Lovise Andrea kom til verden i København 30 oktober 1778 og ble dåpt[i] i Hellig
Ånds Kirke 14 november det året. Som fadre hadde hun Regiments-Feldskiær Nicolaisens Frue; Jomfru Bredahl; Hr Justitsraad Outzen; Secretair von Worm Fold; og Secretair Aagesen.
Foreldrene var Hr Lauritz Stephansen, Brygger og Grosserer i Bastustrede [?], og Hustrue Anna Sejersløw. De hadde giftet[ii] seg – også i Hellig Ånds – 28 juni 1766 «efter kongelig allernaadigst tilladelse og og beviis for consumtionis Erleggelse».
Første kjent barn var en pike, Cathrine Petra Nicoline. Hun ble døpt[iii] 27 november 1767. Fadrene ble Mad: Munch; Jf: Maren Sejersløv; Justitsraad Cortsen; Brygger Hiulbye; og Urtekræmmer Falch.
Juliane Sophie ble døpt[iv] 1 november 1769. Denne gangen var fadrene Grævinde Holch; Jf. Warensteen; Græve Holch; Cammer-Jomfru Warensteen; og Hof-Jomfru Schack.
Tre år senere ble det en gutt, Peder Nicolai, som ble døpt[v] 29 oktober 1772. Peder fikk fadrene Mad: Platsus [?]; Jfr. Knudsen; Hr Justitsraad Rabech; Justitsraad Westergaard; og Assessor Riestad.
Enda to år senere fikk familien enda et guttebarn, Niels Seyersløw. Han så dagens lys tidlig på sommeren 1774 og ble døpt[vi] 10 juni. Denne gangen var fadrene Madame Lakir; Jfr: Juulbye; Secretair Frisch; Secretair Lange; og Pastor Frede. Niels Seyersløw skulle senere i livet bli en betydelig sogneprest i Tjølling[vii], der han skulle være fra 1800 til 1833. Lorens Berg forteller om ham at ham « … var dansk, født i Kjøbenhavn 27 des. 1775. Faren Lauritz Nyland Stephensen var egentlig brygger, men dessuten bokholder ved flere kontorer og forsørgelsesanstalter. Det var et agtet hjem med god omgang, danne og religiøs tone, men ellers livlig og muntert og kanske den livligste var den unge Niels Stephansen» [viii].
Fire år senere – noen barn mellom dem er ikke funnet – ble det altså Lovise Andreas tur.
En folketelling i 1787[ix] – da Lovise Andrea var omkring seks år gammel – viser en en forholdsvis velstående husstand: Faren er femti år gammel og enkemann, og har boende hos seg tre døtre: Cathrine Petrine Nicoline (18); Juliane Sophie (16); og Lovise Andrea selv. Sammen med dem bodde 45 år gamle Karen Seyersløv – gjetningsvis en tante – og flere tjenestefolk. Disse var stuepiken Berthe Grønbecj (40) og kokkepiken Marie Hansdatter (29). Så var det folk beskjeftiget med bryggeriet: bryggersvennen Marcus Nielsen (36) og Bryggerknekten Niels Møller (37). Og, tilslutt – kusken Svend Nielsen (31) samt gårdsgutten Johannes Hauck (28).
Lovise Andrea, datter av Justitsraad Stephansen, ble konfirmert[x] i Hellig Ånds søndag efter Mikkelsmesse 1792. Hun er listet som den første av 13 piker – sammen med de åtte guttene var de 21 ungdommer for presten denne høsten.
Da hun var omkring 20 år giftet Lovise Andrea seg. Hennes tilkommende var en nordmann som het Jacob All, og var allerede en bekjent av henne. Han var begynt på universitetet i København i 1791, efter skolegang i Nyborg, der han var blitt kjent med Niels Sejersløv Stephansen, altså Lovise Andreas bror. Et verk[xi] om slekten Aall forteller:
Sommeren 1795 ble det en pause i dette forholdet, for Jacob tok eksamen og reiste hjem for å forsøke seg – med liten lyst – som prest. Hverken han selv, venner av familien, eller hans egen far så forsøksprekenen som noen suksess, og alle konkluderte at prestegjerningen ikke var noen passende karriere. Dermed reiste han i 1796 tilbake til København, begynte å følge forelesninger i mineralogi, kjemi, og fysikk samt botanikk, zoologi, og andre naturvitenskaper. En venn, Hofman-Bang, skulle året efter reise i Tyskland, og Jacob bestemte seg til å slå følge. De stanset en tid i Kiel og studerte med en tid der, før de i September reise videre til Berlin, Dresden og Leipzig, hvor de tilbragte vinteren. De holdt op med å pudre seg, noen av vennene klippet håret, og så reiste de videre til Prag, Freiberg, og Göttingen. Hele veien hadde de kjente og noen av dem nordmenn – og underveis hadde de selskap av Aalls hund, Murkion. Efterhvert modnet hans beslutning om å gi avkall på teologien og egne seg til bergvitenskapen: den veien var mer åpen efter at Jacobs far døde i 1798. Og at han arvet en stor nok sum penger til å kunne virkeliggjøre den drømmen. Først sammen med sin bror, men senere alene, overtok han i 1799 Nes Jernverk i Holt utenfor Tvedestrand for 132’000 speciedaler[xii].
Med sin sivile stilling etablert, og fortsatt bare 26 år gammel, returnerte Jacob til København – og Lovise Andrea.
Lovise Andrea og Jacob ble gift samme år. Som forlovere hadde de, for brudgommen, N. W. Voigt; og for bruden, Justitsrd: Stephansen. Vielsen[xiii] fant sted, efter kongelig bevilling, hjemme i huset 6 desember 1799.
Hvor ekteparet så gjorde av seg er litt usikkert: de ble sikkert i København til våren heller enn å reise hjem til Norge midtvinters, eller kanskje de hadde en bryllupsreise. Hvordan det nå var eller ikke – de er ikke synlige i hverken den danske eller den norske folketellingen av 1801, tatt opp i februar det året.
Et par måneder senere, derimot, er de nokså sikkert i Holt ved Tvedestrand: datteren Ane Nicoline ble døpt[xiv] 18 mars dette året. Fadrene var Mad: Petter Herlofsen fra Arendal; Jf: [NN]; Hr Isaak Leth; Peder Dedekam fra Arendal; samt Hr Westlye og Jørgen Smith fra Tvedestrand.
To år senere fikk Lovise en datter, Amborg Laura. Hun ble født 20 februar 1803 og hjemmedøpt 25 samme måned. Dåpen[xv] ble stadfestet i kirken 13 mai 1803 var fadrene Mad: Westlye; [NN] Rejersen; Hr Jørgen Aall; Hr Nikolaj Aaall; Hr Petter Herlofsen; og Mons: Rørbye.
To år senere, 8 juni 1805, meldte Nicolaj Benjamen sin ankomst og ble hjemmedøpt 17 samme måned. Dåpen[xvi] ble bekreftet i kirken 8 juli og da var fadrene Madame Jørgen Aals; Jomfr: Rask; Hr Sorenskriver Finne; Hr Wrigth; og Faderen.
Hans Jørgen Christian kom til verden og ble hjemmedøpt 4 november 1806. Dåpen[xvii] ble stadfestet i kirken 25 januar 1807. Da var fadrene Madame Inger Møller; Jfr: Birgitte Helles Wrigt; Hr Jacob Aall Senior, alle fra Porsgrund; Hr Doctor Møller; Pastor Hr Tvede; og Advocat Wejdemann.
Her kan den nevnes at den Pastor Tvede[xviii] som nevnes nokså sikkert var Lovises fetter, Nicolai Seierløv Tvede, som på denne tiden var nylig ansatt – sikkert efter oppfordring fra Aall – som kapellan hos prost Hans Chr. Thestrup i Holt – en stilling han satt i til Thestrup døde i 1812. Da ble prestegjeldet delt (Holt + Dypvåg/Flosta), og Seiersløv Tvede ble sogneprest i Dypvåg og Flosta.
Så gikk det to år, og sønnen Jacob så dagens lys 26 august 1809. Da han ble døpt[xix] 27 september var fadrene Frue Kammerherreinde Løvenskiold fra Porsgrund; Frøken Løvenskiold; Hr Sivert Smith; Hr Niels Aall; og Hr Bortvig.
Forsommeren 1812, 15 juni, kom Niels Hofman til verden og ble hjemmedøpt Sankthansaften. Dåpen[xx] ble stadfestet 2 august, og da var fadrene Sorenskriver Finnes Kone, Madame Jacobine Bohman Finne; Jomfrue Louise Sophie Lundbye paa Wærket; Hr Ridde Ole Falk Ebbel paa ngen Gaard; Hr. Cand. Juris. Hendrick Jørgen Rasch; Hr Kiøbmand Jørgen Flood fra Schjen; og Hr Augustinus E. Juell fra Arendal.
Halvannet år senere opprant 1814, Kielerfred, notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederiks brev til folket, der han ba om at det skulle velges folk til et møte som skulle gi Norge en ny forfatning og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
I Holt sogn møttes man for å utpeke valgmenn 11 mars 1814, og fant frem til enighet[xxi] om å sende fire representanter til et møte på amtsnivå: Jens Eldrup, Kjøbmand i Tvedestrand; Thor Rejersen Lilleholt, Lensmand i Holt; Tjøstol Pedersen Aas, Bonde paa Vegaardsheien; og Anders Kittelsen Løve, Bonde og Præstens Medhjælper paa Vegardsheien.
Valgmennene fra alle sognene i Nedenes Amt møttes på Brekke i Østre Moland tre dager senere, og der utpekte de representanter som skulle møte på Eidsvold[xxii]: Sognepræsten for Væstre Moland og Høvaags Sogn, Pastor Hans Jacob Grøsgaard; Sorenskriveren for Nedenæs Sorenskriverie, Frederik Finne; og Lensmand og Gaardbruger Thore Reiersen Lilleholt.
Noen spor av Jacob Aall finnes altså ikke i denne sammenhengen.
Likevel er han med blant Eidsvoldsmennene, og det hang sammen med at ifølge Norsk Biografisk Leksikon oppholdt seg i Christiania senvinteren 1814, i Christian Frederiks tyngdefelt, og dels ved dennes mellomkomst, dels med Nedenes Amts valgmenns velsignelse kom til å bli medlem av riksforsamling. Med andre ord: i motsetning til de andre Eidsvoldsmennene meldte han seg, simpelthen, inn.
Og det reflekteres i listen over representanter fra Nedenæs Amt, slik den ble publisert av Henrik Wergeland i 1842, der Sorenskriver Finne er fraværende, og der poeten skriver i en fotnote[xxiii]: «Først var valgt som No. 2. Provst Vaade, og dernæst Provst Provst Findenhagen, der begge, af Grunde, der erkjendtes gyldige paa Amtsmødet, havde undskyldt sig». Med andre ord: Jacob All kom seg med på mer en litt ureglementert vis!
Jacob Aall bel ikke noen fremtredene figur på Eidsvold, og efter at møtet var over trakk han seg en stund ut av politikken og konsentrerte seg om jernværket og, kanskje, det nære.
Lovise Andrea hadde sikkert vært mye alene i årene frem til og under riksforsamlingen, selv om hun sikkert brukte noe tid på besøk hos familie i Porsgrunn, en knapp dags reise fra Næs jernverk.
Livet på verket er beskrevet i dagbokskisser fra 1814/1815 av en dansk marineoffiser, gjengitt i et verk[xxiv] om slekten Aal. For 11 november 1814 skriver han: «Aftenen tilbragte ieg meget behagelig ved at høre en liden Concert opført af Hr. Aall paa Fløite, den ældste Datter paa Klaver, og Spillemesteren paa bass. Efter denne behagelige Fornøielse gik vi til Bords. … Hans Kone, som er dansk af Fødsel, besidder og en god Forstand, og den forener dertil et blidt og venligt Væsen. … Temmelig seent gaar man her i Seng ca. Kl. 12».
Juledagen samme år, var det kirke på formiddagen – og dans om kvelden, til klavermusikk. Og 28 desember: «Denne Dagen saae ieg imøde med Glæde, da der om Aftenen skulde være Ball. Om Eftermiddagen samledes Balgiæsterne fra Arendal og Omegn. Førend Ballet begyndte, blev en slags Commedie spilt af masquerede Personer, som bestod meest af Huusets egen Personale. De var alle meget besynderligt klædte og dertil meget naragtige. Efterat dette var til Ende, begyndte Ballet og varede til om Morgenen Kl. 4, da enhver forføiede sig til Hvile». De følgende kveldene var det konserter, juleleker, og høytlesning for gjestene. Nyttårsaften var alle gjestene uten dagboksforfatteren reist, og kvelden passerte i stillhet: «Denne siste Dag i Aaret blev om Aftenen høitideligholdt ved en og anden morsom Spøg af Smaapigerne, som klædte dem ud og bemalede sig i Ansigterne».
I 1817 fikk Lovise og mannen sitt siste barn, Benedicta Henrikka. Hun ble født Sankthansdagen 1817 og hjemmedøpt. Dåpen[xxv],[xxvi] ble bekreftet i kirken 25 august. Fadrene var Madamme Inger Møller fr Porsgrund; Jomfru Nicoline Aall; Hr Sognepræst eller Sorenskriver Gustav Blom; Hr Jørgen Jørgensen fra Melsum; Hr Ridder Jacob Aall; og Hr Morten Dedekam i Arendal.
Noen år senere, i 1823, var det en annen – en guttunge denne gangen – som besøkte Næs, og som beskrev[xxvii] erindringen om det:
«Overalt viste sig tegn paa den Velstand og Kunstsands, som herskede i Huset. Malerier og Kobberstik bedækkede Væggene i Vestibule og Korridorene, som i de egentlige Beboelsesrum, bløde Tæpper laae paa Gulvene, og levende Vexter og Blomster vfe med Smag opstillede i Hjørner og Vinduesfordybninger. Indførte i de hyggelige Dagligværelser hilstes vi af en sød, eiendommelig Duft, som fra Roser og Lavendler, en Duft, som siden altid, hvor jeg mødte den, har levende gjenkaldt denne min første Indtrædelse i Hovedbygningen paa Næs Jerværk. Aftenen gik let og behagelig hen; efter Maaltidet i den store Spisesal blev der Musik i Dagligstuen; den ældste Søns Hustru, en meget smuk ung Dame, spillede og sang indtagende; jeg erindrer, at jeg fortabt i Beundring baade af hende og hendes Sang stod ved Pianofortet, hvorover der hang et legemsstort Portrait a Kong Christian den Fjerde, det samme, som nu atter findes i Rigforsamlingens Sal paa Eidsvold, hvor det, da tilhørende Carsten Anker, og havde være ophængt under Rigsforsamlingens Møder i 1814».
To år senere døde Lovise Andrea en naturlig død. Hun gikk bort 30 mai 1825 og ble begravet[xxviii] 6 juni.
Dødsfallet ble avertert i avisene[xxix] i Oslo:
«Mandagen den 30te Mai bortkaldte Forsynet fra det Jordiske til den lyse Evighed Lovise Andrea Aall, født Stephansen, i hendes Alders 48de Aar. Hendes uerstattelige Tab begrædes af 7 efterlevende, af Kummer dybt nedbøiede Børn, af den Kreds hvis Velgjørerinde hun var, og af hendes utrøstelig Mand.
Næs Jernværk, den 31te Mai 1825. Jacob Aall».
I en samme avis, to uker senere, ble det publisert et dikt[xxx]: