72 Gyro Torsdotter Lande

Gyro ble født, vil man kunne anta, våren 1765 og døpt[i] i Bygland kirke – den som ble revet omkring 1838 – 25 april samme år. Fadrene hennes var Elen Hansdatter; Ingebor Aasen; Salve Nevijord; Aslach Schroland; og Osmund Schroland.

Vanskeligheten med denne dåpen er at Guros far er oppgitt å være Thor Klep – ikke Thor Lande, som han skulle bli mer kjent som. Men i bygdeboken[ii], der han er omtalt som eier av Lande fra 1766, nevnes også foreldrene hans, og at Thors eldre bror senere hen ble kjent som Ulf Klep, efter en tid å ha brukt Nevisjordet. Med andre ord: det er slett ikke umulig at Thor, føre han overtok Lande, var knyttet til gården Klepp i samme sogn. Og en tidligere eier av Klepp hadde knyttet en forbindelse: «Ulv Gunnarson Ose gifte bort ei dotter til Lande, og ho fekk dei 8 kalvskinn i Klepp i heimanfylgje. Den yngre sonen hennar, Ulv Åsmundson, fekk seinare hennar lut av Klepp[iii]».

Med andre ord: Thor Osmundsen var vel og brukte luten på Klepp en tid som ung mann, før han giftet seg og ble bruker på Lande.

Thor hadde giftet[iv] seg med Guro Kiddelsdotter Nedre Lande i Bygland Kirke 24 april 1765, og dermed er det vel sannsynlig at Gyro var første barn.

Bygdebok nevner at paret fikk flere andre barn, og at ingen av disse levet opp. Først av disse var Osmund, som kom til verden senvinteren 1769 og ble døpt[v] 27 mars det året, i Bygland kirke. Som fadre hadde han Tone Lande; Sigri Hurverach; Gunder Lande; Ulf Lande; og Gunder Thorsen Lande.

Anløv så dagens lys helt i slutten av 1771: hun ble døpt[vi] i Aardals Kapell – som ble erstattet med en ny kirke i slutten av 1820-årene – 3 januar 1773. Fadrene hennes ble Provsten Hr Koss; Tone Lande; Gulli Bygland; Ole Torolsen; og Ole Torkilsen.

Et tredje barn, Osmund, er nevnt – men den dåpen er ikke funnet.

Guro Toersdatter Lande ble konfirmert[vii] i Aardal Sexagesima 1781 – 18 februar det året[viii]. De var bare to piker denne gangen, og den andre var Ragnil Gundersdatter Lande, en kusine. Samme dag var det seks gutter som kom for presten – så kullet var på åtte ungdommer denne senvinteren.

To år senere mistet Guro moren – sier bygdeboken[ix], og selv om skriften er utydelig, ser det ut til at Guro Kiddelsdatter gikk bort, 47 år gammel, og ble begravet[x] 26 oktober 1783.

Gyro vokste opp i et forholdsvis velstående hjem, og et med en god del kultur:

«Det er ført opp mange bøker i skiftet etter Tor, m. a. Müllers Huspotil, En Bog kaldt Jens Thomas Wang, En ditto Pilgrims Fremgang. En ditto kaldt Saligheds Midler. En ditto Dorothea Engelbrektsdatter. En Thomas Kingo, En Biskop Balles Bibellæsning. En den Bedende Aand. En ditto Martyrbogen m. fl. – Tor blei velhalden[xi]»

Faren, Tor, hadde nok allerede planer og tanker efter at Guro var begravet, og skiftet med datteren slik at hun fikk sin morsarv da. Og ganske riktig: året efter giftet Tor Lande seg på ny, med med Ragnhild Torgrimsdatter Horverak, forteller bygdeboken – men denne vielsen er ikke funnet.

Faren og stemoren skulle få flere barn: Gyro 1788; Mari 1792; Birgit 1801; og Ingebjørg 1804. Alle tre levet i 1801[xii], ved folketellingen det året.

Gyro var ikke glad for at faren giftet seg på ny, kanskje ikke så underlig siden den nye var 26 år yngre[xiii] enn mannen: hun var ett år eldre enn Gyro. og han var ikke glad for hennes valg. Gyros vei til ekteskapet er beskrevet i et foredrag[xiv] holdt i forbindelse med avdukingen av et minne over mannen hennes, holdt i 1914:

«Eivind fridde til Gyro Torsdotter, og ho lika han so utifraa, at ho paa harde livet vilde hava han. Men Tor Lande lika inkje, at dotter hans gifte seg med ein laus-kar or Aasen. Han vart vond, berre dei tala um Eivind. So ein dag fekk Eivind bror isn med seg ned til Lande. Han skulde sitja inne og røda med gamlingen, med Eivind fekk koma avstad med Gyro.
Men Ragnhild skyna kva var tids, og kom etter og ville faa henne ned att.
            Men Gyro svar: «Gaa du ned at til kallen din!
Um dette hende er det nokre gamle stev, som luar so:
«Daa Gyro kom unde Bakke-aasen,
Aa hei! sa Gyro, no ser eg Aasen.
No ser eg opp til Evind min;
men gakk du ned at til kallen din».
Far hennar kom ogso etter og ropa paa henne; men ho svara:
«Eg spør ‘kje deg, for du spurd ‘kje meg,
daa du gjekk til Horverak og gifta deg».
Tor han svirra, som han var galen,
han reid til Evje den andre dagen.
«Hundre dale og denne hesten
det skal eg gjeva deg Evje-presten,
og dertil slengjer eg fire naut,
kann du gjere dotter mi arvelaus.
Men Evje-presten han visste bære,
han vil’ kje gjenta so ille gjere,.
«Um eg fekk hesten og fire te’,
so kunne eg inkje gjer’ arvesvik».
So laut Tor gjeva seg, og oppe i Aasen heldt Gyro og Eivind Brudlaup 2. juli 1788».

Ungkar Even Torkelsen Aasen og Pigen Gudro Thorsdatter Lande trolovet seg 3 mars 1788. Som kausjonister hadde de Svennung Torkelsen Aasen og Targej Frestenæs [?]. Vielsen[xv] fant sted 2 juli samme år.

Jubileumsforedraget[xvi] har noen beskrivelser av Even:

«Eivind var medels høg, tjukk og tett vaksen og andlitsven. Han var fullt sterk og ein nerka kar. Til aa renna paa ski var han makelaus. Ein gong han kom austantil, gjekk han paa ski og ba ein rokk paa ryggen. Han kom som ein fjukande fugl ned av lidi, ned Aas-skotet. Daa han kom ned paa skilje-moen rann han i ring tri gongner, fyrr han stanna. Han var utifraa god spelemann au.
        Eivind var … ein klok, og etter den tid aa vera, ein godt lærd bonde. Han hadde soleis mykje lovkunskap, og skreiv ei ven handskrift. Han var snartenkt og snappsinna. Han gjekk lite etter andre, men gjorde seg sjølv meiningar um dei ymse ting. Han var strid og stod støygt paa det, han trudde var rett, og gav seg aldri, um dei saa trødde han».

Paret bosatte seg på Aasen, og der ble Gyros første barn født, en gutt – men så lenge som tre år efter at hun hadde giftet seg. Torkel så dagens lys 24 april 1791 og ble døpt[xvii] 1 mai. Da var fadrene Mari og en rekke andre: skriften er nærmest uleselig.

Tre år senere ble det enda en sønn. Thor ble døpt 26 oktober 1794, muligens: slik kirkeboken er ført kan det like gjerne stå at han ble hjemmedøpt den dagen, eventuelt at det var den dagen han ble født – eller alle tre. Kanske Gyro også ble introdusert den dagen. Fadrene inkluderte Borgil [NN]; Ole [NN]; og Jon og Sigri Bakke.

Datteren Ingebor så dagens lys tre år på Tyvesnæset senere, 21 mars 1797, og ble døpt[xviii] 23 april. Fadrene var Birgit og Gunder Grebroch [?]; Sigri og Ole Bakke; samt Svenong Olsen.

Ingeborg levet antagelig ikke opp, for hun er ikke med i folketellingen i 1801.

Det er heller ikke Osof, som kom til verden på Næset 8 april 1799. Da hun ble døpt[xix] 21 samme måned var fadrene Siri og Ole Bakko; Guttorm og Even Dahle; samt Ranneij Lande.

I 1801[xx] finner man Guro – det er den stavemåten som er blitt etablert – på Neset i Bygland, sammen med mannen Even Torkelsen, «Bonde og gaardmand». Hun er 35 år gammel, han 45. De har sønnene Torkel, som nå er 9 år gammel, og Toer, som er 6. Sammen med dem bor den 73 år gamle enken Astri Svendsdatter fra Folloug. De har tre tjenestefolk – to menn og en kvinne. Mennene var Aslach Torkelsen, 44 år gammel og enkemann; og 22-åringen Knud Gunufsen. Og så var den Pigen, Brigde Jørgensdatter – hun var 33. Et almisselem var der også – indersten Karis Svendsdatter som var 66 og ugift.

Senere samme år, 18 oktober, ble en pike til døpt[xxi], og hun fikk navnet Osov, hun også. Fadrene hennes var Sigri, Ole, Knud og Ragnile Bakke; samt Torkel Aasen.

To og et halvt år senere fikk Gyro og mannen en ny Ingebor, hun ble døpt[xxii] 29 januar 1804. Fadrene var Ingebor og Kiddel Lande; samt Olof, Ragnil, og Tarjei Grebroch.

Siste barn in denne flokken ble en gutt. Han fikk navnet Torkel da han ble døpt[xxiii] 26 mars 1807.  Fadrene var Guro, Kiddel, og Ragnild Lande; samt Torjus og Ole Grebroch.   

Omtrent på denne tiden var Gyro og faren blitt forlikte igjen, og i 1806 overdro han gården til henne, og fikk «follog» – kår – hos dem[xxiv].

Guros far, Toer Lande, ble begravet[xxv] 7 mai 1812. Efter skiftet ble det noe rettsprosess med enken og hennes barn, og en annen med en onkel av konen, en prosess som skulle komme til å inspirere ham senere:

        «Daa Eivind hadde fenge garden av Tor, var det in farbror til Gyro upp i Hovstad, som stemnde paa Lande og vilde take garden etter odel. Odelslaavi var noko uklaar i den tid, om hvem som hadde beste rett, anten dotter aat gardmannen elder farbror. Men enden paa visa vart, at Eivind sat med garden; men han vart gruvelig sinna paa denne farbrorretten[xxvi]».

Dermed var man nærmere 1814, året da det skulle bli Kielertraktat og da Danmark skulle avstå Norge. Christian Frederik fisket i rørt vann, og siktet seg inn på den norske tronen. Et møte med noen av rikets ledende menn endte med at han lot seg overtale til å søke en politisk vei, heller enn å påkalle arveretten, som hans far hadde frasagt seg – også for sine efterkommere. Og dermed gikk det ut åpent brev der folket ble bedt om å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.

Utenfor kjøpstedene og militæravdelingene foregikk valgene i to omganger: hvert sogn utså valgmenn, og disse møttes amt for amt og valgte der representantene.

I Bygland ble det visst litt misforståelser, for de møttes i Bygland kirkegård 11 mars 1814 og valgte[xxvii] hele åtte menn «for at møde og stemme ved den berammede Forsamling af Nationens udvalgte Mænd»: en av dem var Even Torkildsen.

Noen har nok snakket sammen, og 12 dager senere møttes valgmennene fra hele Raabygdelagets Amt på gården Løbdal i Byglands sogn, og valgte[xxviii] da de tre representantene for amtet som skulle reise til Eidsvold. Det var Sorenskriveren for Østre Raabygdelagets Sorenskriverie, Thomas Bryn. Dernest var det bonden Even Torkildsen Lande, som kanskje hadde gitt Sorenskriveren en ørefik[xxix] noen år tidligere, og til slutt, Lensmand Ole Knudsen Tvedten. Sorenskriveren fikk 23, Lande 19, og Ole Knudsen 15 stemmer.

Avhengig av hvilken moderne vei man velger er det fra 40 til 45 mil fra Bygland til Eidsvold, og det er vel vanskelig å tenke seg at det tok mye mindre enn en uke å tilbakelegge den avstanden såpass tidlig på året. Dermed la vel Even i vei omkring Palmesøndag, 3 april[xxx], og Gyro fikk bli alene igjen på gården sammen med barna.

«På Eidsvoll var Lande med i Unionspartiet. Som bonde var han en aktiv forkjemper for odels– og åsetesrettenStein Ørnhøi karakteriserer ham slik: Even Lande var sta og meningssterk, men hadde stor autoritet. Han var også kjent som lofthusmann og bar med seg en sterk skepsis mot embetsverket. Så når han endte som tilhenger av union var det neppe av lojalitet til sorenskriver Bryn eller de andre embetsmennene fra landsdelen. Snarere var det nok tømmermerker Lande som merket krig og blokade. Lande merket nemlig tømmeret for Kristiansands store tømmerhandler Ole Clausen Mørch. Og Mørch var valgt som representant nr. 2 fra Kristiansand[xxxi].

Det kollegene på Eidsvold kanskje la mest merke til av Eivinds meninger var det engasjementet han vist med hensyn til odelsretten og aspekter av den som han hadde ergret seg over i åresvis:

        «Baade i og utanfor riksmøti arbeidde han for tankarna sine um desse ting. Provst Schmidt skriv umlag slig um Evind Lande i dagboki si:

        «Eivind Lande hev plaga alle juristar og serleg Diriks med aa faa burt «farbrorretten». Um dette dikta eg denne vise:
                    Med Even Landes farbrorret,
                    vi har vor fulde hyre,
                    og Diriks er alt af den mæt,
                    men skal nok rumlen styre.
                    Han lander ei, hvor Lande bor,
                    han sander ei, hvad Lande troer.
                    Han lider ei den «farbrorret»,
                    men kalder den uhyre[xxxii]».           
   

Som alle andre møter, tok det på Eidsvold slutt: den siste sesjonen fant sted 20 mai, og efter dette var representantene fri til å reise hjem – eller hvor de måtte ønske. Dermed kan man vel tenke seg at Gyro fikk mannen hjem igjen i slutten av den måneden, eller tidlig i juni – om han gjorde seg noen ærend underveis.

Hvordan Gyro og mannen levet i årene som kom er ikke direkte kjent, i det minste ikke for hennes vedkommende: som kvinner flest var hun vel sysselsatt med virksomhet som ikke satte spor i dokumenter. Han fortsatte litt med politikken, men ikke mye, han virket som smed, han virket ølboller og dekorerte dem, han eide tre gårder, drev sagbruk og var tømmer-merker. Gyro konsentrerte seg sikkert om barn, gård, dyr, familie og menighet – som kvinner flest på denne tiden.

Efter hvert trakk de begge på årene, og våren 1833 tok det slutt for mannen hennes. «Follugsmand og engang Medlem af Rigsforsamlingen paa Eidsvold», Even Torkildsen Lande, døde 9 mai det året, 74 år gammel. Han ble begravet[xxxiii] 17 mai.

Gyros sønn Tor overtok gården, og hun ble boende der – han var en driftig jordbruker og deltok i formannskap og kommunestyre[xxxiv].

Gyro levet enda i fem år og døde, 71 år gammel, 9 mars 1838. Hun ble begravet[xxxv] 6 mars.


[i] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1725-1766, s. 324-325
[ii] Bolling, Reidar, Gards- og ættesoge for Bygland, Bygland bygdesogenemnd, 1952, p 388, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121408047
[iii] Bolling, Reidar, Gards- og ættesoge for Bygland, Bygland bygdesogenemnd, 1952, p 422, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121408047
[iv] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1725-1766, s. 352-353
[v] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1766-1816, s. 105
[vi] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1766-1816, s. 108
[vii] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1766-1816, s. 141
[ix] Bolling, Reidar, Gards- og ættesoge for Bygland, Bygland bygdesogenemnd, 1952, p 388, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121408047
[x] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1766-1816, s. 190
[xi] Bolling, Reidar, Gards- og ættesoge for Bygland, Bygland bygdesogenemnd, 1952, p 388, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121408047
[xii] Folketelling 1801 for 0938P Bygland prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058331001085
[xiii] Folketelling 1801 for 0938P Bygland prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058331001085
[xiv] Bygland, Eivind N.., Eidsvollsmann Eivind Torkjelson Lande : 1759-1833 : avdukingsforedrag 17. mai 1914, Kristiansand:Johanssen & Tangens prenteverk, 1914, pp 3-4, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015101426002
[xv] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1766-1816, s. 165
[xvi] Bygland, Eivind N.., Eidsvollsmann Eivind Torkjelson Lande : 1759-1833 : avdukingsforedrag 17. mai 1914, Kristiansand:Johanssen & Tangens prenteverk, 1914, pp 3 & 5, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015101426002
[xvii] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1766-1816, s. 127
[xviii] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1766-1816, s. 130
[xix] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1766-1816, s. 131
[xx] Folketelling 1801 for 0938P Bygland prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058331001108
[xxi] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1766-1816, s. 134
[xxii] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1766-1816, s. 137
[xxiii] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1766-1816, s. 41
[xxiv] Bolling, Reidar, Gards- og ættesoge for Bygland, Bygland bygdesogenemnd, 1952, p 389, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121408047
[xxv] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1766-1816, s. 178
[xxvi] Bygland, Eivind N.., Eidsvollsmann Eivind Torkjelson Lande : 1759-1833 : avdukingsforedrag 17. mai 1914, Kristiansand:Johanssen & Tangens prenteverk, 1914, pp 4-5, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015101426002
[xxvii] Ryningen, Alfred, Valle kommune. 3-6 3: Gards- og ættesoge Valle, Valle kommune, 1987, p 374, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090648018
[xxviii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 5, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xxix] Ryningen, Alfred, Valle kommune. 3-6 3: Gards- og ættesoge Valle, Valle kommune, 1987, p 274, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090648018
[xxxii] Bygland, Eivind N.., Eidsvollsmann Eivind Torkjelson Lande: 1759-1833 : avdukingsforedrag 17. mai 1914, Kristiansand:Johanssen & Tangens prenteverk, 1914, p 6, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015101426002
[xxxiii] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1816-1841, s. 227-228
[xxxiv] Bolling, Reidar, Gards- og ættesoge for Bygland, Bygland bygdesogenemnd, 1952, p 389, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121408047
[xxxv] SAK, Bygland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1816-1841, s. 247-248