Kirstine ble født i Trondhjem 6 mai 1811 og døpt[i] 16 juni samme år. Fadrene var Mad: Stephansen; Mad: Cortsen; Jfr. Antonette Vejbye; Maanedslieutenant Vold; Kiøbmand Tarald Berg; og Peter Buch. Faren er nevnt som sogneprest til Vardøhuus.
Foreldrene var Anna Cathrine Trost og Nicolai Nielsen, sogneprest for Vardø Prestegjeld. Forloverne var Commandanten til Varødehuus, Hr Capitain von Broch; og Faktor Klog. Vielsen[ii] fant sted 1 januar 1809.
Anna Cathrines opphav er litt uklart, men hun var datter av festningskommandanten på Vardøhuus, hos hvem Nicolai bodde da han kom til byen for å ta fatt på sin prestegjerning. Han var opprinnelig fra nærheten av Odense, og av forholdsvis beskjedne kår – han måtte avbryte studeiene en periode for å arbeide som lærer. Dette kan man lese i «Brua[iii]», en publikasjon fra Fjaler kommune, der det fortsetter:
I 1807 vart Niels utnemnd til sokneprest i Vardø, dit han kom i mars 1808 etter ei strevsam reise om Stockholm og Torneå. Prestegarden var forfallen og han måtte bo i kommandantboligen på festninga.
Sokneprest i Vardø
Ein av dei første embetsgjerningane hans var å gravleggje dei som låg og «venta» på den nye presten, mellom anna svigerfaren eller festningskommadanten Hans Jürgen Jacob Trost. I kommandantboligen vandra også den 18 år gamle Anna Cathrine Margrete Trost rundt, og nyttårsdag 1809 gifta Anna og Niels seg.
Tilhøva i Vardø var kummerlige for det nye paret. Inntektene var små sjølv om Niels spedde på med undervisning i skulen, og det var vanskeleg å finne ein bustad.
Sommaren 1810 pakka dei alt sitt jordiske gods, tok med seg dei to borna Hans Jørgen og den nyfødde Kristine, og gjekk om bord i ei skute med kurs for Trondheim. På vegen sørover ramma tragedien. Lille Kristine døydde og dei måtte gå inn til Hammerfest og gravleggje ho der. Og det i ein by som var prega av at den året før var plyndra av engelske marinesoldatar.
Engelske kaperskip som vakta norskekysten gjorde i det heile turen sørover farleg for den vesle familien. I Trondheim fekk Niels venteløn og arbeidde som fransklærar, men i 1812 vart han utnemnd som sokneprest i Ytre Holmedal.
Dermed fór Anna, Niels, Hans Jørgen og ei «ny» Kristine til Sunnfjord. Nykommarane på prestegarden Holmedal gjorde seg fort synlege. Biskop Pavel seier at Niels Nielsen hadde ein «hjærtelig Popularitet».
Første barn av dette ekteskapet var en gutt som kom til verden 14 april 1809: man forstå at ekteskapet var tenkt som en mulighet en god stund før bryllupet! Da han ble døpt[iv] 23 samme måned fikk han fadrene Commandanten i Vardøhuus Herr Capitaine v. Brock; Toldkontrollør Alfsen; Faktor Klog; enkefru Trost, og Jomfru Malene Klog.
Så fulgte altså Kristine. Og familien la utpå turen sydover. 19 juli døde lille Christine, og ble begravet[v] i Hammerfest.
Foreldrene og eldstebroren kom efterhvert frem til Trondhjem, og året efter fikk moren sitt tredje barn, det vil si Kristine.
Så fikk Kirstines far et kall igjen, denne gangen i Fjaler i Sogn og Fjordane. Der var de etablert som sogneprest og kone da Karolina Margaretha ble født 22 mai 1813. Pikebarnet ble døpt[vi] 7 juni samme år, og da var fadrene «Barnets Fader og Moder»; Lensmand [NN] Kristensen Øxneborg; Præsteenken Madme: Borg; og Jfr: Nikoline Trost.
Efterhvert ble det 1814, Kieler-traktat, Notabelmøte og valg av representanter – først til amtsvise samlinger, dernest til selve Riksforsamlingen.
Akkurat når man samlet seg i Ytre Holmedal Sogn, fullmakten derfra er hverken stedfestet eller datert, er ukjent – men embedsmenn og bønder ble enig om å sende to valgmenn til amts-møte senere i mars: Sognepræst Niels [sic] Nielsen og Bonde Lasse Johannesen Heggem. Fullmakten ble undertegnet av Sognepresten; Sorenskriveren; Birkedommeren; Lensmannen; to bønder – mens ni andre er notert å ha undertegnet «med paaholden Pen[vii]».
Valgmennene som var utpekt av menighetene i Nordre Bergenhus Amt møttes på Vang i Viig 30 mars 1814 og valgte sine representanter til Eidsvolds-forsamlingen[viii]. De tre som fikk flest stemmer var
Nicolai må ha reiste mer eller mindre rett fra Mars-møtet til Eidsvold: han var bortimot et par dagsreiser hjemmefra allerede, og måtte være fremme før 10 April som var dagen som var fastsatt for åpningen av Riksforsamlingen – og Eidsvold var vel sikkert en uke unna på denne tiden av året.
Uansett, han kom frem. Det er ikke funnet noe tegn til at Nicolai var svært aktiv under selve forsamlingen, men er regnet å være av selvstendighetspartiet[ix]. Og så reiste han vel hjem igjen.
Uansett når han dro eller kom tilbake så ble neste barn en gutt. Rasmus Trost så dagens lys 8 januar 1816 og ble døpt[x] 16 samme måned. Som fadre fikk han Sorenskriver Funstenborg; Pastor Frederiksen Robbing; Mons Osmundsen Byørgnum; Jfr Else Hansen; og Jomfru Nikolina J. D. Trost.
Enda en gutt fulgte. Carl Trost melde sin ankomst 3 mars 1818 og ble døpt[xi] 10 april samme år. Fadrene var «Barnets Fader og Moder»; Lensmand David Kristensen Øxneborg; og Jfr Nikoline Wilhelmine Trost.
Efter Carl ble det en pike igjen, Lovisa Wilhemina, som ble født 18 april 1820 og hjemmedøpt av faren 26 samme måned. Dåpen[xii] ble bekreftet i kirken 18 juni samme år. Denne gangen var fadrene «Barnets Fader og Moder»; Ernst Trost; Jfr. Elsa Hansen; og Jfr Nikoline Wilhelmine Trost.
I løpet av det neste året fikk Anna Cathrines mann et nytt kall, denne gangen Eid i Nordfjord, der sønnen Niels Trost kom til verden 25 mai 1822.
Anna fulgte to år senere, og ble hjemmedøpt 16 januar 1824. Dåpen[xiii] ble bekreftet i Eid 4 april samme år. Som fadre fikk hun Hr. T. L. Ravn; Hans Jørgen Nielsen; Frue Leganger; Madame E. Ravn; og Barnets Moder.
Kirstine ble konfirmert[xiv] i Eid Kirke 25 september 1825. Faren bedømte henne å være «god af Kundskab og Opførsel» og førte henne opp som den første av 24 piker, medregnet de 13 guttene var kullet på 37 ungdommer denne høstdagen.
Året efter ble det en gutt igjen, da Peder Harboe Frimann så dagens lys 2 mai 1825. Han ble hjemmedøpt 3 juni og fikk dåpen[xv] stadfestet 3 juli samme år i Eids kirke. Da var fadrene Hr Proprietær Peder Harboe Frimann med Hustrue; Sognepræst Nielsen; og Jfr. Abildgaard.
Margrethe Wanfried Smith ble født 2 januar 1828. Hun ble hjemmedøpt 11 februar og fikk stadfestelsen[xvi] i kirken 2 mars samme år. Fadrene hennes var Sognepræst Bull og Hustrue; Kapit. Legangner; Jfru Kristensen; og Karoline Nielsen. Navnet er, må man tro, til minne om Anna Cathrines mor.
Mathea Ravn så dagens lys 7 mars 1830. Hun ble, som sine eldre søsken, hjemmedøpt – det skjedde 16 mars. Og bekreftelse av dåpen[xvii] i kirken ble arrangert 24 oktober samme år. Denne gangen valgte foreldrene til fadre Sorenskriver Schjoldager; Lensmand Hammer; Madam Elisabet Ravn; Jfr Laurentse Leganger; og Frøken Karoline Nielsen.
Grunnen til det lange oppholdet mellom fødsel og dåp for Mathea var at Ana Cathrines mann, Nicolai Nielsen, var blitt valgt til Stortinget i slutten av 1829, for Eids vedkommende fant det sted på Trods i Dale, der 60 valgmenn hadde stemmerett. Han var en av fire på dette tinget som også hadde vært med på Eidsvold, de andre var Christie, Meltzer, og O. C. Holck – men de tre andre var suppleanter[xviii]. Dette Stortinget møttes fra 1 februar til 18 september 1830, så i disse månedene var nok Anna Cathrine alene om ansvar for både barn og gård.
Anna Cathrines siste barn var også en pike, Maria Frederikke Moltke Bugge. Hun ble født 5 mai 1832 og hjemmedøpt av sin far 23 samme måned. Da dåpen[xix] ble stadfestet 10 juni var fadrene Barnets Moder; Hans Jørgen Nielsen; Rasmus Trost Nielsen; Kristine Nielsen; og Karoline Margareta Nielsen. På denne tiden var Anna Cathrines mann også prost.
Eid var nest siste kall, i 1835 fikk Nicolay Nielsen Borgund, og familien flyttet dit. Det er ikke funnet noen spor efter familiens liv der i sognet, så det var vel et relativt stille virke i hjem og kirke helt til han døde.
Men Kirstine rakk å gifte seg i Eid. Hennes utvalgte – gjetningsvis med foreldrenes «medvirkning» – var Anders Eriksen Skaarhaug. Han var to år yngre enn Kirstine og sønn av Erik Ellingsen. Det ble lyst for dem 13, 14, og 15 søndag efter trefoldighet. Og kirkeboken gir en nokså sjelden opplysning: «Af hvem Tillysningen er forlangt» står det «Bruden». Med sognepresten til far er det forståelig – men i de fleste andre prestedøtres tilfeller har det brudgommen. Uansett: vielsen[xx] fant sted i Eid Kirke – en eldre korskirke som ble erstattet i 1849 – 22 oktober 1835.
Paret hadde tatt ekteskapets gleder litt på forskudd – men det hadde jo brudens far, sognepresten, også – og 13 desember 1835 meldte sønnen Niels Annar sin ankomst. Han ble døpt[xxi] i Eid Kirke 27 desember samme år. Fadrene hans var Hans Jørgen Nielsen; Rasmus Trost Nielsen; Elling Eriksen Skaarhoug; Provstinde Nielsen; Fröken Karoline Nielsen; og Brita Eriksdatter Skaarhoug. Man får også vite at Kirstines mann på denne tiden var forpakter på Skaarhoug.
Halvannet år senere var Kirstine på besøk hos foreldrene i Borgund, og der ble sønn nummer to født 5 juni 1837. Han ble døpt[xxii] 20 samme måned. Malte Elias fikk fadrene Provst Nielsen; Pers. Kapellan J. P. Bang; Hans Jørgen Nielsen; Provstinde Nielsen; og Frøken Louise Wilhelmine Nielsen. Denne gangen får man vite at Anders Eriksen er gårdbruker på Lødøen i Hornindals Sogn i Eid Prestegjeld i Nordfjord.
Tredje barn ble en pike. Anne Margrethe kom til verden 28 desember 1838, og da var familien hjemme igjen. Piken ble hjemmedøpt 1 januar. Da dåpen[xxiii] ble stadfestet i kirken 24 januar 1839 ble fadrene[xxiv] Erik Ellingsen Skaarhaug; Rasmus O. Kinnhorn [?]; Pernille Pedersdatter Fredslid; eva Botolfsdatter Kinnhorn; og Anne Rasmusdatter Fannemel.
Neste barn var også en pike, Caroline Petrea. Hun så dagens lys 17 desember 1841 og ble hjemmedøpt tre dager senere. Denne dåpen[xxv] ble bekreftet i kirken 1 januar 1842. Carolines fadre var Sognepræst Lie; Rasmus [NN] Kinnhorn; Samuel [NN] Lødemel; Anne Olsdatter Lødemel; og Ingeborg Eriksdatter [NN].
Så fulgte sønnen Anders Nicolay, det skjedde 26 mars 1844. Han ble døpt[xxvi] i Eid 14 april, og da var fadrene Lars Larsen Bodemsol [?]; Lars Mathiassen Gausemeel [?]; Rasmus Johnsen Ytrehorn; Ole Nielsen Gausemeel [?]; og Randi Pedersdatter [NN]. I forbindelse med denne dåpen blir Kirstines mann omtalt som «forpagter» på Lødløen.
Så gikk den neste fire år frem til neste gang Kirstine fikk barn, til gjengjeld ble det tvillinger. Erik og Margrethe Caroline ble født 7 januar 1848 og ble hjemmedøpt[xxvii] 15, av Rasmus Olsen [NN].
Begge to fikk dåpen[xxviii] stadfestet i kirken 27 februar, begge to. Erik fikk fadrene Rasmus Rasmussen [NN]; Ole Ellingsen [NN]; John Pedersen Lødøen; Olava Olsdatter [NN]; og Lisbeth Botolfsdatter Graadaas. Margrethe Carolines fadre var Amund Hansen Rødemeel; Halvgjord [?] Andersen Haugen; Elene Ellingsdatter [NN]; Sigrid Olsdatter Lødøen; og Olene Rasmusdatter [NN].
Og så, helt til slutt, attpåklatten Elling Bottolf. Han ble født 20 oktober 1856 og hjemmedøpt av R. O. Kirkhorn dagen efter. Denne dåpen[xxix] ble stadfestet i kirken 30 november og da var fadrene Ole. O. Kirkhorn; Christen [NN]; Elias Jensen Lødøen; Hjertrud Rasmusdatter Otterdal; og Oline Rasmusdatter [NN]
Kirstine og mannen må ha kjøpt Lødøen på ett eller annet tidspunkt, for i 1865[xxx] er sønnen Niels ført opp som selveier, mens Kirstine og mannen har føderåd av gården. Sammen med dem bor sønnen Elling, som efterhvert er blitt ti år gammel. Det gjør også to av de andre barna, men de er oppført som leieboere: Anders (22) er «Bygningsmand»; Erik (18) er blitt smed. Kirstine og Anders virker å ha rimelig god råd, for de holder seg med en dreng, 17 år gamle Elling Rasmussen så vel som med en tjenestepike, Else Bottolfsdatter – hun er 19.
Ti år senere, i 1875[xxxi], har paret fremdeles føderåd av Lødøen, men har nok nå gitt avkall på det meste av arbeidet, for bare en av sønnene bor hjemme: Ellig Bottolf som har fulgt i sin brors fotspor og blitt smed. Og ingen tjenestefolk.
I 1891[xxxii] finner man Krestine Nilsdatter Lødøen på, nettop, Lødøen.
Kaarkone Kristine Lødøen, født Nielsen, døde 14 mai 1894 og ble begravet[xxxiii] fire dager senere, 18 mai.