Maren kom til verden i Bø i Telemark 27 februar 1770. Hun ble døpt[i] i kirken 1 mars – samme dag var det proste-visitas så faren var vel nokså opptatt den dagen. Fadrene var Hr Leut: Høyum; Hr Leutenant Anzee; Madme Paus; Jomfru Monrad; og Jomfrue Steenbloch.
Foreldrene var Gerhard von der Lith Mow og Margrethe, gjetningsvis født Steenbloch, siden sønnene hennes får dette navnet. De hadde giftet[ii] seg 14 januar 1767. Steenbloch, Margrethes far, var Sogneprest i Sauherad.
Faren hadde vært gift tidligere, med Maren Pihl. De hadde giftet seg i Gausdal 19 juli 1746, da han var capellan pro persona under sogneprest Joachim Pihl[iii], som hadde vært i kallet siden 1727, og bruden var en datter av Pihl.
Første barn av dette første ekteskapet, altså Marens eldste halvbror, var Hans. Han kom til verden våren 1747 og ble døpt[iv] i Gausdal kirke 3 mai det året. Fadrene var Hr Capitaine Dahl; Hr Lieutenant Cold; Sergeant Elias Lualde [?]; Christine Pihl, min Daatter; og Anne Cathrine Pihl, min Daatter – man må ha i tankene at det er sognepresten Pihl som skriver her, ikke kapellanen Mow!
Nestemann var også en gutt, og han fikk navnet Joachim Andreas da han ble døpt[v] i Gausdal 12 juni 1748. Fadrene var Capitein Dahl; Hr Andreas Welman; min Søn Anders Pihl; Madme Elisabeth Antonette [NN]; Jomfru N: [NN]; og min Daatter Giedsche Sophia Pihl.
Tredje barn var Margrethe Marie Stockfleth [?]. Hun ble døpt[vi] i Gausdal 15 august 1749. Denne gangen var fadrene Andreas Pihl; Niels Stockfleth; Jomfru Ane Catharina [NN]; [NN] Erlandssøn; Mad: [NN] Christina, afgl. Foged Stenersens; og Jomfru Fridericha Christoffersdatter [?].
Efter Margrethe ble det en pike til. Christine Angell ble døpt[vii] i Gausdal 16 søndag efter trefoldighet – 4 september[viii] – 1750. Fadrene var Obriste Jørgen Christopher Koppelan; Major Frans Christian Zeplin; [NN]s Frk. Cathrine; Capit. Erlandsens Frue; og Jomfrue Ane Marie Stenersen.
Det siste barnet i Gausdal ble en gutt som fikk navnet Søren Gotfried da han ble døpt, efter sigende[ix] i 1751 – men denne dåpen er ennå ikke identifisert i kirkeboken.
Litt senere, annen juledag 1751, fant sted en liten seremoni[x] i hovedkirken der Sogneprest Pihls sønn ble personell cappellan hos sin far og Mow kvitterte ut: han ble så feltprest en tid[xi], men fra 31 august 1753 var han sogneprest i Bø i Telemark[xii].
Der, i Bø, fikk Maren nok en datter, Isabella Susana. Hun ble født 21 januar 1755 og døpt[xiii] i Bø gamle kirke 6 februar. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Niri Rui; Even og Ellev Otterholt; Ingeborg Hougland; og Aase Konbøen [?].
Halvannet år senere fulgte Judith. Hun så dagens lys 22 juni 1756 og ble døpt[xiv] annen søndag efter trefoldighet, 27 juni. Som fadre fikk hun Hr Major Lützow; Peder Juel; Petter Muus; Madam Muus; og Jomfrue Scheffer.
To år senere meldte Friderich Ludvig sin ankomst, det skjedde 21 mai 1758. Han ble hjemmedøpt, og dåpen[xv] ble stadfestet i kirken 29 juni. Da var fadrene Fogden Hougtvedt; Monsr Abraham Mow Altenborg; Frue Lützow; og Jomfrue Paus.
Maren Pihls siste barn var en pike. Else Dorothea ble født 8 januar 1760. Hun ble døpt[xvi] 15 samme måned, og som fadre valgte foreldrene Hr Capitaine Antzee; Hr Holm; Monsieur Knud Retech [?]; Madam Holm; og Jomfrue Antzee.
Maren Pihl døde noen år senere, 43 ½ år og ni uker gammel. Hun gikk bort 20 november 1765 og ble begravet[xvii] ved Bøe kirke 29 samme måned.
Med opptil ni barn å se efter – det er ikke kjent om alle levet opp, men statistisk sett er det sannsynlig at noen falt fra – var det sikkert en del om å gjøre for Gerhard Mow å få hjelp i form av en ny kone, og det fant han altså i nabosognet Sauherad, der kollegaen hadde en passende datter.
Første barn, og altså Marens hel-storebror, var Envold Steenblock. Han ble født 22 november 1767 og ble døpt[xviii] 30 samme måned. Til fadre fikk han Hr Capit: Antzee; Hr Capit: Lund; Hr Paus; Madam Steenblock; Jomfrue Marthe Grethe paa Seude; og Jomf: Steenblock.
Envold døde som liten, ett år, fire år og fem dager gammel, 20 oktober 1768. Han ble begravet[xix] 27 samme måned.
Noe over to måneder senere, 4 januar 1769, fikk Margrethe en sønn til. Som skikken mange steder var, fikk han navn efter den døde storebroren ved dåpen[xx] 12 samme måned. Fadrene hans var Monsr Stochman; Søren Paus; Hans Mow; Madme Harding; Jomf: Margrethe Stochflæt Mow; og Jomfrue Christine Angell Mow.
Året efter kom altså Maren til verden som den yngste av begge ungeflokkene efter Gerhard Mow.
Da Maren var omkring 15 mistet hun sin far, sognepresten Mow. Gerhard døde 25 juli 1785 og ble begravet[xxi] 1 august. Han var 68 år gammel. Liktalen ble hold av Prost Monrad.
Faren hadde vært både en oppbyggende prest, en som var interessert i norsk kultur og sprog, en stridbar mann og en streng husfader – mange personer i en:
« Den danske etatsråd O. F. Müller fortel i ei reiseskilding at han var til stades i Bø kyrkje ein preikesundag, da Mow forretta. Han seier: «Præsten, herr Maw, n munter og beleven Mand, har gode gaver og katekiserede efter almuens Begrep tydeligen og opbyggeligen». Dette var eit godt vitnemål om ein prest i dei tidene.
Tingbøkene gjev han ikkje fullt så godt vitnemål. Mow var støtt i strid med ein eller annen, og det går tydeleg fram at han var særs stri. Særleg gjekk sinnet hans ut over tenestefolka. Det skulle ikkje så mykje til før han gav dei ein omgang med pisken. Resultatet var at dei freista å rømma frå han, men da kunne presten gå til øvrigheta, for slikt hadde tenestefolka, som me veit, ikkje lov til».
Hvor det ble av Maren og moren og alle søsknene er ikke kjent, men de flyttet antagelig til et enkesete – det er på et slikt man finner Maren og moren i 1801[xxii]: på Lunde Øvre med Tempelen Præste-enke-sædet. Moren beskrives som «Enke efter 1ste ægteskab», og rent matgerielt kan de ikke ha hatt det så aller verst: de holder seg med tre tjenestefolk – Jver Jarandsen (25); Anne Margrethe Hartvigsdatter (25); og Ingbor Hansdatter (30). Moren har tatt til seg et pleiebarn, femtenåringen Ferdinand Christian Fabricius. Han beskrives som «vanvittig», og det betyr vel psykisk utviklingshemmet eller noe slikt i moderne sprogbruk.
I mangel av menn i familien er det Tov Olsen som «Bruger gaarden for præste enken». Han er 48 år gammel og gift for første gang med 56 år gamle Anne Tormodsdatter. Anne hadde vært gift tidligere og var «krøbling». De har tre barn i huset, alle beskrevet som «deres barn». De var Ole (18); Tarald (16); og Gundbiør (13). Også Tov og Anne har anledning til å ha en tjenestepike, 28 år gamle Sigrid Jensdatter.
Under alle omstendigheter satt de godt nok i det, og hadde tilstrekkelig sosial kapital til at fogden i Øvre Telemark, Peder Jørgen Cloumann, fattet interesse for henne da han ønsket å gifte seg påny, efter seksten år som enkemann.
Jomfru Maren Pihl Mow og Hr Justitsraad og Foged Peder Jørgen Cloumann ble viet[xxiii] i Kviteseid 10 mars 1805. Kanskje var hun i tjeneste der.
«Præsten til Bøe Præstegield Velærværdige Hr Hejdemarks Samtykke indtil af 3d: Grad Skl:. Hr Justitsraaden foreviiste sin sidst afdøde Kone Frue Ædel Cloumanns Testamente af 30 September 1787 med Kongelig Konfirmation af 12 Jun: 1789, hvorefter han er hendes nærmeste Arving kun, at han ved Indtrædelse i i nyt Ægteskab indbetaler til hendes Arvinger 20 Spdrl. Tilsvarende Beviis fra den alm. Enkekasse for af ham stilt samme Sikkerhed til en aarlig Enkepension af 120 Rdlr. for hans tilkommende Kone Maren Pihl Mow».
Hennes tilkommende hadde to ekteskap bak seg:
Han hadde giftet[xxiv] seg med Anne Sophie Poulsen, datter av Hendrich Jørgen Poulsen, Sorenskriver i Stjørdalen, 22 januar 1783. De to fikk flere barn sammen. Først ute var en pike, Adelheide Elisabeth. Hun ble døpt[xxv] i Kviteseid kirke 12 november 1784. Nestemann var en gutt. Han kom til verden, antagelig, i mai 1785 og ble 31 den maaneden gitt en «Hjemme-daab foretatt af mig paa Moen», kanskje sognepresten Niels Røyem[xxvi]. Dåpen[xxvii] ble stadfestet i kirken 25 juni samme år. Så ble det nok en datter da Corta Caspara Ulrica kom til verden sent i 1786 og ble hjemmedøpt av presten 10 desember. Dåpen[xxviii] ble bekreftet i kirken 30 desember. Da var barnets mor død to uker tidligere og allerede begravet. «Den 30 Dec. i Hvidesø Kirke kast Jord paa og holdt Liig-Tale over Høyædle og Velbaaren Frue Justice Raadinde Anne Sophie Cloumann fød Poulsen, gl: 27 Aar 9 Maan: 9 Dage[xxix]».
Cloumann giftet seg påny året efter: Velædle og Velærværdige Frue Cancellie-Raadinde Edel Ramshart fød Poulsen, og Høyædle og Velbaarne Hr Justice Raad og Foged Peder Jørgen Cloumann ble viet[xxx] hjemme i huset på Moe 19 juni 1787. «Den Kongl: Allernaadigste Bevilling at han maae Ægte sin afdøde Frues Søster er af 8 Junii 1787, og bevilling at vies Hinkum i Huset af hvilken Præst at det begiæres og den til han formaae, af samme Dato».
Knappe to år efter bryllupet nedkom Edel med en dødfødt sønn, han ble begravet[xxxi] 29 april 1789.
Det var antagelig en vanskelig fødsel, for «Frue Justice Raadinde Ædel Cloumann fød Poulsen» døde snart efter, og ble begravet[xxxii] ved Kviteseid gamle kirke. Det ble holdt liktale og jordpåkastelse 30 mai 1789. Hun ble 35 år gammel.
Maren fikk nok ikke så mye ansvar for barna av de tidligere ekteskapene – allerede i 1801[xxxiii] var bare Elisabeth Adelheid, da 18 år gammel, hjemme hos faren på Moen i Kviteseid. Det var da ellers en stor husstand, med fem tjenestefolk, to fosterbarn, og tre personer som hadde opphold «af charite». Og, naturligvis, en husmann med familie og egen tjener.
Bygdeboken for Hitterdal[xxxiv] har en del å fortelle om Peder Jørgen, og som kaster lys over hva slags person hun hadde giftet seg med:
Årene efter at hun giftet seg brukte nok Maren mest på hjem og gård, kanskje det var flere fosterbarn, for noen barn fikk hun ikke selv. Efterhvert ble også Peder Jørgen eldre, og «1809 blei han utnemnd til riddar av Dannebrogordenen, og då han 1811 bad seg friteken frå embetet pga. alderen, fekk han avskil med full løn[xxxv]».
Han var sikkert med i lokale saker, men uten en offisiell rolle, så han er ikke så synlig i kildene før 1814 opprant, og han ble valgt – først fra sognet og så fra amtet – som representant til Eidsvolds-møtet.
I Kviteseid møttes voksne menn i sognet efter gudstjenesten 18 mars 1814 for å utpeke dem som skulle delta i å utpeke amtets representanter. Valget falt på Justits-Raad og Ridder Cloumann og bonden Hølje Zachariassen Gjervold[xxxvi].
Valgmennene fra alle sognene i Bratsberg møttes hjemme hos Kammerherre Løvenskiold på Fossum Jernverk 23 mars og valgte som sine representanter til Riksforsamlingen Løvenskiold, Cloumann, og Bonden Tallef Huvestad[xxxvii].
Deltagerne på Eidsvold var innbudt til gudstjeneste påskedagen 1814, det var 10 april. Fra Kviteseid til Eidsvold er det 26-27 mil på dagens veier, og det har nok tatt en tre-frie dager å reise dit, slik at Marens mann må ha reist hjemmefra senest omkring 5-6 april: efter Palmesøndag men før Skjærtorsdag[xxxviii].
Cloumanns betydning for utfallet av Eidsvoldsforsamlingen var ubetydelig, men oppsummeres slik i Norsk Biografisk Leksikon[xxxix]:
«Han var 67 år og eldst mellom utsendingane. Historikaren Halvdan Koht fortel at Cloumann “hørte som de andre representantene fra samme amt til foreningspartiet, men tok ingensomhelst del i forhandlingene”. Helst var han for gamal til å gjera seg gjeldande – langt mindre kjenna seg heime – i denne forsamlinga, som ikkje utan grunn har blitt stempla som eit “ungdomsopprør”. For Cloumann blei Eidsvoll såleis heidersplass meir enn arbeidsplass, men på bakgrunn av innsatsen hans i yngre år er det vanskeleg å påstå at plasseringa var ufortent».
Hva Maren gjorde i hans fravær, eller hva hun tenkte, er ikke kjent – og en gang i slutningen av mai eller begynnelsen av juni 1814. Og gjenopptok vel sitt vante liv.
Maren var 23 år yngre enn sin mann, og det er ikke overraskende at han gikk bort før henne. Justitsraad og Ridder af Dannebrog Petter Jørgen Cloumann døde, 69 år gammel, 18 eller 22 desember 1817 – avhengig av om man ser i kirkeboken eller på minnestenen. Han ble begravet[xl] 3 januar 1818. Noen notis i avisene er ikke funnet.
Maren var godt tatt vare på:
«Skifte efter ham holdtes 3-5 februar 1819. Enen Maren Pihl Mow fik den halve boes lod: gaarden Moen tillikemed det tilkjøpte fra nabogaarden, Kirkebø, gaardparten Flaten samt skogen langs med Bandakslivandet paa vestre kant, værdsat for tils. 2000 spd., men sønnen, kaptien Claudius Jørgen Cloumann, beholdt gaarden Ryen[xli], nr. 13 og 41, tillkemed Siljudalsskogen i Gransherred med tilligellelser, værdsat for tils. 2000 spd[xlii]».
Og der levet hun antagelig et stille liv de neste 30 årene, uten at det er funnet spor efter henne.
Maren Pihl Cloumann født Mow, Enkefru Justitsraadinde, døde 79 år gammel på Moen gård 20 april 1849. Hun ble begravet[xliii] 27 samme måned.