Birthe ble født senhøstes 1805 og døpt[i] i Finnøy 24 november det året. Som fadre hadde hun Borgille Regelstad; Malene Nærland; Kari Thorsdatter Qvamme; Even Rasmussen Hæsby; Ole Nærlands; og Thormod Hansen Hessbøe.
Foreldrene var Ole og Dorthe Qvamme, de hadde trolovet seg første juledag 1805 og var blitt viet[ii] 13 januar 1805. Som kausjonistene hadde de Børge Qvamme og Siur Hendricksen Qvame – begge to undertegnet «Med paaholden Pen». Ole het Ole Nielsen Rossey og var ungkar, hun het Dorthe Biørnsdatter og var enke efter Anders Andersen Qvame.
Dorthe og og hennes første mann, Anders, hadde trolovet seg 9 april 1792 og var blitt viet[iii] 3 juli samme år. Han var fra Howda, men paret bosatte seg der hun kom fra, Runestad.
Det var der de bodde da første barn kom til verden neste tre år tidligere. Anna – «Pigen Daarthe Biørnsdatter Runestads Dotter» ble døpt[iv] 25 oktober 1789. Som fadre hadde hun Anne Eie; Magdala Jonsdatter Eie; Malene Asgautsdatter Runestad; Østen Opsahl; og Tellef Andersen Langeland. Som «Barnets Fader udlagt Anders Andersen Runestad».
Året efter at foreldrene hadde giftet seg kom Kistine til verden. Hun ble døpt[v] 17 februar 1793 og som fadre fikk hun Marthe Olsdatter Runestad; Kari Warland; Dorthe Traas; Jon Runestad; Peder Solwaag; og Lorentz Sundet.
Sønnen Biørn fulgte året efter – han ble døpt[vi] 26 mars 1794. Denne gangen var fadrene Marthe Rasmusdatter Waag; Dorthe Ejags [?]; Marthe Iversdatter Waagen; Jens Eie; Jacob Meling; og Jørgen Pedersen Kindingstad.
En tredje datter – fjerde barn – var Marithe, hun skal være født 1796, men dåpen er ikke funnet.
Rasmus kom til verden et par år senere og ble døpt[vii] 24 juni 1798. For valgte foreldrene til fadre Marthe Runestad; Britha Aschildsdatter Runestad; Marthe Jensdatter Eye; Jon Traas; Halvor Jonsen Eie; og Ole Runestad.
Rasmus skulle ikke få leve opp – han døde litt over fem måneder gammel og ble begravet[viii] 19 desember 1798.
Så skulle det bli en pike igjen da Dorthe ble født senhøstes 1799. Hun ble døpt[ix] 17 november og hadde fadrene Helge Nielsdatter Howda; Malene Biørnsdatter Runestad; Anne Jonsdatter Runestad; Rasmus Opsahl; Syver Qvame; og Rasmus Jansen Runestad.
Ved folketellingen i 1801[x] er familien fremdeles å finne på Runestad, men om Anders er det notert at han «Holder sig i huuset men har nyelig byxlet gaard andensteds». Og samme året noterer bygdeboken[xi] at Anders var bruker på Kvame. Sammen med Dorthe og Anders finner man barna Ane (12); Kistine (8); Biørn (7); Marithe (5), hvis dåp altså ikke ble funnet; og Dorthe (2).
Folketellingen i 1801 ble tatt opp 1 februar det året, og 27 samme måned ble sønnen Anders døpt[xii] i Talgøe Kirke. Fadrene var Siri Hofda; Kari Runestad; Gunele Eie; Ole og Jon Solvog; og Jon Jensen Eie.
Når familien flyttet til Kvame er ikke dokumentert, men det kan vel ha vært rundt midten av april, for 14 den måneden faller en av to årlige flyttedager, den andre i oktober.
Det var kanskje flyttingen som gjorde at det ikke ble gjort noe notat om at datteren Dorthe var begravet – for noen slik er ikke funnet, selv om nok en pike kom til verden i 1803 og fikk nettopp det navnet. Og ved den anledning er familien på Qvame.
Denne, yngre, Dorthe ble døpt[xiii] 20 mars 1803, og fikk som fadre Johanne Nærland; Malene Runestad; Birthe Nærland; Børge Qvame; Biørne Nærland Junior; og Peder Olsen Naaden.
Litt over et halvt år senere døde Dorthe Biørnsdatter Kvames mann, Anders. Han ble begravet[xiv] 16 oktober 1803.
Dermed var situasjonen for familien vanskelig, og Dorthe forble da ikke enke så svært lenge, men giftet seg to år senere.
Birthe var Dorthes og Oles første barn, og skulle altså få seks eldre halvsøsken da hun ankom. To år senere fikk hun en lillesøster.
Inger Malene ble døpt[xv] i Finnøy kirke 28 juni 1807. Som fadre fikk hun Malene Runestad; Lisbeth Hæsby; Lisbeth Danielsdatter Nordre Siignæs; Ole N: Lanse; Tørres Hæsby; og Ole Olsen Naaden.
Tredje og siste barn av dette ekteskapet var også en pike. Olena ble døpt[xvi] 15 april 1810. Denne gangne var fadrene Malene Hæsby; Anne Andersdatter Qvame; Berthe Jacobsdatter Nærland; Biørn Nærland; Torsten Nærland; og Biørn Andersen Qvame.
Så gikk årene – det var krig og vanskeligheter, sikkert også for Birthe og hennes familie, og så opprant 1814 og det ble Kielerfred, notabelmøte på Eidsvold, og åpent brev fra Christian Fredrik til det norske folk der han ba om at det skulle velges representanter til den forsamlingen som skulle møtes på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny forfatning.
I Findsø Sogn møttes man i kirken 18 mars 1814: man uttrykte en viss sorg over oppløsningen av forbindelsen med Danmark, og erklærte at man ikke ønsket å leve under fremmed herredømme, og utpekte[xvii] som valgmenn «Anden Forligelses-Commisair, Medhjælper og Selveier-Bonde Askoud Olsen Regelstad» og Selveier-Bonde Søren Olsen Faae.
Valgmennene fra alle sognene i Stavanger Amt møttes i Stavanger seks dager senere, 24 mars, for å velge dem som skulle representere amtet, og ble enig om å sende Sognepræsten for Rennesøe Prøæstegjeld, Pastor Laurits Oftedahl; Kjøbman Christen Mølbach fra Egersund, og Bonden Askoud Olsen Regelstad af Findøe Præstegjeld[xviii].
Som de fleste blant bøndene inntok Asgaut en beskjeden rolle under forhandlingene på Eidsvold. Han sies[xix] å ha hørt «til dem som ville lovfeste både odelsretten og åsetesretten. Han støttet et forslag om å selge kirkens gods (det benefiserte gods). Han hørte til selvstendighetspartiet på Eidsvoll 1814. I alle fall følger han Falsen i avstemningene».
Det er vel å anta at Birthe kanskje hørte om dette, ni-åringen kanskje ikke la så mye merke til disse begivenhetene – det var sikkert mye annet som trakk oppmerksomheten. Og efterhvert ble det tid til å bli konfirmert.
Berte Olsdatter Qvame ble konfirmert[xx] 14 april 1822 i Finnøy kirke. Hun ble bedømt av presten som at «Kundskaben var temmelig god og Opførselen god». Berte er ført opp som nummer 18 av 23 piker – sammen med 8 gutter var de 31 ungdommer for presen denne våren.
Hva Berte gjorde neste årene er ikke kjent, men det kan ha vært en vanskelig tid for både henne, moren og de andre søsknene, for faren døde i 1828, rundt 50 år gammel. Han gikk bort 17 januar og ble begravet[xxi] 27 samme måned.
Efter at Bertes far var død, ble bruket på Kvame leiet[xxii] ut til Bjørn Olsen, en brorsønn av Bertes mor – og altså Bertes fetter – som flyttet dit med kone og barn. Men både Berthe og de andre søsknene var voksne, og sikkert i tjeneste eller tatt vare på på annet vis.
Så forsvinner Berte fra kildene i mange år, og dukker opp igjen i forbindelse med at hun får barn.
Asgout Asgoutsen Regelstad ble født 9 januar 1837 og døpt[xxiii] i Finnøy kirke 12 februar samme år. Fadrene var Eli Regelstad, Olene Nærland; Erik Hemnes; Thormod Regelstad; og Rasmus Bjørnsen Nærland.
Barnets far var «Forhenvær. Medhjælper, Lensmand og Forligscomm, nu Folgemann Asgout Olsen Regelstad» – altså Eidsvoldsmannen, nå 75 år gammel og pensjonist: «folgemann» er Ryfylkes ord for kår-mann[xxiv].
Hvordan det hang sammen eller ikke, Birthe giftet seg med barnefaren senere på året. Som forlovere hadde de Erik Stennæs og Biørn Garmen. Vielsen[xxv] fant sted 14 juli 1837.
Og med det forsvinner Birthe påny, fra kildene. Asgaut døde ti år senere, 8 januar 1847. Han var da 85 år gammel. Begravelsen[xxvi] fant sted 19 januar.
Birthe ble visst boende på Regelstad, for det er der hun døde som Folgemandskone, 54 år gammel, 10 november 1859. Hun ble begravet[xxvii] 16 november.
Hun hadde det kanskje vanskelig mot slutten av livet – et tegn på det er det kanskje at sønnen Asgaut døde bare to år senere, 24 år gammel og fattiglem – men bosatt på Regelstad, fremdeles.