfeldt; Frøken Kreus; Oberst Motzfeldt: Major Hejs; og Commerceraad Broch.
Fru Alette Magrete Sibbern fra Klosteret døde «hastig» 30 mai 1810 og ble begravet[xii] i Rygge 7 juni.
Så giftet Hannes far seg pånytt, og første barn i dette ekteskapet var Alethe Wilhelmine Georgine som ble født 28 februar 1812 og hjemmedøpt 7 mars. Da dåpen[xiii] ble bekreftet i Rygge Kirke 30 april samme år, fikk hun navn efter farens første kone og fadrene Frue Conferenceraadinde Sommerhielm; Frøken Else Sibbern; Madame Velde; Hr Vice Admiral Stockfledt; Hr Oberstlieutenant von Rode; og Hr Postmester Schmidt.
Efter Alethe fulgte William Walker Valentin, som så dagens lys 5 desember 1813 og hjemmedøpt av sognepresten 13 samme måned. Dåpen[xiv] ble stadfestet i Rygge kirke 7 januar 1814. Denne gangen var fadrene Frue Conferenceraadinde de Sommerhielm; Madame Betsy Bergh; Frøken Else Sibbern; Admiral Stocfledt; og Baron Vedel Jarlsberg.
Dåpen[xv] ble stadfestet i Rygge kirke 7 januar 1814. Denne gangen var fadrene Frue Conferenceraadinde de Sommerhielm; Madame Betsy Bergh; Frøken Else Sibbern; Admiral Stocfledt; og Baron Vedel Jarlsberg.
William Walker Valentin ble døpt en uke før Kielertraktaten ble undertegnet, og dermed ga støtet til en rekke begivenheter i Norge: fra avhendelsen av landet, til Christian Frederiks ambisjon om å få Norges trone, notabelmøtet der han ble overtalt til å søke politisk støtte i folket, heller enn å forlite seg på arveretten – som hans far hadde frasagt seg også for efterslekten. Dermed gikk det ut brev til folket med beskjed om å utpeke representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
Det var litt ulike måter å gjennomføre disse valgene – de ble gjort i en omgang i kjøpstedene, to på landet – og i de militære avdelingene var det en blanding.
Aggershuus ridende Jæger-Corps, der Hannes far mann var major, møttes brigadevis, avla ed, og bestemte valgmenn 22 februar 1814, og disse valgmennene kom sammen i Oberstlieutenant Nilsons Qvarteer i Christiania 12 mars samme år, og valgtet[xvi] da Major Valentin Christian Wilhelm von Sibbern, til representant – ved stemmeflertall.
Som en sann godseier og aristokrat stilte Sibbern også til valg som representant for, først Rygge, der de stemmeberettigede møttes på prestegården 18 mars og utpekte[xvii] ham og Bonden Michael Christiansen Gribsrød til valgmenn for sognet.
Valgmennene for alle sognene i Smålenene kom så sammen på Thunøe Præstegaard 21 mars, og valgte[xviii] Major Sibbern og «Jordegods-Eier i Rygge Sogn, Mosse Fogderie, Provst Peder Hount, Sognepræst til Bergs Sogn i Ide og Marker Fogderie» samt Gaardmand Jon Hansen, Dannebrogsmand fra Sørbrønd Vestre i Bergs Sogn.
Fra Værne Kloster til Eidsvold er det en 13-14 mil, eller så, og det var vel gjørlig å tilbakelegge den strekningen på en lang dag – men det er vel like trolig at Sibbern – om han ikke allerede var i Christiania – la veien om sine regimentsfeller i byen og dermed lot Anne Cathrine «hjemme alene» from omkring 7-8 april dette året.
På Eidsvold var Sibbern en forholdvis fremtredende figur, som hadde sine egne selvstendige ideer:
«Halvdan Koht omtaler ham som den minst partibundne av eidsvollsmennene, og det er liten tvil om at han hadde meget realistiske forestillinger om hva situasjonen tillot at man kunne gjøre. Sibbern stemte mot å erklære Norge som et selvstendig kongerike og ble av den grunn regnet med til unionspartiet. Ellers var han en flittig debattant, som ofte uttalte seg om hvordan Grunnloven burde være. Han var konservativ i standpunktet om valgbarhet og valgrett og mente at det bare var opplyste menn som skulle ha disse rettighetene. Som en konsekvens av dette gikk han imot stemmerett for alle bønder. Han ønsket også at Lagtinget skulle fungere som et slags senat[xix]».
Wergeland[xx] hadde denne karakteristikken:
«Major Sibbern. Retsindig, livlig, deeltagende med Følelse for Sagerne og deres bedste udfald. Virksom i Debatterne, men som Militær tilbageholdende i visst Punkter. Af Wedels Farve»
Som alle andre møter tok Riksforsamlingen på Eidsvold slutt – de hadde sin siste sesjon 20 mai, og efter det var medlemmene fri til å reise hjem igjen – eller hvor de nå måtte ha lyst til å dra.
Sommeren 1815 ble Hannes mor gravid på ny, og nedkom med en gutt 29 mars 1816. Georg Christian ble hjemmedøpt 5 april. Dåpen[xxi] ble stadfestet i Rygge kirke 29 september samme år. Fadrene hans var Fru Larsen på Ramsborg; Fry Dalin på Nøisomhed; Jomfru Trine Schmilles [?]; Admiral Stockfledt; Politimester Sem fra Christiania; og Sognepræsten Hr Wille fra Westbye.
Så var det Juliane Augusta Bolette meldte sin ankomst 13 mars 1818. Hun ble hjemmedøpt 24 samme måned og fikk dåpen[xxii] stadfestet i kirken 13 oktober samme år. Som fadre valgte foreldrene Madame Giertsen; Frue Gryner; Nelle Cappelen; Major Huitfeldt; Krigsraad Siverts; og Advocat Giertsen.
Søsteren som var nærmest Wilhelmine i alder, Hanne Conradine Arilda, ble født 8 januar 1820, og ble hjemmedøpt. Bekreftelsen av dåpen[xxiii] i Rygge Kirke kom 30 juni samme år. Fadrene ble Frue Røyeldorph på [NN]; Madame Johanne Gudes fra Moss; Jomfru A. G. Bergh fra Moss; Statsraad Sommerhielm; Kammerraad Radich; Capit. Lassen; og Capit Sibbern.
Og så var det altså Wilhelmines tur.
Litt senere på året giftet den eldste halvsøsteren, Søster Wilhelmine Mathea Sibbern seg, 19 år gammel. Hennes tilkommende var 41 år gamle Niels Arntsen Sem, Overauditeur og Sorenskriver i Egersund. Efter kongelig bevilling ble de viet[xxiv] hjemme i hus 13 mai 1823.
Det ser ut til at disse to holdt seg på Verne det følgende året, for de fikk sitt første barn der: Søster Truine Catharine Alette kom til verden 15 februar 1824 og ble døpt[xxv] i Domkirken 23 august samme år. Fadrene var Stiftamtmand Sibbern og frue – de stolte besteforeldre – Fru Giertz; Frøken Lassen; Statsraad Krogh; Høiesteretsassessor Langberg; [NN] Aars; Bogholder Hagbart H. Falsen; og Kjøbmand Faye.
Omkring denne tiden flyttet familien til Christiania, der Valentin Sibbern tok fatt i stillingen som stiftsamtmann i Akershus.
Hanne skulle få to yngre brødre til, men ingen av disse levet opp. Det første av disse var Valentin Vilhelm Carelius som ble født i Christiania 1 mai 1824, og hjemmedøpt 11 mai av Stiftsprovst Sigwards, i nærvær av flere mennesker som kunne bekrefte handlingen. Denne dåpen[xxvi] ble ikke stadfestet i kirken for gutten fikk ikke leve opp.
Valentin Vilhelm Carelius Sibbern døde 12 mai 1824 og ble begravet[xxvii] fra Vor Frelsers Kirke – Domkirken – i Christiania 18 samme måned.
Et år senere ble det på ny en gutt – den siste av Søsters yngre søsken barn – og han kom til verden 23 april 1825. Valentin Frederik Wilhelm Carelius – han fikk omtrent samme navn som den avdøde broren – ble hjemmedøpt[xxviii], men kirkebokføreren har slurvet – for selv om han har begynt på det har han ikke fullført notater om dato eller av hvem denne hjemmedåpen ble gjennomført. Men han klarte å få med at «Barnet oplevede ikke Hjemmedaabens Stadfæstelse i Kirken».
Hvor og hvordan Hanne og familien bodde i Christiania, til å begynne med, er ikke kjent, men gjetningsvis i en leilighet, i det minst frem til våren 1827, for frem til da hadde de til rådighet noen andres have, som ble avertert[xxix] til leie 19 desember 1826:
«Hr Assessor Brockmanns store og gode Frugt- og Urtehauge, beliggende ved hans Gaard, der for Tiden benyttes af Hr Stiftsamtmand Sibbern, bliver at faae tilleie, og kan derom handles med
Mot slutten av 1827 døde Hannes halv-storesøster, Søster Wilhelmine Mathea, bare 23 år gammel. Hun og mannen – og sikkert barna – var da i Christiania. Selve begravelsen er det ikke lykkes å finne, men mannen, Niels Sem, rykket inn en annonse i Den norske Rigstidende[xxx] i begynnelsen av november:
«At min inderlig elskede Kone Wilhelmine, født Sibbern, pludselig blev mig og efterlevende to smaae Børn ved Døden berøvet her i Christiania den 1ste d.M. i en alder af 23 ¾ Aar og efter 4 ½ Aars Ægteskab, bekjendtgjøres herved sørgeligst for fraværende Slægt og Venner.
Christiania, den 3die November 1827.
N. A. Sem».
Parets første barn var altså Valentin Christian, født 9 oktober 1849 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxxi] ble stadfestet i Vor Frelsers Kirke – Domkirken i Oslo – 4 mai året efter. Fadrene hans var Statsraad Sibbern; Kammerherre Morgenstierne; Assessor Hielm; Professor Hallager; Advocat Kloumann; Kand. Harald Holst; Statsraadinde Sibbern; Fru Otilia Lassen; og Frøken M. Morgenstierne.
Neste gang ble det også en gutt. Dette var Bredo Henrik som kom til verden 11 november 1851, og ble døpt[xxxii] i Vor Frelsers Kirke – Domkirken – 16 mai 1852 – men han var ikke hjemmedøpt. Fadrene var Statsraad Stang; Stiftamtmand Sem; Kammerherre Holst; Assessor Magnus; Georg Sibbern; General-Konsul i Nordamerika – fraværende – Frue Anastacie Morgenstjerne; Frue Alette Wergeland; Frøken Kaja Lassen; og Frue Sophie Topelius [?] – fraværende.
Ved neste anledning fikk Wilhelmine og Wilhelm en pike. Dette var Anne Cathrine Elisabeth og hun så dagens lys 12 oktober 1853. Hun ble hjemmedøpt 10 desember samme år, av Hr pastor Wexels. Denne dåpen[xxxiii] ble stadfestet 23 mai 1854 i Gamle Aker Kirke – kan hende hadde foreldrene skiftet adresse. Uansett: ved denne anledningen var fadrene Fru Wilhelmine Hjelm; Kammerherrerinde Anker; Frøken Augusta Sibbern; Fru Marie Sibbern; Professor Schweigaard; Oberstlieutenant Sibbern; Generalconsul Fabre [?]; Sorenskriver Lassen; og Carl Johan Due.
Anne Cathrine fulgtes av en gutt, Wilhelm Herman Ludvig. Han meldte sin ankomst 27 desember 1855 og ble døpt 5 juni året efter – uten å være hjemmedøpt: denne familien var nok forholdsvis sekulær. Likevel – han ble døpt[xxxiv] og fadrene hans var Minister President Sibbern; Kammerherre Oscar Morgenstierne; Overretsassessor Thomle; Fru Maria Sibbern; Fru Valetine Sibbern; og Frøken Emilie Lassen.
Litt over et år senere rammet en en tragedie: Anne Cathrine Elisabeth døde 4 februar 1857. Dødsårsaken var hjernebetennelse, og hun ble begravet[xxxv] på Vor Frelsers kirkegård 7 samme måned. Hun ble 3 ¼ år gammel. For øvrig kan man merke seg at foreldrene sies å være bosatt på Homans Løkke.
Halvannet år senere fikk Wilhelmine sønnen Georg Oscar. Han ble født 6 desember 1858 og hjemmedøpt av Sognepræst Brun. Dåpen ble aldri stadfestet i kirken, men notert[xxxvi] i Trefoldighets Kirkes ministerialbok 19 mai 1859. Der går det frem at vitnene til hjemmedåpen var Faderen; [NN] Herman Wedel Jarlsberg; og Frøken Plads [?].
Georg Oscar døde bare 13 dager gammel av hjernebetennelse, 1 juni 1859. Gutten ble begravet[xxxvii] fra Trefoldighets Kirke 4 juni.
Siste barn så dagens lys 11 juni 1860. Johanne Vilhelmine Augusta ble hjemmedøpt Sognepræst Brun. Dåpen ble stadfestet i Trefoldighets Kirke 9 oktober, og ved den anledningen var fadrene Sagfører Emil Stang; Læge [?] Morgenstierne, Agronom Jensenius; Fru Wilhelmine Morgenstierne; J. Petersen; og Frøken Johanne Morgenstjerne[xxxviii].
Kanskje var «Brystsygen» som skulle ta livet av henne allerede begynt, for efter hvert reiste hun altså til Tyskland og andre steder for å søke en kur, forgjeves. Og døde altså i Venezia 18 mai 1864, dagen efter Grunnlovens 50-årsjubileum. Hun ble begravet i Wien, der hennes søster Alethe Due var basert med sin mann, Tvilling-rikenes ambassadør til Habsburgernes hoff.
Det er ikke funnet noen dødsannonse i norske aviser, og kanskje valgte man det bort. Derimot nevner hennes bror Georg Sibbern – Ambassadør Dues eftermann som norsk statsminister i Stockholm – dødsfallet i et brev[xxxix] til sin kollega Stang:
«SIBBERN TIL STANG
Moss den 27de Mai 1864.
Jeg formoder, at Herr Statsraaden er directe underrettet fra Svoger Wilhelm om den Sorg som har rammet ham og os alle ved den kjære Wilhelmines Bortgang. Hun saae Døden imøde med Rolighed ja med Glæde, og dette skal være vor bedste Trøst. Vi kom hid igaar Eftermiddag, og uagtet det først havde være vor Agt at tage directe ind til Christiania, da alt er i Uorden paa Klosteret, hvor ny Vinduer indsættes, kunde vi dog ikke, under disse sørgelige Omstændigheder andet end standse her, for at være nær vor stakkels gamle Moder, som vistnok er forberedt paa, at Wilhelmine havde faaet et Tilbagefald, men endnu ikke kjender den hele sørgelig Sandhed. Gud skjænke hende og os alle Trøst og Styrke».