38 Margrethe Jensdatter Prahl

Flere indexer og andre forteller[i] at Margrethe Jensdatter ble født eller døpt i Hasle Købstad på Bornholm – helt i vest -11 oktober 1774. Noen slik dåp er ikke funnet.

Det er, imidlertid, pirrende på nysgjerrigheten å notere at en annen pike fikk navnet Margaretha da hun ble døpt[ii] samme sted 7 november 1774, datter av en Christian Prahl – ikke Jens som det sies at «vår» Margarethas far het. Denne piken ble båret til dåpen av Madme Niels Bidstrups, et efternavn som også Margarethas mor bar. Fadrene var [NN]dommer Schougaard; Auditeur Rasch; Hr hans Acker Langkorn; Jomfru Marthe Catrina Poschulan; og Jomfrue Margaretha Eschelsdatter.  Om det er samme barnet avhenger av om man tror presten kan ha gjort en feil – og det er ikke ukjent.

Foreldrene sies å ha vært Jens Christian Jacobsen Prahl og Ane Dorthea Nielsdatter Bidstrup, de skal[iii] ha giftet seg i 1773, slik at Magrethe var første barn.

De skulle få ett barn til, Christine, og hun skal være født 1 november 1776. Heller ikke hennes dåp er funnet. Derimot er det funne en dåp[iv] for en Christine, datter av Frederich Prahl, 9 november 1776, også denne i Hasle på Bornholm. Denne piken var, ovenikjøpet, født 1 november i henhold til kirkeboken. Hun ble båret til dåpen av Madme Birch i Svanniche og hadde fadrene Lieut: Jørgen Sekow; Lieut. Jørgen Sonna; Sr Mixbet Grønbech; Jomfru Martha Poschulan; og Ingebor Eschelsdatter.

Mye kan være sammenfall, men noen ganger er det ikke det, og det kan være grunn til å absolvere prestemannen – og tenke over muligheten for at tradisjonen har tatt feil. Eller at det hele er en gedigen misforståelse på alle plan.

Sannsynligvis er det såpass enkelt at Margrethes fars fulle navn var Jens Christian, men at han brukte Christian i det daglige, og var kjent under det navnet. Mysteriet blir dessverre ikke oppklart av at han døde, 54 år gammel tidlig i 1783 og ble begravet[v] i Hasle 6 februar det året. Alvorlige websider[vi] bekrefter at Jens Christian Jacobsen Prahl var byfogd i Hasle fra 1776 til 1783, og altså den hvis begravelse nettopp er dokumentert.

Ulike websider[vii],[viii] er enige om at Margrethe giftet seg da hun var romkring 24 år gammel, at den utvalgte var Andreas Michael Heiberg, og at de ble viet i Hasle 2 februar 1798: men, igjen, det er ikke funnet noen slik vielse – der, eller i andre sogn det kunne vært naturlig å gjette på.

Andreas Michael ble født på Strømsnes i Bergen[ix] som sønn av Christen Heiberg, som på denne tiden var amtmann over Nordhordaland og Voss, og dennes hustru, Anne Margrethe Først, datter av en sogneprest på Sjelland. Da Andreas var omkring 11 år gammel ble faren utnevnt til Amtmann i Finnmarken, der han visstnok gjorde en meget positiv innsats. De bodde på Alten gård. Enda ni år senere ble han amtmann på Bornholm, og familien flyttet dit i 1787. PÅ den tiden var antagelig Andreas Michael i København, for han var blitt student høsten 1785.Efter fullført dansk juridikum i 1796 ble han altså byfoged i Svaneke og Herredsfoged i Østre Herred. Og så, 11 juli 1810 ble han utnevnt til Byfoged og Byskriver i Fredrikstad i Norge, med rang av kancelliraad året efter.

Uansett, Margarethe ble gift – antagelig i Hasle kirke – og fikk barn. Anna Margarethe Først kom til verden lørdag 3 november 1798, klokken 11 om formiddagen, og ble hjemmedøpt. 6 januar 1799, skriver presten, «confirmeret Byfoged Heibergs og Hstr. Margrethe Prahls, deres lille Datters Daab[x]». Fadrene ved seremonien i Ibsker kirke var Madame Arboe af Hasle; Frøken Abel Heiberg; Hr Controlleur Heiberg; og Hr Byefoged Jespersen af Nexøe.

Anna Margarethe Først fikk antagelig ikke leve opp, for høsten 1800 fikk Margrethe og Andreas en datter til, og hun fikk omtrent samme navn. Noen begravelse er ikke funnet.

Anne Margrethe Sophie så dagens lys 17 september 1800 og ble døpt[xi] i Ibsker kirke 28 samme måned. Denne gangen var fadrene Madame El: Jespersen af Nexøe; Jomfrue Anthonette Birch; Monsr Byskriver Arboe af Hasle; Candidatus Juris Holstein, Knud Diderik Sønne.

I 1801[xii] finner man Margrethe sammen med familien på gården Kiølleregaard i Ibsker nær Svanikke der Andreas Michael var Byefoged, samtidig som han var «Herredsfoged i Øster Herred, Forpagter og Beboer af Gaarden». Anna Margarethe Sophia var naturligvis sammen med dem, og like naturligvis var der en flokk tjenestefolk. De fem mennene var Anders Pedersen Berg (30); Anders Larsen Frost (29); Lars Hansen Kofoed (58); Niels Sørensen (18); og Niels Olsen Funch (15).  De tre kvinnene var Marikka Pedersdatter (26); Maria Poulsdatter (26); Ellen Margarethe Jensdatter (18). Det vil si, der var en fjerde kvinne, men hun var gammel.  Dette var Karen Pedersdatter, Hans Andersens hustru. Hun hadde opphold av gården. Og hun var – det var ikke særlig vanlig – separert fra sin mann. 

Året efter folketellingen ble det, visstnok[xiii], enda en pike, Anne Dorothea som skal ha kommet til verden 27 august 1802. Noen dåp er ikke funnet i Ibsker kirke.

Så gikk et flere år frem til neste barn, som også ble en pike. Abel Angel ble født 29 januar 1806 og hjemmedøpt. Denne dåpen[xiv] ble stadfestet i Ibsker kirke lørdag 22 mars samme år. Fadrene var, denne gangen,    Mad: Stenbek; Jomf: S: M: Olivarius; Mons. Byf. Jespersen; Skibskapt: J: J: Hansen af Næxøe; og Byskriver Arboe af Hasle.

Tre år senere fikk Margrethe og Andreas Michael sin første sønn. Christen så dagens lys 14 april 1809 og hjemmedøpt. Dåpen[xv] ble stadfestet, også denne gangen, i Ibsker kirke. Fadrene var «Moderen Selv»; Jomf: M: Birch; Msr. Inspecteur Petersen; Knud Sonne af Næxøe; Barth Kontoirbetjent; og J: F: Olivarius, Kjøbmand.

Året efter ble det altså store endringer i Margrethes liv, da hun og barna fulgte Andreas Michael til den nye posten hans i Norge. Når de dro, hvordan de reiste, eller når de kom frem er ikke kjent, men i 1811 kjøpte de en eiendom, på hjørnet av Kirkegaten og Voldportgagen, av Fru Axeline Christine Scheel, født Arentz, som hadde overtatt den da hun ble enke i april 1810. Bygningen var et langt, lavt tømmerhus med 31 store og 31 små vinduer[xvi]. Gården forble familiens eiendom til 25 mars 1825, da avgjørelser i skiftet efter Andrea Michael gjorde mulig å overdra den til Byfoged Niels Bjerregaard Hjort, for 1830 spesiedaler. Gården brant ned i 1830[xvii].

Og det var der, i huset med de mange vinduet, at Margrethes og Andreas Michaels nest yngste barn kom til verden. Mathea Arboe ble født 20 oktober 1811 og døpt[xviii] i Fredrikstad 8 november samme år. Fadrene hennes ble Lieutenant Lem; Pastor Hansen; Regimentfeldskiær Mentzler; Frue Simers; og Jomfrue Anna Catharina Larsen.

Tiden i Fredriksstad[xix] skulle nok bli mer dramatisk enn både Margrethe og Andreas Michael hadde ventet: det var dyrtid og sult, matmangel og trange kår, det var en by preget av militære forlegninger og den slags byrder, det var forsøk på å skaffe korn fra Danmark – og irritasjon blant folket over hva det hele kostet. Andreas Michael var i konflikt med den en efter den andre, byens finanser var under press og i et visst kaos: hvordan Margrethe opplevet dette er naturligvis ikke kjent, men det kan ikke ha vært lett.

Så opprant 1814, det ble Kielerfred og avståelse av Norge; det ble notabelmøte med Christian Frederik som ble overtalt til å søke folkets støtte i sin streben mot Norges krone, heller enn å bygge på arveretten, som hans far hadde frasagt seg – også for sine efterkommere. Det gikk ut brev til folket om å velge representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april dette året.

I Fredrikstad møttes de stemmeberettigede 25 februar og valgte[xx] da Cancellieraad og Byefoged Michael Andreas Heiberg som sin utsending til riksforsamlingen.

Dermed hadde Andreas Michael god tid til å forberede seg til arbeidet på Eidsvold: reisen dit fra Fredrikstad er vel rundt 17 mil lang, så han trengte ikke mer enn et par dager på turen. Med ander ord, om han ikke skulle gjøre seg noen ærend underveis var det ikke nødvendig å reise før 8 april, Langfredag[xxi].  

En historie[xxii] om Fredrikstad by forteller:

        «Representanten fra Fredrikstad var en innflytelsesrik person i sin by, men på Eidsvold gjorde han seg lite bemerket. Han opplot sjelden sin munn annet enn ved voteringene, men i den store debatten om landets selvstendighet den 10 april støttet han Falsen og understreket at nasjonalforsamlingens mandat bare var å bestemme regjeringsformen og velge regent».

Et verk[xxiii] utgitt omkring hundredeårs-jubileet for Eidsvoldsforsamlingen, forteller om Andreas Michael som representant:

        «De tre byfogdene som hadde sete i Riksforsamlingen, gjorde sig ikke synderlig bemerket og hørte som politikere nærmest til de moderate. Andreas Michael Heiberg fra Fredrikstad var sterkt knyttet til Danmark; hans mor var dansk, han var dansk gift, og han hadde i mange aar været mbedsmand i Danmark (paa Bornholm), – først i 1810, 42 aar gammel, hadde han faa embede i Norge. I Riksforsamlingen hadde man indtryk av at han gjerne vilde indynde sig hos magthaverne, og man moret sig over ham, da han i ordskiftet om hvilke embedsmænd kongen skulde ha ret til at avsætte, formet sine ord saaledes: «Det syndes mig besynderlig, at naar jeg lir overøvrighed, maa jeg avskediges uden lov og dom, mens det ikke kan ske, saalænge jeg er underøvrighed,» – man visst at han søkte Stavanger amtmandsembede, som han forresten ikke fik».

Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai 1814, og efter det var medlemmene fri til å reise hjem, eller annetsteds, om de så måtte ønske. Dermed var fikk nok Margrethe mannen hjem igjen før slutten av mai.

Utover sommeren og tidlig på høsten ble forholdet mellom Norge og Sverige dårligere – Carl Johan, den svenske kronprinsen, var fast bestemt på å få en versjon av avtalen fra Kiel omgjort til virkelighet, og var villig til å bruke de midler han hadde til rådighet, militær makt medregnet. Mange og komplekse manøvrer fulgte, Fredrikstad ble beleiret, og falt. Underveis var byen i store vanskeligheter, også internt, ikke minst som følge av de byrdene som borgerne måtte bære for å være «vertskap» for den norske hæren. Og da svenskene tok kontroll ble det verre. Midt i dette forsøkte Andreas Michael å gjøre sin embetsgjerning, men mistet åpenbart kontrollen på administrasjon og finanser. Han hadde sammenstøt med den svenske kommandanten for okupasjonsstyrkene, og bet efterhvert fra seg over for disse myndighetene. Presentert med krav han følte var urimelige svarte han at «Med største Beredevillighet har jeg stedse opfylt Deres Velbårenhets mange og meg ofte uvedkommende rekvisisjoner der er avfattet i den strengeste form av ordre, det de ikke  de jure ikke kan bli da jeg som sivil øvrighet og dommer alene har mine hare ine høye foresatte øvrighet» [xxiv]. I desember 1814 søkte han avskjed, men fikk det visst ikke. Følgende år ble okkupasjonsstyrkene trukket tilbake, men i mellomtiden hadde Heiberg vært utsatt for en finansiell inspeksjon som viste manko i kassen – og han ble vel beskyldt for underslag:

        «Meldingen om at okkupasjonen skulle opphøre, måtte bety en veldig lettelse for byfoged Heiberg, skulle en tro. Men få dager før denne begivenhet døde han for egen hånd, 49 år gammel. Dagen efter at den svenske garnisonen hadde forlatt Fredrikstad, ble han begravet på byens kirkegård.
        Årsaken til denne triste hendelse var uorden og kassamangel, skrev en forhenværende Fredrikstad-kjøpmann mane år senere. Man hadde nok hatt mistanke til Heibergs pengeaffærer, for straks det ble kjent at han var død, skyndte byens representanter seg bort til enken, og på Riksbankens vegne kom de med en fordring i boet på en sum han ikke hadde gjort regnskap for. Booppgjøret, som først ble ferdig i 1824, vist at det var flere ting å klandre, Innkomstskatten for 1812-1814 var ikke inkrevd, og ellers var det betydelige skatte-og avgifts-restanser. … Over hus og løsøre ble det holdt auksjon, med da statskassens krav var dekket, ble det ikke engang nok til kreditorer som hadde skriftlige fordringer. Enken reiste med sine fire barn til Danmark og levde der i kummerlige kår[xxv]».

Cancellie-Raad, Bye Foged, og Ene Magistrat Andreas Michael Hejberg døde 21 mars 1815, og ble begravet[xxvi] på byens kirkegård 29 samme måned. Han ble 49 år gammel.

Dødsfallet ble notert i Den Norske Rigstidende[xxvii] 29 mars 1815.Bo-oppgjøret[xxviii] begynte nokså snart, under ledelse av den nå konstituerte byfogden:

«Bevilling for constitueret Byfoged John Gullichsen til, ved Proclama i Aviserne, at indkalde samtlige Creditorer i afgagne Byfoged Cancellieraad Heibergs Boe».
Indkaldes med Aar og Dags Varsel sub pøna præclusi & perpetui silentii alle de, som formene sig at have Noget at fordre i Stervboet efter afdøde Byfoged m. m. her i Byen, Cancellieraad Andreas Michael Heiberg, med Paastand at fremkomme, og saadant deres havende Krav inden foreskrevne Tids Forløb for den civile Skifteret at anmelde og beviisligghøre.
Frederiksstad, den 16de Juni 1815.
Gullichsen
                    p.t. constitueret Byfoged og
                                ene Magistrat m. m.»

Med alt dette, og sikkert ikke noen hyggelig stemning i det sosiale miljøet hun tilhørte, reiste Margrethe sin vei med barn, og kom seg tilbake til Hasle på Bornholm, der hun kom fra og der hun sikkert fremdeles hadde både slekt og venner.

Da hun reiste var Margrethe gravid med sin yngste sønn. Han kom til verden på Bornholm 14 oktober 1815 og ble døpt[xxix] i Hasle kirke 16 november samme år. Det er notert at barnets far er død, og selv er hun referert til som Margaretha Prahl, om hun var før hun giftet seg. Gutten fikk navnet Andreas Michael efter sin far, og fadrene Frue D. M. Lohmann, Cancellieraad og Toldinspecteur Lohmanns Hustrue, af Rønne; J.Frue P. J. Høst i Hasle; General Krigs Commissair og Ridder af Dannebrog J. H. A. v. Kohl, af Rønne; Byskriver, [NN] Capitaine J. Munck; og Candidatus Juris S. P. Arboe – de siste alle fra Hasle.      

Med andre ord: Margrethe mobiliserte de støttespillerne hun kunne, og lykkedes visst med det. Men for hvor lenge vet man ikke. Men med det mister mann henne av syne i mange år.

Hun kommer til syne i et glimt fra 1834[xxx], da det var folketelling. Da var hun seksti år gammel og hadde flyttet til Rønne, Bornholms hovedstad, en mils vei syd for Hasle. Der bodde hun som leieboer hos Kongelig Toldbetjent Lars Ipsen i Storegaden og hans kone – datteren Abel Angel som nå var 29. Hun levet av sin pensjon – om det var fra den danske stat eller den norske, eller begge er ikke kjent. Lars Ipsen var en ganske ung mann på 31, han og Abel hadde tre barn: Andreas M. (5); Ole Carl (3); og Laurits Abel (1). Margrethe hjalp sikkert til i huset, men det fantes en tjenestepike der – 34 år gamle Elsebeth Brandt.

Margrethe ble ikke boende i Rønne, men flyttet efterhvert til København, der man i 1845[xxxi] finner henne som 71 år gammel enke Margrethe i Dronningensgade 243, 2den sal, i Christianhavns Kvarter i København; her bor hun sammen med Mathea, som nå er blitt 30 år gammel men ikke er gift. Margrethe nevnes som «enke efter Cancellieraad og Byefoged Heiberg», og at hun lever av «Hovedstadens pension».

I 1850[xxxii] er Margrethe og datteren samme sted, uten noen forandring uten alderen. Det vil si, de har en leieboer, han er notert som «werinair», er 31 år gammel, ugift og har det storartede navnet Napoleon Jørgensen.

Margrethe Prahl, enke efter Kancellieraad Heiberg, døde i København 6 mars 1857. Hun ble begravet[xxxiii] fra Vor Frelsers kirke 12 samme måned. Hun var 82 år gammel.


[ii] Hasle Sogn (Bornholms Amt), Enesteministerialbog, p 14/144, https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17115643#150819,25015860
[iv] Hasle Sogn (Bornholms Amt)
[v] Hasle Sogn (Bornholms Amt), Enesteministerialbog, p 24/144, https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17115643#150819,25015870
[vi] F. Eks. «Bornholmske tingbøger -historien oplevet gennem kilderne», http://www.bornholmerting.dk/bornholms-tingboeger/hasle-byfogeds-tingboeger/
[vii] «Denmark Marriages, 1635-1916,» database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:FK37-7ZB : 11 February 2018), Andreas Michael Heiberg and Margrete Prahl, 02 Feb 1798; citing Hasle,Bornholm,Denmark, reference ; FHL microfilm 44,052.
[ix] Med hensyn til Andreas Michael Heibergs bakgrunn og karriere bygges det her på Heiberg, G.F., Slægten Heiberg : personalhistoriske og genealogiske oplysninger, Kristiania:Cammermeyer, 1907, flere referanser, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040204083
[xii] Bornholm, Øster, Ibsker, Selvejer Bøndergaarde, No 13 Kiølleregaard, 13, FT-1801, B6148, http://www.ddd.dda.dk/asp/alle_opl.asp
[xvi] Heidel, Norvald, Gamle Fredrikstad : festningsbyen, Reisetrafikkforeningen for Fredrikstad og omegn, 1951, p 45, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102308221
[xviii] SAO, Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1805-1816, s. 154-155
[xix] Dehli, Martin, Fredrikstad bys historie. 2 : Fra festningsby til trelastsentrum : 1767-1860, Kommunen, 1964, p 156 ff., https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071308019
[xx] Olafsen, Arnet | Birch-Reichenwald, Kr., Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter, Kristiania:Grøndahl & Søns Boktrykkeri, 1914, p 181, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500028
[xxii] Dehli, Martin, Fredrikstad bys historie. 2 : Fra festningsby til trelastsentrum : 1767-1860, Kommunen, 1964, p 171., https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071308019
[xxiii] Schnitler, Carl W. | Fett, Harry, Eidsvold 1814, Cappelen, 1914, p 291, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040700007
[xxiv] Dehli, Martin, Fredrikstad bys historie. 2 : Fra festningsby til trelastsentrum : 1767-1860, Kommunen, 1964, flefoldige steder i boken, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071308019
[xxv] Dehli, Martin, Fredrikstad bys historie. 2 : Fra festningsby til trelastsentrum : 1767-1860, Kommunen, 1964, p 198, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071308019
[xxvi] SAO, Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1805-1816, s. 542-543
[xxix] Hasle Sogn (Bornholms Amt), Hovedministerialbog, p 10/224, https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=204015#204015,38699364
[xxx] Bornholm, Vester, Rønne Købstad, , Storegaden No.281b, F1, FT-1834, A7143, http://www.ddd.dda.dk/asp/alle_opl.asp
[xxxi] København, København (Staden), Christianshavn Kvarter, Dronningensgade, 2 den sal, 243, FT-1845, C2161, http://www.ddd.dda.dk/asp/alle_opl.asp
[xxxii] København, København (Staden), Christianshavn Kvarter, Christianshavn kvarter II, Dronningensgade 243, 2den sal, 1774, FT-1850, C1881, http://www.ddd.dda.dk/asp/alle_opl.asp
[xxxiii] København Vor Frelsers Sogn, Hovedministerialbog, p 143/202, https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=206648#206648,39231948