Sophie Magnusdatter ble født i Skjeberg mot slutten av 1781 og døpt[i] i kirken der 1 januar 1782. fadrene hennes var Boel og Marte Brantstorp; Sigfrid Orseng; Gullik Johnsen; Niels Westberg; og Johannes Nielsen Klavestad.
Foreldrene var Magnus Olsen Ravneng og Inger Uldrichsdatter – de hadde giftet[ii] seg i Skjeberg 23 oktober 1776. Han kaldtes for øvrig også Mellebye og noen ganger Taleberg.
Første barn av dette paret var Sofies eldste bror, Eric. Han ble døpt 26 februar 1777. Faren kalles her Taleberg, og fadrene var Kirsti Taleberg; Maria Uldrichsdatter; Sifri Ørseng; Ole [NN] Olum; og Lars Olum.
Nok en bror, Uldric, så dagens lys drøye halvannet år senere og ble døpt[iii] 4 oktober 1778. Også denne gangen heter faren Taleberg. Fadrene var Gunil Lileng; Grete gangestad; Helene Uldrichsdatter; Sigfred Ørseng; og Jens Taleberg.
Storesøster Marie ble døpt[iv] 30 april 1780. Igjen bruker faren Taleberg, mens fadrene var Boel Branstorp; Mari hansdatter; Hans [NN] Stordal; Lars Uldrich [?] Stordal; og Eric Svensen Stordal.
Så var det altså Sofie og, efter henne, Oleana som ble døpt[v] 21 mars 1784. Denne gangen kaller faren seg Rafneng. Fadrene han og moren hadde valgt var Pernille Ørseng; elen Ørseng; Lars og Christian Ørseng; og Hans Tollefsen.
Søskenflokken ble fulltallig da yngstemann, Gunder, ble døpt[vi] 18 jun 1786. Nå kaller faren seg simpelthen Olsen – og de er bosatt på Kaare Hornes. Gunders fadre ble Sophie [NN]; Helena Uldrichsdatter; maria Nicholaidatter; Sigfrid Ørseng; og Ole Olseng.
I 1801[vii] finner man Sofie hjemme hos foreldrene på Horness og Kaarehornes, faren beskrives som gårdbruker. Alle søsknene er der, og i tillegg har de en leieboer – Lensmannen Peter Evensen, en 30 år gammel ungkar. De hadde to piker i huset – 30 år gamle Cathrine Pedersdatter og 11-åringen Johanne Andersdatter. På gården fant man dessuten flere husmenner, en inderst og et fattiglem, med ektefeller, barn og tjenestefolk.
Hva Sophie så gjorde er ikke kjent, men hun kom vel efterhvert i tjeneste annetsteds, og det er vel derfor hun ble forlovet i Borge i Østfold 3 september og viet[viii] der 8 oktober 1809. Som kausjonister hadde de Svend Borge og Jens Tolvsen. Hennes utvalgte var Zacharias Rasmussen, en jevngammel sersjant som hadde utmerket seg i kamp. Han var sønn av Rasmus Olsen[ix], en bror av hennes egen far så de to var ikke bare sambygdninger men også fetter og kusine.
En samling biografier[x] over medlemmer av stortinget og statsrådet i perioden 1814 til 1914 har dette å fortelle om Sofies mann:
Efter vielsen bosatte Sophie og Zacharias seg på Udengen, der de bodde da første barn ble født 21 desember 1810. Ole ble døpt[xi] i Skjeberg 6 januar 1811. Da var fadrene Maria Hornæs; Mallene Mellebye; Hendrick Hornæs; John Mellebye; og Gunder Mellebye.
Litt over to år senere fulgte Christian. Han ble født 31 mai 1813 og døpt[xii] 20 juni. Fadrene var Maria Stendahl; Maria Bøee; Elen Maria Torp; Ole Torp; Anders Bøe; og Edvard Stordahl.
Seks måneder senere begynte Norges skjebneår, 1814. Det var Kielerfred i januar, Notablemøtet og åpent brev til folket fra Christian Frederik i Februar, i løpet mars ble det holdt valg, i to omganger, og 10 april møttes de valgte på Eidsvold til Påskedagstjeneste i kirken.
En innfødt offiser og en jordeiende mann – over 25 år – av «Under-Classerne», det vil si, underoffiserer og soldater, fra hver divisjon av Aggershuus Skarpskytter-Regiment og valgt av alle mannskapene, innfødte som ikke bare de hadde avlagt ed til Norges sak, møttes på Kongsvinger 17 mars 1814. Der valgte de sine representanter til forsamlingen på Eidsvold: Oberst-Lieutenant, Battallions-Commandeur og Ridder af Dannebrog Frederik Wilhelm Brennich von Stabell, og Commandeur-Sergeant og Dannebrogsmand Zacharias Mellebye[xiii].
Fra Kongsvinger til Eidsvold er det en dag å gå, kanskje en halv dag med hest og vogn, eller mindre. Hjem til Skjeberg var det lengre: kanskje en lang dagsreise med hest og vogn, og derifra til Eidsvold omtrent det samme: hva enten Zacharias var hjemme før ha møtte på Riksforsamlingen eller dro direkte var avstandene ikke noen avgjørende faktor.
Under selve møtet var ikke Zacharias noen drivende kraft, han fulgte i det store og hele Falsen, altså selvstendighets-partiet. Mellebye gjorde sin plikt, bidro til at Norge fikk en Grunnlov og en valgt Konge, og så reiste ha hjem igjen, eller tilbake til regimentet – hvilket det var er ikke kjent.
Der hjemme ventet nok familien på ham, men det ble snart vendt til sorg, for sønnen Christian fikk ikke leve opp. Han døde bare 13-14 måneder gammel 10 juli 1814, og ble begravet[xiv] fra Ingedal kirke 14 samme måned.
Året efter fødte Sofie tvillinger, en gutt og en pike. De kom til verden 23 oktober 1815 og ble døpt[xv] 26 november samme år. Christians – for gutten fikk navn efter sin avdøde bror – fadre er stort sett uleselig, og det samme er tilfelle for søsteren, Marthe Maria.
To år senere ble det en gutt. Magnus meldte sin ankomst 25 mai 1817. Da han ble døpt[xvi] 15 juni var fadrene Ole Berg og Kone; Anne [NN] fra [NN]; Gunder Bogbye; Olauga Lundbye fra Berge Sogn; samt Anders og [NN] i [NN].
Rasmus ble født et drøyt år senere, 13 september 1818. Han ble døpt[xvii] 4 november. Fadrene va Maria [NN]; Mathea [?] Mellebye; [NN] [NN]; [NN] [NN]; og John Mellebye.
Fire år senere ble det nok en gutt da Andreas meldte sin ankomst 14 juni 1822. Han ble døpt[xviii] 7 juli. Fadrene var Gdmd. Marius [NN] Bøe [?]; Do Olina Magnusdatter [NN]; Jfr: Inger Gundersdatter [?]; Gdmd. Halvor P. Olsen Hornær; Do Anders Olsen Bøe; og Do Peder [NN] [NN].
Og, helt til slutt, Martin. Han ble født 6 oktober 1823 og døpt[xix] 6 november samme år. Denne gangen ble fadrene Maria Larsdatter Bøe; Olena Larsdatter Bogbye i Borge; Pige Marthe Olsdatter Hørdall; Gdmd. Gunder Olsen Bøe; og Do Gunder [NN] Bogbye.
Parallelt med alt dette, og med gårdsdriften og virksomheten i regimentet, var Sofies mann aktiv i Sogneselskapet, en organisasjon med røtter i nøden under Napoleonskrigene, og som drev – først og fremst – med å sikre mattilførselen, herunder å bygge og drive et bygdemagasin, utlån av såkorn og settepoteter, og lignende. Zacharias ble medbestyrer for magasinet i 1820, og hadde dette vervet til 1852[xx].
Efter at Formannskapslovene – kommunalt selvstyre – ble vedtatt ble Zacharias Mellebye medlem av bygdens første formannskap[xxi] – som blant annet medførte at han måtte garantere for en del av et lån fra finansdepartementet, penger som skulle brukes til såkorn for de fattigste husmennene[xxii]. Han forble medlem av formannskapet[xxiii] til 1847.
Hvordan det stod til med Sofie disse årene vites ikke: hun satte ikke så mange spor efter seg i dokumentene, men egnet vel tiden til barn og barnebarn, og andre i slekten – og påvirket vel arven fra tiden på den måten.
Zacharias var ikke lenger ung, og høsten 1854 gikk han bort. Gaardbruger og Dannebrogsmand Zacarias Rasmussen Mellebye døde, 73 år gammel, på Udengen 9 november 1854. Han ble begravet[xxiv] 22 den måneden.
I 1865[xxv] finner man Sophie Magnusdatter som enke og inderst hos sønnen Martin på Udengen i Skjeberg. Hun er efterhvert 85 år gammel. Martin er blitt snekker av yrke, og er fremdeles – i en alder av 43 år – ugift. Han har en husholderske på 32, den unge enken Marie Olsdatter fra Rakkestad. Hun har en datter på 8 år, hun heter Josephinde S. Hansdatter, og en sønn – Ole H. – på tre.
Sophie Magnusdatter, datter av en lærer og bonde, hustruen til en Eidsvoldsmann, døde hjemme på Udengen 12 august 1872, 91 år gammel. Hun ble begravet i Skjeberg, 91 år gammel.