368 Petronelle Christiane von Cappelen

Petronelle Christiane kom til verden 31 mars 1794 og ble hjemmedøpt 6 april. Dåpen[i] ble stadfestet i kirken i Skien 29 april samme år. Da var fadrene Mad: Christiana von Cappelen; Mad. Dortea Sal. Jørgensens; Jfr. Johanne Catharina Plesner; Did. von Cappelen Sen.; Gregers Sørban [?]; Uldrich von Cappelen; Johan Ditlev Borthing; og Nicolai Plesner.

Foreldrene var Maria Knudsdatter Plesner og Didrich von Cappelen – de hadde giftet seg syv år tidligere: vielsen[ii] fant sted klokken 4 ½ Eftermiddag 2 januar 1787.

To år efter at Petronelle kom til verden, fikk hun en lillebror, Diderik, som ble født 10 juli 1795. Da han ble døpt[iii] 7 august fikk han fadrene Mad: Elen Elis: von Cappelen, dB Henr von Cappelen; Jomf. Cathr. v. Cappelen; Jacob Juul; Ulr. v. Cappelen; Realph R. Ording; og Henric Ibsøn.          

Året efter fulgte Maria Elisabeth. Hun så dagens lys 29 oktober 1796 og ble døpt[iv] 7 november samme år. Denne gangen var fadrene Mad. Dortea Jørgensen; Jomfr. Anna W. Jørgensen; Komf. Elisabeth Plesmer; Hr Capitn Krebs; Jacob Aal; Form: Høeg; og Nicolai Plesmer.

Neste gang ble det en gutt igjen, og han fikk navnet Knud efter morfaren da han ble døpt[v] 9 november 1797. Ved den anledningen ble fadrene Mad. Ibsens; Mad: Anne Plesmers; Jomf: Elis: Jerbæck; Major Rehbinder; Cancellieraad Schlanbusch; Jens Kiil; og Johan Plesner.

Inger Jørgine ble døpt[vi] 28 mars 1799. Fadrene var Fr Rehbinder; Mad: Juliana Plesner; Jfr. Bentsen; Krigs Raad Grønvold; P. Flood; og H. Bredsdorff.

Og så, et siste barn for Elisabeth Marias del, da Peder kom til verden mot slutten av mars 1800. Han døde før han kunne bli båret til dåpen, og fødselen må ha vært vanskelig, for den tok livet av Elisabeth Marie også.

Petronelle mistet altså sin mor, Mdme Maria von Cappelen, da hun var bare seks år gammel. Moren  ble begravet[vii] «med fuld Ceremonie og nye födde Søn Peder» 8 april 1800. Hun ble 31 år gammel.

Enkemannen sørget for at dødsfallet ble bekjendtgjort i avisen[viii]:

«Sørgeligst bekiendtgjøres Slægt og Venner, at det har behaget Gud i Dag ved Døden at henkalde min kiære Kone Maria von Cappelen fød Plesner, i sit Alders 31 Aar efter en overstaaet Barne-Fødsel, 13 Aars og 3 Maaneders lykkelige Ægteskabs-Forening har lært mig at kiende hendes Værd, og hendes Svan føles tungt af mig og  af 6 igienlevende Børn; Forsikring om Enhvers Deeltagelse er jeg forvisset om, uden skriftlig Bevidnelse.

        Schien den 1te April 1800.

                                                                    Did. v. Cappelen».

Petronelles Christians far ventet ikke så svært lenge før han giftet seg på ny. Konvensjonelt ville man ventet et år – men allerede seks måneder efter begravelsen var han brudgom for annen gang.

Bruden var den 22 år gamle Marie Severina Blom, hun var fra Skien og datter av en kjøpmann og skipsreder – velstående mennesker. Maria Severine og Dideric ble viet[ix] i Gjerpen – der han eiet Mæla gård – 2 november 1800. Som kausjonister hadde de Christopher og Hans Blom.

Året, i 1801[x], efter finner man henne og mannen i gård nummer 79 i Kongens Gade i Skien. Ved siden av ekteparet Cappelen, finner man hans barn av første ekteskap – Petronelle Christiane (7); Diderich (6); Maria Elisabeth (4); og Inger Jørgine (2).  De har ikke færre enn 13 ansatte: Kirstine Tryde (37) er enke, og «Informerer børnene»; Kristine Maria Wølner    (25) er husholderske; to fulfmægtiger og en skriverdreng hjelper Diderich med forretningene; så er det en «Gaards karl», en annen mannlig «tieneste Folk» og fire piker.

Hans Blom, Maria Severines far, og familien bodde i Printsens Gade[xi] – nå Henrik Ibsens Gate[xii] – så hun hadde ikke flyttet mer enn noen hundre meter, og var i vante omgivelser.

Året efter bryllupet fikk Petronelle en stelillebror barn, Peder. Han ble født og døpt[xiii] annet halvår, men datoen er usikker for kirkeboken er skadet. Fadrene var Mdme Christine Maria Cappelen; Mdme Catharina Tanck; Jfr Andrea Blom; Hr Kammerherre og Stiftamtmand Adeler; Ridder til Gjemsøe Kloster Hr Jacob Juul; Hr C. Malthe; og Hr H. H. Schytte.

Neste gang ble det også en gutt. Han kom til verden i Skien i februar 1803 og ble hjemmedøpt 27 den måneden. Dåpen[xiv] ble bekreftet i kirken 3 april samme år. Da fikk han navnet Hans Blom og fadrene Madme Elisabeth Blom; Madame Benedicta H. von Cappelen; Jfr. Petronelle Christophersdatter Blom; Hr Provst Friderich Blom; Hr Doctor Høfring; Hr Apotheker Myllertz; og Hr Christian Pous.

Påfølgende år, i mars 1804, fikk Petronelle en lillesøster. Mariane Didericha ble hjemmedøpt 11 mars. Dåpen[xv] ble bekreftet i kirken 29 april. Denne gangen var fadrene Frue Majorinde Dorothea Rehbinder; Mdme Elisabeth Blom; Jfrue Christina Blom; Hr Jacob Aall Hr Niels Aall; Hr Nicolaj Plesner; og Hr Christian Eckstorm.

Litt senere på året ble det sorg: lillebroren Peder døde utpå sommeren og ble begravet[xvi] 4 juli 1804.

Efter det gikk det fem år før det ble barn i familien på ny. Elisabeth Catharina ble født 26 juni 1809 og hjemmedøpt 10 juli samme år. Dåpen[xvii] ble stadfestet i kirken 15 august, og da var fadrene Mdme Christine Aall; Jfrue Johanne Cecilie Schlabesch; Jfrue Petronelle Christina von Cappelen; Hr Hans Christophersen Blom; Hr Ulrich Friderich von Cappelen; og Hr Inspecteur Jens Høch.

Petronelle Maria og familien levet i de øvre sosiale lag i Skien, og med en mann som ikke bare var velstående, men også hadde en bakgrunn og karakter beskrevet i Norsk Biografisk Leksikon[xviii]:

«Von Cappelen fikk sin praktiske utdannelse i farens forretning, som han senere overtok. Firmaet drev storstilt trelasteksport, og von Cappelen arvet ved farens død det som ble betraktet som den største formuen i Skien. Selv utvidet han virksomheten mye, og kjøpte opp store skog- og jordbrukseiendommer, slik at han ble stor godseier. Blant eiendommene var Gimsøy kloster, som ble familiens hovedsete. Han eide også Mæla gård, som han drev som mønsterbruk, Bratsberg gård og et stort skogkompleks i Landsmarka ved Ulefoss. Det siste eiendomskomplekset tilhører fremdeles hans etterkommere på Holla i Ulefoss.

Von Cappelen var sterkt sosialt og samfunnsmessig engasjert, og han drev en utstrakt privat velgjørenhet, samtidig som han også bidrog med store summer til offentlig virksomhet. Blant annet støttet han veibygging og undervisning, og han bidrog med hjelp til syke mennesker som trengte opphold på sykehus.

I årene 1807–14 var von Cappelen medlem av provideringskommisjonen for Bratsberg amt, hvor han fylte en viktig offentlig rolle. I denne stillingen nedla han et stort og vanskelig arbeid med å skaffe mat til amtets innbyggere. Spesielt var det store problemer med å skaffe nok forsyninger til jernverkene i amtet. Han var også medlem av borgerrepresentasjonen i hjembyen».

Året efter bryllupet fikk Maria Severine sitt første barn, Peder. Han ble født og døpt[xix] annet halvår, men datoen er usikker for kirkeboken er skadet. Fadrene var Mdme Christine Maria Cappelen; Mdme Catharina Tanck; Jfr Andrea Blom; Hr Kammerherre og Stiftamtmand Adeler; Ridder til Gjemsøe Kloster Hr Jacob Juul; Hr C. Malthe; og Hr H. H. Schytte.

Neste gang ble det også en gutt. Han kom til verden i Skien i februar 1803 og ble hjemmedøpt 27 den måneden. Dåpen[xx] ble bekreftet i kirken 3 april samme år. Da fikk han navnet Hans Blom og fadrene Madme Elisabeth Blom; Madame Benedicta H. von Cappelen; Jfr. Petronelle Christophersdatter Blom; Hr Provst Friderich Blom; Hr Doctor Høfring; Hr Apotheker Myllertz; og Hr Christian Pous.

Påfølgende år, i mars 1804, fikk Maria Severine en pike. Mariane Didericha ble hjemmedøpt 11 mars. Dåpen[xxi] ble bekreftet i kirken 29 april. Denne gangen var fadrene Frue Majorinde Dorothea Rehbinder; Mdme Elisabeth Blom; Jfrue Christina Blom; Hr Jacob Aall Hr Niels Aall; Hr Nicolaj Plesner; og Hr Christian Eckstorm.

Litt senere på året ble det sorg: sønnen Peder døde utpå sommeren og ble begravet[xxii] 4 juli 1804.

Efter det gikk det fem år før det ble barn påny. Elisabeth Catharina ble født 26 juni 1809 og hjemmedøpt 10 juli samme år. Dåpen[xxiii] ble stadfestet i kirken 15 august, og da var fadrene Mdme Christine Aall; Jfrue Johanne Cecilie Schlabesch; Jfrue Petronelle Christina von Cappelen; Hr Hans Christophersen Blom; Hr Ulrich Friderich von Cappelen; og Hr Inspecteur Jens Høch.

Jomfru Petronelle Cappelen ble konfirmert[xxiv] av Herr Stockfleth 18 søndag efter trefoldighet – 1 oktober[xxv] – 1809. Hun er ført opp først av fem piker – og siden ikke var fler enn tre gutter så var hele kullet på åtte ungdommer denne høstsøndagen.

Miljøet rundt Petronelle var religiøst, med innflytelse fra Brødremenigheten[xxvi], også kjent som Herrnhuter – en pietistisk retning innen protestantisk kristenhet. Om det var en mote eller en virkelig fromhet som hersket vites ikke.

Petronelle Christiane giftet seg – eller ble giftet – da hun var omkring 17 år gammel. Hennes tilkommende var en tremenning, Michael von Cappelen – han var omkring 25.

Den Velædle Ungkarl Michael von Cappelen og Velædle Jomfru Petronelle Christiana von Cappelen ble viet[xxvii] hjemme i huset 25 oktober 1811, klokken fem om eftermiddagen – i henhold til en kongelig bevilling.

Petronelle og Michael slo seg ned i Drammen – en by som var blitt grunnlagt bare fire måneder tidligere. De bodde på Bragernes, der de fikk sitt første barn, en sønn, året efter bryllupet. Caspar Johannes så dagens lys sensommeren 1812 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxviii] ble stadfestet i kirken på Bragernes 2 september dette året. Da var fadrene Mad. Johanne v. Cappelen; Frøken Slangbusch; Hr Dietrich Cappelen; Peer Cappelen; Realf Cappelen; Niels Omsted; Jens Hofgaard; Elias Smith; Doct. Heiberg; Søren Suur; og Peer Smith.

Det sies[xxix] at Caspar Johannes var døvstum.

Året efter, i 1813 var det brann i Skien, og Petronelles foreldre og søsken mistet boligen[xxx]. De flyttet da til Mæla, som jo var stedet der de hadde giftet seg. Der bodde de altså, da det dro seg til 1814, det ble fredstraktat i Kiel, Notabelmøte på Eidsvold og åpent brev fra Christian Fredrik med oppfordring om å utse representanter for både det sivile og det militære samfunn til et møte på Eidsvold 10 april, der Norge skulle gis en ny forfatning.

Litt tidligere det året, kanskje en gang i januar, fikk Petronelle sitt annet barn – og denne gangen var det en pike. Marie Severine kom til verden 16 januar – en uke efter Kiel – og ble hjemmdøpt. Dåpen[xxxi] ble bekreftet i kirken 9 februar og da fikk fadrene Madam Marie v. Cappelen Jomfrue Marie v. Cappelen; H. Caspar v. Cappelen; H. Chr. Faye; H. W. Bugge; og H. Didr. V. Cappelen.

Tilbake i Skien møttes byens embedsmenn og tolv utvalgte menn 4 mars 1814 og ble enige[xxxii] om at Grosserer og Borger-Repræsentant Didrik v. Cappelen burde sendes til Eidsvold.

Dermed hadde Marias mann, i motsetning til mange andre, god tid til å forberede seg til forhandlingene, og sikkert til å samtale med Severin Løvenskiold, som tre uker senere ble valgt[xxxiii] til å representere Bratsberg Amt. Han bodde på Fossum, bare noen kilometer vekk.

For å nå frem til Eidsvold til den fastsatte tiden, en avstand på 210 kilometer på moderne veier, måtte vel Maries mann reise rundt 6 eller 7 april, hvis han da ikke gjorde seg ande ærend underveis. Under forhandlingene sluttet Cappelen seg til unionspartiet, men var i spesielt aktiv i møtene – og så tok forsamlingen slutt. Med det forlot han politikken, i det minste på nasjonalt plan. Og familien gikk tilbake til det daglige livet på Mæla.

Petronelles mann var sikkert med da det ble avholdt valg i Bragernes Kirke 25 februar samme år og, efter at valgmennene i både Drammen og Tangen var utpekt, vedtok å la seg representere av Forvalter Nicolai Scheitlie, som var gift med Anna Catharina Gram.

Michael v. Cappelen ble i 1815 ansatt som hollandsk visekonsul – han var en av fjorten slike i denne omgangen – og 29 januar 1816 ble han anerkjent[xxxiv] i denne rolle av kongen i statsråd.

Kjøpmann Michael von Cappelen var, i 1816 i det minste, medlem[xxxv] av Drammens dramatiske selskap – og det var vel kanskje noe Petronelle kunne ha glede av, hun også.

Samme året ble det skrevet ut sølvskatt – egentlig et tvunget aksjekjøp i Norges Bank – som Michael v. Cappelen ble ilignet med en sum på 600 spesiedaler[xxxvi]. Det kan se ut til at innskuddet ble overført til svigerfaren – det står at det «Actbr. No 6118 – 6120 til D. v. Cappelen i Schien»

Det året fikk Petronelle og mannen sitt tredje barn. Anthonette Johanne ble født 21 desember 1816 og hjemmedøpt. Denne dåpen[xxxvii] ble stadfestet i kirken 22 mars 1817. Som fadre fikk den lille piken Hans Ped: Cappelen; Jomfr: I. Cappelen; Jørgen Winds N. Gude; Poul Berg; Poul Hofgaard; Hans Hofgaard; og Gerhard Hofgaard.

I løpet av de to følgende årene flyttet familien fra Bragernes til gården Sørum i Lier, mens Petronelles mann fortsatte som kjøpmann. Petronelles mann hadde overtatt denne eiendommen noen år tidligere, men det skulle ikke bli noe særlig langt opphold der:

«I 1813 utstedte han [Casper Cappelen] skjøte på begge gårdene for 14500 riksbankdaler sølvverdi, pluss en årlig «servitus» på 475 riksbankdaler sølvverdi, til sønnen XV) visekonsul Michael von Cappelen, g. m. Petronelle. Av barn nevnes Elisabeth Catrine. Han ser ut til å ha drevet med trelasthandel. Men snart fikk han store økonomiske problemer å stri med. Det ble bl.a. foretatt utpantinger hos ham fordi han hadde unnlatt å betale statsskatt. Heller ikke klarte han å innfri de pantobligasjoner som han hadde utstedt, efter å betale livøret til foreldrene. I 1826 så han seg derfor nødt til å selge begge gårdene[xxxviii]».

Uansett: det var der datteren Diderica så dagens lys 16 oktober 1818. Hun ble døpt[xxxix] i Frogner Kirke 11 november. Fadrene hennes ble Mad: Ellen Hofgaard i Bragernes; Jomfrue Guilmeiden fra Holmestrand; Hr Amtmand Collett; Oberstltn. v. Feine; Kjøbmand [NN] Nang, Borre; og Kiøbmand [NN] Didrich Cappelen.

Elisabeth Catrine meldte sin ankomst 20 september 1820. Da hun ble døpt[xl] 28 november fikk hun fadrene Fru Petronelle Cappelen; Frøken Schlagenbuch; Herr Søren Larsen Kierulf; Herr Andreas Albue; Kjøbmand J. Kirsegaard; og Lieutenant Garben.

Det var i de følgende årene at det gikk galt med Michael v. Cappelens finanser, og like før juli 1823 måtte han gi seg[xli]:

        «At Hr Vice-Consul M.v. Cappelen er bleven extraderet sit Boe, skulle vi, som forrige Skiftecommisarier, ei undlade at bekjendtgjøre til Vedkommendes Underretning.

        Drammen den 20de December 1824.

                    Ottesen.     Poul Hofgaard.       P. H. Smith».

Med det forsvinner både Petronelle og Michael fra kildene i noen år – efter at de hadde solgt i Lier flyttet de visst til hennes bror Gjemsø.

Det var der de fikk datteren Sophie Daphne [?] 25 november 1826. Hun ble døpt[xlii] i Solum Kirke 3 april 1827 og fikk fadrene Md: Plesner, Skien; Jomfr. Marianne Capelen; Student SV: Aal Brække; Advocat A: Richter, Gjemsøe; Hans Capelen Skeen; og K: Blom.

Året efter døde Petronelles far. Han gikk bort 30 april, noe over 66 år gammel, og ble begravet[xliii] i Skien 14 mai 1828.

Petronelles mor rykket inn annonse i avisen[xliv]:

«Dødsfald

        Sørgeligst bekjendtgjøres, at det behagede Forsynet ved rolig Overgang til Evigheden at hjemkalde min inderlig elskede Mand, Diderik von Cappelen, den 30te f. M., i sit 67de Aars Alder, efter 28 Aars lykkeligt Ægteskab. Med 7 Børn begræder jeg Tabet af den kjærligste Mand og bedste Fader. Condolence frabedes.

        Mela pr. Skien, den 4de Mai 1828.

                                            Marie v. Cappelen,
                                                        Født Blom».

 

Det siste barnet i Petronelles ekteskap var Petronelle Michaele. Hun så dagens lys 2 november 1828 og ble hjemmedøpt av presten samme dag. Dåpen[xlv] ble stadfestet i Solum kirke 20 mars 1829 og da var fadrene Mad: A. Cappelen; Jfr. Elise Cappelen; Byfoged Bruenech; Fogd Caludan; Prov. Dahl; Did: Cappelen; og Kjøbmand Borhaug [?].

Petronelle arvet[xlvi] Mela gård, eventuelt kjøpte Michael gården av svogeren Hans på Gimsø[xlvii],  og efter farens død bosatte hun og Michael seg der – men det var ikke lenge de fikk der, som par: Forhenværende Consul Michael Cappelen døde, 42 år gammel, på Søndre Melum 3 november 1829 og ble begravet[xlviii] 10 samme måned.

Petronelle sørget for en dødsannonse[xlix]:

«At min elskede Mand, Consul Michael von Cappelen ved en rolige og stille Død, Tirsdagen den 3die November, endte sin jordiske Tilværelse i sin Alders 43de Aar, skulde jeg ikke undlade herved sørgeligst at bekjendtgjøre for fraværende Slægt og Venner.

Mela pr. Skien, den 7de November 1829.

                                            Petronelle Cappelen».

Efter at hun ble enke, finner man enkelte opplysninger som avtegner Petronelle som en aktiv og interessert eier av Mæla, en sterkere kvinne enn man ofte tenker seg om denne tidens damer.

I 1831 ble det tatt initiativ til å stifte «Selskabet for Gjerpen Sogns Vel» og det ble innbudt til medlemskap. «De indbudte var følgende, som altsaa maa antages at være de mest fremtrædende mændt i sognet den tid[l]» – hvori opptatt Fru Petronelle Cappelen på Mæla, som man mente burde betale en spesiedaler i kontingent. Bare én annen kvinne var invitert: Madame Barnholt.

Da hun vel var blitt formell eier av Mela, solgte hun, i 1832, unna en virksomhet på gården som kanskje ikke hadde livets rett – en enkel reperbane – til Christopher Hansen Blom, og fikk 500 spesiedaler for den[li].

Noen år senere, kan man lese, bygget Petronelle Cappelen på Mela «en svær mølle med tre par kverner, den såkaldte «Byemølle», nær brannvesenets sprøytehus ved torvet[lii]».

På denne tiden opplevet Petronelle enda en sorg da eldstesønnen, Caspar Johannes, døde. Han bukket under for «nervefeber» første juledag 1837, bare 25 år gammel, og ble begravet[liii] 30 samme måned.

Selv om Petronelle viste både handlekraft og fremsyn som eier av Mæla, var det i denne tiden grenser for hva hun kunne gjøre på egen hånd – slik lovverket var konstruert. I forbindelse med initiativer til å bygge kanal ble det i mai 1853 hold et møte[liv]:

        «Aar 1853 den 31te mai holdtes et af amtmand Aall foranlediget møte paa Skiens raadstue af byens saug- og mølle-eiere. Efter nogen ventilation vedtoge de tilstedeværende at forsaavidt det foreslaaede canalanlæg og den dermed i forbindelse staaende opdæmning af Hjellevandet kommer til udførelse kunne indløbene fra Hjellevandet til brugene fra Skien til og med Øesaugene anlægges saaledes, at deres bund med bibehold af deres nuværende bredde, lægges paa 8 fods vandstandsmærke – dermed forstaetdet under skjønnet den 24de og 25de dennes benyttde mærke.

        Det overlades enhver enkelt eier at regulere sit vandløb overensstemmende hermed, dog saaledes at reguleringen foregaar under tilsyn af en af Canaldirecteurene antaget sagkynding mand.

Chr. H. Blom Chr. Myhre. Christian Blom. Johan Vauvert.
pr.pr. S. Munks Enke pr. pr. M. T. Mathiesens Enke:
Julius Plesner             Niels Mathiesen
L. Ludvigsen Did. Cappelen. S. Wiborg jun.
For Frue Petronelle Cappelen:
Chr. H. Blom».

 

Men det er jo interessant å legge merke til at en tredjedel av sag- og mølle-eierne var kvinner.

Petronelle Christiane skulle ikke bli en svært gammel dame. Hun døde, omkring 61 år gammel, i Skien 28 november 1855, og ble begravet[lv] i Gjerpen 4 desember. Det var hverken sykdom eller alderdom som tok henne – hun gikk gjennom isen og druknet.

Dødsannonsen kom på trykk dagen før begravelsen:

        «At det behagede Gud idag Eftermiddag Kl. 4 ½ at bortkalde fra dette Liv vor inderlig elskede Moder, Petronelle Cappelen, i hendes Alders 61de Aar, meddeles herved sørgeligst for Slægt og Venner.

        Skien, den 28de November 1855.

                                                        Den Afdødes Børn».


[i] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 158-159
[ii] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1755-1791, s. 82-83
[iii] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 164-165
[iv] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 170-171
[v] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 176-177
[vi] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 182-183
[vii] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 352-353
[ix] SAKO, Gjerpen kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1796-1814, s. 239
[x] Folketelling 1801 for 0806P Skien prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058303000589
[xi] Folketelling 1801 for 0806P Skien prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058303000695
[xiii] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 190-191
[xiv] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 194-195
[xv] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 196-197
[xvi] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 356-357
[xvii] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 214-215
[xix] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 190-191
[xx] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 194-195
[xxi] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 196-197
[xxii] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 356-357
[xxiii] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 214-215
[xxiv] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 442-443
[xxvii] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 104-105
[xxviii] SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fa/L0006a: Ministerialbok nr. I 6, 1782-1814, s. 556-557
Brukslenke for sidevisning: Pee
[xxx] https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091006055
[xxxi] SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fa/L0006a: Ministerialbok nr. I 6, 1782-1814, s. 594-595
[xxxii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 28, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xxxiii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 1, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 61, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062613002
[xxxv] Sellæg, Jo.; Fra masken til ilden : Drammens teater gjennom 200 år; Foreningen Drammens teater, 2000; p 30; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071638009
[xxxvi] Sølvskatten 1816, nr. 17: Buskerud amt, Drammen by, 1816; https://www.digitalarkivet.no/view/97/pt00000000342025
[xxxvii] SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815-1829, s. 76-77
[xxxix] SAKO, Lier kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1813-1825, s. 130-131
[xl] SAKO, Lier kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1813-1825, s. 174-175
[xlii] SAKO, Solum kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1814-1833, s. 125
[xliii] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1814-1843, s. 107
[xlv] SAKO, Solum kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1814-1833, s. 142
[xlvii] Qvisling, J.L.; Gjerpen : en bygdebok : Gaardshistorie I; i kommisjon hos H. Aschehoug, 1921; p 79; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050604107
[xlviii] SAKO, Gjerpen kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1823-1829, s. 167
[l] Qvisling, J.L.; Gjerpen : en bygdebok. 2 : Den historiske del; i kommisjon hos H. Aschehoug, 1919; pp 94-95; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106009
[lii] Østvedt, Einar| Seierstad, Ivar; Fra 1814 til ca. 1870; Skien kommune : I kommisjon hos Erik St. Nilssen, 1958; p 200; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061308195
[liii] SAKO, Gjerpen kirkebøker, F/Fa/L0007b: Ministerialbok nr. 7B, 1834-1857, s. 311
[liv] Kittilsen, Ingolf; Skiens Brugseierforening : en historisk utredning av brugseierforeningens virksomhet 1881-1923; (Grøndahl), 1924; p 19; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092608249
[lv] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0006a: Ministerialbok nr. 6A, 1843-1856, s. 394