Mette Dorthea ble født 13 oktober 1812. Hun ble døpt[i] i Nykirken 19 november samme år og da var fadrene [NN] Madme Rein [?]; Jomfr Sophie Heierdahl; Capellan Hr Balchen; Organist Hr Marcus Ohl; og Klokker Joachim Heiberg. Hun var foreldrenes yngste.
Foreldrene var Anna Fridericha Bergersdatter og Jonas Rein. De hadde giftet seg da hun var svært ung, knappe 17 år gammel. Vielsen[ii] fant sted i Berg Kirke 23 februar 1796. Hennes tilkommende var Jonas Rein, på denne tiden en residerende kapellan i Skedsmo, der han nylig var blitt enkemann. «Copuleret i Huuset residerende Capellan til Schedberg Præstegield Enkemand Hr Jonas Rein, Jomfrue Anne Fridericha Bergersen, Cautionist: Hr Regimentsquarteermester Lyche, Nicolay Nordbye».
Jonas’ første kone var Anna Cathrine Arbo[iii], en datter av en sogneprest i Lardal i Lågendalen, oppover mot Hvittingfoss, de hadde ikke noen barn. «Anna Cathrina Rein fød Arboe» døde i romjulen 1794 og ble begravet[iv] fra Skjeberg Kirke 2 januar 1795. De hadde ikke noen barn sammen.
Anne Fridrichas og Jonas’ første barn var dødfødt. «Hr Reins dødfødte Søn» ble begravet[v] en gang mellom 4 og 17 juni 1797.
Det ble visst ikke noen flere barn mens de bodde i Skjeberg, og i 1799 var Jonas borte for å søke et bedre kall[vi], noe han fikk i Eidanger og Brevik fra 28 februar 1800 der han overtok sognepresten efter Jacob Nissen Mechlenborg.
Storesøsteren Anne Cathrine ble født, anslagsvis, ved nyttårsstider 1800/1801Anne Cathrines dåp[vii] ble bekreftet i Eidanger Kirke 10 februar 1801. Fadrene var Madme Sal. Nissen; Jomfr. Maren Hichman; Hr. Aud. Og Sorenskriver Tambs; Hr. Postmæster Chryste; Gr. Ole Grubbe; Hr. Carl Garbo; og Hr Lars Erichsen, Brevig.
I 1801[viii] finner man familien på Ejdanger Prestegård, alle tre. Dessuten Jonas’ seks år gamle søsterdatter, Maren Cathrine Lerche. Tjenerskapet bestod av den 20 år gamle Husholdersken Maren Cathr. Haslund; tjenestepikene Ellen Erichsdatter (28); Marthe (21); og Anne Rasmusdatter (17). dessuten var der tre drenger – Peder Jørgensen (32); Aslach Ingebrethsen (21); og Niels Engebrethsen (18). Litt mindre vanlig var det at de også hadde en amme, den 28 år gamle og ugifte Berthe Marie Pedersdatter. Om det var av kristent sinnelag, eller for å foregå med et godt eksempel, eller en ordning arvet efter forgjengeren, så bodde i huset også legdslemmet Anne Rasmusdatter, en 76 gammel enke.
Året efter fikk Anna Fridricha en gutt. Han kom til verden tidlig i juni, beregnet ut fra at hun ble introduseret 22 juli – samme dag som den hjemmedøpte gutten fikk dåpen[ix] stadfestet i kirken. Oles fadre var madame Sal. Nors:; Madme . Wille; Jomfru Schultz; Hr. Lieut. v. Poulow; Hr. Pastor Schanche; Controlleur Hialkelin ; og Captne Wistendahl.
Omkring denne tiden skaffet Jonas seg en kapellan[x], Christian Richard Skanke tiltrådte 18 juni 1802 eller 1803.
Så gikk det to år til Inger Margrethe så dagens lys. Det skjedde gjerne omkring begynnelsen av april, vil man tro, for moren ble introdusert samme dag som piken fikk dåpen[xi] stadfestet i kirken, 17 mai 1804. Fadrene hennes var Fru Bûlov; Madme Laurine Blehr; Jfr Juliane Hichman; Auditeur Wessel; Inspecteur Brun; Jacob Larsen; og Student Hans Norss.
Lucie meldte sin ankomst året efter og ble hjemmedøpt. Moren ble introdusert 3 juni, så hun kan vel være født i midten av april. Dåpen[xii] ble bekreftet i kirken 15 mai 1805. Denne gangen var fadrene Mad. Hichmann; Mad. P. Blehr; Jfru Borse; [NN] Hammond; Ltnant Stenersen; Skipper A: Wille; og Erich Blehr.
Johanne Fredrikke ble, efter morens introduksjon 3 juli å dømme, født omkring midten av mai 1807 og døpt[xiii] samme dag. Fadrene var Mad. Chrystie; Mad B: Blehr; Jfr. Hichmann; [NN] Barchley; Thom. Blehr; Anders jensen; og Stud. Dichmann i Eidanger.
Året efter ble Jonas utnevnt til sogneprest til Nykirken[xiv] i Bergen, og hele familien flyttet dit.
Elisabet Laurentia kom til verden 26 juli 1809. Da hun ble døpt[xv] 19 august var fadrene Madme Anne M. Holtermann; Jomfr Cathrine Gran; V. f. Hr. Amtmand Wibe; Hr Capt. Wetlesen; og Hr Capt. [NN].
Og så var det altså Mette Dortheas tur.
I 1814 ble det, i Bergen som i andre deler av landet, holdt valg til Riksforsamlingen som skulle holdes på Eidsvold, og Jonas ble fjerde representant for Bergen – byen hadde fire, mer enn noen annen by i landet.
Han gjorde visst en god figur der, som en sterk og klar tilhenger av selvstendighets-partiet. På Eidsvold traff for øvrig Jonas Rein folk han kanskje kjent fra tid en i Østfold: På kirkegården ved Berg kirke står en bauta over Eidsvoldsmennene John Hansen Sørbrøden og Peter Ulrik Magnus Hount.
Året efter, i 1815[xvi], finner man Elisabet Laurentia og familien i Bergen. Sammen med henne og foreldrene bor barna Anna Catharina; Ole; Inger Margarth.; Lucia; Johanna Fridricha; og Elizabeth Laurentzia. I motsetning til i Eidanger hadde bare en enkel tjenestepike – et var 16 år gamle Synneve Larsdatter, «Tjener Eller Dagleier».
Året efter døde biskopen i Bergen, Johan Nordahl Brun – ikke bare en bror i geistligheten, og en overordnet, men også en venn av Jonas Rein fra tiden i Kjøbenhavn og det Norske Selskab, og Jonas var en av talerne[xvii] ved minnestunden. Men hans sterke forsvar for selvstendighet kostet ham nok muligheten til å ta over efter vennen.
Hvordan det var eller ikke, så var det ikke et enkelt liv for Mettes mor, og kanskje ikke for resten av familien; for å sitere det som står i Norsk Biografisk Leksikon[xviii]: «Allerede fra ungdommen av var Jonas Rein plaget av nervøsitet og hypokondri. Han hadde et vanskelig sinn, og mange av hans samtidige fryktet ham for hans kvasse tunge. … Reins siste år var triste. Welhaven forteller at han henfalt til “den sorteste Melancholi”, han var bestandig sykelig og viste seg ofte “bitter og menneskefiendsk”. Han døde 1821 og etterlot seg kone og seks mindreårige døtre».
Mette Dortheas far, Sognepresten Jonas Rein til Nykirken i Bergen, bosatt i 4 rode, nummer 59, døde 21 november 1821 og ble begravet[xix] 5 desember.
Dødsfallet ble omtalt i Den Norske Rigstidende[xx] 17 desember samme år:
«Bergen, den 5te December. – den 21de f. M. døde her i staden den af sine Digterværker og som geistlig Taler bekjendte Jonas Rein, Sognepræst til Nykirkens Menighed. Han var født paa Nordmøer den 18de Februar 1760, hvor hans Fader, der siden døde som Sognepræst til Jevnakers Menighed i Aggershuus Stift, den gang var Præst. I Aaret 1791 blev han beskikket til Sognepræst il Kautokeino i Finmarken, hvor han dog ei kom hen, da General-Auditeur Wessel, Herre til Hafslund, kaldte ham til residerende Capellan til Skjieberg. Herfra forflyttedes han i Aaret 1800 til Sognepræst i Eidangers Præstegjeld, og dernæst i Aaret 1808 til Sognepræst til Nykirkens Menighed i Bergen. Han var først gift med Anna Cathrine Arboe, og siden med Anna Fredrike Bergersen, med hvem han avlede 12 Børn, og som med 6 deraf gjenlevende begræde hans Tab».
På ett eller annet tidspunkt efter at hun ble enke flyttet Anna Fridericha – det var vel vanskelig å bli boende i en embedsbolig – men hun reiste ikke så langt: hun slo seg ned i rode 19, og kom til gård nummer 40[xxi]. Det var antagelig i Øvre Korskirkealmenning, like nedenfor krysset med Lille Øvregate[xxii]: blikk på området gjennom Google Maps tyder på at huset kanskje fremdeles står.
Som tilfellet har vært for de eldre søstrene er ikke Mettes konfirmasjon funnet, men den har nok funnet sted en gang i annen halvdel av 1820-årene – hun ble tross alt senere gift.
Det skjedde da hun var omkring 26 år gammel. Hennes tilkommende var Simon Simonssen, en tre år yngre mann fra Askøy, repslagermester av yrke og bosatt på Laksevåg. Som forlovere hadde de Fiskeveier [NN] Olsen [NN] og Søren Hagelsteen [?]. Vielsen fant sted i Strusshamn Kirke 19 oktober 1838.
Paret slo seg ned – eller ble boende – i Laksevåg, der de fikk sitt første barn 22 februar 1839. Jonas Rein, som gutten ble gitt som navn, ble døpt[xxiii] i Strusshavn Kirke 1 april samme år. Da var fadrene Enkefrue Anne Rein; Madame Fr. Ohlenbostel; Reebslager N. Simonsen; S. Hagelsteen; og S. Simonsen.
Neste barn var også en gutt. Nils ble født 8 september 1840 og ble døpt[xxiv] 4 oktober. Fadrene hans ble Madamen Anna Simonsen; Frøken Hanna Rein; Kjøbmand Philip Olenbostel; Bagermester Jacob Methe; og Peter Arentz.
Den første piken var Marie Elisabet, som så dagens lys 4 mai 1842. Hun ble døpt[xxv] 5 juni. Marie Elisabets fadre var «Barnets Moder»; Dorthe Cathrine Simonsen i Laxevaag; Nils Simonsen, Laxevaag; Kjøbmand Ole Olsen Fosse i Bergen; og Kjøbmand Baar M. Isdal, også i Bergen.
Det skulle bli fire barn til: tre gutter og én pike. Halfdan meldte sin ankomst 8 august 1843 og ble døpt[xxvi] 3 september. Denne gangen ble fadrene Mad: Arentz paa Laxevaag; Mad: Olenbøstel; Reebslagermester Joh: Garmann; David Garmann; og Gerhard Böschen [?].
Så fulgte Olaf. Han så dagens lys 27 april 1845 og ble døpt[xxvii] 15 juni. For ham valgte foreldrene fadrene Mad. Cathrine Thomsen; Frøken Elisa Rein; Cand. Theol. Landmark; Skibskaptein H. Rogge; of F. Lukenstedt [?] – alle fra Bergen.
Piken var Anna Fredrikke. Hun ble født 2 desember 1846. Hun ble hjemmedøpt 28 februar. Da dåpen[xxviii] ble bekreftet i kirken 5 april året efter fikk hun navn efter mormoren, og fadrene Mad: Olenbostel; Jfr. Gidsken Svendsen; Kjøbm. Glückstad; og Rebslager Stoltz – alle fra Bergen. Og V: Simonsen.
Som eneste barn som ikke vokste opp, mistet Mette Anna Fredrikke som liten. Hun døde av kikhoste 8 mars 1848 og ble begravet[xxix] fra Strusshavn kirke 17 samme måned. Det går frem at familien bodde på Lille Damsgård.
Helt til sist, Anton Fredrik. Han kom til verden 14 april 1849 og ble døpt[xxx] 17 juni det året. Fadrene hans ble Mad: Johane Simonsen på Lille Damsgård; Jomfrue Helene Thomsen; A: G: Eriksen; P. Olenbostel; og O. C. Nielsen – alle fra Bergen.
Ved dåpen var Mette Dorthea allerede gått bort: hun døde på barselseng 9 mai 1849, og ble begravet 17 samme måned – 35 år efter at faren var med og vedtok Norges Grunnlov på Eidsvold. Hun ble 37 år gammel.