335 Karen Sofie Bryn

Karen Sofie ble født 3 oktober 1816, og døpt[i] i Herefoss 3 november. Fadrene hennes var Foged Cistrop; Sorenskriver Nierdum; Mon^sr Astrup; Mad^me Astrup; og Jom^fr Bryn.

Foreldrene var Susanne Madsdatter Lind og Thomas Bryn; de hadde giftet[ii] seg på Strømsø 27 juli 1808. Susanne var fra Tangen, i moderne tid i utkanten av Drammen.  Faren hennes var tollbetjent i «Drammen» – som ikke ennå var skapt, men som tyder på en jevn borgerlig levestandard. Thomas var fra Kongsberg, og fra en rimelig sikker, økonomisk sette, men kanskje livligere familie – faren hadde vært damstiger og bergmusikant ved gruvene. De to var omtrent jevngamle.

Deres første barn, Magdalena Maria ble født på Krogstad i Eiker 19 mai 1809 og døpt[iii] 17 juni samme år. Som fadre fikk hun Madam Gram; Jomfru Else Maria Bryn; Hr Mads Lind; Hr Prokurator Reich; og Hr Kiøbmand Rosing.

På denne tiden bodde Thomas Bryns søster, Jomfru Else Marie Bryn hos dem og hjalp til i huset. Hun flyttet senere med dem til Herefoss that Thomas ble sorenskriver i Raabyggelaget[iv].

Disse to slo seg ned på Krogstad i Eiker, der Thomas altså arbeidet, og det var der første barn, altså Magdalena Maria, kom til verden. Men de ble ikke boende der så lenge:

«1810 ble Bryn utnevnt til sorenskriver i Østre Råbyggelaget, med bopel på Herefoss i Birkenes. Til dette “besværlige og uvelbefindende” distrikt reiste han med sin unge kone og halvannet år gamle datter i februar 1811[v]».        

Og der, på Herefoss, 5 mil nordvest fra Kristiansand, 3-4 mil nordøst for Arendal, slo de seg ned, og så kom Jørgine Elise til verden.

Det skulle bli fire barn til mens familien bodde på Sørlandet, tre piker og en gutt. Den første var Julie Christiane, som kom til verden[vi] 11 oktober 1812 og ble døpt[vii] i Herefoss Kirke – den som fantes frem til 1865 – 3 januar 1813 og fikk da fadrene Madme Abel paa Gjerrestad; Hr Foged Bul paa Hejgrefos; og Hr Abel paa Gjerrestad.

Så, ett år senere, en gutt – den første. Han fikk navn efter sin far og ble altså hetende Thomas. Han ble døpt[viii] 2 januar 1814. Denne gangen var fadrene Mad^me Østergaard; Doctor Hoppe; Christen Næs; og Lensmand Gunder Retterstøl.

Thomas Jr. ble døpt mindre enn to uker før Kielertraktaten ble undertegnet, oppgjøret som skulle medføre avhendelsen av Norge, Christian Fredriks forsøk på å komme på Norges trone, notabelmøtet som støttet ham i det, men overtalte ham til å søke støtte i folket heller enn å bygge på en arverett som hans far hadde frasagt seg, også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et åpent brev til hele folket, i hvilket det ble om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge an ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.

Utenom kjøpstedene og militær-avdelingene foregikk disse valgene i to omganger: den første lokalt, i hvert sogn, der alle stemmeberettigede deltok i å utpeke valgmenn til amtsnivået. Derefter kom disse valgmennene sammen og utså representantene som faktisk skulle reise til Eidsvold: et system mye som det som brukes i amerikanske presidentvalg.

I Herefoss møttes de stemmeberettigede i kirken 19 mars 1814, og kom frem til at Sorenskriver Thomas Bryn og Lensmand Gunder Knudsen Retterstøl var de som skulle stemme på vegne av sognet^[ix].

Seks dager senere møttes valgmennene fra hele Raabygdelagets Amt på gården Løbdal i Byglands sogn, og valgte^[x] da de tre representantene for amtet som skulle reise til Eidsvold. De var Sorenskriveren for Østre Raabygdelagets Sorenskriverie, Thomas Bryn. Dernest var det bonden Even Torkildsen Lande, som kanskje hadde gitt Sorenskriveren en ørefik^[xi] noe år tidligere, og til slutt, Lensmand Ole Knudsen Tvedten. Sorenskriveren fikk 23, Lande 19, og Ole Knudsen 15 stemmer.

Fra Herefoss til Eidsvold er det, på moderne veier, rundt 37 mil: den gang var de kanskje litt mer krokete og derfor lengre, så Susannes mann måtte vel regne med å bruke borti en uke på å komme dit: han må altså ha reist hjemme fra en av de første dagene i april 1814. Kanskje 4 den måneden, dagen efter Palmesøndag[xii].

Men frem kom han, og der sluttet han seg til den unionsvennlige fløyen, ledet av Wedel Jarlsberg[xiii], men ble ikke noen ledende figur. Wergeland[xiv] karakteriserte ham slik: «Mand af Evner og Dygtighed. Wedelsk med Liv og Sjel».

Alle møter tar slutt, og Riksforsamlingen på Eidsvold hadde siste sesjon 20 mai – og så var medlemmene fri til å reise hjem, eller hvor de nå måtte ville. Det vil si, Jørgine Elises far kunne vel være hjemme igjen henimot slutten av måneden – om han ikke gjorde seg noen ærend underveis.

Ikke for det: Thomas var ikke ute av politikken, på langt nær. Han ble, på Bakke i Årdal, valgt[xv] til å representere Raabygdelagets Amt på det overordentlige Storting som ble holdt høsten 1814. Han ble medlem av Lagtinget, der han var vise-sekretær. I januar 1815 ble han valgt[xvi] som representant for Raabygdelaget på det første ordentlige Stortinget, denne gangen ble han vise-sekretær i Odelstinget, medlem av kirke- og undervisnings-komiteen; den som behandlet almuens forkjøpsrett til kirker; og en annen som behandlet «Sparres ansøkning om naturalisering.» Dette Stortinget møttes 1 juli 1815[xvii].

Dermed var familien «alene hjemme» 27 juli 1815, visstnok dagen da fru Bryn nedkom med en datter til: Susanna som ble født i Herefoss 27 juli 1815 og døpt[xviii] 3 september det året. Fadrene hennes ble Tavjer Terchildsdatter Næs; Foged Niels Astrup; Christen Næs; Peder Christensen Næs; og Gunnil Christensdatter Næs.

1816 ble Bryn utnevnt[xix] til byfogd i Larvik og sorenbirkeskriver i Laurvig grevskap, kanskje det skjedde et godt stykke ut på året, for Susanne nedkom den høsten med Karen Sofie der de bodde fra før.

Gjetningsvis flyttet familien – Thomas Bryn kan ha reist i forveien – til Larvik våren 1817 eller så. Thomas ble sikkert fullt opptatt med embedsførselen, mens konen skulle holde styr på barn, hus, familie, selskapsliv og annet – og sikkert var glad for å være tilbake i et litt mer urbant miljø – som hun kjente fra Drammen – enn man hadde i Herefoss.

Tidlig i 1818, 20 februar for å være nøyaktig, kom en sønn til verden. Mads Lind, efter Jørgine Elises morfar, ble hjemmedøpt[xx], men dåpen ble aldri stadfestet i kirken. Noen fadre er ikke notert.

Mads fikk ikke leve opp, men døde allerede 11 mars 1818. Han ble begravet[xxi] 18 samme måned.

Året efter kom yngstemann, Frederikke Marie, til verden. Det skjedde 26 april 1819 og hun ble hjemmedøpt samme dag. Dåpen[xxii] ble stadfestet i Larvik Kirke 25 november. Da var fadrene Madme Sophie Bugge; Jomfr. Martha Sartz; Amtmand Wedel; [NN] Kragh; og Lensmand Falch.

Ved valget[xxiii] til Stortinget i 1821 ble Karen Maries far suppleant – varamann – for Larvik og Sandefjord, sammen med Sandefjordsmannen Christopher Hvidt. I 1824 ble han igjen – denne gangen efter loddtrekning – suppleant[xxiv] heller enn representant til Stortinget.

Året efter, i 1825[xxv] da det var folketelling, finner man [Karen] Sophie (10) og familien i Storgaden, gård nummer 3, i Larvik. Moren er efterhvert 42 år gammel, mens faren er 43. Sammen med dem bor døtrene; Magdalene Maria (16); Jørgine (14); Julie (12); Sussanne (11); og Fredericke (6). Sønnen Thomas er ikke med i husstanden – men han er nevnt under «merknader», og var kanskje fraværende på skole eller noe slikt. De har også boende hos seg en gutt på 13, John Krum, som benevnes «Søster Søn» – uten at det nevnes hvis søster det var snakke om. Og ellers – en Fuldmægtig, en Contorist, en Jomfru, tre Piger og to Drenger – til sammen 17 mennesker i huset.

Kren Sofies søstre Julia og Jørgine – oppholdt seg en tid senere ved Jomfru Pharos Pikeinstitutt i Christiania i noen tid[xxvi] – der Jacobine Camilla Wergeland et par år senere skulle holde til – mens faren var Stortingsmann.

Eidsvoldsmannen Thomas Bryn var blitt valgt[xxvii] til Stortinget fra Larvik og Sandefjord i 1827, og til Stortingets sekretær i januar. Det var mye arbeid med dette, men efter hvert fikk Magdalenes far selskap med sin kone i Christiania – mest fordi hun var syk[xxviii]:

        «Første gang fru Susanne Bryns sykdom nevnes er i et brev til sønnen, datert 4. august 1826: Moder har et Par Dager igjen været syg, men er nu bedre.

        I brev datert 19. september heter det: Moder er nu bedre.

        I brev datert 13. oktober heter det: Moder fik Raad i Christiania for sin Upasselighed og haaber nu ved at holde sig i Roe at blive frisk.

        Den 16 oktober heter det: Moder er endnu ikke brav, men haaber snart at live frisk.

        Den 22 oktober heter det: Moder er, Gud skee Tak, i Bedring.

        I brev datert Christiania 2 april 1827 heter det: Moder haaber jeg med Guds Hjælp herefter vil komme sig – og vi skal nu begge snart mødes og se til hende.

        I brev datert Christiania 30. April 1827 skriver Thomas Bryn:

Med Moder har det sesværre ikke været saa brav siden vi var hjemme. Gid hun nu maatte komme sig sig igjen, saa at jeg kunde faa hende herind og see hende fuldkommen helbredet. Imidlertid kan jeg ikke nægte, at jeg er meget ængstelig og bekymret for hende: Men – hvad skulle vi vel gjøre? Vi maa sæte vor Tillid og Trøst til Forsynet og under enhver Skjæbne i Livet væbne os med med Taalmodighed. Jeg haaber dog det beste med hende, og at vi igjen kunne mødes med Glæde til Pintztid.

        Dette brev er det siste som foreligger fra Thomas Bryns hånd. Fru Susannes sykdom forverres. Den 26 juni ankom fru Susanne Bryn med datter til Christiania, hvor hun innlosjerte sig hos kjøbmann Wedekin i Kongens gate, («Morgenbladet» for 27. juni 1827), – for å komme under behandling av specialist, men denne kunne intet gjøre og den 5. jui indtrådte døden. I kirkebokens rubrikk: Død ved ulykkelig hendelse eller smittsom sykdom – er anført: ingen av delene. Fru Susanne Bryn ble gravlagt[xxix] på Vor Frelsers gravlund i Christiania den 10. juli 1827. Budskapet om hennes død bekjendtgjorde Thomas Bryn på denne måte:

Dødsfald.

        At min elskede Hustrue Susanne, født Lind, ved Forsynets Villie bortkaldtes fra dette Jordiske Liv i Gaar Eftermiddag, maae jeg herved sørgeligst kundgjøre for fraværnde Paarørede Bekjendte.

        Christiania den 6te Juli 1827                        

Bryn».

Magdalenes far gjorde seg ferdig på Stortinget, og reiste hjem til Larvik. Han var ikke frisk han heller, da han reiste og kom straks under behandling av Overlege Hoffmann og Brigadelege Claesen. Men det hjalp visst ikke – Thomas Bryn døde 1 september 1827 og ble begravet[xxx] 22 samme måned. Dødsårsaken var tuberkulose.

Dødsfallet ble nevnt i Morgenbladet[xxxi]:

        «- Byfoged Thomas Bryn i Laurvig er ved Døden afgaaen. Under sidstafholdte Storthing var han dets Secretair, og med sjelden Iver røgtede han dette vistnok meget møisommelige Hverv, og forlod syg Christiania. Han efterlader sig 7 uforsørgede, nu baade fader- og moderløse Børn».

Det var Thomas Bryns bror som sørget for dødsannonse[xxxii]:

«Dødsfald.

        Igaar Morges Kl. 4 behagede det Forsynet at bortkalde fra dette til et bedre Liv min elskede Broder, Byfoged ot Sorenskriver Thomas Bryn, der efterlader sig 7 uforsørgede Børn, som for ikke længere end 10 Uger siden fristede den haarde Skjæbne at blive ved Døden berøvet deres moder, saaat de nu ere baade fader- og moder-løse. Dette sørgelige Dødsfald bekjendtgjøres herved for fraværende Slægt og Venner.

    Laurvig, den 17de September 1827.                Peter Bryn».

De følgende månedene må ha vært vanskelige for Thomas Bryns og Susannas barn, for dødsboet[xxxiii] skulle gjøres opp og de kunne ikke vite noe om sin egen fremtid:

          «Ifølge kongelig naadigst Bevilling af 3die denne Maaned, som i behørig Tid vil vorde læst for vedkommende Værnething og Stiftsoverret, indkaldes herved sub poena præclusi & perpetui silentii, med Aars og Dags Varsel, igjennem den Norske Rigstidende og Christianias Intelligentssedler 3de Gange efter hinanden, all de, som foremene sig at hva noget at fordre i boet efter afdøde Byfoged og Sorenskriver Thomas Bryn i Laurivg og forhen afdøde Hustru Susane Bryn, født Lind, med dere paastande at fremkomme, og saadant deres havende Krav inden freskrvne Tids Forløb for Skifterettet at anmelde og beviisliggjøre. Ligeledes erindres emeldte Boes Debitorer om uopholdeligen af indbetale deres Gjeld til Skifteretten for at undgaae Søgsmaal.

    Laurvigs Byfogeds- og Byskriver-Contor, den 6te Octbr. 1827.

                                                          Petersen,

                                                        Constitueret».

Arveoppgjøret varte i flere år, men til sist fikk Karen Sophie sin «søster-part» – halvdelen av hennes bror mottok, og ble sittende med 376 speciedaler, to ort, og enogtyve skilling[xxxiv]. Før oppgjøret var ferdig fikk hun, forlodds, en kommode verdt 6 daler. Det samme gjorde lillesøsteren Fredrikke Marie[xxxv]. Det vil si, disse kommodene var nye: «Snekker Lar Svennerød får utbetalt 12 spesiedaler for arbeidslønn og materialer til Karen Sophie og Frederikke Marie Bryn idet de øvrige søstre allered hadde erholdt hver en kommode[xxxvi]».

Det ble oppnevnt[xxxvii] to verger:

«Værgemaalet

for Arvingerne paaligger det: for Thomas Bryn, Marie Magdalene Bryn og Jørgine Elisabeth Bryn, Casserer Børre Gether, og for de øvrige, nemlig Julie Christiane, Susanne, Karen Sophie og Frederikke Marie Bryn, Deres Farbroder Lehnsmand Peter Bryhn at iagttage og forestaae overensstemmende med Lov og Anordninger».

Efter at Thomas Bryn var død bodde Karen Sophie og Fredrikke Marie hos «Tante Klenow» – det synes klart, for umiddelbart efter hans bortgang fikk hun midler av boet:

«Tante Klenow får utbetalt 11 spesiedaler og 24 skilling for inkjøp av Kjoletøier for karen Sophie og Fredrikke Marie Bryn, hvilke innkjøp hun gjør hos Madame Wright og kjøbmann Christensen[xxxviii]».

«Tante Klenow» var Thomas Bryns eldre søster Anne Malene, som var gift med overprokurør Klenow, and praktserende advokat i Larvik på samme tid som Bryn var byfogd der[xxxix].

Det kan vel tenkes at disse to pikene, Karen Sophie og Frederikke Marie, ble boende hos Klenows, for de hadde selv ingen barn. Men ikke noe om dette er kjent, og neste gang man får et glmit av Karen Sophie er i forbindelse med at hun blir konfirmert[xl]. Det skjedde 19 oktober 1834. Hun fikk karakteren «2» og er ført opp først av 21 piker. Sammen med de 19 guttene var kullet på 40 ungdommer for presten i Larvik Kirke denne høstsøndagen.

Igjen skulle det gå noen år uten at man ser noe til Karen Sophie – hun levet vel et ungpikes, eller ung kvinnes, liv i det borgerlige Larvik: se til huset, håndarbeider, lesing og musikk, kanskje teater og selskapsliv, sikkert venninner – men det er ikke noe belegg for dette i kildene.

Da hun var litt over 22 år gammel giftet hun seg. Brudgommen var Peter Christian Pedersen Hjorth, en 24 år eldre offiser som hadde vært gift to ganger før og hadde flere barn. Hvordan de møttes er ikke kjent, og spiller kanskje ikke så stor rolle: det kan ses tvil om Karen Sophie fant mannen i sitt liv helt av seg selv. Uansett – traff hverandre gjorde de, og stilte i Eidsberg Kirke med forloverne Premierlieutenant Jens Gundersen Husebye og Proprietair Christen Syversen. Vielsen[xli] fant sted i Eidsberg Kirke 22 januar 1839.

Olai Ovenstad, har i sine Militærbiografier[xlii], et avsnitt om Hjorth:

        «Hiorth, Peter Christian, til Lekum. – F. 16/2 1790 (1792?) i Norge. – Kom i tjenesten ca. 1808. – Korp. 17/3 1808. – Sek.lnt. (på fenr.s lønn) ved N.fjeldske inf.regt.s gev. del 13/10 1808. Virk. sek.lnt. ved regt.ets nasj. Trøgstadske komp. 19/12 1809. – Ved den nye hærordn. fra 1/7 1810 satt som sek.lnt. ved Akersh. Skarpsk.-regt.s 2 tj.gj. komp. – Pr.lnt. ved Iddeske komp. 1/1 1811, men forflyttet til N. Rakkestadske komp 1/6 s. å. – Stod ved Folloske komp. i 1815/1817. – Stod som pr.lnt. på vartpenger i 1823 (antagelig fra 1/1 1818) og til sin død. – Bodde i hele denne tid i Eidsberg. – Bodde i hele denne tid i Eidsberg. – Død 1/1 1855 på Lekum. – Gift: 1) Fikk 30/3 1812 tillatelse til ekteskap med frk. Ursula Thorea Lund, f 1/8 1791 på Huseby i Eidsberg, død 7/3 1826 på Lekum, datter av gen.maj. Peter Lund og hustru Anne Helene Olsen. – 2) i 1827 på Moss med Lovise Haunt, død 19/11 1831 i sitt 29. år, datter av Eidsvoldsmannen Haun. – 3) 26/1 1839 med Sofie Bryn, datter av sorenskriver Bryn i Laurvig. – »

I sitt første ekteskap, til Ursula Thorea Lund, hadde Peter Christian Hiorth 10 barn, den yngste født i 1828 og dermed 11 år i 1839[xliii] – og det ville føre for langt å dokumentere disse her.

Ursulla Hjorth døde på Lechum 7 mars 1826 og ble begravet[xliv] 14 samme måned. Hun ble 35 år gammel.

Året efter var enkemannen Peter Hiorth på frierføtter, og fant den han søkte i Moss. Dette var frøken Lovise Cathrine Hount fra Bergs Sogn. Som forlovere hadde de Kjøbmand Christian Fredrik Hount i Moss og Ole Peter Dahl i Moss. Vielsen[xlv] fant sted i Moss Kirke 1 juni 1827.

Lovise var datter av Eidsvoldsmannen Peter Ulrik Hount og hans kone, Øllegaard Margrethe Jersin som var søster av en annen Eidsvoldsmann, Georg Burchard Jersin.

I lys av hvem den neste bruden hans var, setter dette ekteskapet Peter Christian Hjorth i den nokså enestående situasjon at han var gift med to Eidsvoldsdøtre – den eneste som er funnet så langt – og også svigersønn av en annens søster: stort nærmere Eidsvoldaforsamlingen kan man vel ikke komme uten og være til stede selv.

Disse to fikk tre barn sammen, begge piker. Den første var Petra Aarsella Ulrikka, som så dagens lys 4 mai 1828. Da hun ble døpt[xlvi] Eidsberg Kirke 28 september samme år var fadrene Fru Provstinde Sus: Hount; Frøken Klein; Jomfru Brinch; Major de Seue; Premierlieutenant Jens Hjorth; Student Fougner Fuldmægtig Morely; og Herr Peder Syversen.

Neste barn var Lovise Maria. Hun kom til verden 1 november 1829 og ble døpt[xlvii] 18 juni året efter. Denne gangen var fadrene Fru Ous; Frøken Sophie Weder; [NN] Grundt; Major [NN]; Sogneprest Heidenreich; Kjøbmand Hount; og Hendrik Wille.

Og, til sist, Louise Georgine Sophie Mamen som, visstnok[xlviii], ble født 8 november 1831.

Året efter ble Peter Hjorth enkemann for annen gang, da Lovise Catherine, efter sigende[xlix], døde samme år.

Denne gangen forble Peter Hjort ugift i åtte år før det altså ble et par av ham og Karen Sofie i 1839.

Karen Sofie fikk sitt første og eneste barn 6 november 1839. Dette var Christine Susanna Dorothea og hun ble døpt[l] 28 juni 1840 ved denne anledningen var fadrene Fru Brandt; Jomfru Cudrio; Jomfru Johanne Mathilde Larsen; Ritmester Rasch; Sognepræst J: E. Heidenreich; Lensmand Sanne; Mousquetair Peder Syversen; og Handelsbetient Peter Bjørk [?].

Kildene sier ikke noen om Karen Sophie de neste årene – som kvinner flest satte hun få spor efter seg i offentlige dokumenter, eller i bøker og aviser.

Man må vel kunne anta, likevel, at hun var i bryllup da hennes eldre søster Susanna giftet seg 11 år efter henne selv: Vielsen[li] fant sted i Eidsberg Kirke 29 juni 1850, men paret slo seg ned i Tune – et par-tre timers reise lenger syd.

I 1855 ble Karen Sophie enke da mannen Peter Christian Hjort døde nyttårsdagen dette året, bortimot 63 år gammel. Premierlieutenant paa Vartpenge Peter Christian Hjorth ble begravet[lii] 10 samme måned. Dødsårsaken var «Kræftknuder i Blæren».

Hva Karen Sophie så gjorde, eller hvor hun bosatte seg – men da datteren Christine som 23-åring giftet seg med den 47 år gamle ungkaren og brigadeintendanten Constantin Staffeldt, ble de viet[liii], 14 oktober 1863, i Trefoldighets Kirke i Christiania – og det kan vel tyde på at mor og datter på den tiden var bosatt i hovedstaden.

Det var de helt sikkert et par år senere, i folketellingen for 1865[liv]. Da finner man dem begge to i Lille Parkvei, gård nummer 5, i Trefoldighets menighet. Det kan se ut som gården tilhører Christines mann, som betegnes som «Husfader» mens alle andre beboere ser ut til å være leieboere eller tjenestefolk. Uansett: Sophie Hjorth f Bryn bor for seg selv i gården, men har en tjenestepike – den 30 år gamle Marte Tømter fra Ringsaker.

Ti år senere, i folketellingen for 1875[lv], er det antagelig «vår» Sophie man finner i Grønnegade 6 – selv om det her er oppgitt at hun var født i Christiansand – både folketellere og avskrivere kan gjøre små feil. Men fødselsåret er noenlunde riktig – og hun er den eneste mulige kandidaten. Hun lever for seg – og har ikke noen tjenestepike lenger. Men hun har en leieboer – den 23 år gamle løytnanten fra Drammen, Gustav Seeberg.

Så går det enda ti år, og igjen er det folketelling, denne gangen for året 1885. I den er det ikke lykkes å finne Sophie, men i matrikkelen[lvi] for Christiania av samme år, ser hun ut til å eie en del av nummer 18 i Dronningens gate – i det minste er det en enke med rett navn som eier dette. Men det kunne jo være flere ved samme navn.

Enkefru Sophie Hjorth f. Bryn, Ritmesters Enke, Afdøde Byfoged Bryn i Laurvigvar hendes Fader, døde i Christiania Sankthansaften 1891 og ble begravet 2 samme måned. Dødsårsaken var Mavecatarh og Hjertelammelse. Hun hadde hatt legetilsyn – men datidens medisinere hadde lite å hjelpe seg med.

Dødsfallet ble notert i Morgenbladet[lvii] dagen efter. Datteren – eller kanskje hennes mann – sørget for en dødsannonse[lviii] påfølgende dag:

        «Slegt og Venner underrettes herved om, at vor inderlig kjære Moder og Svigermoder, enkefru Sophie Hjorth, født Bryn, afgik ved Døden efter et kort Sygeleie de 23de Juni, 75 Aar gammel, – hvilket bekjendtgjøres ku paa denne Maade.

Christine Staffeldt.                        C. Staffeldt

        Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Fredagen 2 Juni Kl. 1».