Marthe kom til verden på Breche i Berg i Østfold tidlig mars 1781 og ble døpt[i] i Berg kirke 18 mars det året. Fadrene var Tor Jensen; Peder Andersen; Jens Pedersen; Kari Olsdatter; og Larine Olsdatter.
Foreldrene var Niels Amundsen og Inger Andersdatter. Disse to hadde trolovet seg 24 oktober 1778 og ble viet[ii] 30 januar 1779, og Marthe var første barn.
Hun fikk en lillesøster to år gammel, da Anne kom til verden på Bræche på vårparten 1783 og ble døpt[iii] 4 mai det året. Annes fadre var Jacob Hansen; Ole Andersen; Amund Annonsen; Johanne Tormosdatter; og Lærinde Olsdatter.
Anne fikk ikke leve opp: hun døde halvannet år gammel og ble begravet[iv] 18 juli 1784.
Nok en lillesøster så dagens lys på Brekke like oppunder jul i 1785. Da hun ble døpt[v] annen juledag fikk hun navn efter den henfarne søsteren, Anne, og fadrene Søren Bendtsen; Ole Anundsen; Anders Andersen; Larina Olsdatter; og Johanne Taarmosdatter.
Heller ikke denne Anne levet opp: hun døde åtte uker gammel og ble begravet[vi] 19 februar 1786.
Et år senere fikk Marthe en lillebror, Anders, på Brække. Han ble døpt[vii] 11 februar 1787. Denne gangen ble fadrene Ole Amundsen; Søren Bendtsen; Johanne Taarmosdatter; Larine Olsdatter; og Anne Andersdatter.
Marthes mor døde 34 år gammel. Hun ble begravet[viii] fra Asak kirke 14 juli 1789.
Marthes far giftet seg på nytt nokså snart, denne gangen med Marthe Olsdatter Røer – de trolovet seg 27 februar 1790. Som kausjonister hadde de Hans Brekke og Johannes Østgaard. Vielsen[ix] fant sted 17 mars samme år.
Det skulle snart bli barn av det nye ekteskapet. Førstemann var Inger, som ble født på Brekke og døpt[x] i Asak kirke 22 mai 1791. Fadrene var Hans Brekke; Siver Amundsen; Tormoe Olsen; Johanne Olsdatter; og Ingebor Mortensdatter.
Tre år senere ble det en gutt. Amund kom til verden på Bræke sent på våren 1794 og ble døpt[xi] i Asak kirke 9 juni. For ham valgte foreldrene som fadre Jens Gudmundsen; Tormo Olsen; Knud Olsen; Elen Hansdatter; og Marte Hansdatter.
Marthe ble konfirmert[xii] i 1796, kanskje ved Michelsmesse, sikkert i Asak kirke. Hun er ført opp som den fjerde av 25 piker; sammen med 11 gutter var de 36 ungdommer som kom for presten denne dagen.
I 1801[xiii] finner man Marthe sammen med sin far og stemor på gården Torebye. Når familien – eller hvorvidt – flyttet fra Brekke er ikke kjent. Sammen med dem finner man broren Anders (14); og halvsøsknene Inger (10) og Amund (7). Husstanden består for øvrig av tre tjenestefolk Søren Olsen (30); Hans Olsen (23); og Ellen Maria Jensdatter (17).
Hva Marthe gjorde de neste årene er ikke kjent. Det ville ikke vært unaturlig om hun kom i tjeneste, men noe belegg for det er ikke funnet.
Hun dukker opp igjen i kilden i 1811, det året hun giftet seg. Hennes tilkommende var Joen Hansen Søerbrøe, han var fem-seks år eldre henne. Som kausjonister hadde Lars Korsel og Erich Westorp. Vielsen[xiv] fant sted 7 januar 1811.
Om brudgommen og hans bakgrunn frem til bryllupet kan Norsk Biografisk Leksikon[xv] fortelle at han var født 1775, sønn av underlensmann og gårdbruker Hans Johnsen Sørbrøden og Grethe Nielsdatter.
Med andre ord: Marthe kom inn i en solid slekt, trygge økonomiske kår, og et sterkt religiøst miljø: om det passet henne eller ei kjennes ikke. Men selv om han var Haugianer og religiøst var ikke John preget av den moderne tidens sørgelige kristendom: ved siden av å utvide gården anla han brennevins-brenneri og teglverk, og under krigene dro han i 1808 og 1809 over til Sverige flere ganger for å spionere på svenskenes militære disposisjoner. Dette gjorde han på oppfordring fra kommandanten på Fredriksten, Oberstløytnant Juul, og Byfogd Dahl. Efter at det hele var over innstilte prosten Hount ham til kongen i Købehavn, og John ble 29 1 1809 Dannebrogsmand for «sin Utrættelighed i det, som kunde være Landet nyttigt, baade i Krig og Fred» [xvi].
«Av vekst skal han ha vært liten og undersetsig, av karakter livlig og noget heftig, «skjønt derhos sindig og forstandig». Prost Wefring, som besøkte ham i 1835, sier om ham: «Som Lægprædikant var han begavet; men han satte formegen Damp paa sin Stemme; han var i den Grad høirøstet, at den, der befandt sig i hans Nærhed, følte, som om Øret vilde sprænges. I en Kirke eller en større Sal kunde Røsten have passet, men ikke i et almindelig Værelser[xvii]».
Litt over tre år senere fikk tvillinger: Niels og Anne Grethe. De kom til verden på Sørbrøden 2 januar 1814 og ble døpt[xix] i Rokke kirke 13 februar samme år.
Niels fikk fadrene[xx] Krigsraad Qvisling [?]; Johannes Berg; Jens Jensen; Frue Qvisling; Madame Berg; og Jomfr: Qvisling.
Anne Grethes[xxi] var Ole Torp; Erich Westorp; Jude Sørbrøe; Anne Torp; Anne Westorp; og Elen Torp.
Uten at Marthe og familien visste synderlig om det møttes[xxii] rikets ledende menn med Christian Frederik på Eidsvold tre dager efter barnedåpen, de skulle diskutere «hva nå» efter fredsslutningen i Kiel måneden før, og veien videre eftersom kongen av Danmark hadde frasagt seg Norge trone for seg – og sine arvinger. Utfallet var at Christian Fredrik aksepterte en konstitusjonell vei til kronen, og dermed lå veien åpen for hans åpne brev av 19 februar til det norske folk, der han ba om at det måtte utsees representanter for folket og for de militære styrker. De skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814 for å gi Norge en ny forfatning.
Valgene ute blant folket skulle foregå i to omganger: man skulle utpeke valgmenn i hvert sogn, og disse valgmennene skulle komme sammen på amtsnivået for å velge representanter til selve riksforsamlingen.
I Bergs sogn kom man sammen i Berg kirke allerede 25 februar – det var en fredag[xxiii] – 1814. Der valgte[xxiv] de som sine valgmenn Provst og Sognepræst Petter Hount og Dannebrogsmand og Gaardmand Jon Sørbrønd. I adressen – brevet som annonserte dette valget – er det verdt å notere to forhold. Det ene er at de henviser til «Anarchiets Rædseler» som ett av de forhold fra hvilke de håper Christian Fredrik vil fri dem. Det andre, og kanskje viktigere, er at de flere ganger uttrykkelige sier at de handler og taler på «Samfundets» vegne – ikke sognet, som i de fleste andre bygdene i landet.
Berg sogn lå i det som het Smaalehnenes Amt, mer eller mindre det samme som Østfold. Valgmennene i dette amtet møttes på Thunøe Præstegaard 21 mars 1814. Der valgte[xxv] de tre menn til representanter:
Fra Berg til Eidsvold var det ikke særlig mer enn en dags reise, om enn en litt lang enn, så Marthe beholdt mannen hjemme, kanskje, helt til påskeaften, 9 april 1814. For riksforsamlingen skulle begynne med gudstjeneste påskedagen, 10 april.
På Eidsvold var ikke John Sørbrøden noen fremtredende skikkelse, men stilte seg bak Prost Hount ved å stemme som ham, altså med selvstendighetspartiet. Henrik Wergeland fant det ikke verdt å gi ham noen karakteristikk.
Og så tok møtet slutt, den siste sesjonen fant sted 20 mai 1814, og John kunne reise hjem igjen. Om Marthes og hans liv de neste årene er det ikke funnet materiale – men man kan vel anta at det, for hennes del, dreide seg om barn, gård, slekt og menighet, hvis man regner med at hun fulgte det mest vanlige mønsteret.
Det ble ikke flere barn på mange år, først på våren 1822 fikk hun en sønn. Martin Christian kom til verden 14 mai det året og ble døpt[xxvi] i Berg Kirke 22 samme måned. Fadrene hans var Lieutenant Quisling og Frue; Hr [NN] Foged i Fredrikshald og Kone; [NN] Otter Nygaard; og Madame Møller i Fredrikshald.
Samme dag, og fra samme kirke, ble Marthe Nielsdatter – «Quinde paa Søerbrød» – begravet[xxvii]. Hun ble 41 år gammel.