Neste gang ble det også en pike da Maren Elisabeth Sophie så dagens lys 14 mai 1806, to år efter storesøsteren. Som sine eldre søsken ble hun hjemmedøpt. Dåpen[i] ble bekreftet i kirken 21 juli. og for Maren var fadrene Madame Neuman fra Hassel Jern-Werk; Frøken Høyum fra Hassel Jern-Werk; Jomfru Talette Backer; Herr Hans Backer Senior; Hans Backer Junior; Herr Capitain Heierdal; Hr Frans Holst; Hr Hans Holst; og Hr Capitain Gad.
Foreldrene var Elisabeth Sophie Neumann – opprinnelig fra Larvik – og presten Hans Hein Nysom; akkurat når de hadde giftet seg er ikke bevart, men boken «Familien Neumann» oppgir[ii], uten kilde, at de to ble viet i Eiker 12 august 1799, men vielsen er ikke funnet i kirkeboken.
Disse to fikk sine første barn – tvillingene Jens og Magdalene Cathrine – i slutten av juni 1800.
Begge døde nokså snart: Jens efter bare seks timer, Magdalene efter 48. Begge ble hjemmedøpt av faren. De ble begravet[iii] i Eiker 28 juni 1800.
Det året var Hans Nysom blitt utnevnt til kapellan i Våle, men ikke ennå tiltrådt.
Med løfte om kapellaniet var Hans Nysom sikret en selvstendig inntekt: det var vel det som gjorde det mulig for ham å inngå ekteskap, selv om han ikke fikk den formelle utnevnelsen før 21 mars 1800[iv].
Drøyt et halvt år efter at de mistet tvillingene var Elisabeth Sophie og mannen etablert i Våle. Ved folketellingen i 1801[v] finner man dem på gården Sanden. De har ennå ikke noen barn – og det er naturligvis ikke overraskende. Elisa – det er slik hun er skrevet inn – hadde de nok rimelig godt, rent materielt: hun hadde fem tjenestefolk til å hjelpe seg. De var 48 år gamle Bodil Sophia Tyrholm; Ole Jensen (21); Claus Jensen (11); Johanne Maria Pedersdatter (27); og Anne Mari Christiansdotter (19).
Der, i Våle, kom Helle Karine til verden 3 mars 1802. Barnet ble hjemmedøpt og fikk dåpen[vi] bekreftet i Våle kirke 24 april samme år. Som fadre fikk hun Madame Anne Karine Høibye; Jomf: Anne Catrine Skielderup; Jomf: Methe Jørgine Teilman; Herr Capitaine og Told Inspecteur Heyerdahl; Herr Sorenskriver Johan Collet; [NN] Ole Karre [?]; Herr Procurator Ole Thorn; og Jacob Nysom.
Magdalene Catrine så dagens lys 22 mars 1803. Hun ble hjemmedøpt av sin far og «Til Bekræftelse i Daaben[vii] fremstillet» i Holmestrand Kirke 16 mai samme år. Da var fadrene Madame Anniken Neuman; Jomfru Trine Møller; Jomfru Boel Bakker; Herr Alsing; Herr Neumann; Hr Udbye; Hr W. Thurmann; Hr Nelle; og Hr Blom.
Anne Cathrine Dorothea ble født 18 april 1804 og hjemmedøpt fire dager senere. Dåpen[viii] ble stadfestet i kirken 21 juni samme år, og da var fadrene Madame Nielsen; Jomfru Agata Christensen; Jomfru Marte Kirstine Bihl; Hr Justits Raad Blom; Hr Christen [NN]; Hr Capitain Gregers Gad; Hr Peter [NN]; og Hr Ole Backer.
Så meldte Maren Elisabeth Sophie sin ankomst.
Av de fire siste barna var to gutter og to piker. først ute var Jens Jacob som ble født 7 november 1807 og hjemmedøpt. Denne dåpen[ix] ble stadfestet i kirken 5 januar 1808. Jens Jacobs fadre ble Frue Hejerdahl; Jfr Marthe Christensen; Jfr Møller; Jfr Elliger; Procurator Reich; Hr Jens Gram Nysom fra Drammen; Hr Christen Bacher; Hr Gregers Gad; Hr Jens J: Holst; Hr Johannes Møller; og Hr Adolphe Francois Jean de Clozier[x] fra Christiania.
Hans meldte sin ankomst 17 mai 1809 og hjemmedøpt. Dåpen[xi] ble bekreftet i kirken 29 juni samme år. Fadrene var Madame Alsing; Frøken Blom; Hr Capitain Hejerdahl; Hr Krigs Raad Nelle; Hr Kiøbmand Poulsen; Hr Borlje fra Drammen; Hr Deinbolt; og Hr Uldrich Neumann.
Så fikk Elisa en pike igjen, to år efter Hans. Jørgine Fransiska kom til verden 3 mars og ble hjemmedøpt. Dåpen[xii] hennes ble bekreftet i kirken 17 juni 1811. Fadrene var Madme Jørgine Nysom; Jmfr Fridr. Møller; Hr Niels Udbye fra Drammen; Hr Poulsen; Krigs Raad Nelle; Major Hejerdahl; Hr Hans Backer Junior; Gregers Gad; og Hr Lorentz Friderichsen.
Jørgine Fransiska skulle ikke få leve opp. Hun døde knapt et år gammel og ble begravet[xiii] – under navnet Georgine Fransiska – 25 februar 1812.
Og, til slutt i denne lange rekken av barn, Anette Petrea. Hun ble født 9 desember 1812 og hjemmedøpt. Dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken 23 februar 1813. For Anette Petrea valgte foreldene som fadre Madm Petter Neumanns; Frøken Blom; Jfr Mejer; Hr Major Hejerdahl; Krigs Raad Nelle; Hr Casserer Neuman; Hr N: Udbye; Hr Poulsen; Hr Tax; Hr Pastor Tejlman; og Hr Morten Stranger.
Mindre enn et år efter denne dåpen var det underskrevet en fredstraktat i Kiel, Norge var avstått, og en stabil og forutsigelig verden – Danmark-Norge – opphørte å finnes til. Christian Frederik besluttet å søke den norske trone for seg selv, en del av rikets ledende menn overtalte ham, på et møte på Eidsvold i februar, om å søke en politisk vei til det målet heller enn å bygge på arveretten, som kongen likevel hadde frasagt seg – også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et brev til folket, der det ble bedt om at det måtte utsees representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
I Holmestrand møttes «Borgere og Almuesmænd» fra byen og fra Botne i kirken 25 februar, og da valgte[xv] de som utsending fra byen Pastor Hans Hein Nysom, og ga ham alle fullmakter han trengte i den forbindelse.
Møtet skulle begynne med en gudstjeneste i kirken i Eidvold påskedagen. Fra Holmestrand til Eidsvold er det rundt 15 mil på moderne veier – en strekning Hans Nysom sikkert kunne tilbakelegge i løpet av omkring et par-tre dager, slik at han ikke har måttet reise hjemmefra før 7 april eller så, og altså reiste skjærtorsdag eller langfredag og lot familie igjen i Holmestrand.
Under forhandlingene på Eidsvold kom ikke Hans Nysom til å spille noen fremtredende rolle, men viste sin uavhengighet ved å støtte Falsen heller enn sin egen velgjører, Wedel, i det sentrale spørsmålet om selvstendighet eller union[xvi]. Wergeland har ikke funnet grunn til å gi ham noen karakteristikk.
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og efter det var medlemmene fri til å reise – hjem eller hvor de måtte ønske. Med mindre Hans Nysom gjorde seg noen ærend underveis, så fikk vel Helle Karine moren og søsknene ham hjem godt før utløpet av måneden, en fin tid i denne delen av landet.
Efter riksforsamlingen var Elias mann ferdig med politikken og viet seg til sin gjerning som prest. Det var særlig undervisning og fattigvesen han interesserte seg for, ved siden av det rent kirkelige[xvii]:
«Å klare den vanskelige balansen mellom byprest og bygdeprest ble en utfordring for Nysom, som særlig interesserte seg for skolestellet på landet. November 1807 hadde han ferdig en ny og detaljert plan til “en hensigtsmæssigere og forbedret Indretning til Skole- og Fattigvæsenet i Bothne og Hillestads Sogner”. Her gikk han inn for å dele elevene i to klasser, én for dem som måtte stave og ikke kunne lese rent i en bok, og én for de øvrige. Han ønsket også å avholde en årlig eksamen i kirken for andre klasses elever. Planen ble midlertidig approbert av stiftsamtmannen, og ved en visitas noen år senere fant prosten skolevesenet i bygda i den beste orden.
Også fattigvesenet fant Nysom modent for reform, og i en egen plan tok han opp de usle forholdene i Holmestrands forsteder, “de saakalte Klever”. Her bodde jordløse som arbeidet i byen, men som hørte inn under landdistriktet når de ble arbeidsuføre. Nysom foreslo derfor at bøndene i Botne og borgerne i Holmestrand sammen skulle dele på utgiftene til fattigforsørgelsen i Kleivene. Også dette ble godkjent av stiftet».
Økonomisk hadde familien det jevnt godt: da sølvskatten[xviii] skulle betales i 1816 ble han ilignet et bidrag på 20 spesiedaler: et uttrykk for økonomisk trygghet, men ikke rikdom. En mulig slektning av moren, og en som var fadder for søsken av henne – Toldkasserer Neuman – betalte[xix] 100 spesiedaler.
Maren Elisabeth Sophie ble konfirmert[xx] i Holmestrand Kirke Palmesøndag – 23 mars[xxi] – 1823. Hun er ført opp som den andre av de 19 pikene som, sammen med 16 gutter, utgjorde kullet på 35 ungdommer denne vårdagen.
Noen år senere, giftet storesøsteren Helle Karine seg. Hennes tilkommende var kapellanen Bent Wettergreen. Som forlovere hadde de Sogneprest H. H. Nysom og Grosserer Neumann. Paret ble viet[xxii] i Botne Kirke 2 januar 1828.
Wettergreen hadde en god karriere, der han endte opp som prost i Solum, men underveis var han også sogneprest i Laurdal.
Med det svinner Maren av syne en del år: det er sannsynlig at hun ble med moren og søstrene Magdalene og Thea da de flyttet til Helle Karine efter farens, Hans Nysoms, død 29 januar 1831, 64 år gammel. Han ble begravet[xxiii] fra Botne Kirke 14 februar.
Det var nemlig i Laurdal at hun giftet seg. Hennes tilkommende var Andreas Rasmussen Bakke, en syv år yngre ungkar og «Exam. medic»: han var kanskje lege. som forlovere hadde de Sogneprest C. Høy og Lensmann Niels Tvedt. Vielsen[xxiv] fant sted i kirken 30 august 1842.
Andreas Bakke had fått sin medisinske embedseksamen 27 mai året i forveien[xxv]. Et verk om Norges Læger[xxvi] forteller om ham:
«Andreas Bakke, født i Nissedal 6. oktober 1813, cand, med. mai 1841, boede, efter han i 1884 fik afsked fra Laardals distriktslægeembede, paa sin gaard Trisæt i Laardal og døde her 20. mars 1906; han var da landets ældste læge. Han var rask og rørig lie til det sidste, syslede stadig med sit gaardsbrug, haveanlæg og træplantninger. Paa sin 90-aaroge fødselsdag blev han komplimetert af herredsstyret og fik for øvrig mange beviser paa den sympati, han havde vundet under sit lange virke i distriktet».
Paret slo seg ned på gården Midsund nordre i Kviteseid, der de fikk sitt første barn, sønnen Hans Rasmus, 25 juli 1843, og hjemmedøpt av Provst Wettergreen. Da han fikk dåpen[xxvii] stadfestet i Kviteseid Kirke 10 oktober samme år var fadrene Fru Hella Wettergreen; Jfr. Nysom; Provst Wettergreen; Lensmand Christopher Blom; og Christopher Munthe.
Året efter mistet Maren sin mor da hun døde på Solum Prestegård 8 august 1844, 72 år gammel. Presteenken Elisabeth Sophie Nysom ble begravet[xxviii] 15 august.
Barn nummer to var en pike. Andrea Elisabeth kom til verden på Opgaarden – familien hadde tydeligvis flyttet i mellomtiden – 13 juni 1845. Hun ble døpt[xxix] 16 juli og fikk fadrene Asloug Tvedt; Jfr. Magdalena Nysom; Fuldmægtig Dahl; Lensmand Niels Tvedt; og Lensmand A. Qvisling.
Tredje og siste barn ble en gutt. Bent Hellenius så dagens lys 22 august 1847 og ble døpt i Brunkeberg Kirke 26 september samme år. Fadrene hans var Fru Louise Høy; Jomfru M. Cloumann; Jfr. Theodora Munthe; Lensmand C. Blom; Fuldmægtig Kaare; og Christian Munthe.
Rundt 1850 flyttet familien tilbake til Laurdal, der Andreas Bakke altså ble distriktslege. Lårdalssoga[xxx] forteller, og nevner i forbifarten Maren om ikke ved navn – eller kanskje var det, helst, Andreas’ annen kone:
«Lårdal var som mange andre bygde i Telemark utan fast lækjar. De var difor ein lettels ikring 1850 då dr. Andreas Bakke kaupte Trisæt i Lårdal og sette seg ned med fast praksis som dokter.
Dr. Andreas Bakke var ein praktisk mann og tok fatt med å forbedtre gaarden sin. Han fekk reist ein stor hovudbygning med fleire store rom – den som stend endå om lag i same form som frå fyrst av. Her hadde han sitt dokterkontor og bustad for huslyden med soverom og gjesterom. Han dyrka opp heile garden og planta ein stor frukthage og la opp store murar som ein kan sjå den dag i dag.
Dr. Bakke fekk eit stort distrikt, det var ikkje berre Lårdal herad med Øyfjell, men også Rauland og Vinje som var utan lækjar på den tid.
Andreas Bakke var fødd 1813 av foreldri lensmann Rasmus Nilsson Bakke og kona Andrea f. Funnemark. Både faren og bestefaren var kjempekarar og Andreas var au ein velvaksen kar. Han var ein velhalden mann og førde eit gjestfritt hus. Det heiter i eit vers:
Hvem verset handlet om eller ikke: man ser ikke noe til Maren i kildene de neste årene.
Det eneste glimtet man får av henne er i forbindelse med at hun går bort. Maren Elisabeth Sophie Bakke, født Nysom døde på Trisæt 27 februar 1865, og ble begravet[xxxi] 10 mars.