79b Kirsti Olsdatter Røed

Kirsti var født i Rolvsøy mot slutten av 1795, og ble døpt[i] i Rolvsøy kirke 1 januar 1796. Fadrene var Barbro Christensdatter Haugesten; Marthe Halvorsdatter Vister; Jens Halvorsen Alvin; Hans Arnesen Mangesten; og Escild Halvorsen Vister.

Foreldrene var Ole Halvorsen og Marthe Christensdatter – de hadde giftet seg et par år tidligere. Ole Halvorsen Vister og Marthe Christensdatter Rød ble viet[ii] 15 august 1793.

Første barn var Christen. Han ble døpt[iii] 29 juni 1794. Da var fadrene Siri Olsdatter Bostad; Anne Arnesen; Margrete Søren Andersen Bostad; og Johan Gundersen Bostad.

Så fulgte Kirsti og derefter Anne. Hun ble døpt[iv] 17 desember 1797. Denne gangen var fadrene Inger Halvorsdatter Barstad; Lisbeth Olsdatter Bolstad; Jon Arnesen Alvin; Gunder Gundersen Bolstad; og Eskil Halvorsen Vister.

Året 1800 opprant, og med det en ny lillebror for Kirsti – Halvor. Han ble døpt[v] 30 august det året. Halvors fadre var Marthe Halvorsdatter; Anne Halvorsdatter; Joen Alvin; Ole Alvin; og Eskild Hviste.

I 1801[vi] bor Kirstis foreldre på Røed i Rolvsøy, og sammen med dem barna Christen (7); Anne (3); og Halvor (1) – men ingen Kirsti. Kirstis mormor er der også, den 62 år gamle enken efter annet ekteskap, Inger Eskelsdatter og hennes ugifte datter Gunhild Christensdatter (24).

Om Kirsti ikke er hos foreldrene er det ikke usannsynlig at det er henne man finner, samme år[vii], på gården Vister i Rolvsøy: denne piken er fem år gammel og fosterbarn. Fosterforeldrene er Halvor Olsen (55) og Siri Eskelsdatter – efter navnene deres og gårdsnavnet er det rimelig og anta at dette er Kirstis farmor og farfar.  De hadde sine egne barn, også – Anne (27); Eskel (25); Marie (22); og Thor (20).

Hvor lenge Kirsti ble boende hos besteforeldrene er ikke kjent – men hun er knyttet til Rød i forbindelse med at hun blir konfirmert[viii] 7 oktober 1810. Hun er ført opp som nummer fem av 36 piker – sammen med guttene utgjorde de kull på 71 ungdommer for presten denne høsten.

Hvordan akkurat det var eller ikke var, så fikk hun flere yngre søsken i løpet av disse årene. Den første var Thor – han ble døpt[ix] 30 januar 1803. Fadrene hans var Inger Halvorsdatter; Ellen [NN]; Gunder Gundersen; Ole Thoresen; og Thor Halvorsen.

Så fulgte Ola, som ble døpt[x] 27 mai 1804. Denne gangen var fadrene Maria Christensdatter; Kiersti Hansdatter; Eskild Halvorsen; Gunvor Roestad; og Søren Roestad.

Det er ikke funnet noen begravelse, men Thor døde antagelig som liten, for i 1807 fikk Kirstis foreldre en gutt som fikk samme navn da han ble døpt[xi] 1 mars 1807. Han var født 22 februar samme år og fikk fadrene Inger Halvorsdatter Borstad; Maria Halvorsdatter Biehustad; Thir Halvorsen Wister; Gunder Rolstad; og Johan Borstad.

Siste barn i flokken, Kirstis yngste bror, synes å være Eskild som kom til verden 25 mars 1811. Han ble døpt[xii] 7 april, og foreldrene valgte da fadrene Elen Gundersdatter Wister; Kirsti Hansdatter Maugesteng; Lars Gundersen Richulstad; Iver Jensen Alvin; og Hans Johansen Høydahl.

Hva Kirsti gjorde disse årene, efter konfirmasjonen, er ikke kjent. Det er nokså sannsynlig at hun kom i tjeneste, men det finnes ikke belegg for dette.  Men hun ble i bygden, for det var i Tune hun tilslutt giftet seg.

Kirsti gjorde det hun da hun var omkring 28 år gammel. Den hun skulle få var «Dannebrogsmand, Enkemand, Gaardmand» John Hansen Brøden, en nesten dobbelt så gammel mann fra Berg Præstegjeld. Han var både født og oppholdt seg «paa bemeldte Brøden søndre», mens hun var født på Rød og oppholdt seg på Rød på Rolsøen. Som forlovere hadde de Thor Wester (med ført Pen) og Ole Olsen. Vielsen[xiii] fant sted 10 mars 1824.  Det er notert at «Brudgommens Kone død for 2 Aar siden. Beviis af 4de Feb: 1824 for et fra [NN] Skifteretten [NN]».  Og videre at «Brudgommen har udstaaet [NN] og det var Cautionisten Thor Halvorsen bevidst at Bruden har udstaaet Samme».

Om brudgommen og hans bakgrunn frem til bryllupet kan Norsk Biografisk Leksikon[xiv] fortelle at han var født 1775, sønn av underlensmann og gårdbruker Hans Johnsen Sørbrøden og Grethe Nielsdatter.

 

«Av vekst skal han ha vært liten og undersetsig, av karakter livlig og noget heftig, «skjønt derhos sindig og forstandig». Prost Wefring, som besøkte ham i 1835, sier om ham: «Som Lægprædikant var han begavet; men han satte formegen Damp paa sin Stemme; han var i den Grad høirøstet, at den, der befandt sig i hans Nærhed, følte, som om Øret vildes sprænges. I en Kirke eller en større Sal kunde Røste have passet, men ikke i et almindelig Værelser^[xvi]».

Kirstis mann ble i 1814 valgt[xvii], først, som valgmann for Berg sogn, dernest som representant[xviii] for Smålenenes Amt til riksforsamlingen på Eidsvold – han holdt seg med selvstendighetspartiet, men var ikke noen førerskikkelse.

Hva han gjorde efterpå er ikke klart, men i 1822 døde hans kone, Marthe Nielsdatter, og ble begravet[xix] 22 mai.

Det var flere barn i dette ekteskapet: Hans, døpt[xx] 10 november 1811; tvillingene Niels og Anne Grethe, som ble døpt[xxi] 13 februar 1814; og Martin Christian som ble døpt[xxii] 22 mai 1822.

Kirsti og hennes mann bosatte seg hos ham, på Sørbrøden. Det var der deres første barn kom til verden 19 mai 1825. Oline Marie ble døpt[xxiii] 9 juni, i Rokke kirke. Fadrene var N: Strand på Sørebrøden og Kone; Just Hansen Sørbrøe [NN] og Kone; og Andreas Helgerød og Kone.

Knappe to år senere ble det en gutt. Ole så dagens lys 26 februar 1827. Da han ble døpt 18 april var fadrene Niels Strand og Kone; Andreas [NN] Sørbrønd; Just Sørbrønd Kassa [?] og Kone; Andreas Helgerød; og Foged Godsk [?].

Paralellt med Kirstis liv, levet mannen et liv som haugianer i Norge og Sverige, som storingsrepresentant i 1833, og som vert for en haugiansk samling hver sankthans: i den siste sammenhengen kan man vel anta at Kirsti ikke bare gjorde det arbeidet en vertinne måtte påta seg, men også fikk anledning til å møte mennesker fra fjern og nær^[xxiv]:

« … derfor krevdes der adskillige forberedelser på forhånd. Man måtte både bake og brygge, pynte og stelle i sand med benker og annet, for der måtte jo skaffes losji til dem som hadde lengst vei. Man begynte allerede å komme dagen før, så man undertiden måtte ligge på flatseng på gulvet, da man ikke hadde senger nok. St. Hansdag kokte man fløtegrøt eller risengrynsgrøt i svære grytet, for alle skulde ha gratis beværtning. Var det solskinn og varmt vær, var det ingen sak, for da holdt man til i haven eller for det meste i en vakker ekelund i nærheten, men inntraff det regnvær, var det ikke så greit å skaffe plass for den tallrike forsamlingen[xxv]».

En annen virksomhet John var med i var «Berg Agerdyrknings og Industrie Selskab», stiftet i 1810 av, blant andre, prosten og Eidsvolds-kollegaen Hount. John Sørbrøden ble, på konstitueringsmøtet, valgt til Selskabets kasserer så vel som dets bibliotekar[xxvi]. I 1837 kom han inn i herredstyret[xxvii].

Kirsti hører man lite til i de kildene som er tilgjengelige: man kan bare forestille seg livet som gårdkone på en forholdsvis stor og veldrevet gård, men en aktiv og utadvendt mann, og – efter hvert – barn som vokste til.

Efter hvert gikk årene, og John begynte å bli gammel. Da han var 78 begynte han å bli sykelig, og sitt siste leveår var han sengeliggende^[xxviii]. Gaardmand og Dannebrogsmand John Hansen Sørbøen døde 83 år gammel og ble begravet[xxix] 18 desember 1857.

Bortstt fra at det naturligvis ble et arveoppgjør er det ikke kjent hvordan Kirsti levet de neste årene: hun flyttet efter hvert til sønnen Ole.

I 1865[xxx] finner man Kirsti som enke, «Mandens Moder», på Syverstad søndre i Skjeberg, der sønnen Ole er «Gaardbr og Selveier». Han er gift med Johanne S. Gundersdatter og sammen har de flere barn. Karen er 12 år gammel; Johan to år yngre; Kirstine Martæa syv; Gina Otea fire; og Helene Emelie, to. De har to tjenestefolk: Elias Johnsen (24) og Bolette Haagensdatter (20). På gården finner man også «Lægdslem» Søren Jørgensen, en 53 år gammel kar fra Skjeberg.

Hun ble ikke værende i Skjeberg, men kom videre til Evje i Tune da sønnen og familien flyttet dit i løpet av de neste årene.

Enken Kirsti Olsdatter fra Rød i Rolfsøy døde en naturlig død på Evje i Tune 22 november 1869. Hun ble 74 år gammel og ble begravet[xxxi] 3 desember.