Johanne Margrete Linstrup som kom til verden 16 juni 1817, og ble hjemmedøpt av stiftsprosten, fikk dåpen[i] stadfestet 9 juli 1818, over et år senere. Men at stiftsprosten var involvert viser at de var i nærheten av en domkirke allerede sommeren 1817, så da var de nok på plass i sørlandsbyen. Johanne Margrethe fikk fadrene Mad. Christiane Nyrop; Jfr. Betty Nyrop; Major Just Eeg; Candidat Christopher Nyrop; og “Faderen”.
Foreldrene var Magdalene Katrine Pihl og Claus Bendeke: hun var prestedatter fra Rogaland; han sønn av en sorenskriver i Vang. De ble trolovet 21 april 1807, og vielsen[ii], som ikke er datert separat, «… blev holdet i en stue i Præstegaarden formedelst den afbrændte Kirke, og altsaa uden Kongel Bevilgning». Hun var 20 år gammel, han i midten av firti-årene.
De slo seg ned på Kjonerud i Stange, altså nesten i nabolaget til Ridabu slik at Magdalene Cathrine sikkert holdt kontakten med foreldre og søsken. Og der fikk de altså sitt første barn, Amalia Cathrina.
Amalia Cathrina kom til verden 22 desember 1807. Hun ble hjemmedøpt, og fikk dåpen[iii] stadfestet i kirken 16 juni 1808. Fadrene var fadrene Hr Prowst Leganger; Doctor Linstrup; Anders Steen; Jacob Pihl; Madame Neuman; Jomfru Pihl; og Jomfru Grüner.
Neste barn fulgte knapt et år efter denne dåpen: Abraham Andreas så dagens lys 13 april 1809. Han ble døpt[iv] 31 mai samme år, og da var fadrene Sorenskriver Juell; Hr Prowst Pihl; Hr Pastor Kiønig; Hr J: Shultz; Obristinde Todderud; Frue Linstrup; Frøken Boreder [?]; og Jomfrue Windelboe.
De neste to årene brakte Amalia Cathrine to lillesøstre. Først Lovise Fridrike, som ble født 15 april 1810. Hun ble døpt[v] i Ottestad kirke 14 juni samme år og da var fadrene Madame Steen; Jomfruerne Widerbo, Juliane Pihl, og Brøcker; Oberst Lieutenant Falck; Oberst Rasmussen; Hr Haug; og Thomas Pihl.
Antonette Augusta meldte sin ankomst 22 september 1811. Hun ble døpt[vi] 22 desember samme år, og denne gangen ble fadrene Provstinde Leganger; Madme Neuman; Jomfrue Broch; Hr Provst Brinch; Andreas Pihl; Hr Procurator Timermann; og Hr Jens Gjestvang.
På denne tiden tikket klokken mot 1814, og da skulle det bli Kielerfred, Norge skulle avståes, Christian Frederik ville redde stumpene, det ble notabelmøte, der han ble overtalt til å søke en politisk vei til tronen, og ikke bygge på arveretten – som faren hadde sagt fra seg og sin efterkommere. Og dermed gikk det ut brev til folket om å velge representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle samles på Eidsvold 10 april 1814.
I amtene foregikk valgene i to omganger, den første der de stemmeberettigede kom sammen i hvert sogn og utså valgmenn, i annen omgang var det valgmennene som kom sammen og kåret utsendinger.
I Stange møttes man i sognets hovedkirke, og i den skrivelsen som er datert 25 februar innberettes det til Christian Fredrik at man ved flertallsvalg[vii] hadde komme frem til Amtmand Bendeke og Gaardmand Christen Ringnæs som sine menn til amtsmøtet.
Disse to møttes, sammen med sine kolleger fra de andre prestegjeldene på Hedemarken, på Gaarder i Elverum 15 mars. Sammen kom til frem til, igjen ved flertallsvalg[viii], de tre de ønsket å sende til Eidsvold: Amtmand Bendeke; Secretair og Sorenskriver Kiønig; og Lensmand Ole Evenstad.
Avstanden fra Stange til Eidsvold er omkring 7-8 mil, og det skulle man vel kunne tilbakelegge på en dag eller så, med hest og vogn. Dermed var det ikke nødvendig for Bendeke å reise hjemmefra før påskeaften, om han skulle være fremme til gudstjenesten neste dag. Med andre ord, så var Magdalene Cathrine «alene hjemme» fra omkring da.
På Eidsvold var Bendeke moderat aktiv, og moderat med på selvstendighetspartiets side. «Under behandlingen av Grunnlovens stemmerettsbetingelser var det Bendeke som formulerte de prinsippene for stemmeretten som skulle bli gjeldende frem til 1884[ix]». Og selv Wergeland fant ikke noe hos ham å legge merke til, han som ellers hadde et skarpt øye for individets karakter.
Og så tok møtene slutt, den siste samlingen fant sted 20 mai, og så var representantene fri til å reise hjem. Og det gjorde vel Bendeke og, om han ikke gjorde seg noe ærend underveis, var hjemme hos Magdalene siste uken av mai 1814.
Året efter fikk Amalia en lillebror, Christian Frederik – man aner vel en viss politisk sympati hos foreldrene i dette valget av navn. Gutten kom til verden 3 september 1815 og ble hjemmedøpt. Dåpen[x] ble bekreftet i kirken 11 desember samme år. Fadrene ble, denne gangen, Linstrup; Jomfrue Juliana Pettersen; Jomfrue Karine Pettersen; Hr Ritmester Næser; Hr Pastor Thop; og Hr Pastor Jordan.
Amalias foreldre var fremdeles i Stange i september 1816, da var begge to fadder for Peter, en sønn av Pastor Kiønig som ble døpt[xi] 13 september det året.
Dagen efter ble «Amtmand over Hedemarkens Amt, C. Bendeke udnævnt til Assessor i Christiansands Stiftsoverret[xii]» – antagelig kom ikke det som noen overraskelse.
Barna skulle ellers ha skolegang, og når de først var i byen, fikk både Abraham Andreas og Christian Friderich plass på Katedralskolen, den en begynte i første klasse i juli 1820 og den andre i 1825. Mens Abraham Andreas ble dimittert til universitetet i 1828, ble Christian Frederik samme høst meldt ut av skolen, fordi moren nå var blitt enke og skulle flytte fra byen[xiii]. Hvor og om pikene fikk skolegang er ikke kjent, men ganske trolig.
Justitiarius i stiftsamtsretten, Claus Bendeke, en gift mann, døde nemlig 29 mai 1828. Han ble begravet[xiv] 2 juni samme år. Claus Bendeke ble 63 år gammel.
Og noen måneder senere besluttet altså Amalias mor seg for å forlate Christiansand. Det finnes ikke noe umiddelbare kilder til hvor hun skulle, men det finnes tegn til at hun satte kursen til Christiania.
Tidlig i januar 1829 dukker det opp en annonse i Christiania Intelligenssedler[xv], som det er fristende å anta at det var henne som stod bak:
«Af Fru Bendeke kan endnu modtages nogle faa Elever til Information i Broderie med Guld, Cheniller, Perler og Uldgarm tyk Søm,Bobinets-Broderie, Blomster- og Frugtarbeide, Liinsøm og Navning, samt forskjellige Sorter Haararbeide. Tillige informeres i Retskrvning, Tegning, Regning, Historie og Geographie. Prisen for hver Elev er 16 Spd. Aarlig. Det nøiagtigste Tilsyn med Børnene forsikres. Ligeledes gives fra 16de Februar d. A. Timeinformation of Eftermiddagene i Blomsterarbeide og forskjellige Retheder, efter Elevernes eget Forlangende. Om Prisen, der vil blive meget billig, kan nærmere Aftale træffes.
M. C. sal. Bendeke
I Mad. Thurmanns Gaard i Raadstuegaden».
Moren var, med andre ord i en trengt økonomisk situasjon, men forsøkte å gjøre noe med det – men det kan vel ikke ha vært så enkelt for barna, heller.
Utpå høsten 1831 giftet Antonette Augusta, den nå tyve år gamle lillesøsteren, seg med Grosserer Christian Wilhelm Røsner[xvi].
Året efter finner man Johanne Margrethe Linstrup – sammen med sin mor, vil man anta – i Fredrikshald. Der ble hun konfirmert[xvii] 2 november 1832. Hun er ført opp som den første av 45 piker: sammen med 61 guttene var de 106 ungdommer for presten denne senhøstes søndagen.
Johanne giftet seg aldri, og efter konfirmasjonen svinner hun fra synsfeltet. Hun døde 4 august 1856, bare 39 år gammel. Da lå hun på Rikshospitalet og fikk behandling for en inflammasjon i maven[xviii]. Hun ble begravet fra Domkirken[xix] 8 august.
Dødsannonsen stod på trykk i Christiania-Posten[xx] 10 august:
«Dødsfald.
At vor elskede Søster, Johanne Margrethe Bendeke, den yngste Datter af vor afdøde Fader, Amtmand Bendeke, under et Besøg her i Christiania afgik ved Døden den 4de d. M. – bekjendtgjøres sørgeligst for fraværende Beslægtede og Venner.
Christiania den 11 August 1856.
Lovise Grundt Antonette Røsner».