Catrine Margrethe kom til verden i 1778 og ble døpt[i] i Lyngdal 24 april det året. Som fadre hadde hun Fru Legaard; Jomfr: Holst; Hr Flinthough; Hr Soren Schriver Balle; Mons: og Andreas Ludvig Stoud.
Foreldrene var daværende kaptein – senere generalmajor – Peter Tobiesen i Christiansand og hans kone, Elen Johanne Lund. De hadde giftet seg i Vanse 15 november 1776 og Catrine Margrethe var først barn.
Cathrines lillesøster Christiane Claudine ble født i 1779 og døpt 31 mars. Som fadre hadde hun Madame Flinthough; Jomf: Lovise Catrine Balle; Hr General Chrigs Comisar Legaard; Hr Soren Schriver Balle; og Mons: Jonas Lund. Kaptein Tobiesen var nå blitt major.
Et tredje barn kom syv år senere, da Elen Johanne meldte sin ankomst. Hun ble døpt[ii] 3 oktober 1786 og fadrene hennes var Madame Røyem; Jomfru Viviche Balle; Hr Cammer Raad Hejberg; Hr Røyem; og Hr Lieutenant Flinthough.
Noen flere barn ble det visst ikke – i 1801[iii] bor Peder Tobiesen – nå «Oberst og commendeur over det vesterlandske infant. Regiment» og konen i kvarter 7 i rode 8 i Christiansand, og mens 14-åringen Elen Johanne er hjemme hos foreldrene er der ikke noen yngre barn.
Hvornår Cathrine Margrethe ble konfirmert er ikke fastslått, men hun ble nok det – for i 1797 giftet hun seg, litt over 19 år gammel. Hennes tilkommende var Ole Clausen Mørch – fire år eldre enn henne, kjøpmann og sønn av en kjøpmann, og av en velstående slekt[iv]. De hadde en bevilling datert 18 mai 1797 og ble viet[v] i kirken 27 juni, uten forutgående lysning.
At det ikke ble lyst var vel kanskje et resultat av at bruden efterhvert var i nokså synlig i lykkelige omstendigheter: datteren Johanne Marie kom visstnok til verden 13 november samme år som bryllupet stod. Denne opplysningen kan finnes i mange indexer og på websider – men inge ser ut til å knytte den til en kirkeboksopplysning, og noe slik er da heller ikke funnet – så langt.
Neste barn, derimot, er vel dokumentert. Johanne Elizabeths fødselsdato er ikke nevnt, men hun ble døpt[vi] 12 februar 1799 og da var fadrene Fru Giertsen; Jfr. Lovise Mørch; Konsul Hansteen [?]; Sagfører Collett; og Peder Mørch.
Straks før folketellingen i 1801, 6 januar det året, meldte sønnen Claus sin ankomst og hjemmedøpt av presten 13 samme måned. Dåpen[vii] ble bekreftet i kirken 4 februar, og da var fadrene Mad. Sal. Claus Mørch; Jfr. Anne Cathrine Nyrup; Oberst Tobiesen; Generalritmester Olvog; og Ole Mortensen Mørch.
I 1801[viii] finner man Catharine Tobiesen, 22 år gammel, i kvarter 16 i rode 10 i Christiansand, sammen – naturligvis – med mannen, Kiøbmand Ole Clausen Mørch, og de tre barna: Johanne Marie (3); Elisabeth Joh. (2); og Claus (1). De hadde seks tjenestefolk – fire piker og to drenger. De var Ane Gundersdatter (20); Wilhelmine Diderichsdatter (13); Susane Langefelt (28); Ane Kierstine Davidsdatter (32);Niels Ellingsen (39); og Siver Oskulsen (18).
To år senere ble det en gutt til, Peter Tobiesen. Han ble født 20 august 1803 og døpt[ix] 14 september samme år. Denne gangen var fadrene Mad. Sal. Claus Mørch; Jfr. Agnete Olvog; Generalmajor v. Tobiesen; [NN] Hammer [?]; Capt. Joh. Diderichsen; og Secretaire Thaulow.
Så gikk det syv år frem til siste barn, også det en gutt. Ole så dagens lys 20 oktober 1810, men ble ikke døpt[x] før 16 juni 1811 – så han var nok hjemmedøpt i mellomtiden. Faren omtales nå som grosserer, og som handelsmann kan han vel ha vært på en lengre reise eller noe slikt, det ville forklare den lange utsettelsen. Uansett – Ole fikk fadrene «Moderen» – altså Cathrine – J.fr. Agnethe Olvog; Krigsraad Langeland; Jens Heyerdahl; og Ole Pedersen Mørch.
Så opprant 1814, og Cathrines mann ble valgt til annen representant fra Christiansand til Riksforsamlingen på Eidsvold – der var han medlem av finanskomiteen og deputasjonen til den nyvalgte kongen 17 mai[xi].
Den andre representanten fra Christiansand var Nicolai Wergeland som var kapellan i domkirken i byen på denne tiden[xii]. Sønnen Henrik, som har korte karakteristikker av de fleste medlemmen av forsamlingen, nevner ikke Ole Clausen Mørch annet enn som en av to fra Kristiansand.
Efter at Riksforsamlingen var over forsvinner Cathrine mye av syne, men det er kildenes natur: i familien skjedde det ting.
Eldstedatteren, Johanne Marie, giftet seg ung med Poul Severin Kierulf, visstnok fra Tranquebar i Danks Øst-India[xiii]. Vielsen[xiv] fant sted i Kristiansand 13 april 1815: hun var 17.
Hennes far «Generalmajor, Commandeur og Dannebrogsmand» døde i Christiansand 5 november 1817 og ble begravet[xv] 15 samme måned, knappe 80 år gammel.
Datteren Johanne Elizabeth giftet seg to år senere med Peter Christian Petersen; vielsen[xvi] fant sted i huset 19 desember 1819.
Cathrines mann, Grosserer og Ridder av Dannebrog, Ole Clausen Mørch, døde 4 juli 1829. Dødsårsaken var «Inflammation». Han ble begravet[xvii] 7 juli.
Noen år senere giftet sønnen Peter, nå bosatt i Christiania, seg med Harriet Knutzen fra Mandal. Hun var fem år eldre enn ham. Vielsen[xviii] fant sted i Mandal 31 mars 1834.
Peter døde i Kristiansand to år senere, 26 juni 1836 – bare 33 år gammel. Begravelsen[xix] fant muligvis ikke sted; han kan ha gått bort under en reise.
Yngstegutten, Ole, giftet seg med Othilie Marie Mørch, datter av peder Mørch og antagelig en kusine eller tremenning. Vielsen[xx] fant sted i Kristiansand 31 mai 1844.
Cathrine Margrethe Tobiesen døde i Christiansand 3 mars 1847. Hun ble begravet[xxi] 6 dager senere, 9 mars. Hun døde av alderdomssvaghed.
I Morgenbladet for 25 mars samme år stod det en annonse[xxii]:
«Dødsfald
Vor inderlig elskede Moder Enkefrue Cathrine Margrethe sal. Mørch fød Tobiesen blev i Christiansand, i en alder af henved 69 Aar, bortkaldt til et bedre Liv Natten til den 4de dennes.
Christiania, den 20de Marts 1847.
Paa Søskendes og egne Vegne
Mørch».