Karen så dagens lys senvinters 1803 og ble døpt[i] i Holt Kirke 12 april det året. Som fadrene valgte foreldrene Ole Reiersen Lilleholts Kone; Ragney Torkildsdatter; Kiesten Reiersdatter; Ellef Gundersen; Elling Reiersen; og Ole Reiersen
Foreldrene var Asborg Gundersdatter Skrattereid og Thor Reiersen Lilleholt. De hadde giftet året før: de hadde Kongelig Vielsesbrev og kausjonistene Arne Torvildsen Glødie og Grunde Ellingsen Glødie. Vielsen[ii] fant sted i Holt Kirke 30 juni 1793.
Thor var omkring to år eldre enn Asborg. Bygdeboken[iii] forteller om ham:
« Han blev 1790 eier av en del og 1793 av hele Lilleholt. Han var fra 1803 lensmann i Holt og Dypvåg, entlediget efter ansøkning som lensmann i Dypvåg 1812 og Holt 1817. I 1814 møtte han som 3dje representant for Nedenes Amt i riksforsamlingen på Eidsvold.
Thor Reiersen var en fremragende mann, rettskaffen og åpen i all sin ferd, hjelpsom med både råd og dåd, hvor han trodde sig istand til å kunne gjøre noget godt, arbeidsom og flittig»
Første barn i dette ekteskapet var Helje, som kom til verden sent på våren 1794. Hun ble døpt[iv] 1 juni. Hun ble båret til dåpen av Gregers Halvorsens Slettens Kone Kari Gundersdatter, de andre fadrene var Kari Rejersdatter; Gunder Ellingsdatter Glade; og Gunder Ellefsen Schrattered.
Efter henne fulgte Inger, som kom til verden 2 april 1797 og ble døpt[v] i Holt Kirke 30 den måneden. Fadrene hennes var Inger Olsdatter; Kirsten Kaspersdatter Lille Holt; Ole Rejersen Lille Holt; samt Gunder Ellevsen og Ellef Gundersen Skratterød [?].
Maren var tredje datter, hun ble født sommeren 1800 og døpt[vi] i Holt Kirke 20 juli det året. Fadrene hennes ble Ole Reyersen Lilleholts Kone Rannei Torkildsdatter; Kirsten Rejersdatter; Ole Rejersen Lilleholt; Gunder Skrattered; og Ellev Gundersen Skrattered.
Så var det Karens tur og tre år senere ble det en gutt: Rejer, sønn av lensmann Thor Rejersen, ble døpt[vii] 20 april 1806. For ham ble fadrene Enken Inger Olsdatter; Kisten Rejersdatter; Ole Rejersen; Elling Rejersen; og Gunder Skratterøe.
Rundt månedsskiftet august/september 1809 fikk Karen en lillebror til. Han fikk navnet Salve da han ble døpt[viii] 17 september – og fadrene Ole Gundersens Kone Karen Olsdatter; Kirsten Rejersdatter; Elling Grunndersen Glædi; og Ole Rejersen Lilleholt.
Søsteren Maren døde bare 11 år gammel. Hun ble begravet[ix] 22 oktober 1811.
Ett år senere mistet Karen sin mor da Asbor Gundersdatter døde 41 år gammel og ble begravet[x] 16 november 1812.
Følgende år døde storesøsteren Inger, hun var bare 16 ½ år gammel da hun gikk bort. Begravelsen[xi] fant sted 23 oktober 1813.
Så opprant 1814, det ble Kielerfred og Notabelmøte, det ble besluttet at Christian Fredrik skulle søke en konstitusjonell vei til Norges trone, og det ble holdt valg til riksforsamlingen på Eidsvold, der Norge skulle gis en ny styreform.
I Nedenes Amt – grovt sett det senere Aust-Agder fylke – ble valgmennene fra sognene samlet på gården Brekke i Østre Moland 14 mars 1814. Møte var innkalt av stiftamtmannen, Schouboe, for å velge dem som skulle reise til Eidsvold senere på våren.
De tre de ble enige om var Søgneprest Hans Jacob Grøgaard, Sorenskriver Andreas Frederik Finne, og Thore Reiersen Lilleholt. Det vil si, Finne kom aldri til å bli Eidsvoldsmann, for den plassen tilfalt Jacob Aall som på denne tiden var i Christiania[xii].
Eidsvoldsforsamlingen skulle begynne sitt arbeid med en gudstjeneste 10 april; hvor lang tid reisen fra Holt og opp dit tok er ikke kjent: langs landeveien kunne det dreie seg om 32-33 mil, men det er vel ikke unaturlig å tenke seg at man seilte en del av strekningen, og da ville man nok spare litt tid. Men det betyr nok at Thor Lilleholth måtte reise hjemmefra de første dagene i april, kanskje rundt Palmesøndag, som falt 3 april dette året.
Storesøster Helje var nå 20 år gammel, og sikkert gammel nok til å holde stillingen hjemme på gården i farens fravær – og han hadde sikkert slektninger i området som kunne hjelpe til.
Om Thor Lilleholts rolle på Eidsvoll er lite kjent, men han kom nok hjem igjen utpå forsommeren i 1814.
Året efter giftet Thor seg på nytt, denne gangen med Marthe Torvildsdatter Valle, en 12 år yngre dame. Som forlovere hadde de Guttorm Nielsen Tvede og John Larsen Østeraae. Vielsen[xiii] fant sted i Holt kirke 14 juli 1815.
Det ser ikke ut til at det ble noen barn av dette paret.
Karen Thorsdatter Lilleholt ble konfirmert[xiv] 24 mai 1818. Hun ble bedømt av presten å ha «udmærket god Kundskab og Opførsel» og er ført opp som den fjerde av de nitten pikene i dette kullet. Først på listen stod Amborg Laura Aall, datter av Thor Lilleholths Eidsvoldskollega Jacob All på Næs verk.
Året efter, 8 februar 1819, døde storesøsteren Helje, 24 år gammel. Hun ble begravet[xv] 16 samme måned.
Tre år senere, 12 mai 1822, døde Karens far, Gaardmand Thor Reiersen på Lilleholt: kirkeboken nevner ikke at han har vært lensmann og Eidsvollsmann. Han ble bare 52 år gammel. Begravelsen[xvi] fant sted 20 mai.
Året efter overtok Karens bror, Reier, gården[xvii] – han hadde hatt en part i den siden 1813, kanskje som en del av arveoppgjøret efter moren. De fleste gårder kunne ikke støtte mer enn én familie, og mens en yngre bror kunne settes i arbeid hjemme eller borte, var en søster ikke like verdifull: det var nok et visst press på Karen for å gifte seg, kan man tenke.
Det var kanskje noe av bakgrunnen for at Karen giftet seg i 1824. Hennes tilkommende var Grunde Olsen Gliddi, han var tre år eldre enn henne. Som forlovere hadde de Torje Olsen Goddestad og Christoffer Stiansen Torp. Vielsen[xviii] fant sted i Holt kirke 22 juli 1824.
De fikk sitt første barn, en datter, allerede året efter. Karen kom til verden 20 oktober 1825. Da hun ble døpt[xix] 30 samme måned var fadrene Ingbeorg Olsdatter Gaasekjend; Marthe Olsdatter Gledje; Ole Stiansen Gaaskjend; Reier Thorsen Lilleholth; og Ole Olsen Gledje.
Knappe tre år senere fikk Karen og mannen en sønn. Ole ble født 4 mai 1828 og døpt[xx] 27 samme måned. Denne gangen var fadrene Ingeborg Olsdatter Gaasekjend; Marthe Olsdatter Gledje; Ole Grundesen Gledje; Reier Thorsen Lilleholth og Ole Olsen Gledje.
Dernest, efter nok et opphold på tre år, ble det en pike da Asborg Helene så dagens lys 8 mai 1831. Asborg ble døpt[xxi] 22 mai og fikk fadrene Kone Marthe Olsdatter Lilleholt; Pige Karen Olsdatter Gledje; Ole Olsen Gledje; Rejer Thorsen Lilleholt; og Ole Stiansen Gaasekjend.
Så fulgte Marthe 14 mai 1834. Da hun ble døpt[xxii] 25 juni var fadrene Marthe Thorvildsdatter Lilleholth; Karen Olsdatter Gledje; Ole Stainsen Gaasekjend; Reier Lilleholth; og Ola Olsen.
Av de tre siste barna var én gutt og to piker. Gutten var Thor, som kom til verden 20 og ble døpt[xxiii] 25 juni 1838. Som fadre fikk han Marthe Torvildsdatter Valla [?]; Karen Olsdatter Gledje; Rejer Thorsen Lilleholt; Ole Olsen Huusland [?] i Fjori [?]; og Ole Olsen Valla den yngre.
Dette året ble Karens mann, Grunde Olsen Gliddi, medlem av det første herredsstyret i Holt[xxiv].
Thor skulle ikke få leve opp, men døde, knapt et år gammel, 7 april 1839. Han ble begravet[xxv] 13 april.
Datteren Maren meldte sin ankomst 20 mars 1840. Dåpen[xxvi] hennes foregikk 29 samme måned, og da var fadrene Marthe Lilleholth; Karen Olsdatter Gledje; Reier Lilleholth; Albrekt Møglebustad; og Ole Valla den yngre.
Aller sist, yngstebarnet Ingeborg Torine. Hun ble født 17 februar 1843 og døpt[xxvii] 6 mars. Fadrene hennes ble Marthe Olsdatter Lilleholt; Karen Olsdatter Gaasekjend; Ole Olsen Haugsland;Grunde Larsen, Tvedestrand; og Erik Larsen, Tvedestrand.
Ingeborg levet ikke opp, hun døde omkring ett år gammel 9 februar 1844 og ble begravet[xxviii] 17 samme måned.
Det er ikke funnet noen opplysninger om hvordan Karen levet de neste årene – men det var vel som for bondekoner flest: hus, hjem, barn, dyr, have, menighet og mann – og kanskje noen venninner og slektninger. Mest slite-dager, noen sorg-dager – men forhåpentligivis noen dager med fest og moro, også.
Karen ble ikke spesielt gammel, heller ikke efter datidens mål. Hun døde 5 juni 1852, 49 år gammel. Begravelsen[xxix] fant sted 12 samme måned.