Karen Marie er i særstilling blant Eidsvoldsmennenes hustruer – av den enkle grunn at hun aldri var gift med en, men var «venninne» av Wilhelm Frimann Koren Christie – og satte aldri, såvidt vites, sin fot i det Norge han var så opptatt av.
Karen Marie ble født i København sommeren 1779. Hun ble døpt[i] i Holmens Kirke, opprinnelig en ankersmie men bygget om som kirke for sjøfolk som fikk bolig i området, 25 juni det året. Fadrene hennes var Johan Larsen Seiffert [?]; Svend Larsen [NN]; Peder Johansen Skipper; Fru Anthonette Rande paa Rosengaarden; og Jfr Kirstine Rose på Rosengaarden. Rosengaarden omtales som «… delvis dækket af haver, men i Rosengården boede bl.a. byens skarpretter samt stadens skæve eksistenser.»
Foreldrene var Anders Nicolaisen Berg og Birthe Marie Rasmusdatter, De bodde i Haregade i Købehavn. De hadde giftet seg ti år tidligere. Vielsen fant sted, forteller Familysearch[ii], som er forbausende pålitelig, 30 juni 1769. Men opplysningen er ikke verifisert i kirkebøker.
Åtte år senere, i 1787[iii], var det folketelling i Danmark, og i den finner man familien i Haregade 3. Birthe Maries far er oppført som Tømmermann av yrke, tydelig i militær tjeneste, og 42 år gammel. Moren er 40, og sammen har de fem barn, Karen Marie medregnet: Johan (16) som er «Tømmermands Dreng»; Torre (13) – man må nesten opplyse at det dreier som en pike – Kierstine (10); Karen (8); og Elisabeth (2).
I folketellingen for København for 1801[iv] finner man en enkelt «Karen Marie Berg», så det er en rimelig gjetning å anta at det er den samme som det her skrives om. I 1801 sies hun å være 23 år gammel, men datiden var ikke overdrevent nøye med aldersangivelser. Hun var tjenestepike hos «Bud og Fyrbøder ved den Kongelige Courant Banque» Mathias Friderich Groth, som eiet sitt eget hus i Øster Kvarter. Husbonden var gift med Johanne Hiorth, og de var begge i midten av firti-årene. De hadde fire barn, tre piker og en gutt: Johanne Maria Dorothea (15); Ernestine Charlotte (13); Lovise Emilie Mathilde (11) og Henrich Christin Trougot (8). Karen Marie var ugift på denne tiden.
Hvor Karen Marie gjorde av seg de neste årene er ikke kjent, men 31 august 1806 fødte hun en sønn. Det skjedde på Den Kongelige Fødsels- og Plejestiftelse, « … en institution, hvor ugifte kvinder kunne føde uden at opgive hverken deres eget eller faderens navn til myndighederne. Man håbede ved oprettelsen i 1750 at kunne forebygge «den saa ofte forekommende Barnefødsel i Dølgsmaal og oftest derpaa følgende Fosternes Ombringelse»». Dersom det er rette barnet, ble Wilhelm Christie døpt[v] 6 september.
Karen Maries annen kjente sønn, Johan Carl, kom til verden samme sted 28 mars 1808, og ble døpt[vi] 2 april.
Disse to guttenes far var Wilhelm Frimann Koren Christie, om hvem Store Norske Leksikon forteller:
«Wilhelm Frimann Koren Christie, født i Kristiansund, var en norsk politiker og embetsmann. Han begynte, bare 10 år gammel, på latinskole i Bergen og fikk i 1799 sin cand.jur. Han var sekretær i det danske kanselli i perioden 1801–08. I 1809 vendte han tilbake til Norge som sorenskriver i Nordhordland med bosted i Bergen».
Med andre ord: han var en fremadstormende ung mann i verdensbyen København, og der fant han hygge og, kanskje, trøst hos Karen Marie. De to giftet seg aldri.
Karen Berg, «en fattig Pige fra alminnelig Hospital» døde 20 desember 1818 og ble begravet[vii] julaften. Hun ble 38 år gammel. Dødsårsaken er oppgitt, men er vanskelig å tyde.