Ingelev Marie så dagens lys 11 oktober 1816 og ble døpt[i] 3 november samme år. Fadrene hennes var Hr Lieut. von Lem; Tøger Hansen Henning Lem; Ragnilda Houge; Kari Larsdatter Houge; og Thyri Andersdatter Houge.
Foreldrene var Else Sophie Sørensdatter Lem og Peder Pedersen Hierman, en mer en tredve år gammel enkemann. De hadde giftet seg – med kongelig bevilling, datert 6 april 1809, til å gifte seg hjemme i huset – og ble viet[ii] der 17 mai 1809, på dagen 20 år efter at hun ble døpt.
Peder var «son av gardbrukar Peder Pederson Hjermann få Stødnum og Ingeleiv Lassesdotter frå Eri i Lærdal og f. der 1.12.1754. Peder Hjermann overtok som gardbrukar etter foreldri og etter broren Knut Pederson Hjermann (1747-1774) som var gift med gardbrukardotteri Maren Andersdotter Nitter frå Rønnei (1752-1775) (s.d.). Peder og Bertha vart buande på Stødnum levetidi ut …[iii]».
Peder og Bertha hadde ikke noen barn, og for Bertha betød levetiden ut helt til hun døde 18 Mai 1806. Hun ble begravet[iv] 28 samme måned.
Året efter bryllupet fikk Else Sophie sitt første barn, en gutt. Peder Severin ble døpt[v] 31 samme måned. Da fik han fadrene Capitaine Claus von Rumohr hos Lars Hille; Søren Lem; Frue Marie Sophie Christense Rumohr, fød Lem; og Synneve Pedersdatter Nitter.
To år senere kom Søren Lem til verden, han ble født 15 januar 1812. Da han ble døpt[vi] 24 samme måned var fadrene Hr Lauritz Augustinus Rødtvitt; Rolloug Kimeng; mathias Albert Broch; Tøger Andersen Nitter; Jomfru Magdalena Christina Hierrild; og Giertrud Lem.
Søsteren Berthe Malene så dagens lys 2 november 1813. Da hun ble døpt[vii] 21 samme måned valgte foreldrene som fadre Tøger Schiøllingborg; Niels Bjørke; Madame Bøyesen; [NN] [NN]; og Marie [NN]datter.
Så opprant 1814, og Christian Fredrik, i samråd med rikets ledende menn, ba alle landets sogn om å utpeke valgmenn som kunne komme sammen i amtene og velge representanter til Riksforsamlingen som skulle holdes på Eidsvold fra 10 april 1814.
I Lærdal møttes 18 bønder, embedsmenn og kirkelige personer 18 mars 1814 – stedet er ikke notert, men prstegården synes en rimelig gjetning, og utpekte to personer som valgmenn: sognepresten Ulrik Frederik Bøyesen og Bonden Peder Hjermand[viii].
Disse to tok seg til Vange i Viig, der valgmennene fra hele amtet møttes 30 mars. Mens de var samlet valgte[ix] de som sine representater til Riksforsamlingen:
Når møtet på Eidsvold skulle begynne 10 april, og representantene ble valgt 30 mars var det vel ikke mer enn tiden av veien, skulle de rekke frem i tide – det kunne vel være så som så å reise over fjellet så tidlig som i begynnelsen av april. Vel fremme i Eidsvold sluttet Peder seg til de some foretrakk selvstendighet, var med i noen av diskusjonene, men satte ikke store merker efter seg i debattene. Og så reiste han vel hjem igjen, og kunne vel være der helt i slutten av mai eller begynnelsen av juni 1814.
Dermed begynte vel livet som normalt igjen, med barn og gårdsbruk og efterhvert ble det flere barn, først Ingelev Marie.
Det skulle bli tre piker til: et par tvillinger og en siste datter. Tvillingene Gjertrud og Kirstine ble født 11 desember 1818. De ble døpt[x] 15 samme måned.
Gjertrud[xi] fikk fadrene Sognepræst Bøyesen; Henning Lem; Madame Bøyesen; Durdej Øye; og Johanne Mjelde.
Kirstines fadre[xii] var Peter Sunde Battevold; Andreas Holger Album; Maren Battevold; Thyri [NN]; og Sigrid Øye.
Giertrud og Kirstine levet ikke opp, de døde begge – rundt 4 ½ måned gamle – 18 april 1819, og ble begge jordfestet[xiii] 27 samme måned.
Siste barn i flokken ble født året efter og fikk, naturlig nok, navnet Gjertrud Kirstine. Hun så dagens lys 23 februar 1820. Da hun ble døpt[xiv] 2 mars fikk hun fadrene Hr. Lieut. Lem; Henning Lem; Lensmand Raae; Frue Rumohr; Madame Nyssen; og Maren Wangensteen.
Ingeleiv Marie Hiermand på Stónjum ble konfirmert[xv] 5 søndag efter trefoldighet – 3 juli – 1831, da hun var 15 år gammel. Hun fikk karakter godt i katekisme, men er ført opp som den første av de 41 pikene som utgjorde – sammen med guttene – kullet på 79 ungdommer denne sommerdagen.
Syv år senere giftet Ingeleiv seg. Hennes tilkommende var Henrik Bersen Øvrebøe, en fem år eldre kar. De forloverne Arne Urdahl og Ole Øvrebøe. Antagelig var Ingeleiv i tjeneste, for vielsen[xvi] fant sted i Gaupne «gamle» Kirke, 1 juli 1838.
Første barn var Peder, som kom til verden allerede 27 august samme år. Da han ble døpt[xvii] 2 september var fadrene Peder Olsen Øvrebøe; Ole Pedersen Øvrebøe; Ole Johansen Øvrebøe; Anne Christophersdatter Øvrebøe; og Marthe Pedersdatter Øvrebøe.
Neste barn var en gutt og fikk navn efter morfaren, Peder Gjerman [sic]. Han så dagens lys Sankthansaften 1840 og ble døpt[xviii] 28 samme måned. Denne gangen var fadrene Arne Urdahl; Ole Jensen Røis; Rasmus Hendriksen Øvrebøe; Gunnhild Hansdatter Sandvig; og Marte Pedersdatter Øvrebøe.
Så fulgte Else Sophie – efter mormoren. Hun meldte sin ankomst 27 september 1842 og ble døpt[xix] 16 oktober samme år. Fadrene hennes ble Peder Olsen Øvrebøe; Arne Urdahl; Anne Christophersdatter Øvrebøe; Marte Pedersdatter Øvrebøe; og Margrethe Andersdatter Øvrebøe.
Sønnen Søren ble født 16 august 1846. Da han ble døpt[xx] 6 september valgte foreldrene fadrene Magrete Andersdatter; Johanne Johannesdatter Øvrebøe; Anne Urdahl Sandvig; Peder og [NN] Johansen [NN].
Siste barn var en pike. Synneve kom til verden 17 august 1849 og ble døpt[xxi] 9 september. Da var fadrene Berte Nilsdatter [NN]; Kirstie Larsdatter Bollingberg; Anders Gjertsen Dvoridal [?]; Thor Hansen [NN]; og Mons larsen Hougen.
I 1865[xxii] finner man Ingeleiv, sammen med mannen Henrik Pedersen, på gården Øvrebø i Gaupne. Tre av barna bor hjemme: Peder (26), som «hj Faderen»; Hans (14), som gjør det samme; og Sønneve (17) – hun, óg, «hj. Faderen».
Gårdbruker Henrik Pedersen Øvrebø døde, 51 år gammel, 8 mars 1870. Han ble begravet[xxiii] 18 samme måned.
Efter dette forsvinner Ingeleiv fra de førsthåndskildene som er tilgjengelige. Det er mulig at de utvandret til Amerika for det sies[xxiv] at hun døde i Crawford County i Wisconsin, 6 november 1871.
Bygdeboken[xxv] for Luster bekrefter dette: den forteller at da mannen døde solgte Ingeleiv gården nokså umiddelbart, og reiste over allerede i 1870. Hun skal ha bosatt seg, i denne versjonen, i Freeman Township i Crawford, der hun døde samme dato som oppgitt ovenfor.