264 Elise Mathilde Grønneberg

Else Mathilde ble født i april og hjemmedøpt 6 mai 1814. Dåpen[i] ble bekreftet i Tanum Kirke 14 oktober 1814. Faren nevnes som «Skibscapitein» – på tross av det dramatiske han var med på i denne period. Men det tok seg vel annerledes ut i samtiden. Fadrene var Fru J. J. Bille [?]; Jomf. Broda [?]; Hr. Capt. Broda [?]; Karen [NN]; Hr Ole Høeg; Dr. [NN] [NN]; Hr. L B Grønneberg; Hr Bøge Petersen; N. Iversen; og Ole Michelsen [?].

Foreldrene var Anne Marie Anundsdatter og Anders Hansen Grønneberg. De hadde giftet[ii] seg i Tanum Kirke 16 februar 1804.

Hun var datter av en sersjant, senere forvalter ved Fritsø Jernverk; Lorens Berg[iii] forteller om ham:

«Sersjant Anun Olssøn, 1775-89. Han var af Sandi-ætten. Forældrene Ole Kristenssøn og Mari Anunsdatter bodde paa Nordre Dolvi og hadde to sønner, Kristen og Anun. Kristen fik Nordre Dolvi, Anun, som var underofficer, kjøpte sig ind paa Eidsten. Familjen var velstaaende. Kristens og Anuns navn hørtes stadig paa tinge; de laante ut penger mot pant eller kjøpte jordlodder his og her av pengeforlegne arvinger. Anun eidstein fik tæring og døde 1789, bare 43 aar. Han var gift med Marte Jørgensdatter, datter av Møller Jørgen Hanssøn ved Halle. De hadde to døtre, Anne Maria og Maren. Skiftet efter Anun holdes i 1790 og viser store tal: Løsøre for 1 155 daler, jordegods (part i Sandi) 500, kontanter, pantebrev, gjældsbevis 3092 daler. Til sammen midler 4 747. Lit gik fra, saa arvesummen blev 4 640 daler.

          En saa rik enke som Marte Eidsten blev selvfølgelig ikke sittende længe i enkestand. Det var friere nok. Hun valgte lensmanden».

Denne lensmannen var enkemannen og lensmannen Hans Andersen Grønneberg: Anders Hansen Grønnebergs far. Med andre ord, Andrea Amalies foreldre var stesøsken. Snakk om tradisjonelle familievedier.

Anders Grønneberg er også nevnt av Lorens Berg[iv]:

        «Anders Hanssøn Grønneberg bygslet gaarden 1802 eller 03. Han er ældste søn av lensmanden og første hustru Anne Elisabet Grøn, var født paa Øde-Lund 1779 (døpt 7/6 s. aar) og blev gift med sin stedsøster Anne Maria Anunsdatter Eidsten. Anders Grønneberg fôr til sjøs, blev skipper og var under krigen maanedsløitnant. Han valgtes 1814 av bygdefolket tilvalgmand, senere av valgforsamlingen til Eidsvolds-mand og deltok i Riksforsamlingen paa Eidsvold, hvor han tilhørte selvstændighetspartiet …»

Anders Grønneberg var ogsaa valgmand fra Neset til det første stortingsvalg høsten 1814.

Han fortsatte senere at fare som skipper. Døde på Øde-Lund 30, oktober 1819 og ble begravet paa Bergs gamle kirkegaard. Gravstedet kjendes, men er uten mindesmerke og er flere ganger opgravet. Inden 1914 burde baade ruinerne av Berg gamle kirke være sat i sømmelig stand, og mindesten[v] være reist paa Eidsvolds-manden Anders Grønnebergs grav»

Skiftet efter Grønneberg ble først sluttet 1822 og da med underskud. Sønnen Hans Jørgen døde i 20 aars alder 1825. Men Grønnebergs enke Anne Maria overlevde ham helt til 1848 og blev 65 år. Hun beholdt bygslen paa Øde-Lund helt op i høi alder».

Selv om mange tekster beskriver Anders Grønneberg som en av bøndene i Eidsvoldsforsamlingen, ser det ut til at han – selv om han eiet en gård, og bodde på en – først og fremst var sjømann og skipper, en av de få som deltok i forhandlingene.

Anne Maries og Anders første barn var en gutt. Hans Jørgen kom til verden på Ødelund i begynnelsen av januar 1805 og ble hjemmedøpt. Dåpen[vi] ble stadfestet i kirken 20 januar og da var fadrene Mad: Anne Pernille Pettersen; Jomfru Christine Bagge; Hans Andersen Grønneberg; Capt: [NN] Pettersen; Capt: Niels Jensen; Lensmand F. L. Grønneberg; og Ole Hansen Grønneberg.

1814 kom, og med det året, Kieler-fred, notabelmøte på Eidsvold, og et åpent brev til det norske folk fra Christian Frederik. I det ba han om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle møres på Eidsvold 10 april, for å gi Norge en ny forfatning. Valgene kulle gjøres i to omganger: hvert sogn – og militære avdeling – skulle utse valgmenn som skulle møtes på amtsnivå, og der utpeke dem som skulle reise til Eidsvold.

I Brunlanes møttes man på Tanum prestegård allerede 25 februar og der ble man enig om å sende Skibs-Capitain Anders Grønneberg og Bonden Niels Snørsvold til valgene i amtet[vii].

I amtet – eller, kanskje, Grevskapet Laurvig – møttes man 10 mars og valgte[viii] Proprietær og Sections-Chef Iver Hesselberg paa Brække; Skibs-Capitain Anders Grønneberg; og Gaardbruger og Selveier Ole Amundrød som sine representanter i riksforsamlingen. På Eidsvold gjorde ikke Grønneberg noe dramatisk, men støttet selvstendighetspartiet, og så reiste han hjem igjen.

Vel hjemme møtte han altså en nyfødt datter: Elise Mathilde.

Året efter fulgte enda en datter, Andrea Amalia, som ble født 7 oktober 1815 og døpt[ix] 8 mars 1816. Fadrene hennes var Fru Elen Breda; Jomf: Maria Pharo; Komf: Karen Clausen; Kiøbmand J: Worster fra Christiania; Hr Frederik Grønneberg; Skibscapitain Nils Jensen i Helgeroen; Hans Corneliussen Waale; og Skibs. Capit. Ole Grønneberg.

Senhøstes 1816 måtte Elise Mathildes mor, Anne Marie, være hjemme med barna alene, for Anders Grønneberg førte et skip som avgikk 9 november 1816 for en reise til Amsterdam[x].

Han gjorde samme reise med et skip lastet med trelast i slutten av juli 1817[xi].

Skibs Capt. Anders Hansen Grønneberg, bosatt på Ødelund, døde 30 oktober 1819 og ble begravet[xii] 8 november. Han ble 40 år gammel.

Familien ble boende på gården. Skifte-oppgjøret var, som Lorents Berg nevner, langtrukkent, og i 1825 døde Elise Mathildes bror Hans Jørgen. Han gikk bort 14 april og ble begravet[xiii] 22 samme måned.

Elise Mathilde Andersdatter Grønneberg ble konfirmert[xiv] i Tanum Kirke 31 august 1828, da hun var litt over 14 år gammel. Hun er ført opp først av 18 piker som, sammen med 13 gutter, utgjorde et kull på 31 ungdommer denne sensommersøndagen.

Fem år senere giftet Elise Mathilde seg. Brudgommen var Bernt Olsen Andvig, sønn av Ole Berntsen Andvig. Som forlovere hadde de hans far og Hans B Waale. Vielsen[xv] fant sted i Tanum Kirke 27 desember 1833.

Da hadde de allerede fått sitt først barn, sønnen Hans Jørgen. Denne gutten ble født 6 november 1833, men døpt[xvi] i Berg Kirke først 5 januar 1834, slik at foreldrene kunne betraktes som gifte, og barnet dermed ektefødt. Fadrene hans var Anne Maria Hansdatter Anvig; Andrea Grønneberg; Nils Larsen Smørsvald; Frederik Grønneberg; Jørgen Anvig; og Lars Nilsen Smørsvold.         

Annet barn var Anders Martin. Han så dagens lys på Ødelund 14 mai 1836 og ble døpt[xvii] i Tanum Kirke og fikk fadrene Andreas Andersen Folvig; Marthea Hansdatter Vaale; Ole Berntsen Anvig; Stener Folvig; Ole Mikkelsen Lund; Nils Larsen Smørsvold; og Hans Smørsvold. I forbindelse med denne dåpen får man også vite at Bernt, av yrke, er matros.

Elise Mathildes mann, Bernt, skulle ikke bli en gammel mann. Han døde på Ødelund – av kopper – allerede 4 mai 1839, bare 29 år gammel. Begravelsen[xviii] fant sted 9 mai.

Dermed satt Elise Mathilde igjen som en 25 år gammel enke med to små barn. Og skulle snart oppleve enda en sorg. Yngstesønnen Anders Martin sies[xix] å ha gått bort 18 juli 1840, men det er ikke funnet noen tilsvarende begravelse.

Elise Mathilde forble i enkestand i ærbare fem år før hun giftet seg på ny. denne gangen valgte hun nok brudgommen selv, og den hun valgte var Thor Olsen Hemb fra Hedrum. Han var tre år yngre enn henne og sønn av Ole Andersen. Som forlovere hadde de Hans Cornelius Waule og Anders Hansen Skyhagen. Vielsen[xx] fant sted 5 januar 1844.

Hvor slo seg ned er ikke helt klart, og det ser ikke ut til at de fikk noen barn sammen, og dermed blir hun litt vanskelig å få øye på i kildene.

Ett glimt får man i folketellingen av 1891[xxi]: hun er, antagelig, fattiglem og bor hos Hans C. Trulsen i Brunlanes. Hun er oppgitt å være «Datter af Eidsvoldsmand, Skipper Grønneberg» og «Lever af Pension og Haandarbeide».

Efter dette er det ikke sett tegn til Elise Mathilde før hun dør, og det gjorde hun 5 mars 1898, altså 84 år gammel. Hun ble begravet[xxii] 10 samme måned, mens jordfestelsen fant sted først 24 april.


[i] SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1802-1834, s. 98-99
[ii] SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1802-1834, s. 406-407
[iii] Lorens Berg, «Brunlanes : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold med kart over Brunlanes, flere kartskisser og mange billeder», Kristiania : Cappelen, 1911, p 368. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100907004
[iv] Lorens Berg, «Brunlanes : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold med kart over Brunlanes, flere kartskisser og mange billeder», Kristiania : Cappelen, 1911, pp 391-392. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100907004
[vi] SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1802-1834, s. 26-27
[vii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 33,  https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[viii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 33,  https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[ix] SAKO, Brunlanes kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1814-1834, s. 10-11
[xii] SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1802-1834, s. 318-319
[xiii] SAKO, Brunlanes kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1814-1834, s. 235-236
[xiv] SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1802-1834, s. 550-551
[xv] SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1802-1834, s. 458-459
[xvi] SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1802-1834, s. 386-387
[xvii] SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1834-1845, s. 30-31
[xviii] SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1834-1845, s. 334-335
[xx] SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1834-1845, s. 462-463
[xxi] Folketelling 1891 for 0726 Brunlanes herred; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052821002730
[xxii] SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fc/L0002: Ministerialbok nr. III 2, 1895-1899, s. 21