Johanne Drejer ble døpt[i] i Domkirken i Trondhjem 19 september 1783. Fadrene hennes var Hr Justitsraad Horneman; Mad: Petter Smiths; Frøken [NN]; Hr: Gen: Audit: Friderich Collin; Sr: Mathias Fris; og Monsr: Nicolaj Knudsen.
Foreldrene var Hr: Justitsraad og Raadmand Martinius Nissen og Frue Maren Krog. De hadde giftet seg, antagelig – flere indekser sier dette – tidligere samme år. Men hverken trolovelse, lysning, eller vielse er funnet, så langt.
Martinius Nissen var egentlig jurist, og vant et visst ry som sådan – for eftertiden er han mer kjent som grunnleggeren av Adresseavisen i Trondhjem under navnet «Tronhiems kongelig allene privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger» med enerett til å trykke annonser nordenfjelds.
Martinius Nissen var enkemann, han hadde tidligere vært gift med Ribor Sørensdatter Schjelderup fra Støren. De giftet seg da hun var omkring 17 år gammel. Studiosus juris Martinius Nissen og Ribor ble viet[ii] i huset 30 juni 1767, av en prest fra Vor Frue Sogn i Trondhjem. Som kausjonister hadde de Politimester Nobell og Sr Hans Nissen. Tre dager senere kom første nummer av Adresseavisen ut – så noen lang bryllupsreise ble det ikke. Men han var en lærd og dannet mann som sikkert preget sine barn med kultur og kunnskap.
Første barn av dette ekteskapet var en gutt. Niels ble døpt[iii] 14 oktober 1767. Fadrene var Mad: Maren Nissen; Mad: Peder Bruuns; Jomfr: Thurstina Much Schielderup; Hr. Politiemester Nobell; Sr. Christoph: Bendix Hejde; og Msr. Jens Pet: Dorenfeldt.
Nestemann var også en gutt, han fikk navn efter faren Martinius da han ble døpt[iv] 14 juli 1769. Fadrene var Fru Cancell: Raad Just Lydia Munst; Mad: Thode; Cath: Hejde; Hr Cancellie Raad von Hadeln; Hr Raadmand Archdahl; og Monsr: Just Hansen. Om han levet opp eller ikke er usikkert: en annen gutt fikk samme navn noen år senere.
Neste gang ble det Hans, han kom til verden forsommeren 1771 og ble døpt[v] i Domkirken 11 juni det året. Fadrene var Frue Lysholm; Mad: Gadebusch; [NN] Hejde; Canc: R: Cramer; Raadmd: Friedlieb; og Sr. Holst.
Peder Schielderup fulgte mer enn fire år senere, han ble døpt[vi] i Domkrken 21 desember 1775. Fadrene var Oberstinde Krabbe; Mad: Bejer; Jf. Wulff; Just. R. Heidemann; Lieut. Midelfart; og Mr. Refervig [?].
Martinius, den andre gutten med dette navnet, ble døpt[vii] 18 april 1777. Denne gangen var fadrene EtatsRaadidende Collin; mad: Angell; Jfr: Lysholm; Obrist Lieut: Krog; [NN] Middelfart; og Sr. Horloch. Vanligvis er gjenbruk av et navn nokså sikkert tegn på at den første innehaveren er gått bort, men det er ikke funnet noen begravelse som passer.
Datteren Maren ble født våren 1779 og døpt[viii] i Domkirken 8 april samme år. Marens fadre var Fru Justitsraadinde Cassi Aarhus; Bolette Hanssen; Jfr: Hermichen Thode; Major Petter Abraham Lund; Raadm. Christian Klingeberg; og Thomas Lorch.
Året efter var det Morten Linds tur: da han ble døpt[ix] 23 november 1780 var fadrene Fru Cancellieraadinde Alstrup; Mad: Peder Falches; Frøken Serena Lind; Hr: Assesor Gerhard Willumsen; og Sr Ditlew Gadebusch. Om «Morten Lind» er et tredje forsøk på å gi navn efter barnets far, eller Martinius, den annen, fremdeles lever er ukjent.
Ribor døde senvinteren 1782 og ble begravet[x] 20 mars det året.
Dermed var Martinius enkemann, med flerfoldige barn, og forble i den standen i knapt et år. Han giftet seg påny, og første barn var nettopp Johanne.
Nestemann var Gabriel Drejer, som ble døpt[xi] 25 januar 1785. Gabriels fadre ble Frue Generalkrigscommisaire Sophie Klingeberg; Mad: Caren Knudsen; Jfr Birgitta Røst; Hr Kammerherre Wachenitz; Sr Henrich Mejnche; og Msr Christian Lorch.
Ett år senere ble det en gutt. Christian Nicolai ble døpt[xii] 29 mars 1786. For ham valgte foreldrene fadrene Fru Ovidia Holen; Mad Anna Pettersen; Jfr Skancke; Hr Cancellieraad Alstrup; Hr Apotheker Ackermann; og Msr Hans Wiingaard Finne.
Justitsraadinde Maren Laugman Krog Nissen døde i barselseng et år senere, og ble begravet[xiii] 6 mars 1787. Hun var litt over 33 år gammel.
Så var Johanne 4 ½ år og moderløs, og faren hennes enkemann for annen gang. Martinius Nissen ventet to og et halvt år før han giftet seg for tredje gangen, og denne gangen valgte han Knerche Margrethe Jonasdatter Thurmann, enken efter Regiments Chirurgus Stabel. De to ble viet[xiv] i huset torsdag 17 desember 1789.
Også dette ektskapet skulle lede til barn: Johanne fikk en halv-lillebror da Johan Wilhelm kom til verden. Han ble døpt[xv] 5 august 1790. Denne gangen var fadrene Magisterinde Beret Lucawitrups;Mad: Ellen Lorch; Jfr. Ingebor Sophia Gadebusch; Hr Borgermæster Hans Knudzsen; Hr Byefoged Thomas A. Mejinichen; og Msr Christen Wahl.
Det ser ikke ut til at det ble flere. Og knappe fem år senere døde Johannes far, Martinius Nissen. Han gikk bort høysommers 1790 og ble begravet[xvi] fra domkirken 17 juli det år. Han ble 52 år gammel. Samme dag hadde Adresseavisen en annonse[xvii] fra enken:
I løpet av de neste par-tre årene ble vel Johanne konfirmert – ellers hadde hun knapt kunnet gifte seg senere – men kirkebøkene som er bevart fra Trondhjem inneholder ikke opplysninger om det.
I 1801[xviii] finner man Johanna Drejer – for anledningen notert som «Nilsen» – som 18-åring i huset hos sin morbror, tidligere sorenskriver Nicolai Christian Krogh og dennes kone Ane Johanne Kierulf. De bor i hus nummer 10, og sammen med dem finner man Krogs datter Christiana, som er 19, samt seks tjenestefolk: en mann og fem kvinner. I hus nummer 11 finner man Sorenskriver Anders Rambech og hans kone, Friderika Dorthe Krog, en annen datter av Nicolai Krogh, og 27 år gammel.
Samme året[xix] ser man stemoren, Krekke Thurmann Nissen – enke efter annet ekteskap og med pnesjon – Søndre gate: flere barn er der, og en slektning, to tjenestefolk og en leieboer, den franske vise-konsulen Daniel Jacot.
Senere på året mistet Johannes nabo, Sorenskriver Rambech, sin kone. Madame Friderica Dorothea Rambech døde bare 28 år gammel og ble begravet[xx] i Meldal fredag 25 september 1801.
Halvannet år enere giftet Johanne seg med samme sorenskriver. Anders Rambech og hun ble viet[xxi] i Trondhjem torsdag 3 februar 1803. Står det i kirkeboken for Meldal.
Anders’ bakgrunn er oppsummert i et verk som Stortinget og Statsrådet[xxii]:
«Rambech, Anders, født paa pladsen Franeng under gaarden Volden i Kvikne 2den september 1767, søn av pligtfoged ved Røros kobberverk Ole Olsen Graneng og Marit Knutsdatter. Examinert Jurist 1793, kontorist hos sorenskriveren i Orgedalen 1783 og fuldmægtig hos samme 1793, sorenskriver sammesteds 1800, bosat paa eiendomsgaarden Syrstad i Meldalen…»
Året efter bryllupet fikk Johanne sitt første barn, Fredericia Dorothea. Barnet ble døpt[xxiii] i Meldal 7 søndag efter trefoldighet – 15 juli – i 1804. Fadrene var Hr Ritmester Frantz Tønder; Hr Sorenskriver Nicolai Christian Krog; Studiosus Hr Jacob Parelius; Madame Anne Johanne Krog; Madame [NN] Lucia Daldorph; og Jomfru Christiana Johanna Krog.
Nicolai Christan Krog kom til verden utpå høsten året efter. Han ble 15 oktober 1806 og hjemmedøpt. Dåpen[xxiv] ble stadfestet i kirken annen juledag samme år. Da var fadrene Lieutenant [NN]; Ingeborg Dieger [?]; Kjøbmand Hans [NN]; Fru Birthe Rogert; Madme Golla Nissen; og Jomfru Grethe Parelius.
Ole Martinius så dagens lys mot slutten av 1807 og ble døpt[xxv] 28 desember det året. Som fadre hadde han Provstinde Coldevin; Mad: Nannestad; Jomfr: Anne Cathrina Fyhn; Provst Parelius; Hr Gabriel Nissen; og Hr Magnus Linde.
Så skulle det gå over fem år før neste barn meldte sin ankomst: Anna Johanna ble døpt[xxvi] annen søndag i fasten – 14 mars[xxvii] – 1813. Fadrene var Hr Hans Nissen; Lieutenant Holch; Hr Poul Iversen; Provstinde Parelius; Mad Bendz; og Jomfru Schjeldrup.
Året efter medføte Kielertraktat, Christian Frederiks notabelmøte på Eidsvold i februar og det påfølgende åpne brev til det norsk folk, der han mddelte beslutningen om å innkalle en forsamling for å gi Norge en ny konstitusjon, og hvordan representantene skulle velges.
I Meldal møttes embedsmenn, jordbrukende bønder, og husfedre på Meldals prestegård 16 mars 1814 og valgte to valmenn som skulle være med og velge representanter fra hele amtet. De to som ble valgt var Sorenskriver Anders Rambech of Bonde Mikkel Ramussen Bjørset[xxviii]. Ander Rambech deltok, i egenskap ov sorenskriver, også på valgtinget i Ørkedalen, fem dager tidligere, der man utpekte Captein og Conducteur Jens Henrik Knoff samt Bondemand Arnt Jonsen Dalen som valgmenn[xxix].
I Søndre Trondhjems Amt møttes valgmennene, utpekt av sine respektive menigheter, på gården Melhus 28 mars 1814 for å velge representanter som skulel delta i forhandlingene på Eidsvold. De kårne var[xxx]:
Siden Riksforsamlingen var ment å samles på Eidsvold 10 april samme år, og Meldal var en dags reise fra Meldal, så fikke vel Anders Rambec bare tiden av veien, om han skulle rekke hjemom og også komme frem til Eidsvold i tide: i moderne tid er avstanden drøyt 400 kilometer, og sneen lå antagelig fremdeles mange steder underveis.
Uansett, fra tidlig i mars 1814 til bortimot juni var nok Johanne mye alene hjemme med barn og gårdsbruk, og hus og dyr: selv med tjenestefolk var vel det ikke så lystig. Og hva mer er, riksforsamlingen var begynnelsen av en ganske lang politiske karriere, fokusert om Stortinget og, dermed, lange fravær fra hjemmet[xxxi]:
«Han var stortingsrepresentant i 1815-16, 1818, 1824, 1827 og på det overordentlege storting 1828. Også til 1830-stortinget var han vald, men sa frå seg. I 1815-16 var han sekretær i Stortinget og medlem av 12 komitear. Han var formann i komiteen om bondestandens næringsfridom og komiteen om det Ankerske fideikommiss. I 1818 var han stortingspresident og ei kort tid sekretær i Stortinget. Han var medlem av 18 komitear. I fem av komiteane var han formann, mellom anna om embetsmenns løner, om sølvverdien, om matrikkellova og om lova om elgen. Elles var han med i deputasjonen som Stortinget sende til kongekroninga i Trondheim. Under tingsamlingane 1824, 1827 og 1828 var han president i Odelstinget. I 1824 var han sekretær i både kyrkjekomiteen og i komiteen om innløysing av riksbanksetlane. Attåt var han på dei same tre stortinga medlem av valkomiteen og fullmaktskomiteen».
På Eidsvold var Rambech rimelig aktiv, men ikke av de mest fremstående: hans videre karriere viser at han gjorde et meget godt inntrykk. Wergelands karakteristikk[xxxii] av Rambech var at han var «En sindig, men dog varmtfølende, Patriot».
I disse årene som fulgte Eidsvolds-forsamlingen ser man ikke Johanne i kildene, men i 1820 fikk hun en sønn, en riktig attpåklatt av den klassiske sorten. Fredrik Trampe ble født 28 november det året, og hjemmedøpt. Dåpen[xxxiii] ble bekreftet i kirken 5 januar 1821. Da var fadrene [NN] Trampe; [NN] [NN]; Christian Møller; Mad: Dorth: Nissen; Jfr: [NN] Schrøder; og [NN] Rambech.
Med det glir Johanne tilbake i skyggene: det er det daglige, sikkert, som opptar henne.
Sorenskriveren Anders Rambek døde på Syrstad 14 september 1836, 69 år gammel. Han ble begravet[xxxiv] 23 samme måned.
Johanne annonserte dødsfallet i sin fars gamle avis[xxxv]:
En form for familiehistorie[xxxvi] forteller fra begravelsen:
«Da han døde begynte det å gå rykter på bygda om at han hadde hatt kontakt med vonde makter. En natt mens en gammel dame satt «livvakt» ved Anders sin båre, gikk døra opp, og en svart hund kom inn og la seg under båra. Uhellet under hans begravelse ble også tilskrevet han kontakt med de onde.
Anders døde på Syrstad. Etter gammel skikk ble det holdt vaktstugu, dvs etrodde menn sto vakt, og våket over liket de tre siste nettene før begravelsen. Begravelsesdagen ble kisten båret inn og plasser på langbordeet opp mot høgsete hvor husbondens plass brukte å være i det faglige liv. Et hvitt åkle ble bredd over kisten, og ved hodeenden var plassert to brennende lys i messingstaker.
Da kisten ble båret ut, gikk en forsanger først, og så en kvinne som bar lysene foran kisten. Når sangen var til ende ute på gårdsplassen, ble lysne slukket.
Til kirkegården skulle kisten føres på båre, slik skikken var for høytstående personer. Slike bårer ble spent fast mellom to hester, en foran og en bak båren. Men hestene var urolige, og i basket falt båren ned så kisten ble sterkt ødelagt og hold på å falle i stykker. Den måtte derfor plasseres forsiktig på en slede. Man hadde ikke vært forberedt på dette, og hadde derfor ingen stasslede klar, og måtte derfor bruke en gjødselslede. I bygdefolkets øyne ble han derfor kjørt til graven på fattigmanns vis. Det var sikkert ikke den døde imot – født husmannsgutt som han var».
Johanne ba om, og fikk, kongelig bevilling til å sitte i uskifte, men måtte annonsere dette i avisen[xxxvii]:
Hun fortsatte å bo på Syrstad, i 27 år i relativ stillhet, frem til hun døde, efter sigende, i 1863. Begravelsen er ikke funnet.