369 Maria Elisabeth von Cappelen

Maria Elisabeth. Hun så dagens lys i Skien 29 oktober 1796 og ble døpt[i] 7 november samme år. Denne gangen var fadrene Mad. Dortea Jørgensen; Jomfr. Anna W. Jørgensen; Komf. Elisabeth Plesmer; Hr Capitn Krebs; Jacob Aal; Form: Høeg; og Nicolai Plesner.

Foreldrene var Maria Knudsdatter Plesner og Didrich von Cappelen – de hadde giftet seg ni år tidligere: vielsen[ii] fant sted klokken 4 ½ Eftermiddag 2 januar 1787.

Første barn var Maria Elisabeths storesøster Petronelle Christiana, som kom til verden 31 mars 1794 og ble hjemmedøpt 6 april. Dåpen[iii] ble stadfestet i kirken i Skien 29 april samme år. Da var fadrene Mad: Christiana von Cappelen; Mad. Dortea Sal. Jørgensens; Jfr. Johanne Catharina Plesner; Did. von Cappelen Sen.; Gregers Sørban [?]; Uldrich von Cappelen; Johan Ditlev Borthing; og Nicolai Plesner.

Året efter var det Maria Elisabeths storebror Diderika tur, ha ble født 10 juli 1795. Da han ble døpt[iv] 7 august fikk han fadrene Mad: Elen Elis: von Cappelen, dB Henr von Cappelen; Jomf. Cathr. v. Cappelen; Jacob Juul; Ulr. v. Cappelen; Realph R. Ording; og Henric Ibsøn.

Så fulgte Maria Elisabeth, og efter henne, en gutt igjen, og han fikk navnet Knud efter morfaren da han ble døpt[v] 9 november 1797. Ved den anledningen ble fadrene Mad. Ibsens; Mad: Anne Plesmers; Jomf: Elis: Jerbæck; Major Rehbinder; Cancellieraad Schlanbusch; Jens Kiil; og Johan Plesner.

Inger Jørgine ble døpt[vi] 28 mars 1799. Fadrene var Fr Rehbinder; Mad: Juliana Plesner; Jfr. Bentsen; Krigs Raad Grønvold; P. Flood; og H. Bredsdorff.

Og så, et siste barn for Elisabeth Marias del, da Peder kom til verden mot slutten av mars 1800. Han døde før han kunne bli båret til dåpen, og fødselen må ha vært vanskelig, for den tok livet av Elisabeth Marie også.

Maria Elisabeth mistet altså sin mor, Mdme Maria von Cappelen, da hun var bare fire år gammel. Moren  ble begravet[vii] «med fuld Ceremonie og nye födde Søn Peder» 8 april 1800. Hun ble 31 år gammel.

Enkemannen sørget for at dødsfallet ble bekjendtgjort i avisen[viii]:

«Sørgeligst bekiendtgjøres Slægt og Venner, at det har behaget Gud i Dag ved Døden at henkalde min kiære Kone Maria von Cappelen fød Plesner, i sit Alders 31 Aar efter en overstaaet Barne-Fødsel, 13 Aars og 3 Maaneders lykkelige Ægteskabs-Forening har lært mig at kiende hendes Værd, og hendes Svan føles tungt af mig og  af 6 igienlevende Børn; Forsikring om Enhvers Deeltagelse er jeg forvisset om, uden skriftlig Bevidnelse.

        Schien den 1te April 1800.

                                                                    Did. v. Cappelen».

Maria Elisabeth far ventet ikke så svært lenge før han giftet seg på ny. Konvensjonelt ville man ventet et år – men allerede seks måneder efter begravelsen var han brudgom for annen gang.

Bruden var den 22 år gamle Marie Severina Blom, hun var fra Skien og datter av en kjøpmann og skipsreder – velstående mennesker. Maria Severine og Dideric ble viet[ix] i Gjerpen – der han eiet Mæla gård – 2 november 1800. Som kausjonister hadde de Christopher og Hans Blom.

Året, i 1801[x], efter finner man henne og mannen i gård nummer 79 i Kongens Gade i Skien. Ved siden av ekteparet Cappelen, finner man hans barn av første ekteskap – Petronelle Christiane (7); Diderich (6); Maria Elisabeth (4); og Inger Jørgine (2).  De har ikke færre enn 13 ansatte: Kirstine Tryde (37) er enke, og «Informerer børnene»; Kristine Maria Wølner    (25) er husholderske; to fulfmægtiger og en skriverdreng hjelper Diderich med forretningene; så er det en «Gaards karl», en annen mannlig «tieneste Folk» og fire piker.

Hans Blom, Maria Severines far, og familien bodde i Printsens Gade[xi] – nå Henrik Ibsens Gate[xii] – så hun hadde ikke flyttet mer enn noen hundre meter, og var i vante omgivelser.

Året efter bryllupet fikk Maria Elisabeth en halvlillebror, Peder. Han ble født og døpt[xiii] annet halvår, men datoen er usikker, for kirkeboken er skadet. Fadrene var Mdme Christine Maria Cappelen; Mdme Catharina Tanck; Jfr Andrea Blom; Hr Kammerherre og Stiftamtmand Adeler; Ridder til Gjemsøe Kloster Hr Jacob Juul; Hr C. Malthe; og Hr H. H. Schytte.

Neste gang ble det også en gutt. Han kom til verden i Skien i februar 1803 og ble hjemmedøpt 27 den måneden. Dåpen[xiv] ble bekreftet i kirken 3 april samme år. Da fikk han navnet Hans Blom og fadrene Madme Elisabeth Blom; Madame Benedicta H. von Cappelen; Jfr. Petronelle Christophersdatter Blom; Hr Provst Friderich Blom; Hr Doctor Høfring; Hr Apotheker Myllertz; og Hr Christian Pous.

Påfølgende år, i mars 1804, fikk Maria Elisabeth en lillesøster. Mariane Didericha ble hjemmedøpt 11 mars. Dåpen[xv] ble bekreftet i kirken 29 april. Denne gangen var fadrene Frue Majorinde Dorothea Rehbinder; Mdme Elisabeth Blom; Jfrue Christina Blom; Hr Jacob Aall Hr Niels Aall; Hr Nicolaj Plesner; og Hr Christian Eckstorm.

Efter det gikk det fem år før det ble barn i familien på ny. Elisabeth Catharina ble født 26 juni 1809 og hjemmedøpt 10 juli samme år. Dåpen[xvi] ble stadfestet i kirken 15 august, og da var fadrene Mdme Christine Aall; Jfrue Johanne Cecilie Schlabesch; Jfrue Petronelle Christina von Cappelen; Hr Hans Christophersen Blom; Hr Ulrich Friderich von Cappelen; og Hr Inspecteur Jens Høch.

Maria Elisabeth og familien levet i de øvre sosiale lag i Skien, og med en mann som ikke bare var velstående, men også hadde en bakgrunn og karakter beskrevet i Norsk Biografisk Leksikon[xvii]:

«Von Cappelen fikk sin praktiske utdannelse i farens forretning, som han senere overtok. Firmaet drev storstilt trelasteksport, og von Cappelen arvet ved farens død det som ble betraktet som den største formuen i Skien. Selv utvidet han virksomheten mye, og kjøpte opp store skog- og jordbrukseiendommer, slik at han ble stor godseier. Blant eiendommene var Gimsøy kloster, som ble familiens hovedsete. Han eide også Mæla gård, som han drev som mønsterbruk, Bratsberg gård og et stort skogkompleks i Landsmarka ved Ulefoss. Det siste eiendomskomplekset tilhører fremdeles hans etterkommere på Holla i Ulefoss.

Von Cappelen var sterkt sosialt og samfunnsmessig engasjert, og han drev en utstrakt privat velgjørenhet, samtidig som han også bidrog med store summer til offentlig virksomhet. Blant annet støttet han veibygging og undervisning, og han bidrog med hjelp til syke mennesker som trengte opphold på sykehus.

I årene 1807–14 var von Cappelen medlem av provideringskommisjonen for Bratsberg amt, hvor han fylte en viktig offentlig rolle. I denne stillingen nedla han et stort og vanskelig arbeid med å skaffe mat til amtets innbyggere. Spesielt var det store problemer med å skaffe nok forsyninger til jernverkene i amtet. Han var også medlem av borgerrepresentasjonen i hjembyen».

Maria Elisabeth Cappelen ble konfirmert[xviii] 16 søndag efter trefoldighet – 3 oktober[xix] – i 1813, like før 17-årsdagen, og da storesøsteren Petronelle hadde vært gift et par år : Maria Elisabeth var allerede tante til ett-åringen Caspar Johannes.       

Hun er ført opp som nummer to, efter Petronelle Maria Blom, av 13 piker : det var bare én gutt, så kullet var likevel ikke på flere enn fjorten ungdommer denne høstsøndagen.   

Samme år var det brann i Skien, og Maria Elisabeth, foreldrene og søsken mistet boligen[xx]. De flyttet da til Mæla, som jo var stedet der de hadde giftet seg. Der bodde de altså, da det dro seg til 1814, det ble fredstraktat i Kiel, Notabelmøte på Eidsvold og åpent brev fra Christian Fredrik med oppfordring om å utse representanter for både det sivile og det militære samfunn til et møte på Eidsvold 10 april, der Norge skulle gis en ny forfatning.

I Skien møttes byens embedsmenn og tolv utvalgte menn 4 mars 1814 og ble enige[xxi] om at Grosserer og Borger-Repræsentant Didrik v. Cappelen burde sendes til Eidsvold.

Dermed hadde Marias mann, i motsetning til mange andre, god tid til å forberede seg til forhandlingene, og sikkert til å samtale med Severin Løvenskiold, som tre uker senere ble valgt[xxii] til å representere Bratsberg Amt. Han bodde på Fossum, bare noen kilometer vekk.

For å nå frem til Eidsvold til den fastsatte tiden, en avstand på 210 kilometer på moderne veier, måtte vel Maries mann reise rundt 6 eller 7 april, hvis han da ikke gjorde seg ande ærend underveis. Under forhandlingene sluttet Cappelen seg til unionspartiet, men var i spesielt aktiv i møtene – og så tok forsamlingen slutt. Med det forlot han politikken, i det minste på nasjonalt plan. Og familien gikk tilbake til det daglige livet på Mæla.

I  motsetning til storesøsteren ventet Maria Elisabeth med å gifte seg til hun var 27 år gammel. Da hun tok dette spranget var den utvalgte Christopher Hansen Blom, en fire år yngre mann som også var fra Skien. Han skulle, mange år senere og efter at Maria Elisabeth var borte, bli den største og rikeste forreningsmannen i byen.

Maria Elisabeth og Christopher kom i kirken i Gjerpen med forloverne Grossere Diderik Cappelen senior og borge Andreas Blom, og ble viet[xxiii] hjemme i huset på Mæla – efter en bevilling av 26 oktober – 6 november 1823.

De nygifte paret fikk sitt første barn 21 september 1824. Elisabeth Cathrine ble hjemmedøpt i god orden. Dåpen[xxiv] ble bekreftet i kirken i Skien 31 oktober samme år. Fadrene hennes ble Mad. M. Cappelen; Jfr, Inger Olsen; Gjertrud Aall; Nicolai Plesner; og Andreas Blom.

Dermed var turen kommet til Marie Severine, som så dagens lys 8 november 1825 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxv] ble stadfestet i kirken 4 januar 1826, og da var fadrene Oberstinde F. Andrea Buttenschøn; J. Mariane Cappelen; Hr. D. v. Capelen sen.; Hr. Mich. Capelen; Hr. Advoc. Dahl; Hr, Nic. Capelen; Hr. Pet. Taraldsen; og Hr. Hans Aal.

Tredje barn lot vente litt på seg – datteren Hanna Didrikke kom ikke til verden før 22 mars 1827, da de hadde vært gift tre og et halvt år. Men hun kom sikkert godt, og ble hjemmedøpt 1 april. Dåpen ble stadfestet i kirken i Skien 1 juni samme år. Da var fadrene Statsraadinde Christiane Aall; Fru Inger Hofgaard; og Jomfru Sophie Blom. Det er nokså uvanlig, men de var bare de tre, og ingen menn.

Året efter døde Maria Elisabeths far. Han gikk bort 30 april, noe over 66 år gammel, og ble begravet[xxvi] i Skien 14 mai 1828.

Maria Elisabeths stemor rykket inn annonse i avisen[xxvii]:

«Dødsfald

        Sørgeligst bekjendtgjøres, at det behagede Forsynet ved rolig Overgang til Evigheden at hjemkalde min inderlig elskede Mand, Diderik von Cappelen, den 30te f. M., i sit 67de Aars Alder, efter 28 Aars lykkeligt Ægteskab. Med 7 Børn begræder jeg Tabet af den kjærligste Mand og bedste Fader. Condolence frabedes.

        Mela pr. Skien, den 4de Mai 1828.

                                            Marie v. Cappelen,

                                                            Født Blom».

Året efter farens død fikk Maria Elisabeth og mannen en fjerde datter. Didericha meldte sin ankomst 21 juli 1829 og ble hjemmedøpt fem dager senere. Denne dåpen[xxviii] ble bekreftet i kirken 15 november samme år, og som fadre fikk hun Mad: Marie v. Cappelen; Jomfr. Kirsten Blom; Doctor Munch; Hr. Halvor Richter; Hr. Hans Capelen; Hr. Christian Myhre; og Petter Buttenschiøn.

I disse årene brukte Maria Elisabeths mann tid, krefter og – først og fremst – penger på å bygge seg en standsmessig bolig i Gjerpen – den er kjent som Frogner Hovedgård og finnes fremdeles.

Der, på Frogner, fødte Maria Elisabeth ekteparet Bloms første sønner – tvillingene Albert Cappelen og Diderich Cappelen, 24 juli 1834. Disse to ble hjemmedøpt 4 august og fikk dåpen[xxix] stadfestet i kirken 2 september samme år.

Alberts fadre[xxx] ble Mad: Christiane Blom; Jomfr. Anne Blom; Statsr. N. Aall; [NN] Andreas Blom; [NN] H. Aall; og [NN] [NN] [NN].

Diderich fikk fadrene[xxxi] Fru Petronelle Cappelen; Jomfr. Stockfleth; [NN] Cappelen; Didrich Cappelen; [NN] Cappelen; og Christopher [NN].

Det er ikke lykkes å finne spor efter Albert efter dåpen, og det er vel ikke utenkelig at han døde som ganske liten.

Det ville også, muligens, henge sammen med tanken om at fødselen kan ha vært vanskelig. Det som er klart, uansett, er at Maria Elisabeth døde nokså snart efter dåpen. Hun gikk bort 27 august 1834. Mad. Marie Elisabeth Blom, f. Cappelen, Kbm Christopher Bloms Hustru, ble begravet[xxxii] 2 september samme år.


[i] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 170-171
[ii] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1755-1791, s. 82-83
[iii] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 158-159
[iv] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 164-165
[v] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 176-177
[vi] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 182-183
[vii] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 352-353
[ix] SAKO, Gjerpen kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1796-1814, s. 239
[x] Folketelling 1801 for 0806P Skien prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058303000589
[xi] Folketelling 1801 for 0806P Skien prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058303000695
[xiii] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 190-191
[xiv] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 194-195
[xv] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 196-197
[xvi] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 214-215
[xviii] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1792-1814, s. 444-445
[xxi] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 28, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xxii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 1, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 61, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062613002
[xxiii] SAKO, Gjerpen kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1814-1823, s. 215
[xxiv] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1814-1843, s. 29
[xxv] SAKO, Skien kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1814-1842, s. 106-107
[xxvi] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1814-1843, s. 107
[xxviii] SAKO, Skien kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1814-1842, s. 150-151
[xxix] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1814-1843, s. 60
[xxx] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1814-1843, s. 60
[xxxi] SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1814-1843, s. 60
[xxxii] SAKO, Skien kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1814-1842, s. 264-265