Pauline Mathea ble døpt[i] i Høland 11 desember 1792. Fadrene hennes var Johanne Cypriansdatter Kingstad[?]; Anne Maria Clausdatter Kingstad [?]; Claus Kingstad [?]; Ole Kingstad [?]; og Halvor Kingstad [?].
Foreldrene var Mette Marie Colstad fra Søndre Høland i Akershus og Christian Christensen Kollerud, den senere Eidsvoldsmanen; de hadde giftet seg da hun var knappe 20 år. De ble viet[ii] i huset – efter kongelig bevilling – 27 juni 1788.
Om Christian Kolleruds bakgrunn fortelles det at[iii]
«Christensen fikk en utdannelse ut over det som var vanlig for bondesønner på hans tid. Han gikk på borgerskolen i Fredrikshald (nå Halden) og bodde da hos den rike kjøpmann Nils Tank på Rød Herregård, far til statsråd Carsten Tank. På Rød kom han inn i et høyst aristokratisk og åndelig stimulerende miljø i et herskapelig hus fylt av kunst og med et rikholdig bibliotek. Her vanket også flere av tidens fremtredende personer. Ungdomsoppholdet på herregården må ha vært skjellsettende for hans videre utvikling. Han følte seg hele livet hevet over sin egen stand.
1781 overtok Christian Christensen farsgården Skjeggenes i Setskog og bodde der til 1800, da han kjøpte Kollerud i Hemnes og slo seg ned der. Etter hvert kjøpte han opp flere gårder med tilhørende skogeiendommer, blant annet Hvarven gård i Setskog, men ble boende på Kollerud».
Første barn var Karen Sophia, som ble døpt[iv] 3 januar 1789 og fikk da fadrene Marthe Brunjuldsdatter Relstad; Ingebor Jonsdatter Relstad; Jon Holstad; Paul [NN]; og Claus Ringstad.
Så fulgte Anne Kirstine, som ble døpt[v] 20 februar 1790. Fadrene hennes ble Ragnild Jensdatter [NN]; Ingeborg Jensdatter Relstad; Christina [NN]; Anders Flatakker [?]; og Halvor Carlsen Rinestad [?].
Lillebroren Christen ble døpt[vi] 28 desember 1791 og fikk som fadre Marthe Brynnildsdatter Kolstad; Jomfrue Vendelboe; Claus Ringstad [?]; [NN]; og Jacob Andersen Flotekker.
Så var det Paulines tur, og efter henne Jon, som så dagens lys utpå sommeren 1794 og ble døpt[vii] 2 august det året. Denne gangen var fadrene Anna Hansdatter [NN]; Ingebor Kolstad; Hr Erich Hejerdahl; Anders [NN]; og Jon Kolstad.
Lillesøsteren Marthe Maria meldte sin ankomst høsten 1796 og ble hjemmedøpt. Dåpen[viii] ble stadfestet i kirken 27 desember samme år, og for henne valgte foreldrene til fadre Marthe Brynildsdatter Kolstad; Berta Jonsdatter Kolstad; Jon Kolstad; Gudmund Jensen Lexborg; og Anders Flatokken.
Så gikk det drøyt tre år frem til at Halvor Olaus kom til verden litt efter nyttår 1800 og ble døpt 25 februar. Fadrene var Ingebor [NN]; [NN] Rødbye [NN]; Halvor H: Enger; Ole Svendsen Enger, og Lensmand Rahne.
I folketellingen året efter, i 1801[ix], finner man Pouline Mathea hjemme hos foreldrene på Kollerud. De andre søsknene er der naturligvis, også: Karen Sophia (12); Christen (8); Anne Kirstine (10); John (5); Marthe Maria (3); og Halvor (1).
I tillegg bor Christian Kolleruds mor, 71 år gamle Marthe Cypriansdatter – hun er enke – og hans faster, Christine Poulsdatter som er 74 og også enke.
De hadde to leieboere. Den ene var Anne Joensdatter, en ung dame på 20 som levet av sin arv. Den andre var snekkeren og soldaten Niels Engebretsen; han var 20 år gammel.
Samt fire tjenestefolk: Brynel Evensen (20); Christine Brynelsdatter (22); Inger Olsdatter (21); og Christine Knudsdatter (17).
To år efter folketellingen fikk Pouline Matheas mor en gutt. Han fikk navnet Andreas da han ble døpt[x] 20 mars 1803. Fadrene var Karen Sophia Hoff; Peteranna Büssen Hennes; Sr Morten Hof; Søren Ellefsen [NN]; og Erich Christensen [NN].
Paulines lillesøster Mette Christiane ble døpt[xi] Midfaste-søndag, 16 mars, 1806. For henne ble fadrene Madme Christine Sal: Monsen; Jomfrue Anne Mathea Monsen; Jomfrue Petronelle Winsnæs; Hr Procurator Hoff; Hr Engebret Øyseth; Hr Niels Egeberg; Hr Søren Rüser; Monsr Christian Colstad; Hr Peter Blix Gill; Hr Erich Rüser; Hr Andreas Colstad; Christian Lehrdalens qv:; og Hans Slorens qv:.
Pauline Mathea Christiansdatter Kollerud ble konfirmert[xii] i Hemnes i 1808. Hun fikk karakteren «god», og er ført opp som den første av 10 piker «af Hemnes Annex». Det var 9 gutter derifra, slik at kullet var på 19 ungdommer.
Året 1814 opprant efter hvert, Kielerfreden ble inngått, Christian Fredrik inviterte til notabelmøtet på Eidsvold, og sendte ut et åpent brev med invitasjon til folket om å utse valgmenn som så skulle utpeke representanter til selve Riksforsamlingen.
I Hølands Prestegjeld møttes man i Hølands Hovedkirke 4 mars 1814, og utså sine valgmenn[xiii]: sognepresten Jens Paludan og Christian Christensen, Karen Sophias far.
Valgmennene fra sognene i Akershus møttes på Ellingsrud Gård i Aker, 17 mars, og valgte sine representanter[xiv]: Kammerherre Peder Anker; Sorenskriver Falsen; og, og igjen, Karen Sophias far, Bonden Christian Kollerud.
Under selve Eidsvoldsmøtet var Christian Kollerud ikke noen drivende kraft, og det er litt usikkert hvilket parti han stilte seg bak. Men han var med, og til slutt kom han seg nok hjem igjen til kone og barn. Det var vel ikke så mye mer enn en halv dags reise.
Noen år senere, da Pauline var rundt 26 år gammel, giftet hun seg. Hennes tilkommende var en 16 år eldre Trondhjemmer, Jens Christian Glad. Hr Capitaine og Compagnie Chef i det Gudbrandsdalske Musquetter Corps» Jens Christian Glad og Jomfrue Pouline Mathea Christensen paa Kollerud hadde forloverne Christian Colstad og Berger Olsen Buenes: «Efter Kongl Bevilling copuleret[xv] i Huuset paa Kollerud» 29 mai 1818.
Som offiser er Glad omtalt av Olai Ovenstad[xvi]:
«Glad, Jens Christian. – F. 16/4 1776 i Elverum. – Sønn av maj. Wilhelm Christopher Glad og 2. hustru Mette Johanne Grüner. – Elev ved den Matem. Skole i Kr.ania 19/7 1790 til 30/4 1794. Kom i tjenesten i 1788. – Furer fra nov. 1788. – Sersj. fra juli 1789. – Fenr. à la suite ved S.fjeldske skiløperbatj. under Opl. inf.regt. 5/6 1795. – Fortsatt i samme egenskap til N.fjeldske inf.regt. 14/9 1798. – Virk. fenr. ved regt.ets gev. musk.komp.er 22/2 1799- – Pr.lnt. ved det nasj. Askerske komp. 13/4 1804. – Forflyttet til 2. gev. gren.komp. 20/10 1809. – Kpt. ved samme regt. og chef for N. Folloske komp. 6/2 1810. – Ved den nye hærordn. fra 1/7 1810 fortsatt med sitt komp. til det nyoppsatte Akh. Skarpsk.regt. som chef for det samme N. Folloske komp.. Hadde vinteren 1811/12 kom.doen på Kongsten, men skulde i apr. 1812 igjen overta sitt komp. – Ved hærens omordn. fra 1/1 1818 blev han satt som kpt. ved 1. Akh. inf.brig. – Var i 1823 chef for Lesjeske komp. – Avskjed 13/3 1824. – Død 16/4 1827. – Gift: 1) fikk 8/9 1806 tillatelse til ekteskap med jfr. Anne Helene Larsen, f. 1782, døpt 12/1 s. å. i Slagens Kirke, datter av fullmektig på Vallø Saltverk Erik Larsen og hustru Kirstine. – 2) 29/5 1818 på Kollerud i Høland med Pauline Mathea Christensen, f. 1792, døpt 11/9 s. å. i Høland, død 12/8 1876 i Trondhjem, datter av Christian Christensen Skjeggenæs og Mette Jonsdatter».
Jens Christian Glad var en mann med interesser utenfor sitt militære gebét, for eksempel eiet han en gang et verk[xvii] om de sorte kunster: «Cyprianus, den over ald Verden viit berømte Sorte Konstner, paa nye igiennemseet og forbedret af Høylærde og Konsterfarne Doctoribus. Trykt udi Stavanger i Norge Anno 1699». Boken tilhører Universitetet i Oslo, men har tidligere vært eiet av Kammerherre Grüner og Grosserer Fuglesang – og, altså, Glad som skrev på tittlebladet: «Denne Bog tilhører mig Jens Christian Glad. Aggerøe Fortresse d. 25de April 1805».
I Wikipedia kan man lese om slike svartebøker og deres art:
«Det vanligste er imidlertid, slik som i en Cyprianus som har tilhørt Jens Christian Glad, at oppskriftene maner den onde ånd til seg, samtidig som en forsøker å verge seg mot å bli djevelens rov: «Jeg beder, at du mig tillader denne Aand N.N., som jeg vil mane og kalde til mig, at komme stille, fredelig og sagte til mig, der kan gjøre, hvad jeg befaler ham, der kan undervise mig i alt det, jeg tilspørger ham, der kan skaffe mig alt, hvad jeg forlanger af ham, og ikke i noget tilføie min Sjæl og Legem nogen Skade».
Jens Christian Glad på Aggerøe Fortresse har med dateringen 25de April 1805, opplyst å ha kjøpt svarteboka på auksjon etter kammerherre Grüner. Boka synes for øvrig opprinnelig å være skrevet av en boklærd, litteratur- og språkkyndig nordmann omkring 1750».
Om nå Jens Christian hadde sine pussigheter eller, i det minste, egenartede litterære smak, så ble altså Pauline og han gift. Til å begynne med bodde de i Hemnes – ikke overraskende, for de hadde foregrepet ekteskapets gleder en hel del og fått en sønn, Wilhelm Christian, som kom til verden 29 april 1818 – en måned før bryllupet.
Å bli boende der gjorde også mulig å få barnet hjemmedøpt av Gjordemoderen Marthe Ingebrethsdatter Glansaas, og derefter stadfeste dåpen[xviii] i kirken 1 juni – tre dager efter vielsen. Dermed kunne barnet sies å være ektefødt. Wilhelm Christian selv visste selvsagt ikke noe om dette, og var vel heller ikke spesielt interessert i at fadrene hans var Christine Evensdatter Trinberg; Christine Nielsdatter Schiöneberg; Guldbrand Olsen Skiönberg; Christian Nielsen Kolleberg; og Halvor Nielsen Kolleberg.
Om det var i 1818 eller litt senere ble Jens Christian Glad altså sjef for Lesjeske kompani, og dermed flyttet familien til Lesja, der de bodde på Systugu, og ikke hadde det svært godt, i henhold til bygdeboken[xix]:
«I 1818 vart hæravdelingane omorganisert, og Kvams kompani nedlagt og slege saman med Lesja. Det førte til at kompanidistriktet dekte heile Norddalen til og med Fronsbygdene. At det da vart vanskelig å ha Systugu som sjefsgard, er forståeleg. Kompanisjefane fekk da óg forskjellige problem, og det var neppe teke skikkelig vare på garden. Mellom anna er det i 1820 nemt at setra ikkje vart drive. Hæren vill byte sjefsgard, og argumenterte visstnok sterkt mot Systugu og for ein gard i Fron, men fekk ikkje gjennomslag.
Kompanisjefen fram til 1827, kaptein Glad, sleit visst spesielt tungt, og han døydde da óg her. Skiftet etter han syner ikkje spesiell velstand, heller tvert i mot. Det var rett nok eit lite overskud etter at gjelda var dekt, vel 38 daler. Men året før hadde dei hatt auksjon «hvorved den største deel av Løsøret bortsolgtes saa at blot det nødvendigste havdes tilbage». Buskap hade dei ikkje, utanom «iventariet» sjefsgarden, 1 hest, 4 kur og 6 sauer. Desse dyra fylgde garden, og skulle overleverast til neste kompanisjef».
Kaptein Glad tok avskjed i 1824, men han og familien ble boende på Systugu – i det minste en stund.
Pauline Mathea ble enke da Captain Glad, Pensionist på Læsøen og 51 år gammel, døde 16 april 1827. Han ble begravet[xx] 30 samme måned.
På ett eller annet tidspunkt måtte Pauline Mathea og sønnen flytte – det var tross alt en embedsbolig de bodde i, og andre måtte få plassen. Hvor de flyttet er ikke direkte kjent, men sannsynligvis tok de seg til Trondhjem. Det var derifra den døv-stumme Wilhelm Christian en del år senere, høst 1839, kom flyttende[xxi] «for at logere paa Evenhuus» i Frosta.
Pauline Mathea Glad ble boende i Trondhjem, efter hvert sammen med en venninne. Denne venninnen gikk bort allerede i 1858, og man kan lese i Adresseavisen[xxii]:
«Dödsfald.
Efter længere Tids Sygelighed, som især mod Slutningen var forbunden med smertelige Lidelser, bortkaldtes Enkemadame Trin Richelieu, født Testmann, fra dette jordiske Liv den 27de November d. A., i en Alder af noget over 63 Aar. Som hendes mangeårige Veninde og Medlogerende opfylder jeg en tung Plikt ved at bekjendtgjøre dette før hendes fraværende Slægtninge og Venner. Fred med hendes Støv!
De Mange, der saavel under hendes Sygdom som senere har viist trøstende Deeltagelse, takkes hjerteligst.
Trondhjem, den 1ste December 1858.
Pauline Mathea Glad»
Dagen efter denne dødsannonsen stod på trykk, kunne man også lese[xxiii] om Pauline Matheas sønn:
«At Wilhelm Christian Glad – Søn av Capitain Jens Glad – er sat i Umyndighedstilstand, og at Hr Overlæge Høegh er opnævnt til hans Værge, – bekjendtgjøres herved.
Throndhjems Magistrat, den 1ste Decbr. 1858
Henr. Lysholm».
Neste gang man får øye på Pauline Mathea ser i folketellingen for 1865[xxiv]. Da bodde hun, som logerende, i en gård i Dronningens Gade i Trondhjem – den hade nummeret ni. Gårdeieren ser ut til å vært enken Caroline Birgithe Johnsen, en 43 år gammel enke som «modtager Reisende». Leieboerne var stort sett enslige – malermester, malerdrenger, tjenestepiker, en modehandlerinde, og et par eldre damer som Pauline selv.
Ti år senere, da det påny var folketelling i 1875[xxv], er Pauline Glad flyttet til Vestre Gade nummer 10, der hun også er én av en rekke leieboere. Huseierinnen er en ugift sømlærerinne; en annen leieboer er Handelsbetjent, man finner et postbud, en smed, en bokhandler, en Ovnpudserkone; og en vaskekone.
Enkefru Pouline Mathea Glad, Enke efter Captain Glad, døde 12 august 1876, 83 ½ år gammel. Hun ble begravet[xxvi] fra Domkirken 17 samme måned.