Helena kom til verden om høsten og ble døpt[i] 19 søndag efter trefoldighet – 18 oktober – 1789. Foreldrene valgte denne gangen fadrene Erich Olsen Sundlie; Ole Andersen Jamtaas; Ingebor Jørgensdatter Sundlie; Anne sivertsdatter Qvammen; og Martha Giøll.
Foreldrene var Anders Engelsen og Karen Thoresdatter på Geitbuan i Orkdal, de ble trolovet[ii] med Anders Engelsøn Giedeboe tirsdag 5 september 1775. Troloverne var Lars Qvamen og Ingebrigt Jaamoe. Vielsen[iii] fant sted 3 oktober samme år.
Karen – det er nok hun som skjuler seg bak beskrivelsen «Corporal Giedebos Qvinde» – ble introdusert[iv] palmesøndag – 31 mars[v] – 1776.
Karens første barn kom til verden før 1775 var omme, og er ikke bedømt uektefødt – så vielsen har nok funnet sted før dåpen[vi], som foregikk 4 søndag i advent, som falt sammen med julaften[vii] dette året. Gutten fikk navnet Tore og fadrene Sergeant Giøl; Ingebrigt Jaamoe; Jørgen Præstegaarden; Sergeant Giøls Qvinde; og Karen Præstegaarden.
Orkdalsboka[viii] kan fortelle litt om Karen og Anders og livet deres på Geitbuan, efter at Anders overtok gården:
«Ettermannen på garden vart sjettemannen i syskjenrekka, underoffiser Anders Engelsen. Han vart i 1775 gift med Karen Toresdtr., truleg frå Sundli eller Ljåmo. Dei hadde tri søner: Tore som i 1801 var 29 år, Engel 21 og Helmer 15 og ei søster Helene. Helmer vart seinare Eidsvoldsmann. Alle dei tri sønene vart underoffiserar. Og når dei gjekk til kyrkje søndag, var dei alle tri i fylgje og kledde i uniform [se illustrasjon][ix]
Og alle folk stod og såg etter dei og tykte det var eit storvedunder. Helene vart gift med Jørgen Eriksen Sundli. I heimen deres budde elles i 1801 ei fattig og sjuk prestedotter, Anne Dorthea Holch, dotter til sokneprest Peter Holch på Ørland. Anne Dorthea må være komen til Orkdal av den grunn at stemora hennar var dotter til futen, Ibsen på Gjesvål. Da det gjekk så reint ut for futefolket, måtte vel Anne ut av garden og vart plassert hos leilendingen.
På auksjonen etter soknepresten Brinchmann i 1789 kjøpte Anders Engelsen Geitbuan ½ spann for 400 rdlr. og er dermed den første sjølveigaren på garden. I 1802 sit Anders med hest og 12 storfe og avlar 14 tynner korn. Men kommisjonen opplyser at han er fattig. I 1812 selde Anders garden til sonen, Tore, for 800 rdlr. Til reising av Norges Bank betalar Tore i 1816 8 rdlr. og faren 5 rdlr.
Så uvisst var det med kornavlinga på garden, var det nok skogen som var livberginga. Både Tore og Eidsvollsmannen, Helmer, var dreierar. Tore skal ha dreidd dei to sulene som stod på kvar si side av utgangsdøra i gammel-kyrkja. Dei var og rokkedreierar. Helmer som var busett i byen, hadde dreiinga som attåtnæring. I 1928 vart det reist en minnestein over eidsvollsmannen Helmer Andersen Gjedebu».
Nestemann var en pike, Ann Helena. Hun så dagens lys på høsten og ble døpt[x] 16 november 1777 av Hr Brinchmann. Fadrene hennes var Jon Schaugen; Ole Leervej; Kari Løfaas; Ingebor Havsbue; og Karen Gedeboe. Siden moren synes å ha vært blant fadrene, og hun sikker måtte vente til hun var introdusert, er vel pikebarnet født omkring begynnelsen av oktober. Hvor Ann ble av er ikke kjent – men hun er ikke sammen med familien ved folketellingen i 1801[xi], men det kan være henne som er gift med Andreas Aagesen på gården Bejan i Ørland prestegjeld.
Så fulgte en sønn som fikk navn efter sin farfar, Engel, da han ble døpt[xii] fjerde søndag i advent – julaften[xiii] – 1780. Fadrene hans var Andreas Skaugen; Niels Enebach; Ole Sundlie; Marith Sundlie; og Marith Hongsloe.
Helmer – han som skulle bli Eidsvoldsmann – så dagens lys tidlig på året i 1786 og ble døpt[xiv] «Dominica Qvinqvagesima» eller Fastelavnssøndag – 26 februar[xv] – dette året. Fadrene hans var Corporal Ole Monset; Erich Sundlie; Larrs Munlie; Giertrue Sundlie; og Marith Larsdatter Qvammen.
Og så var det altså Helenas tur: hun skulle bli sistemann i denne flokken.
I 1801[xvi] var fire av søsknene fremdeles hjemme hos foreldrene på Gjedeboe, som det er skrevet i folketellingen av det året. De var Helena og tre brødre: Corporal Thore Andersen (26); Corporal Engel Andersen (21); og Helmer (15). I tillegg hadde de også en leieboer, den 49 år gamle ugifte Ane Dorthea Holk, som var «En syg præstedr.».
Helena – denne gangen skrevet Hillena – giftet seg da hun var rundt 23 år gammel. Hennes tilkommende var den omtrent jevngamle Jørgen Eriksen Sundli. Vielsen[xvii] fant sted i Orkdal Kirke 20 juni 1811.
Da var Hillenas og Jørgens først barn allerede fire måneder gammelt. Ericca kom til verden 20 februar 1811 og ble døpt[xviii] 24 samme måned. Noen fadre er ikke notert.
To år efter bryllupet fikk en datter til. Karen ble født 7 oktober 1813 og døpt[xix] drøyt to uker senere, 24 oktober.
Så kom altså 1814, Kielerfreden, løsrivelsen fra Danmark og Riksforsamlingen på Eidsvold. Helenas bror Helmer ble valgt som representant for sitt regiment, sammen med Jacob Erik Lange, kaptein og sjef for Fanottingske kompani[xx]. Forsamlingen ble kalt inn til 10 april 1814, påskedagen det året, så Helmer ga seg vel av sted opptil et par uker tidligere, altså engang i den uken som gikk forut for Palmesøndag.
På Eidsvold gjorde Helmer ikke mye vesen av seg: han er knapt nevnt i publikasjoner om forsamlingen, annet enn i forbindelse med oppramsninger av navn på medlemmer i ulike forbindelser. Efter 20 mai var han fri til å reise hjem igjen – og det ser det ut til at han gjorde, og at han dermed forlot politikken like snart som han var kommet inn.
Helenas og Jørgens neste to barna var også piker.
Ingeborg ble født 18 august 1816 og døpt[xxi] 1 september det året.
Andrea meldte sin ankomst 11 mai 1819. Hun ble døpt[xxii] 6 juni.
Efter disse fire pikene var Jørgen sikkert fornøyd da femtemann viste seg å være en gutt. Thore kom til verden 9 mai 1822. Han ble døpt[xxiii] 30 juni samme år.
Efter Thore fulgte enda en gutt, Ole. Han ble født 6 juni 1825. Dåpen[xxiv] fant sted 20 juli. Han ble vaksinert[xxv] mot slutten av 1826 og fikk attest datert 31 desember det året. Det er ikke funneet noen begravelse, men det er notert[xxvi] i ulike indekser at han døde som liten gutt, i 1828.
Det skulle bli tre barn til, to piker og en gutt. Den første av disse pikene var Marit, som så dagens lys 25 april 1828. Hun ble døpt[xxvii] 22 juni og denne gangen ble fadrenes navn notert: Anders Svorksdalsløkken; Sollaug Rasmusdatter; og Johanna Larsdatter Kielstad.
Gutten – den siste og yngste – ble født 24 februar 1832. Da han ble døpt[xxviii] 25 mars fikk han navn efter sin avdøde storebror, Ole. Fadrene var Engel Gjedeboe; Jørgen Høiflaat og hans Kone Lorentze Andersdatter.
Den aller siste, attpåklatten, var datteren Malena. Hun så dagens lys 3 februar 1835 og ble døpt[xxix] 22 mars. Denne gangen var fadrene Sergeant Erik Melbye; Kone Johanne Olsdatter Sundliene; og og Pigen Erikka Jørgensdatter Sundlie.
I løpet av det følgende året døde Helena, bare 47 år gammel. Hun avled på Hospitalet i Trondhjem 20 august 1836 og ble begravet[xxx] 25 samme måned.