Otilde så dagens lys 9 oktober 1831. Hun ble døpt[i] i Sande Kirke 16 samme måned, og hadde da fadrene Thale Havorsdatter Tufs; Tone Kistine Andersdatter Limenstad; Mathias Olsen Tufs; og Mathis Sørensen Bøe.
Foreldrene hennes var Maren Bentsdatter Bøe og Gullik Madsen Røed. Hun var fra Bøe i Sande Sogn og han var fra Botne. De hadde giftet seg 15 år tidligere – vielsen[ii] fant sted i Sande 31 august 1811.
Første barn, og Ottildes eldste søster, var Maren Bolette, som kom til verden 18 juni 1812 og ble døpt[iii] i Sande Kirke 5 juli samme år. Faderne hennes var Karen Bøe; Kirsti Madsdatter Bøe; Anders Bøe; Peder Bøe; og Martin Bøe.
Halvannet år senere opprant 1814, og med det – Kielertraktat og Norges avståelse, Christian Frederiks beslutning om å søke Norges krone, Notabelmøtets evne til å overtale ham om å velge en politisk vei, heller enn å påberope seg arveretten, som Kongen likevel hadde frasagt seg – og sine efterkommere. Dermed gikk et ut et åpent brev til folket, der det ble bedt om at det skulle velges representanter for amtene, kjøpstedene, og de militære avdelingene til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle samles på Eidsvold 10 april dette merkelige året.
Valgene ble gjennomført i sogn og amt, i kjøpsteder – og i militære avdelinger. Depot-Bataljonen, og Sandeske Kompani, som Marens mann antagelig tilhørte, holdt møte med offiserer og mannskaper i Drammen 8 mars for å utpeke valgmenn[iv] til et regimentsmøte. I motsetning til en del andre militære avdelinger ser det her ut til at offiserene og «under-classerne» stemte hver for seg, og kom frem til Capitaine Enevold von Høyum som offiserenes mann, og Sergeant Gullik Madsen Røe fra Sande som de andres. Begge valgene var visstnok enstemmige.
Valgmennene fra alle tre steder der regimentet var forlagt møttes i Moss 28 mars – som ble betraktet som middel-punktet for dem – og der valgte[v] de representantene til Eidsvold: Capitain Enevold Steenblok von Høyum, og Commandeer-Sergeant Gullik Madsen Rød.
Fra Moss til Sande er det vel en halv dags reise med hest og vogn, og Gullik var nok kommet hjemom på veien til møtet: om han fikk tid til å gjøre det før han reiste til Eidsvold er vel ikke helt sikker, men det vill være helt gjørlig: både fra Sande og fra Moss er det ikke mer enn et par dagers reise – selv med hest og vogn.
Vel fremme sluttet Gullik Madsen seg til selvstendighetspartiet, men lavet ikke bølger – det var det få av soldatene eller bøndene som gjorde. Wergeland har ingen bemerkninger om ham, så han gjorde ikke noe sterkt inntrykk. I henhold til Lindstøl[vi] var han preget av at han «Beundret Christian August og saa i Christian Fredrik samlingstegnet for vor nationale selvstændighet; hvad denne manglet som kriger ville hærens erfarne nok opveiet, hvis det var kommet på alvorlig prøve».
Hvordan det var eller ikke var: Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og så var medlemmene fri til å reise – hjem, eller dit de måtte ønske.
Om han ikke reiste rett til Sande så var han vel der omkring juli 1814, for storesøsteren Ellen Karine kom til verden 9 april 1815. Hun ble døpt[vii] 20 samme måned, og da var fadrene Konen Karen Frederiksdatter Bøe; Christine Madsdatter Rød fra Botne; Bent Larsen Bøe; Anders Olsen Bøe; og Per Madsen Rød fra Botne.
Så fulgte Riise, som så dagens lys 5 oktober 1817. Da hun ble døpt[viii] i Sande kirke 19 samme måned fikk hun fadrene Kari Rød; Anne Bøe; [NN] Berg; Per Madsen Rød; og Hans Thorsen Bøe.
Søsteren Luise meldte sin ankomst 27 februar 1820. Hun ble døpt[ix] i Sande 17 mars. Hun fikk fadrene Susanna Andersdatter Dünen [?]; Kristine Madsdatter Bøe; Lensmand Breda; Jørgen Breda; og Guttorm Bøe.
Christine Petronelle ble født 27 april 1823. Da hun ble døpt[x] 4 mai var fadrene Else Marie Olsdatter Bøe; Kirsten Madsdatter Rød; Bent Larsen Bøe; Bjørn Helgesen Bøe; og Lars Sørensen Bøe.
Susanne Mathilde kom til verden 7 mai 1826 og ble døpt[xi] Sande Kirke 23 samme måned. Susannes fadre var Else Marie Olsdatter Bøe; Kisti Madsdatter Rød; Søren Olsen Bøe; Bent Larsen Bøe; og Lars Sørensen Bøe.
Så var det Ottildes tur, og efter henne, til slutt i denne flokken, Gorine Martine: hun ble døpt[xii] 23 samme måned, og hadde ved den anledning som fadre Else Marie Olsdatter Bøe; Anne Kistine Breda; Søren Olsen Bøe; Andreas Breda; og Christen Olsen Dünen.
Ottilde Gulliksdatter Bøe ble konfirmert[xiii] i Sande Kirke 4 oktober 1846. Hun er ført opp som den andre av de 38 pikene som, sammen med 34 gutter, utgjorde kullet på 72 ungdommer som stod for presten denne høstsøndagen.
Med det svinner Ottilde av syne en del år.
Da hun var midt i tyveårene døde hennes far av tæring 9 august 1857, og ble begravet[xiv] 17 samme måned.
Ottilde ventet til hun var 31 år gammel før hun giftet seg. Da hun gjorde det var brudgommen Nils Herman Evensen Mørkassel, en lokal kar som var henimot fem år yngre enn henne. Vielsen[xv] fant sted 23 september 1862.
Paret slo seg ned på hans gård, som han hadde overtatt fra sin far noen år tidligere, først sammen med sin bror, senere alene. Der kom sønnen Emil til verden 13 mai 1863. Da han ble døpt[xvi] 21 juni ble fadrene Lovisa [NN]; Ingebridt [NN]; Anders Muurkassel; Even Hansen [NN]; og Thor Muurkassel.
Efter Emil fulgte to piker. Maren Gustava så dagens lys 13 oktober 1865 og ble døpt[xvii] 26 november. Da var fadrene hennes Lovise Muurkassel; Maren Lanset [?]; Andreas Evensen; Martin Olsen; og Anders Torkelsen fra Muurkassel.
Ved folketellingen for 1865[xviii], avholdt tidlig i 1866, finner man Ottille Gulliksdatter på Murkassel sammen med mannen og barna Emil (3) og Maren G. (1). I tillegg finner man Nils’ bror, fiskeren Andreas Evensen (35) og Ottilles svigerfar, den 76 år gamle føderådsmannen Even Abrahamsen. Det var to tjenestefolk der, arbeidsmannen Anders Gulbrandsen (63) og Bolette Olsdatter (24) – begge fra Sande.
Den andre – og siste – piken var Matilde Johanne som ble født 18 mars 1868 og døpt[xix] 10 mai samme år. For henne ble fadrene Susanne Høiem; Lovisa J. Dyrdahl; Hans K. Dyrdahl; Jacob J. Muurkassel; og Andreas Evensen Muurkassel.
Sønnen Gullik ble født 16 august 1870. Da han ble døpt[xx] halvannen måned senere, 30 september, fikk han fadrene Jacob Jacobsen Muurkassel; Andreas Evensen Muurkassel; Christen Jacobsen Dyrdal; Ottilde Gulliksdatter Muurkassel; og Maren Jacobsdatter Muurkassel.
Helt til slutt, yngstegutten Hans Edvard, som meldte sin ankomst 2 februar 1873. Ved dåpen[xxi] 30 mars samme år fikk han fadrene Barnets Moder; Alette Olsdatter Muurkassel; Skolelærer Johan Hellerud; Erik Knudsen Klaslestad [?]; og Andreas Evensen Muurkassel.
Utpå våren, året efter, fikk kanskje Ottildes mann en forkjølelse han ignorerte, og så gikk det galt – han døde av lungebtennelse 6 mai 1874. Han ble begravet[xxii] 13 den måneden.
Dermed finner man Othilde Gulliksen som enke på Murkassel Vestre ved folketellingen for 1875[xxiii], som ble tatt opp tidlig i 1876. Hun beskrives som «Gaardbruger Selveier Laksefisker», og sammen med henne finner man alle fem barna Emil (11); Maren Gustava (9); Mathilde Johanne (7); Gullik (5); og Hans Edvardt (2). Til hjelp hadde hun en enslig tjenestepike – «enepike» – som het Petrine Hansen og var 15 år gammel. Hun var fra Sande.
Ved neste folketelling, den i 1891[xxiv], bor Ottilde fremdeles for seg selv. Hun har besøk av sønnen Emil (28) og sammen med henne bor den andre sønnen, Hans (18). Og på gården bor fremdeles svogeren Andreas Evensen – han er like gammel som henne og betegnes som «Logerende hørende til Familien». Hun har en yngre dame på besøk, også, Maren Svensdatter (28) fra Sande. Og en tjenestepike, Gustava Kristiansdatter, en 35 år gammel enke fra Sande, hun også.
I 1900[xxv], da det igjen var folketelling hadde Otilde overlatt gården til sønnen Emil, og hadde selv flyttet til datteren Maren Gustava og henne mann, Martin Hans. Sandvigen, en jakteskipper. De bodde i Cappelensgate, leilighet 1 i forhuset, ikke langt fra Bragernes kirke. De hadde tre barn – Hans Nicolai (9); Caspara Otilde (7); og Margit (2). Otilde selv beskrives som rentenist.
Ti år gikk, til 1910[xxvi], og i mellomtiden flyttet de alle sammen til Sande, der svigersønnen Martin hadde overtatt «Sandvigen», hvor han nå var etablert som «Gaardbruker Jægteskipper selveier». Hans Nicolai var flyttet, men søstrene Kaspara og Margit var der fremdeles – Kaspara hadde fått ansvaret for «kreaturstel» på gården. Otilde var fremdeles ganske enkelt rentenist, og efterhvert nesten 80 år gammel.
Otilde fikk tre år til. Gårdbrukerenke Otilde Mørkassel f. Røed gikk bort 14 oktober 1913 og ble begravet[xxvii] 22 samme måned. Dødsårsaken var hjerneblødning, noe lege ikke maktet å gjøre synderlig med.