Christiane Margrethe kom til verden våren 1799 og ble døpt[i] 2 april det året. Fadrene hennes ble Lieutenant Ernst Bolsman; Sognepræst Jacob Chr: Jersin; Madam Øllegaard Margrethe Hount; Jomfrue Marie Fleischer; og Jomfru Elisabeth Lem Jersin.
Foreldrene var Maren Finde og presten Georg Burchardt Jersin. De hadde giftet[ii] seg hjemme i huset hos moren og stefaren 27 august 1795 – de hadde kongelig bevilling. Han var blitt personal kapellan hos faren i januar året før[iii]. De to var stesøster og stebror: selv i de dager var nok det litt på kanten, og Herr Personal Capellanen hadde nok tyvstartet samlivet med sin stesøster….
Første barn var Elisabeth Sophie, som ble født tidlig i 1796 og døpt[iv] i Wang kirke 1 søndag i faste – 14 februar dette året[v]. Fadrene var Herr Krigsraad Herman Renhard Fleischer; Herr Birkedommer Morten Barth; Nove Residerende Capellan Herr Peter Hount; mig, Jacob Christian Jersin; Frue Marie Sophie Christence Meictzner; Jomfru Johanne Catrine Fleischer; og Jomfru Ann Sophie Zarn.
Nestemann var Cicilia Petronella, som ble døpt[vi] 18 mai 1797, og fadrene var Herr Capitaine Hans Frederich von Meitzner; Sognepræsten Herr Jacob Christian Jersin; Frue Krigsraadinde Marie Finde Fleischer; Jomf: Thale Helle Ravn; og Jomfr: Carine Marie Jersin.
Så var det Christiane Margrethes tur, og da hun var halvannet år gammel døde storesøsteren Elisabeth Sophie bare 4 ½ år gammel. Hun ble begravet[vii] 5 september 1800.
Det må ha vært dobbelt vanskelig for Christiane Margrethes mor, for på denne tiden var hun meget langt på vei med neste barn. Jacob Christian kom til verden i oktober 1800 og ble døpt 4[viii] november det året. Fadrene var Amtmand M. A. Unmack; Sorenskriver A. Koren; Sognepræsten Hans Bergendahl; Herr Lieutenant von Coucheron; Lieutenant von Ravn; Madame Elisabeth Schielderup; og Jomfru M. Elisabeth Fleischer.
I 1801[ix] finner man Christiane hos foreldrene på gården Ullestad Nedrethun, der også søskene Cicilia Petronella (4) og Jacob Christian (1) er til stede.
Husstanden har seks tjenestefolk – 1 mann og fem kvinner. Mannen var Knud Larsen (25) som beskrives som tjeneste dreng i «aars tjeneste», som også de andre tjenestefolkene – med ett unntak. Kvinnene var Ragnhilde Erichsdatter (31), tjenestepike; Kari Knudsdatter (15), tjenestepike; Ingebor Monsdatter (34), tjenestepike; Ingebor Monsdatter (34), «Qvindemenniske» – alle ugift – enken Mari Isachsdatter (37), samt Ingebor Torjersdatter (45) som beskrives som Pige og «Inderst og daglønner».
I tillegg var der en husmann, Jacob Jacobsen (68) som var fattiglem; hans kone Kari Erichsdatter (65), også fattiglem; samt Jaen Jacobsen (37) og hans kone Olie Johansdatter. Jaen er «Afskediget tambur» og lever av en pension, mens konen «Lever ved arbejde». Jaen er vanfør: han er vel blitt skadet i en trefning eller kommet ut for en ulykke. De har to sønner og en datter: Johannes (7); Jacob (5); og Berthe Marie (3).
Samtidig[x] finner man Christiane mormor, sammen med morfaren Jacob Christian, på Wangs Prestegård. Der finner man også onkelen Andreas Undall, som er gift med Cicilias moster Thale Helena; og hennes morbror Christopher, som er gift med svigerinnen Cathrine Marie. Broren Arnoldus er gift med svigerfarens datter Jacob Christian, som er personell kapellan. Og en serie andre tyender, husmenner, ektefeller og barn.
Året efter folketellingen, på sommeren, fikk Christiane en lillesøster: hun fikk navnet Elisabeth Sophie efter sin avdøde søster. Pikebarnet ble døpt[xi] 14 juli og da var fadrene Herr Foged D: G: Høegh; den Constituerede Foged Herr Hans Lem Jersin; Min Personelle Capellan Herr A: U: Jersin; Frue Maria Sophie Christenca Meitzner; Jomfr: Else Schielderup; og Jomfr: Drude Fleischer.
Ikke heller denne Elisabeth Sophie fikk leve opp: hun døde ni uker gammel og ble begravet[xii] 16 september 1802.
Så gikk det enda et år, og enda en lillesøster så dagens lys. Også denne gangen ble navnet Elisabeth Sophie da barnet ble døpt[xiii] 26 september 1803. Da var fadrene Hr Provst David Werner; Capitain v. Krogh; Lieutenant v. Møllerup; Studios. Werner Frisner; Provstinde Sara Christie, fød Korn; og Jomfr. Karen Fleischer.
Høsten 1805 ble det en lillebror. Da han ble døpt[xiv] 17 november ble navnet Tosten Hoël og fadrene Foged Bøgh [?]; [NN] [NN]; Mons. Hans Strøm Krogh; Mons. Jacob Krum; Mad: Thale Helene Jessen; og Jomfr. Carine Knagenhielm Schielderup.
De to siste søsknene ble begge gutter. Først var det Per Andreas – han ble døpt[xv] 5 mars 1807. For Per Andreas valgte foreldrene som fadre Lieut. Ravn; Sognepræsten til Gravens Kald, Herr G. Kars; Sognepræsten til Kinservigens Kald; Jomf: Cathrine Fleisher; og Madamme Marie Holmberg.
Året efter, 8 januar 1808[xvi], overtok Christianes far kallet på Voss efter sin far[xvii].
Per Andreas – eller Petter Andreas – døde som smågutt, bare 3 ½ år gammel. Det skjedde høysommers, og han ble begravet[xviii] 22 juli 1810.
Da hadde Christianes mor allerede nedkommet med sitt siste barn, også en gutt. Han ble døpt[xix] 25 juli 1810 – tre dager efter at broren var begravet – og fikk da samme navn, Petter Andreas. Fadrene hans ble Herr Nannestad; Herr Fleischer; Herr Johan Fleischer; Madamme Ovidia Nannestad; og Jomfru Sophie Fleischer.
Jomfrue Christiane Magrethe Jersin ble konfirmert[xx] i Voss Kirke 21mai 1815. Hun er ført opp først av 57 piker, og sammen med 61 gutter var det altså et kulle på 118 ungdommer denne vårdagen.
Men til slutt opprant 1814, året som skulle bety så mye for Norge. Det ble traktat i Kiel, Norge ble avstått, Christian Frederik bestemte seg for selv å søke Norges krone, han møttes med en hel del av de ledende menn i riket i februar, og ble overtalt til å søke en politisk vei til sitt mål, og som en følge av det gikk det ut et åpent brev til folket om å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
På Voss samlet de stemmeberettigede seg 11 mars, og utpekte[xxi] – enstemmig – Sognepræsten til Vosse Præstegjeld Georg Burchard Jersin og Gaardbruger Brynnild Andersen Gjerager som valgmenn som skulle delta i et møte i Bergen senere samme måned, og der hjelpe til med å finne frem til hvem som skulle representere Søndre Bergenhus Amt i Riksforsamlingen.
Knappe to uker senere samlet representantene for alle menighetene i Søndre Bergenhus Amt seg under ledelse av Stiftsamtmand Bull i Bergens Rådstue for å velge Eidsvoldsmenn: av de valgbare gikk disse seirende ut[xxii]:
Dermed hadde Jersin mindre enn to uker på seg til å rekke frem i tide, over fjellet fra Bergen til Eidsvold er det nesten fem hundre kilometer, og han må ha tatt av sted nokså snart efter valgmøtet. Med andre ord: Maren ble alene på prestegården fra slutten av mars og i et par måneder (eller kanskje hun var i fred).
«Det er fortalt fra Søndre Bergenhus amt at valget gik saaledes for sig: først vedtok de at den juridiske embedsmanden de skulde vælge, skulde være sorenskriver Koren; saa bad de ham peke ut en prest, og han nævnte presten Jersin paa Voss, og han nævnte da en av bygdefolket sit, Brynild Gjerager. En kan faa en mistanke om at valget andre steder og gik for sig paa samme maaten: for ikke mindre end fem prester som fik følge til Riksforsamlingen av en bonde fra sit eget sogn[xxiii], …»
I forsamlingen ble ikke Jersin noen fremtredende figur.: «Ha holdt sig paa Eidsvold meget stille – var for øvrig indolent av natur, – sluttet sig som de fleste væstlendinger til Falsens parti og leverte et varmt indlæg til fordel for flertalsstandpunktet i den store finansdebat[xxiv]». Wergeland nevner ham ikke annet enn som til stede. Men han hadde jo muligheten til å være sammen med sin svoger, som var valgt som representant for Smålenene.
På Eidsvold holdt man det siste møtet 20 mai 1814, og så var medlemmene fri til å reise – hjem, eller hvor de nå måtte ha et ærend. Med andre ord, Maren fikk mannen hjem igjen helt i slutten av mai eller tidlig i juni.
I 1816 var det sølvskatt[xxv], og Christianes far måtte betale 61 spesiedaler: et beløp som antyder en romslig økonomi og et finansielt trygt liv. Moren måtte ut med 8 ½ daler[xxvi].
Samme år, 17 mars, døde Cicilia Petronelle, Christianes storesøster, bare 19 år gammel. Hun ble begravet[xxvii] fra Voss kirke 26 samme år.
Voss var nok ikke de enkleste sognekallet, men Marens mann var heller ikke en svært storartet prest, noe hans overordnede var klar over[xxviii]:
«Biskop Pavels, der visitere paa Voss 1818, og som var meget misfornøiet, siger: «Hans Prædiken bærer i meget høi Grad det Flaueds og Sløvheds Præg, Eudaimonismen paatrykte næstforrige Decenniums homiletiske Arbeider, hvor Saltzmann’s og Adler Varme fattedes. Den handlede om Bedrageriets skadelige Følger, og naar jeg haver inclineret til denne Last, tror jeg ikke den Prædiken kunde afskrække mig fra at bedrage min Næste Øieblikket efter at jeg havde forladt Kirken».
Christiane giftet seg da hun var 22 år gammel. Den hun giftet seg med var en mann med militær bakgrunn, opprinnelig fra Roskilde og 11 år eldre enn henne. Premier Lieutenant Peter August Schreiber og Jomfrue Christiane Margrethe Jersin hadde forloverne P: M: Blytt og J: S: Fleischer. De ble viet i Voss Kirke 21 januar 1821
Paret ble boende på Voss og efter halvannet år fikk de sitt første barn, en gutt. Georg Buchard kom til verden 22 juli 1821 og ble døpt[xxix] Voss Kirke 4 september samme år. Fadrene var Capitain Blyth; Residerende Capellan Herr Klakmann [?]; Lieutenant Øvre [?]; Lieutenant Thee [?]; [NN] Johan [NN]; min Kone; Maren Johannesen; og Elsebe Jersin fra Ous.
Neste barn fulgte året efter, denne gangen ble det en pike. Edele Christiane Margrethe ble født 4 august 1822, og døpt[xxx] 12 september i Voss Kirke. Fadrene var Herr G: B: Jersin; Carsten Reime; Frue [NN] Flotmann; Jomfru G: M: Fleischer; og Jomfru E: M: Jersin.
Det må ha vært en underlig stemning i den dåpen, for samme dag ble barnets mor stedt til hvile.
Christiane Margrethe Schreibers døde i barselseng, 23 ½ år gammel 4 september 1822, og ble altså begravet [xxxi]12 den måneden.