Ellen Marie ble døpt[i] i Sem Kirke i Vestfold 12 november 1775. Da var fadrene Ædel Andersdatter Fadum; Sybille Christensdatter; Ole Jacobsen Tufte; Christopher Christensen Fadum; og Knud Christendaatter [sic] Sværstad [?].
Foreldrene var Hans Jensen Bræche og Johanne Pedersdatter Ouen – de hadde giftet[ii] seg 10 oktober 1774 – ikke i kirken, men hjemme i huset, efter «Kongens allernaadigst Bevilling». Hans var Corporal og en av kausjonistene var også militær, Hr Lieutenant Svend Ager, mens den andre nok var Johannes far, Peder Pedersen Ouen.
Faren gjorde ikke noen lysende militær karriere, men tiltrekkelig til å bli nevnt av Ovenstad[iii]:
«Brekke (Brecke), Hans. – F. ca. 1750 i Norge. – Sønn av proprietær. – Sersj. – Har i 1788 tjent 22 år som uoff. – Virk. fenr. ved 2. Smål. nasj. inf.regt.s Ø. Jarlsbergske komp. 5/9 1788. – Ved den nye hærordn. Fra 1/5 1789 satt som fenr, ved Telemarkske inf.regt., men meddelt avskjed s.d. meddelt avskjed med 30 rdl. årl. Pens. av Kvesthuskassen.»
Med andre ord: Ellen Marias far var av en bedrestilt familie, og på tross av navnet på institusjonen han fikk pensjon fra – kvesthuskassen – er det ikke sikkert han var blitt alvorlig skadet underveis. I Bygdeboken for Sem[iv] kan man lese mer om ham, delvis bygget på andre bøker:
«Som så mange av datidens gårdmannssønner blev han i unge alder soldat i Vestre Smålenske regiment, som underoffier – korporal – nævnes han allerede i 1774 og som sersjant i 1778. Som sådan deltok han i felttoget 1788 (indrykningen i Bohuslän) og blev 5. september 1788 utnævnt til fænrik ved 2. smålenske regiment. Ved ordre av 27. december 1788 erholdt han 9 rdl. i månedlig gage og dimittertes så fra tjenesten 1. mai 1789 med 30 rdl. i pension»
I 1801[v] finner man ham som avskjediget løytnant, sammen med sin tredje kone, Elen Hansdatter, og barna Jens (23); Hans Jacob (12); og Johanne Andrea (10). Samt tjenestefolk: Anne Olsdaatter (23) og Ellen Mathisdaatter (27). I tillegg fant man på Brekke Informatoren – læreren – Marcus Møller (60) som leieboer, og flere husmenner og inderster med familier.
Ellen Maria var første barn, og ble fulgt av Jens som ble døpt[vi], også han i Sem Kirke, 2 mars 1777. Denne gangen var fadrene Idran Jensaatter; Jomfr. Karen Maria Guttormsdatter; Ole Jacobsen Tufte; Hans Jørgensen Gulli; og Christopher Christensen Fadum.
Ellen Marias lilesøster Johanne Magrethe kom til verden halvannet år efter Jens og ble døpt[vii] 1 november 1778. Denne gangen var fadrene Elen Jacobsdatter Egeberg; Edel Andersdatter Fadum; Ole Jacobsen Tufte; Anders Christophersen Sem; og Knud Christensen Sverstad.
Knappe to år senere ble det en lillebror, Johannes. Han ble døpt[viii] 3 desember 1780 og denne gangen var fadrene Ingebor Svendsdatter Fossan; Maren Maria Fylpaa; Lars Egeberg; Christopher Fadom; og Knud Sverstad.
På et eller annet tidspunkt mellom denne dagen og 2 desember 1783 døde Ellen Marias mor: på den siste datoen giftet faren seg på nytt – men morens begravelse er ikke funnet.
Farens nye kone, Ellen Maries stemor, var enken Anne Christophersdatter Gulli. Som «Cautionister frembød sig» S. T. Hr. Obrist-Leut. v. Rye og S. T. Hr. Capitain v. Ager. Vielsen[ix] fant sted 2 desember 1783. Også denne gangen foregikk det, efter kongelig bevilling, hjemme i huset på Brekke. Med ny kone kom også en ny gård, Gulli, som Hans Breche nå fikk ta i besittelse og eiet frem til 1803[x].
Anne var en nokså velstående enke, Gulli var blitt taksert til 1600 riksdaler i forbindelse med skiftet efter mannen hennes, Mathis Korneliussen, og formuen var 2251 riksdaler. Skiftet nevner en del løsøre: Christian V’s Norske Lov, 13 spiseskeer i sølv, en stor sølv ølkanne, et sølvstaup, en vest med 42 sølvknapper, et par gule skinnbukser med 12 sølvknapper, en stor kaffekanne, to tekjeler, et åtte-dagers slagur, fem gamle langryggede lærstoler, og noe ride- og kjøre-materiell[xi].
Hun hadde to barn: Karen Anne, født i 1775, og Christopher, født 1778. Karen kom til verden i Stokke, der hun ble døpt[xii], antagelig i Skjee kirke, 29 september 1775. Christopher ble døpt[xiii] samme sted 1 januar 1779.
Med farens nye ekteskap fikk altså åtteåringen Ellen Maria to ste-søsken: en jevnaldrende pike og en litt yngre gutt, begge med nyvunnet krav på farens oppmerksomhet.
Stemoren, Anne Christophersdatter, levet ikke så lenge – begravelsen er ikke funnet, men hun må ha gått bort før oktober 1786, for da giftet Ellen Marias far seg for tredje gang. Denne gangen var hans tilkommende Elen Hansdatter av ukjent opphav: bygdeboken[xiv] antyder Østfold og det var ikke så lagt unna: bryllupet stod på Halstad gård i Kråkstad sogn i Akershus, altså nær fylkesgrensen.
Her ble, 28 oktober 1786, «Sergeant Hans Jensen Brekke af Sembs Præstegield udi Jarlsbergs Grevskab og Pigen Elen Hansdatter Halstad copulerede uden foregaaende Trolovelse og Lysning af Prædikstoelen efter Kongelig Allernaadigste Bevilling af 6te Octob[xv]«.
Ellen Maries nye stemor skulle få to barn, altså halvsøsken. Den første var en gutt, Hans Jacob. Han ble døpt[xvi] 2 desember 1788 – dåpen kan være vanskelig å lokalisere i kirkeboken, for den er feilført under 1789. Fadrene var Frue Ager; [NN] [NN]; Fændrik P. Ager; Hans Mathisen [?]; Anders [NN]; og [NN] [NN].
Stesøsteren Johanne Andrea kom til verden et par år senere. Dåpen hennes sies å ha skjedd 2 desember 1790 – men er ikke funnet. Men hun er med i folketellingen for 1801[xvii] som ti-åring, så opplysningen stemmer antagelig så noenlunde.
Ellen Marie ble helt sikkert konfirmert, men lisene for dette synes ikke bevart: det burde skjedd omkring 1790 – og uten akkurat det var hun nok ikke blitt gift, som hun faktisk ble, fire år senere.
Den utkårede – av hvem, sier ikke historien – var Ole Rasmussen Apeness, han var nettop blitt utnevnt til lensmann i Borre – men selve vielsen er ikke funnet i kirkebøkene i Sem. Men året 1794 nevnes av alle som nevner personene – og er sikkert gjensidig avhengige.
Ole var Haugianer og ti år eldre enn henne og født i Borre:
«18 år gammel, den 20. juni 1783, indtrådte han i krigstjenesten som soldat i Det østre jarlsbergske kompani under kaptein Oppen. Under dennes kommando var han med i felttoget ind i Bohuslän 1788, men kom ikke til at delta i det eneste slag, ved Qvistrum den 29. september 1788, da hans avdeling lå i leir på Svarteborg kirkegård, et par mil fra Qvistrum. – I 1788 blev han underofficerer – furersersjant – og tjenestegjorde som sådan i 5 år. Avsked 1. oktober 1793. I 1794 beskikkedes Apeness til lendsmand i Borre. Han hverken selv søkte eller øsnket denne stilling, men mottog den efter foged Flors anmodning og tilbud. Han blev stående som lensmand indtil 1828. – i 1808 beskikkedes han, uten foranledning fra hans side, av grev Wedel til 2den forlikelseskommisær i det jarlsbergske distrikt, en stilling han indehavde indtil 1842. Derefter var han konstituert som forlikelseskommisær i Sem indtil utgangen av året 1844[xviii]».
Samme bok inneholder en liten karakteristikk av Ole:
«I kropslig henseende var Apeness en sterk, velbygget mnad[xix], «bredvoksen, 3 hamburger alen og 2 tommer høi, sterk av skuldre og ben» står det i hans avskedspas fra krigstjenesten[xx]».
Årstallet for vielsen stemmer nok så noenlunde, for første barn, Johanne Mathea, meldte sin ankomst sensommeren eller tidlig høst 1795, i Borre der paret hadde slått seg ned. Hun ble døpt[xxi] 9 oktober – kanskje – og da var fadrene Madame Ingebor M: Endressen; Maria Hansdatter Wold; Christen Olsen; Jens Hansen; og Erich Christensen.
Elen M: Hansd: og Ole Rasmussen fikk sitt annet barn på Apildnæs, omkring tre og en halv times gange fra hennes hjem. Rasmus ble døpt[xxii] 9 august 1798. Fadrene var Maren Hansdatter; Elen M. Olsdatter; Christopher Hansen; Augrim Halvorsen; og Jacob Larsen.
Tredjemann ble en pike, Else Maria. Hun ble døpt[xxiii] 12 november 1801. Fadrene, denne gangen, Elen Maria Hansdatter; Karen Frisch; Ellen Braarød; Jens Wold; Jens Brekke; og Christopher Gullie.
I 1801[xxiv] finner man Ellen Maria og familien hjemme på Apildnæs i Borre. Folketellingen noterer seg at de bege var gift for første gang, og beskriver Ole som «Gaardebeboer og lehnsmand». Barna Johanne (6); Rasmus (3); og Else (1) var, som man kunne vente, hjemme. Sammen med dem bodde «Mandens søster», Karen Rasmusdatter – hun var 51, enke og «Haver ophold hos sin broder». Til å hjelpe seg på gården og i huset hadde de tjenestekarlen Gunner Christophersen (53); tjenestepigen Anne Olsdatter (18); og Barnepigen Anne Larsdatter (15).
To år senere ble det påny en gutt. Hans ble døpt[xxv] 3 oktober 1803. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Ellen Olsdatter; Helene Olsdatter; Baltzer Sjøstad; Jens Olsen; og Jens Hansen.
Hellene Lovise meldte sin ankomst tidsnok til å bli døpt[xxvi] 3 april 1806. Denne gangen var fadrene Maria Hansdatter; Johanne Andrea Hansdatter; Ole Heljesen; Baltzer Andersen; og Albrigt Johannesen.
Elen Olea fulgte to og et halvt år senere, og ble døpt[xxvii] 11 desember 1808. Fadrene hennes var Maria Hansdatter; Johanne Hansdatter; Ole Heljesen; Erik Christensen; og Hans Jacob Hansen.
Ellen Olea levet ikke opp, bare ti måneder gammel døde hun: hun ble begravet[xxviii] 5 oktober 1809.
Neste barn var også en pike, og hun fikk navn efter den avdøde storesøsteren, Elen Olea. Ved dåpen[xxix] 2 september 1810 var fadrene hennes Ingebor Olsdatter; Johanne Hansdatter; Jens Hansen; Erik Christensen; og Helje Olsen.
Noen flere barn ser det ikke ut til at det ble, men ett av de hun hadde skulle hun komme til å miste. Eldtste-sønnen Rasmus var bare bare 15 år gammel da han døde. Han ble begravet[xxx] 3 september 1813.
Knapt et halvår senere ble Ellen Marias mann valgt[xxxi] som tredje representant fra Jarlsberg til Riksforsamlingen som skulle samles på Eidsvold 10 april samme år. Dermed reiste vel Ole hjemme-fra i begynnelsen av april, for det var tre-fire dager og gå, eller et par dager med het og vogn, fra Apenes til Eidsvold. Dette året falt skjærtorsdag 7 april[xxxii], men han reiste nok omkring den tiden.
Ole gjorde ikke noe særlig vesen av seg på Eidsvold, ha stemte med unionspartiet[xxxiii] – ikke overraskende gitt Wedels syn. Utpå forsommeren kom han vel hjem igjen, og så kom det nokså stille hjemmelive til igjen for Ellen Maria.
Elen Marie var «… tilstede i Borre kirke 6. søndag e. Trinitatis 1818 ved sin søn Hans’s konfirmation, blev syk i kirken og bragt til sin datter Johanne på Semb og døde der[xxxiv]». Hun døde 29 juni og ble begravet[xxxv] 4 juli 1818.