Susanne Mathildes kom til verden 7 mai 1826 og ble døpt[i] Sande Kirke 23 samme måned. Susannes fadre var Else Marie Olsdatter Bøe; Kisti Madsdatter Rød; Søren Olsen Bøe; Bent Larsen Bøe; og Lars Sørensen Bøe.
Foreldrene hennes var Maren Bentsdatter Bøe og Gullik Madsen Røed. Hun var fra Bøe i Sande Sogn og han var fra Botne. De hadde giftet seg 15 år tidligere – vielsen[ii] fant sted i Sande 31 august 1811.
Første barn, og Susannes eldste søster, var Maren Bolette, som kom til verden 18 juni 1812 og ble døpt[iii] i Sande Kirke 5 juli samme år. Faderne hennes var Karen Bøe; Kirsti Madsdatter Bøe; Anders Bøe; Peder Bøe; og Martin Bøe.
Halvannet år senere opprant 1814, og med det – Kielertraktat og Norges avståelse, Christian Frederiks beslutning om å søke Norges krone, Notabelmøtets evne til å overtale ham om å velge en politisk vei, heller enn å påberope seg arveretten, som Kongen likevel hadde frasagt seg – og sine efterkommere. Dermed gikk et ut et åpent brev til folket, der det ble bedt om at det skulle velges representanter for amtene, kjøpstedene, og de militære avdelingene til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle samles på Eidsvold 10 april dette merkelige året.
Valgene ble gjennomført i sogn og amt, i kjøpsteder – og i militære avdelinger. Depot-Bataljonen, og Sandeske Kompani, som Marens mann antagelig tilhørte, holdt møte med offiserer og mannskaper i Drammen 8 mars for å utpeke valgmenn[iv] til et regimentsmøte. I motsetning til en del andre militære avdelinger ser det her ut til at offiserene og «under-classerne» stemte hver for seg, og kom frem til Capitaine Enevold von Høyum som offiserenes mann, og Sergeant Gullik Madsen Røe fra Sande som de andres. Begge valgene var visstnok enstemmige.
Valgmennene fra alle tre steder der regimentet var forlagt møttes i Moss 28 mars – som ble betraktet som middel-punktet for dem – og der valgte[v] de representantene til Eidsvold: Capitain Enevold Steenblok von Høyum, og Commandeer-Sergeant Gullik Madsen Rød.
Fra Moss til Sande er det vel en halv dags reise med hest og vogn, og Gullik var nok kommet hjemom på veien til møtet: om han fikk tid til å gjøre det før han reiste til Eidsvold er vel ikke helt sikker, men det vill være helt gjørlig: både fra Sande og fra Moss er det ikke mer enn et par dagers reise – selv med hest og vogn.
Vel fremme sluttet Gullik Madsen seg til selvstendighetspartiet, men lavet ikke bølger – det var det få av soldatene eller bøndene som gjorde. Wergeland har ingen bemerkninger om ham, så han gjorde ikke noe sterkt inntrykk. I henhold til Lindstøl[vi] var han preget av at han «Beundret Christian August og saa i Christian Fredrik samlingstegnet for vor nationale selvstændighet; hvad denne manglet som kriger ville hærens erfarne nok opveiet, hvis det var kommet på alvorlig prøve».
Hvordan det var eller ikke var: Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og så var medlemmene fri til å reise – hjem, eller dit de måtte ønske.
Om han ikke reiste rett til Sande så var han vel der omkring juli 1814, for storesøsteren Ellen Karine kom til verden 9 april 1815. Hun ble døpt[vii] 20 samme måned, og da var fadrene Konen Karen Frederiksdatter Bøe; Christine Madsdatter Rød fra Botne; Bent Larsen Bøe; Anders Olsen Bøe; og Per Madsen Rød fra Botne.
Så fulgte Riise, som så dagens lys 5 oktober 1817. Da hun ble døpt[viii] i Sande kirke 19 samme måned fikk hun fadrene Kari Rød; Anne Bøe; [NN] Berg; Per Madsen Rød; og Hans Thorsen Bøe.
Søsteren Luise meldte sin ankomst 27 februar 1820. Hun ble døpt[ix] i Sande 17 mars. Hun fikk fadrene Susanna Andersdatter Dünen [?]; Kristine Madsdatter Bøe; Lensmand Breda; Jørgen Breda; og Guttorm Bøe.
Christine Petronelle ble født 27 april 1823. Da hun ble døpt[x] 4 mai var fadrene Else Marie Olsdatter Bøe; Kirsten Madsdatter Rød; Bent Larsen Bøe; Bjørn Helgesen Bøe; og Lars Sørensen Bøe.
Så var det Susanne Mathildes tur.
Hennes eneste bror, Peder Christian, ble født midtvinters: 5 januar 1829. Arvingen fikk, da han ble døpt[xi] 18 samme måned, fadrene Else Marie Olsdatter Bøe; Rise Sørensdatter Bøe; Bent Larsen Bøe; Søren Olsen Bøe; og Søren Olsen Bøe.
Så gikk det mer en to og et halvt år frem til at Otilde så dagens lys 9 oktober 1831. Hun ble døpt[xii] 16 samme måned, og hadde da fadrene Thale Havorsdatter Tufs; Tone Kistine Andersdatter Limenstad; Mathias Olsen Tufs; og Mathis Sørensen Bøe.
Året efter ble Susanne Mathldes far valgt[xiii] som valgmann fra Sande Sogn, men ble selv ikke valgt til Stortinget. Men høsten 1835 kom han inn[xiv], sammen med Gaardbruger Peder Nielsen Hemb; Proprietair Christian Richard Nygaard; og Sogneprest Jacob Andreas Wille, som representant for Jarlsbergs og Larviks Amt, altså Vestfold.
Moren var nå over 40 år gammel, og hadde vel kanskje ikke sett for seg flere barn – men fem år senere, 18 mai 1836, nedkom hun med Gorine Martine. Dette barnet ble døpt[xv] 23 samme måned, og hadde ved den anledning som fadre Else Marie Olsdatter Bøe; Anne Kistine Breda; Søren Olsen Bøe; Andreas Breda; og Christen Olsen Dünen.
Susanne Mathilde Gulliksdatter Bøe ble konfirmert[xvi] 3 oktober 1841. Hun ble bedømt å ha «udmerket god» kunnskap og oppførsel, og er ført opp som den andre av 40 piker; sammen med de 43 guttene var de et kull på hele 83 ungdommer for presten denne høstsøndagen.
Efter dette ser man ikke synderlig til Susanne Mathilde på en del år.
Da hun var tidlig i tyve-årene døde hennes far av tæring 9 august 1857, og ble begravet[xvii] 17 samme måned.
Tre måneder senere giftet Susanne seg. Brudgommen var Lars Johan Jørgensen Brekke, en to år yngre kar. Som forlovere hadde de Svend Andersen Aas og Peder G. Rød på Bø. Vielsen[xviii] fant sted i Sande 28 november 1857.
Det skulle gå et par år før de fikk sitt første barn, 17 desember 1858. Dette var sønnen Jørgen, og han ble døpt[xix] 13 januar 1859. Da var fadrene Karen Petersdatter Galleberg; Christine Johanne Johnsdatter Bø; Svend Andersen Aas; Otto Hansen Galleberg; og Anders Jørgensen Galleberg.
Nestemann var også en gutt. Gullik så dagens lys 12 januar 1861 og ble døpt[xx] 24 februar. denne gangen var fadrene Lovise Gulliksdatter Aas; Martine Gulliksdatter Bø; Hans Johnsen Galleberg; Christian Jørgensen Galleberg; og Lars Johnsen Hallerud.
Så skulle det bli tre piker efter hverandre. Først Annette, som kom til verden 12 januar 1863 og ble døpt[xxi] allerede 15 samme måned. Denne gangen var fadrene Maren Fight fra Drammen; Maren Andersen [NN]; Johan Galleberg; Anders Galleberg; og Martin Jørgensen.
Maren Gorine ble født 24 november 1864. Ved dåpen[xxii] 5 januar 1865 fikk hun fadrene Lovise Gulliksdatter Aas; [NN] Larsd [NN]; Martin Andersen Gunnestad; Martin Jørgensen Galleberg; og Iver Feght fra Drammen.
Året efter var det folketelling, den ble holdt i januar 1866 for året 1865[xxiii]. I denne finner man Susanne og mannen på Brække, som man kunne gjettet. Sammen med dem bor de fire barna – Jørgen (8); Gullik (5); Anette (2); og Maren Gorine (1). De har fire tjenestefolk, en mann og tre kvinner. Drengen var Hans Helgesen (20), mens pigene var Bolette Olausen (18); Thorine Olsen (16); og Mathilde Hansen (10) – alle var fra Sande.
Enda et år senere fikk Susanne sin siste datter, Bolette. Hun ble født 15 mars 1867 og døpt[xxiv] 28 april. Fadrene hennes ble Konen S. Galleberg; Susann [NN]; Jacob H. Galleberg; Otter Galleberg; og Martin Jørgensen Galleberg.
Helt til sist i denne rekken av barn ble det en gutt igjen, da Christopher meldte sin ankomst 29 mars 1872 og ble hjemmedøpt av Elen Halvorsdatter Bjørgan. Ved stadfestelsen[xxv] i kirken 14 juli samme år fikk han fadrene Petrine Røed på Bøe; Mathilde Svensdatter Aas; Niels Herman Evensen Murkassel; og Martin Jørgensen Galleberg.
I 1875[xxvi] skulle man ha folketelling igjen. Man finner, som ventet, Susanne Mathilde sammen med mannen Lars Johan hjemme på Brække. Der er også alle seks barna. De er blitt større nå – og dermed klarer man seg med en eneste tjenestepike, 16 år gamle Elise Hansdatter fra Sande. Og en gammel kvinne, et fattiglem, som het Mari Hansdatter og var 92 år. Hun ble forsørget av fattigvesenet.
Noen år senere rammet en sorg – yngstedatteren Bolette døde, bare 11 år gammel, 23 februar 1879. Dødsårsaken var en nyresykdom, som legen hun fikk tilsyn av ikke klarte å gjøre noe med. Bolette ble begravet[xxvii] 4 mars 1879.
Ikke mer enn to år efter dette mistet Susanne Mathilde og mannen sønnen, Kontorbetient Gullik Larsen, han var litt over 20 år gammel. Dødsårsaken var tæring, det vil si tuberkulose, som legen hadde få midler mot. Han døde 19 juli 1881 og ble begravet[xxviii] 27 samme måned.
Ti år senere, i 1891[xxix], er det bare sønnen Kristoffer, nå 19 år, som bor helt hjemme hos Susanne Mathilde og Lars Johan. Det vil si, eldstesønnen Jørgen, 32, bor på gården han også – men some en egen husstand. Han er gift med 27 år gamle Hanna Anette, og sammen har de barna Nikolai (8); Lars (4); og Hulde Susanna (1).
På Brekke finner man også fire personer – en av er dem betegnet som tjenesteytende, som er utsatt av amtet eller fattigkassen. De var Karl Nilsen (9), utsatt av fattigkassen i Drammen; Lina Johansen (23), «Tjenestetyende, Udsat af fattigkassen i Sande»; og Johan Madsen (32) – «udsatt av amt og fattigkasse». Dsse tre bodde hos Susanne og Lars. Den fjerde, 15-åringen Ole Martin Nilsen, «Tjenestetyende, udsat af fattigkassen», bor hos sønnen Jørgen og hans familie.
Fem år senere overlot Lars Johan og Susanne Mathilde gården til eldstegutten Jørgen, og tok selv føderåd[xxx]. Jørgen fikk skjøte i 1901.
I 1899 ble Susanne Mathilde enke da Lars Johan døde. «Gift., føderådsmd. forhenv. gårdbruger Lars Johan Jørgensen Brekke» døde 13 januar 1899, ikke mer enn 71 år gammel. Han ble begravet[xxxi] 24 samme måned.
I 1900[xxxii] er Susanne bosatt hos sønnen Jørgen. Han og Hanna har flere barn: Nikolai (17) arbeider på gården; Lars (14); Hulda (10); Agnes (7); Gulik (3); og Bolette (0). Og de hade ikke flere enn en tjenestepike, den 45 år gamle Lina Johansdatter fra Sande.
Susanne Mathilde Gulliksdatter, gårdbrukerenke, datter av Eidsvoldsmand Gullik M. Rød, døde, knappe 80 år gammel, 29 mars 1905. Begravelsen[xxxiii] fant sted 3 april.