Inger Margrethe ble født i Lom, der hun ble døpt[i] 27 mars 1746. Som fadre fikk hun Hr Lars Frisach; Ca: des Armes Brandt; Madme Fridericha Frisach; Jomfru Anna Sophia Stockfleet; og Jomfru Anne Christense Lem.
Foreldrene var Henning Jacob Kierulf og Ingeborg Munthe Lem – de sies[ii] å ha giftet seg i Trondhjem året før, men vielsen er ikke funnet der – eller noe annet sted. Han var prest – hun var datter af sorenskriveren i Lister Amt, Iver Andersen Lem[iii].
Ingeborg hadde vært gift en gang før, sies[iv] det også – med presten Ole Dampe; det skjedde nok i løpet av 1735, sent nok til at presten var enkemann en anstendig periode og tidlig nok til at første barn ble født på ærbar avstand fra bryllupet. Vielsen er ikke funnet.
Parets første barn, en gutt, kom til verden sommeren 1736. Da han ble døpt[v] 26 juni det året fikk han navnet Iver Lem og fadrene Madame Ingebor Holst, Iver Lems; Hr Søren Hielm; Erich Stoog; Benthe, Thoma Hansens; og Niels Aastrup.
Ingeborgs annen sønn, Torbiørn, ble født på Valle Prestegård våren 1738, og døpt[vi] 24 mai det året. Som fadre fikk Torbiørn Hr Obrist Lieutenant Carl Ferdinand von Fritzeler med Velbaaren Frue; Madame Maria Catharina, Erich Stooghs; og Demois: Sophia Amalie Isabella Lem.
Så skulle det gå borti fire år før Povel Andreas meldte sin ankomst. Da han ble døpt[vii] 19 september 1742 var fadrene Karen Daum; Hr Henning Kierulf; Jørgen Daum; og Sindre Jakob Semmenvig.
Ingeborgs mann, sogneprest Ole Torbiørnsen Dampe, døde[viii] litt over tre måneder senere, 13 januar 1743.
Henning Kierulf, som var fadder i Ole Dampes siste sønns dåp, var blitt personal kapellan i Undal i 1741, og ble residerende kapellan samme sted fra 1743[ix]. Og nå giftet han seg altså med sin avdøde sjefs kone, Ingebor. Det passet sikkert alle utmerket: Ingebor fikk en forsørger, Henning fikk en kone av god familie, og Ole Dampes efterfølger ble av med en byrde på menighetens finanser.
Ingebors mann ble sogneprest i Lom[x] fra 23 april 1745, og var i det kallet til utpå sensommeren 1754, da han fikk Nannestad[xi].
Knappe året gammel fikk Inger Margrethe en lillebror. Ole kom til verden midtvinters og ble døpt[xii] 30 januar 1747. Som fadre hadde han Madame Fuglebergs; Josefine Sørensens; Søren Schreiner Hauridtz; Fogden Grahm [?]; og Monsr Hans Frisach.
Året efter ble det en lillesøster som fikk navnet Antoinette da hun ble døpt – men når det skjedde er ikke slått fast.
Paulina Sophia ble døpt[xiii] 13 November 1749 og fikk fadrene Mathias Harding; Lars Klokker; Mons Sønderborg; Mad: Harding; og Helvig Maria Brandt;
Halvannet år senere mistet Inger Margrethe sin mor, Mad: Ingebor Munthe Kierulfs, «som døde paa Barselseng med een dødfød Søn, der paa samme Tiid og i samme Kiste med Moderen blev begraven». Ingebor ble 32 år, og hun og barnet ble begravet[xiv] 16 juni 1851.
Faren giftet seg på ny allerede samme høst og i Fåberg. Den utvalgte var Velbyrdige Jomfr: Margareta Sophia Stoud; som kausjonister hadde de A. Wielgaard, sogneprest til Eger; og Hr Holm, Auditeur og Procurator [?]. Vielsen[xv] fant sted 9 oktober 1751.
Efter morens død ble Ingeborgs døtre, Inger Margrethe, sendt av gårde til en onkel i Egersund, Hercules Weyer, som da var gift med Ingeborgs søster Sofie Amalie[xvi].
Inger, som fra før hadde selskap av sin mors tre barn av første ekteskap og fire mindre helsøsken, skulle få mange flere halvsøsken: ti av dem er kjent.
Først ute var Ingeborg Christine som ble døpt[xvii] i Lom – muligvis – 20 oktober 1752: innførselen er praktisk talt uleselig.
En pike til fulgte, Nicolava Elisabeth, som ble døpt[xviii] 30 september 1753. Denne gangen var fadrene Ole Andvord; Peder Tørresen; Ingri Glimedal; Mari Giedser; og Synnek Agneberg.
Så fikk altså Ingers far Nannestad, og familien ble å flytte dit. Det var der Margretha Sophia ble døpt[xix] i Nannestad kirke 8 august 1755. Som fadre fikk hun Hr Capitain Møller; Lieut: Bøje Ries; Lieut: Søfren Lange; Frue Mandals; og Madame Hr Wexel Hansens.
Året efter ble det en gutt, Corfitz Numsen, antageligvis oppkalt efter en rådmann[xx] i Kristiansand. Han ble døpt 10 august 1756 og hadde da fadrene Hr. Gen. Adj. Sehested; Hr Major Reich; Hr Lieutenant Heidemand; Frue General Adjutant Sehesteds; og Jomfrue Leganger.
Dernest, Christian, som ble døpt[xxi] 6 september 1757. Fadrene er ikke alle leselige i kirkeboken, men blant dem var Christen Frisach; Frue Cammerraad Sveri…; … Lieutenant Sehested; og Jomfrue Anna … .
Christian døde allerede 10 uker gammel, og ble begravet[xxii] 24 november 1757.
Neste barn var en pike som ble døpt[xxiii] 21 november 1758. Hun fikk navnet Christiane og fadrene Hr Capitain Piro; Fendrich Dam; Hr Fendrich Wiborg; Frue Obriste Lieutenant [NN]; og Madame Hr Wexel Hansens.
To år senere kom Ulric Frideric til verden. Da han ble døpt[xxiv] 17 januar 1760 ble fadrene Hr Jagt Junker Frideric Leegaard von Schlangaard; Hr Wexel Hansen; Hr Lieutenant Friderich Carl Petersen; Frue Margretha Lovisa von Schlanbuch; og Frue Catharina von Schlanbuch.
Inger Margaretha ble konfirmert[xxv] 30 april 1761.
Efter det skulle de bli tre lillesøstre til. Først Anna Barbara som ble døpt[xxvi] 6 august 1761, For henne valgte foreldrene som fadre Obrist Franz Wilhelm von Sehested; Hr Lieut. Andreas Dam; Frue Obristinde Anna Barbra Sehested; Komf: Mette Elisabeth Osterfeldt; og min eldste Daatter, Inger Margaretha Kierulf.
Charlotta Amalia – kanskje kalt opp efter prinsessen av samme navn – ble døpt[xxvii] 14 april 1763 og fikk fadrene Cancellieraad Helle Juel Wiesløff; Hr Fenric Johan Wilhelm Stad; Monsieur Frideric Ferdinand Wold; Frue Sophia Wiesløffs; og Jomfru Anna Christina Stad.
Siste barn ble Maren Preus. Da hun ble døpt[xxviii] 16 desember 1765 var fadrene Lieutenant Stockfleth; Mons: Christopher Legangner; Frue Regiments-Qvarteermester Købkes; Madame Erdmans; og min Daatter Antoinette Kierulf.
Mens alle disse barna kom til verden på Nannestad bodde altså Inger Margrethe i Egersund hos sin onkel og tante. Et verk om Kierulf-slekten[xxix], som også har mye informasjon om søsknene hennes, forteller om henne:
Inger Margrethe giftet seg altså i Egersund Kirke, vielsen[xxx] fant sted 21 mars 1782.
Hvordan livet artet seg for en uvillig gift kvinne i midten og slutten av tredve-årene, i Egersund, må man ane seg frem til, men det var kanskje like mye en lettelse da han, tretten år senere, vandret videre.
Inger Margrethes mann – Hercules Weyer – døde, over 77 år gammel, i 1795 og ble jordfestet 9 april det året.
Det var ingen barn i ekteskapet, og det skulle det heller ikke bli i hennes annet – som man kan håpe var mer frivillig – hun var tross alt nå en velstående enke. Den hun valgte seg var Christen Mølbach, en jurist som hadde arbeidet som assistent for hennes mann.
En beskrivelse[xxxi] av Mølbach og hans bakgrunn gir grunn til en viss optimisme i så henseende:
De ble viet[xxxii] i huset – med kongelig bevilling for det, og for at de var tremenninger – 25 januar 1797.
I 1801[xxxiii] finner man Inger Margrethe Kierulff som gift kvinne i Egersund 4, sammen med sin 34 år gamle mann, nå beskrevet som handelsmann. Sammen med dem bor søstrene Anthonette (47) og Nicolava Elisabeth – i en verden der alle må ha en funksjon er de begge beskrevet med ordene «Til underholdning og selskab i huuset». De har fem tjenestefolk, to menn og tre kvinner. Johannes Gulleichsen er 40 år gammel, ugift, og «Avlskarl»; Villum Jacobsen (25) er «Karl og enrol. Matros». De tre «Ordinaire tienestepiger» var Lisbeth Hansdatter (26); Malene Tomesdatter (21); og Barbro Pedersdatter (40).
Hvordan livet var i Egersund de neste årene, preget som de var av Napoleonskrigene, er sikkert beskrevet annetsteds, men det var sikkert hektisk for Inger Margrethes mann – både profesjonelt og sosialt.
Men årene gikk, og det ble 1814. Da kom Kielertraktaten i stand, det var notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederik utstedte et åpent brev til det norske folk der han ba om at det måtte velges representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april for å gi Norge en ny forfatning.
Valgene blant folket foregikk i to omganger: sognene utpekte valgmenn, og valgmennene møttes på amts-nivå for a utse dem som faktisk skulle sendes til Eidsvold. I Egersund[xxxiv] møttes man 11 mars 1814 – i en adskillig mer dansk-vennlig stemning enn i de fleste andre steder – og ble enig om å velge «Forligelses-Commissair og Kjøbmand» Christen Mølbach og «Lots og Gaardbruger» Michael Stapnæs.
Valgmennene fra sognene i Stavanger Amt møttes i Stavanger knappe to uker senere, 24 mars. Der utså[xxxv] de Sognepræsten for Rennesøe Præstegjeld, Pastor Laurits Oftedahl; Kjøbmand Christen Mølbach af egersund; og Bonden Askoud Olsen Regelstad af Findøe Præstegjeld, som sine representanter på Eidsvold.
Langs den moderne E18 er avstanden fra Egersund til Eidsvold omkring 575 kilometer, og det tok sikkert borti en uke å tilbakelegge strekningen, så Inger Margrethe var vel «hjemme alene» fra omkring Palmesøndag – 3 april[xxxvi] – 1814.
Under forhandlingen på Eidsvold stod Mølbach på det unions-vennlige partiets side, men spilte ikke noen fremtredende rolle i den formelle delen av møtene – men tilstrekkelig til at Wergeland[xxxvii] karakteriserte ham på en forholdsvis positiv måte: «Dygtig. Praktisk Forstand. Manglede ikke paa brugbare Bemærkninger».
Mot slutten av mai var forsamlingen over – det siste møtet fant sted 20 den måten – og man kan vel anta at Christen kom hjem til Inger Margrethe rundt begynnelsen av juni: det ville ikke være overraskende om han så til sine forretningsforbindelser på veien hjem. Og, tilbake i Egersund gikk vel antagelig livet tilbake til det vante nokså raskt.
Inger Margrethe levet ikke lenge efter dette – hun var kanskje den første Eidsvolds-hustruen som gikk bort. Hun døde 28 april 1815 og ble begravet[xxxviii] 5 mai. Hun ble 69 år gammel.
Dødsfallet ble notert i den Norske Rigstidende i Christiania[xxxix] 20 mai 1815: Madam Inger Margrethe Mølbach født Kjerulff den 28de April i Egersund.