Av de kvinnene som giftet seg med menn som ble medlemmer av Riksforsamlingen er det få som har fullt så obskurt opphav som Anna Cathrine Trost. Det vil si, rent overfladisk er det klart nok, for i 1801[i] finner man 10 år gamle Anna Catharina Margaretha ved Christiansteens Fæstning i Trondhjem der hun bor sammen med sin far «Tøyhuus lieutenant» Hans Jørgen Jacob Trost, som nå var 48 år gammel, og moren, den like gamle Margaretha Catharina.
Familien var ankommet fire år tidligere, i juli 1797, da Trondhjemske Tidender[ii] rapporterte at «Herr Tøihuus Lieutenant von Trost med Familie fra Kjøbenhavn, indpasseret den 11 dennes»
Hun er eldst av tre søsken, de yngre er Nicolina Wilhelmina Jacobina på syv, og Ernst Hans Andreas på 4. Familien har to tjenestepiker, Karen Andersdatter (24) og Catharina Mathisdatter (22).
Faren var altså offiser, og hans karriere er skissert av Ovenstad[iii]:
«Trost, Hans Jørgen Jacob – (Er også blitt kalt «Frost».) – F. 10/10 (20/10 ?) 1752 i Holsten. – Kom i tjenesten 12/9 1772. Fyrv. 1/1 1794 – Sek.- og tøihuslnt. Ved Trondhjems arsenal 21/4 1797. – Pr.lnt. ved Vardøyhus garn. 18/12 1801. Ankom dit 15/7 1802. Kpt.s kar. og kom.dant på Vardøyhus 18/3 1803. Død 20/10 1807, begravet 24/10 s. å. – Jordpåkastet 12/6 1808. – Gift med Margarethe Catharine Wannfriedt, f. ca. 1752 i Holsten, død 15/5 1810 på Vardøyhus».
Siden ti-åringen Anna Catharine måtte være født før faren ble fyrvokter, for ikke å snakke om tøyhusløytnant i Trondhjem, er det usikkert hvor hun kom til verden. Den besynderlig pålitelige tjenesten Familysearch finner få passende kandidater, den mest påfallende en pike som kom til verden i Luxembourg i 1792[iv]. Overbevisende er det ikke.
Søsteren Nicolina er, om mulig, enda mer skjult, mens broren Ernst Hans Andreas’ opphav kommer til syne i forbindelse med at han gifter[v] seg i Volda 16 september 1828: han var født i «Rendsborg», og da er det vel ikke unaturlig å tenke seg at ett eller begge de to andre barna kan ha kommet til verden der, også. Men arkivene – dette er i Holstein – er ikke digitalisert.
«Jomfru Anna Chathrine Margarethe Trost, 14 Aar Gl.” ble konfirmert[vi] i kirken i Vardø 15 april 1804: «Har et … got Minne, læser vel i Bog, og har med Forstand læst og giordt Rede for Lutheri Chatechismus efter Schönheyden, samt lært en Del af den Bibelske Historie … skrivnings Kunsten, … og med agtværdig … for Forstand og …»
Anna Cathrines far, kapteinen, døde 10 oktober 1807, 55 år gammel. Dødsårsaken var «Brystsyge». Han ble begravet[vii] 24 samme måned. Jordpåkastelsen, derimot, måtte vente til 12 juni 1808.
Seks måneder efter farens jordpåkastelse giftet Anna Cathrine seg. Hennes tilkommende var Nicolai Nielsen, sogneprest for Vardø Prestegjeld. Forloverne var Commandanten til Varødehuus, Hr Capitain von Broch; og Faktor Klog. Vielsen[viii] fant sted 1 januar 1809.
Dette er fortellingen om Anna Cathrine, ikke mannen, men fra en tid da det var menn som satte spor i kildene, så en oversikt[ix] over deres felles opplevelser de neste par-tre årene dekker henne også:
«Barndom og utdanning
Tredje mars 1777 fødde Kirstine Nielsdatter ein son som vart oppkalla etter bestefaren Niels. Både faren, Rasmus, og bestefaren var smedar. Niels vaks opp i Bolbro like utanfor Odense og like ved katedralskulen der. Alle forventa at Niels skulle verte smed, men han såg ei anna framtid for seg.
Han trassa foreldra sine ønskje og byrja på skulen i Odense.
I elevprotokollen er Niels nemnd første gong i 1787. Ei innføring i protokollen omtalar guten som “flittig og skikkelig”, og han fekk truleg støtte frå eit legat for å ha råd til å gå der. Skuleåret 1794-95 er det siste i Odense og i 1796 drog Niels til København for å studere teologi.
Utan støtte heimanfrå måtte han ta seg arbeid som huslærar, og kom først i gong med studia i 1800.
Etter slaget på Københavns red året etter, styrka danskane kystforsvaret og Nielsen fekk ei stilling som «litterær Bestyrer ved Kysttelegrafen» på Stevns klint på Sjælland. Kort tid etter vart telegrafen lagt ned til Niels store lykke. Som statstilsett fekk han venteløn, 120 riksdalar i året, så no var studiane finansiert.
Utan familiestøtte og kontaktar var det likevel ikkje så lett å få ei prestestilling. Då var det attende til lærarjobben. Etter kvart innsåg han at han ikkje kunne velje, men måtte sjå seg nøgd med eit fattigslig kall. Til andre fortalde Niels at ei «besynderlig Lyst til at se Polaregnene» fekk han til NordNorge.
I 1807 vart Niels utnemnd til sokneprest i Vardø, dit han kom i mars 1808 etter ei strevsam reise om Stockholm og Torneå. Prestegarden var forfallen og han måtte bo i kommandantboligen på festninga.
Sokneprest i Vardø
Ein av dei første embetsgjerningane hans var å gravleggje dei som låg og «venta» på den nye presten, mellom anna svigerfaren eller festningskommadanten Hans Jürgen Jacob Trost. I kommandantboligen vandra også den 18 år gamle Anna Cathrine Margrete Trost rundt, og nyttårsdag 1809 gifta Anna og Niels seg.
Tilhøva i Vardø var kummerlige for det nye paret. Inntektene var små sjølv om Niels spedde på med undervisning i skulen, og det var vanskeleg å finne ein bustad.
Sommaren 1810 pakka dei alt sitt jordiske gods, tok med seg dei to borna Hans Jørgen og den nyfødde Kristine, og gjekk om bord i ei skute med kurs for Trondheim. På vegen sørover ramma tragedien. Lille Kristine døydde og dei måtte gå inn til Hammerfest og gravleggje ho der. Og det i ein by som var prega av at den året før var plyndra av engelske marinesoldatar.
Engelske kaperskip som vakta norskekysten gjorde i det heile turen sørover farleg for den vesle familien. I Trondheim fekk Niels venteløn og arbeidde som fransklærar, men i 1812 vart han utnemnd som sokneprest i Ytre Holmedal.
Dermed for Anna, Niels, Hans Jørgen og ei «ny» Kristine til Sunnfjord. Nykommarane på prestegarden Holmedal gjorde seg fort synlege. Biskop Pavel seier at Niels Nielsen hadde ein «hjærtelig Popularitet».
Anna Cathrine fikk sitt første barn, en gutt som kom til verden 14 april 1809: man forstå at ekteskapet var tenkt som en mulighet en god stund før bryllupet! Da han ble døpt 23 samme måned fikk han navnet Hans Jørgen og fadrene Commandanten i Vardøhuus Herr Capitaine v. Brock; Toldkontrollør Alfsen; Faktor Klog; enkefru Trost, og Jomfru Malene Klog.
Kristine, 27 april 1810. Barnet ble hjemmedøpt 2 mai og fikk dåpen[x] bekreftet i kirken 24 juni. Da var fadrene Auditør Hugge; Christian Klog; Fru Biørk; Jfr. Marlene Klog; og Jfr Nikoline Trost.
Bare et par uker senere mistet Anne Cathrine sin mor, enkefrue Margrethe Cathrine Trost, 58 år gammel. Hun ble begravet[xi] fra Vardø Kirke 15 mai 1810.
Så dro altså Anne Cathrine med mann og barn fra Vadsø, og 19 juli døde lille Christine, og ble begravet[xii] i Hammerfest.
Anne Cathrine og mannen kom frem til Trondhjem, og året efter fikk hun sitt tredje barn. Dette var også en pike, og dermed var det naturlig å gi navn efter henne de hadde mistet. Kirstine ble født 6 mai 1811 og døpt[xiii] 16 juni samme år. Fadrene var Mad: Stephansen; Mad: Cortsen; Jfr. Antonette Vejbye; Maanedslieutenant Vold; Kiøbmand Tarald Berg; og Peter Buch. Faren er nevnt som sogneprest til Vardøhuus.
Så fikk altså Anna Cathrines mann et kall igjen, denne gangen i Fjaler i Sogn og Fjordane. Der var de etablert som sogneprest og kone da Karolina Margaretha ble født 22 mai 1813. Pikebarnet ble døpt[xiv] 7 juni samme år, og da var fadrene «Barnets Fader og Moder»; Lensmand [NN] Kristensen Øxneborg; Præsteenken Madme: Borg; og Jfr: Nikoline Trost.
Og så ble det 1814, Kieler-traktat, Notabelmøte og valg av representanter – først til amtsvise samlinger, dernest til selve Riksforsamlingen.
Akkurat når man samlet seg i Ytre Holmedal Sogn, fullmakten derfra er hverken stedfestet eller datert, er ukjent – men embedsmenn og bønder ble enig om å sende to valgmenn til amts-møte senere i mars: Sognepræst Niels [sic] Nielsen og Bonde Lasse Johannesen Heggem. Fullmakten ble undertegnet av Sognepresten; Sorenskriveren; Birkedommeren; Lensmannen; to bønder – mens ni andre er notert å ha undertegnet «med paaholden Pen[xv]».
Valgmennene som var utpekt av menighetene i Nordre Bergenhus Amt møttes på Vang i Viig 30 mars 1814 og valgte sine representanter til Eidsvolds-forsamlingen[xvi]. De tre som fikk flest stemmer var
Nicolai må ha reiste mer eller mindre rett fra Mats-møtet til Eidsvold: han var bortimot et par dagsreiser hjemmefa allerede, og måtte være fremme før 10 April, som var dagen som var fastsatt for åpningen av Riksforsamlingen – og Eidsvold var vel sikkert en uke unna på denne tiden av året.
Uansett, han kom frem. Det er ikke funnet noe tegn til at Nicolai var svært aktiv under selve forsamlingen, men er regnet å være av selvstendighetspartiet[xvii]. Og så reiste han vel hjem igjen.
Uansett når han dro eller kom tilbake så ble neste barn en gutt. Rasmus Trost så dagens lys 8 januar 1816 og ble døpt[xviii] 16 samme måned. Som fadre fikk han Sorenskriver Funstenborg; Pastor Frederiksen Robbing; Mons Osmundsen Byørgnum; Jfr Else Hansen; og Jomfru Nikolina J. D. Trost.
Enda en gutt fulgte. Carl Trost melde sin ankomst 3 mars 1818 og ble døpt[xix] 10 april samme år. Fadrene var «Barnets Fader og Moder»; Lensmand David Kristensen Øxneborg; og Jfr Nikoline Wilhelmine Trost.
Efter Carl ble det en pike igjen, Lovisa Wilhemina, som ble født 18 april 1820 og hjemmedøpt av faren 26 samme måned. Dåpen[xx] ble bekreftet i kirken 18 juni samme år. Denne gangen var fadrene «Barnets Fader og Moder»; Ernst Trost; Jfr. Elsa Hansen; og Jfr Nikoline Wilhelmine Trost.
I løpet av det neste året fikk Anna Cathrines mann et nytt kall, denne gangen Eid i Nordfjord, der sønnen Niels Trost kom til verden 25 mai 1822.
Anna fulgte to år senere, og ble hjemmedøpt 16 januar 1824. Dåpen[xxi] ble bekreftet i Eid 4 april samme år. Som fadre fikk hun Hr. T. L. Ravn; Hans Jørgen Nielsen; Frue Leganger; Madame E. Ravn; og Barnets Moder.
Året efter ble det en gutt igjen, da Peder Harboe Frimann så dagens lys 2 mai 1825. Han ble hjemmedøpt 3 juni og fikk dåpen[xxii] stadfestet 3 juli samme år i Eids kirke. Da var fadrene Hr Proprietær Peder Harboe Frimann med Hustrue; Sognepræst Nielsen; og Jfr. Abildgaard.
Margrethe Wanfried Smith ble født 2 januar 1828. Hun ble hjemmedøpt 11 februar og fikk stadfestelsen[xxiii] i kirken 2 mars samme år. Fadrene hennes var Sognepræst Bull og Hustrue; Kapit. Legangner; Jfru Kristensen; og Karoline Nielsen. Navnet er, må man tro, til minne om Anna Cathrines mor.
Mathea Ravn så dagens lys 7 mars 1830. Hun ble, som sine eldre søsken, hjemmedøpt – det skjedde 16 mars. Og bekreftelse av dåpen[xxiv] i kirken ble arrangert 24 oktober samme år. Denne gangen valgte foreldrene til fadre Sorenskriver Schjoldager; Lensmand Hammer; Madam Elisabet Ravn; Jfr Laurentse Leganger; og Frøken Karoline Nielsen.
Grunnen til det lange oppholdet mellom fødsel og dåp for Mathea var at Ana Cathrines mann, Nicolai Nielsen, var blitt valgt til Stortinget i slutten av 1829, for Eids vedkommende fant det sted på Trods i Dale, der 60 valgmenn hadde stemmerett. Han var en av fire på dette tinget som også hadde vært med på Eidsvold, de andre var Christie, Meltzer, og O. C. Holck – men de tre andre var suppleanter[xxv]. Dette Stortinget møttes fra 1 februar til 18 september 1830, så i disse månedene var nok Anna Cathrine alene om ansvar for både barn og gård.
Anna Cathrines siste barn var også en pike, Maria Frederikke Moltke Bugge. Hun ble født 5 mai 1832 og hjemmedøpt av sin far 23 samme måned. Da dåpen[xxvi] ble stadfestet 10 juni var fadrene Barnets Moder; Hans Jørgen Nielsen; Rasmus Trost Nielsen; Kristine Nielsen; og Karoline Margareta Nielsen. På denne tiden var Anna Cathrines mann også prost.
Eid var nest siste kall, i 1835 fikk Nicolay Nielsen Borgund, og familien flyttet dit. Det er ikke funnet noen spor efter familiens liv der i sognet, så det var vel et relativt stille virke i hjem og kirke helt til han døde.
Niels Nielsen, sogneprest til Borgund, døde 10 juli 1854, går det frem av annonsen Anna fikk rykket inn i avisen[xxvii], men begravelsen er ikke funnet:
Hvor det ble av Anna Cathrine efter dette er usikkert. Enkefru Provstinde Anna Kathrine Margrethe Nilsen døde i Ålesund 1 november 1872 og ble begravet[xxviii] i Borgund 12 samme måned. Av en eller annen grunn er kirkebokinnførselen ikke nummerert, men befinner seg mellom 59 og 60, markert med «NB».