Henriette Frideriche kom til verden 27 oktober 1770 og ble døpt[i] av Magister Bluhme i Hof- og Slots-kirken i Christiansborg Kjøbenhavn 2 november samme år. Fadrene var Hans Excellence Hr Geheime Raad Friderik Christian Rosenkrantz; [NN] Cammer Herre Envold Brandt; Hr Cammer Juncker Carl Adolph Linstou; Fru Generalinde Gähler, som holdt barnet over dåpen; og Frøken Juel Wind som holdt [XX].
Foreldrene var Stiftamtmand Jørgen Erich Scheel og Anna Dorothea Ahlefeldt – de hadde giftet seg, er det sagt[ii], 30 august 1765.
En familieslekt-side[iii] forteller om farens bakgrunn og karriere, med henvisning til et annet verk[iv]:
Efter at de hadde giftet seg, flyttet Henriettes foreldre til Bergen, der første barn kom til verden. Lovise ble født 6 desember 1766 og døpt[v] i Domkirken klokken to om eftermiddagen den 12 samme måned. Fadrene var Frue Etatsraad og Laugmand Bagers; Frøken Arentz; Hr Geheime Raad von Cicignon; Obriste og Commandant von Koss; og Cancellie Raad og Præsident de Fine.
Et par år senere var Henriettes foreldre flyttet tilbake til Danmark, der Holger Henrik ble født, sies det, 24 februar 1768. Dåpen er ikke funnet men han ble sikkert begravet[vi] fra Trinitatis 19 oktober 1769, 1 ½ år gammel.
Da var allerede neste barn, en pike, over tre måneder gammel. Regitze Sophie ble døpt[vii] i Trinitatis 28 juli 1769, klokken halv fem om eftermiddagen. Frue General Lieutenantinde Giehler «bar det»; Frue Commerce Raadinde [NN] Krabbe holdt Luen; Hans Excellence Hr. [NN] Schatz; Hr Ober [NN] Græv Holch; og Hr Schoutemacht [?] Baron Gyldencrone var fadrene.
Så var det altså Henriette Frideriches tur, og efter henne, Albertus.
Før Albertus så dagens lys døde Regitze Sophie, 11 april 1771, 1 ½ år gammel Hun ble begravet[viii] i Nordre Gang i Trinitatis-kirkens murede Gang, 13 samme måned.
Albertus så dagens lys sensommeren 1772, og ble døpt[ix] av Magister Bluhme i Trinitatis 8 august samme år. Fadrene var Hande Excellence Hr General Conrad Wilhelm, Græve von Ahlefelt, Hr Græve Joachim Gotsche Moltke, Cammer-Herre og Deputeret ved Finanzerne; og Hr Conferentz Raad og Deputeret ved Finantzerne Otto Georg Pauli. Fru Geheime Raadinde Øllegaard Charlotte Schack Raktlau fød Juel holdt Barnet over Daaben; og Fru Commandeurinde Fridericha Amalia Kaas Charisine [?] holdt Kristenhuen [?].
Efter dette kom altså Henriettes far i politiske vanskeligheter en periode, og ble sendt i eksil i Pinneberg, der flere barn kom til verden – efter sigende: originalkildene er foreløbig ikke funnet, on-line eller annetsteds.
Henriettes lillebror Vilhelm[x] kom til verden i Pinneberg høsten 1773 og ble døpt der 22 oktober; den enda yngre Holger[xi] 16 februar 1775. Begge disse guttene døde i desember 1777. Litt tidligere samme år så Christian Frederik Erik[xii] dagens lys i Pinneberg, fulgt av Sophie Eleonore Frederikke[xiii] i desember 1778. Derefter, Marie Josephine[xiv], i februar 1780, og Caroline Ernestine Alexandrine[xv] i februar 1782. Christiane[xvi] ble døpt året efter. I 1784 ble Jørgen Scheel sendt, påny, til Norge og var der i flere år. Dermed er det ikke usannsynlig at datteren Elisabeth Sophie[xvii] kom til verden der – men heller ikke hennes dåp er funnet.
Vel tilbake i Kjøbenhavn forfulgte altså Henriettes far sin karriere, og familien levet nok ganske komfortabelt i et miljø som sikkert var preget opplysningstidens tankestrømmer og verdier: omtrent samtidig med dette hadde man den franske revolusjon og mye fulgte av den.
Da Henriette var omkring 21 år gammel ble det tid for ekteskap. Den utvalgte var Johan Daniel Friderich Petersen, en sønn av stiftamtmannen i Bergen, Christian Petersen – og senere i Akershus[xviii], og dermed en kollega av Henriettes far.
De to ble viet[xix] i Vor Frue Kirke i Kjøbenhavn 24 mai 1791. Brudgommen var en norsk offiser, og er omtalt av Ovenstad[xx]:
«Petersen, Johan Daniel Friderich. – F. 21/12 1757 I Kr.ania. – Sønn av stiftamtmann i Bergen, Christian Petersen og Anna Larsdtr. Michelsen (Rasmus), en datterdatter av Anna Colbjørnsdatter. – Kom i tjenesten ca. 1771. – Sek.lnt. ved N.fjeldske gev. inf.regt. 4/3 1773. – Fortsatt til Fyenske inf-regt- 4/10 1780. – Pr.lnt. ved Slesvigske inf.regt. 5/11 1784 med anc. fra 13/3 1783. – Kpt. Ved 2. Akh. nasj. inf.regt. og chef for dettes nasj. artill.komp. 11/1 1788, men fikk reg.ets. nasj. Enebakske komp. fra sept. s.å. – Ved omorganisasjonen fra 1/5 1789 blev han med sitt Enebakske komp. overført til 1. Akh. nasj. inf.regt. (ved kgl. res. 29/5 s.å.) – Kpt. ved Norske jegerkorps 3/12 1790. Maj. Ved 2. Akh. nasj. inf.regt., kom.dør for regt.ets 2. nasj. batj. og chef for V. Laurvigske komp. 23/1 1801 med anc. fra 31/8 1798. – Obl.s kar. 4/12 1807 (kgl. res. 18/12 s.å.). – Virk obl. og chef for 2. gev. gren.komp. 20/6 1808. – Fortsatt til S.fjeldske inf.regt. som obl. og batj.kom.dør 22/12 1808. – Var tillike regt.kom.dør fra 1/7 1810 med 1200 rdl. Årl. Av regt.chefsgasjen. – Oberst kar. 17/7 1810. – Kammerherre. – Virk. oberst og chef for samme regt. 2/7 1811. – Gen.maj. 22/5 1814. – Efter ansøkn. Meddelt avskjed i nåde 27/9 1814 med 2/3 av den for en gev. regt.chef reglementerte gasje i pens. inntil neste ordentlige storting. – Død 24/9 1816 i Akershus Slottsmenighet, begr. 4/10 s.å. – Gift: søkte i april 1791 tillatelse til ekteskap med frk. Henriette Frederikke Scheel».
Det ser ikke ut til at ekteparet fikk noen barn de første ti årene, og i 1801[xxi] finner man dem i huset hos hans mor, Ane Chatarine Pettersen, 63 år gammel og «Efter major sundt pas. 197rd. 92 sh». Hun omtales som madmoder, og sammen med henne finner man hennes søster Johane Elisabet Pettersen, en 58 år gammel frøken. De holder seg med et tjenerskap på tre personer – 40 år gamle Lars Olsen; 52 år gamle Magrete Hansdatter; og 27-åringen Karen Holm.
Henriette – for anledningen døpt om til Andriche – og mannen bor på samme adresse – Nordre Qvarteer, No 388 – som en særskilt husstand, som også inneholder oppasseren, Underjæger Jens Anders Finne, en kar på 30 år; og tjenestepike Aniken Pedersdatter på 34.
I og med at Henriette og mannen var barnløse, levet hun antagelig et relativt stille liv i Christiania, og holdt ut med mannens antagelig nokså lange tjenestefravær – på et eller annet vis.
Han dukker opp igjen – utenom det rent militære – i og med at han velges som en av to representanter for Søndefjeldske Infanteri-Regiment til den riksforsmalingen Christian Frederik hadde innkalt til i sitt åpne brev til foket av 19 februar 1814. De ulike avdelingene av regimentet – det var spredd fra Halden til Brevik – avla ed til Norges sak, og utpekte valgmenn – en offiser og en underoffiser som måtte være 25 år og eie jord – og disse møttes på Frederikshald 10 mars 1814. Som utsendinger til Eidsvold på regiments vegne valgte de Regiments Chef, Oberst Daniel Frederik von Petersen[xxii], Kongelig Dansk Kammerherre, og Musketeer Ole Svendsen, Eier af Gaarden Ilerød i Marker.
Henriettes mann gjorde sikkert sitt beste under forhandlingene, men satte ikke stort spor efter seg, og ble karakterisert av Wergeland[xxiii] på dette viset:
«Oberst, Kammerherre Petersen. En ikke udannet Militær af Falsens Farve, skjøndt ikke, med al sin raske Selvtillid, stort meer end et Nul til denne Størrelse. Brugtes af sit parti omtrent som Aben brugte Katten til at rage Kastanierne af Asken».
Med andre ord og i moderne sprogbruk: en slags trouble-shooter når det var gått galt, kanskje mest internt i partiet.
Da forsamlingen var over reiste nok Petersen hjem igjen, og vel hjemme søkte han altså samme høst om avskjed, fikk det og en god pensjon.
Det ble ikke så lange samlivet Henriette fikk med sin mann efter at han hadde avsluttet sin karriere. Daniel døde, 59 år gammel, 24 september 1816. Han ble begravet[xxiv] fra Garnisonskirken på Akershus 4 oktober.
Dette må ha vært en vanskelig tid for Henriette, for om det er hun som er envt i forbindelse med sølvskatten[xxv] i 1816, måtte hun allerede 21 september begynne å ta over administrasjonen av hennes og mannes felles bo – og for eksempel betale 20 speciedalerne han var ilignet. «Peter* Madame Enke» er notert for dette beløpet allerede 21 september, men ser ut til senere å ha solgt aksjebrevet videre «Actbr. No 19717 til Ho Falsen p. 1051 p.».
Det er ikke funnet noen annonse, ikke noen nekrolog, og Daniel Petersen er en av de få Eidsvoldsmenn det ikke er reist noe monument over.
Og Henriette Frideriche Scheel er en av de få Eidsvoldsamene hvis videre liv og begravelse ikke er funnet. Hun sies å ha gått bort[xxvi] 13 januar 1851 – men noe ytterligere belegg foreligger foreløpig ikke.