Karen Christine var datter av Lensmann Svend Hogstad og hustru Anne Dorethea Biering i Aurskog. Hvornår de hadde giftet seg er ikke fastlagt.
Karen Christine var tredje barn av ekteparet. Hun kom til verden 7 juni 1768 og ble døpt[i] 14 samme måned. Fadrene var Karen [NN]; Marthe Jansdatter Jølsnes; Anders Nittersund; Gunder Aamodt; og Jens Bogstad.
To tidligere barn døde som små. Sønnen Berger så dagens lys 18 mai 1765 og ble døpt[ii] ni dager senere. Som fadre fikk han Madame Rasch; Kirsten Nittersund; Johan Lorents Brochmand; Hr Assessor [NN]; og Jone Lucassen [?].
Nestemann var en pike, Kirsten, som ble født 20 døpt[iii] 26 mai 1766. Fadrene hennes var Karen [NN]; Jomfru Kvernerud; Hr Lieut. Haagen Auerdal; Hr Liuet. Erich Lund; og Mads Kvernerud.
Berger døde, bare halvannet år gammel, 23 januar 1767. Han ble begravet[iv] 30 samme måned.
Kirsten døde da hun var drøyt et år gammel, bare noen måneder senere. Hun gikk bort 6 august 1767 og ble begravet[v] en uke senere, 13 august.
Dermed ble Karen Christine, i praksis, enebarn. Hun ble født inn en slekt som i utgangspunktet var ganske velstående, faren var lensmann og bosatt på en gård der det hadde vært lensmenner i generasjoner før ham. Bygdeboken[vi] for Aurskog kan fortelle om ham:
«Så godt økonomisk gikk det ikke med halvbroren Sven Hogstad. Han ble lensmann i 1762 og døde i 1772 som en forgjeldet mann. Han hade hatt et forbruk som ikke stod i det rette forhold til inntektene, og måtte gang på gang tåle gjeldsstvninger. Mot slutten han levde måtte han ha kurator på grunn av «skrøpelig sinnsforfatning». … Da han døde, eide lensmann Sven Hogstad Hogstad i Aurskog og Speismark skog i Vinger. Med løsøre og alt kom bruttoverdien opp i 2495 daler mens gjelden var 3008. Med Sven Hogstads død i 1772 var det slutt med lensmannsdynastiet på garden i denne omgang. Han var den sjette på rad».
Karen Christines far, Sven Bergersen Hogstad, døde 5 september 1772 og ble begravet[vii] 14 samme måned. Han ble bare 29 år gammel.
Gården ble solgt, og Karen Christine kom, borti fem år gammel, til onkelen, prokuratoren Anders Pedersen, på Nitsund som efterlot[viii] henne 1’500 daler da han selv døde.
Karen Christines konfirmasjon er ikke funnet i Aurskog sogn, men i Skedsmo, der Nitsund ligger, er ikke kirkebokførselen for konfirmasjoner bevart.
Uansett: hun dukker opp igjen i 1795 i forbindelse med at hun gifter seg. Den utvalgte var Ungkarl og Kiøbmand Erich Jägel fra Christiania. Som kausjonister hadde de Hr Gude og Kiøbmand Edslev fra Christiania. Vielsen[ix] fant sted, efter kongelig tillatelse, på Nittesund 1 juli 1795.
Om ekteskapet var lykkelig skal være usagt, men det ble kort, for allerede våren 1797 døde Erich. Noen begravelse er ikke funnet, og han kan kanskje ha dødd under en reise.
Dødsfallet ble, imidlertid, annonsert i en avis[x]:
Uansett: Karen Christine ble ikke lenge i enkestanden. Hun fant seg – eller ble funnet – en ny, denne gang en ung offiser, seks år yngre enn henne selv. Han var Lieutenant Petter Blankenborg v: Prydz. Som kausjonister hadde de Hr: Ritmæster Bierregaard og Hr Lieut. Hiort. Vielsen[xi] fant sted i Aker kirke 11 desember 1798.
Olai Ovenstad[xii] beskriver ham og hans karriere slik:
«Prydtz, Peter Blanckenborg. – F. 21/9 1776 på Abildsø i Aker. – Sønn av pr.lnt. ved 1. S.fjeldske nasj. drag.-regt.. Hans Prydtz og Anne Hedevig Brochmann. – Var uoff. ved N.fjeldske inf.regt., da han 6/1 1792 blev fenr. a la suite der. – Virk. fenr. ved samme regt. 13/10 1797. Sek.lnt. ved reg.ets. nasj. Hølandske komp. 22/2 1799. – Pr.lnt. ved N. Folloske komp. 5/3 1802. – Kpt. og chef for Akerske komp. 24/3 1809, men byttet dette med Skedsmoske komp. 6/2 1810. – Blev ved den nye hærordn. Fra 1/1 1818 satt ved 2. Akh. nasj. inf.brig. – Var i 1823 chef for Skedsmoske komp. av brigadens Akerske nasj. musk.korps ogbodde på Nittsund i Skedsmo. Maj. 16/4 1824. – Avskjed 1827. – Død 6/3 1827 på Nittsund i Skedsmo. – Gift 11/12 1798 i Aker med «Salig Jegels Enken» Karen Kirstine Hogstad, f. 7/6 1768 i Urskog, død 8/10 1827 på Nittsund, datter av lensmann Svend Hogstad og Anne Dorothea Bjering».
Det tok nok ikke så lang tid fra Karen Christine ble enke til hun fant trøst hos Petter, for deres første barn, en datter, ble døpt[xiii] i Garnisonskirken på Akershus 3 august 1798. Da var de trolovet, men gitt at barnet også var hjemmedøpt og at seremonien i kirken var en stadfestelse, ble nok barnet født noen tid i forveien. Uansett: barnet fikk fadrene Marte Leerskallen; Kari Lie; Hans Leerskallen; Peder Lie; og Anders Clemetsrud.
I 1801[xiv] finner man Karen Christine og mannen på gården Smalvold i Aker, samen med datteren Ane Hedevig. Av tjenestefolk hadde de to – Wilhelm Olsen, en 31 år gammel kar som også var gevorben soldat, og den 53 år gamle enken Karen Erichsdatter.
To år senere fikk Karen Christine en datter til. Hun ble også døpt[xv] Slottskirken. Det skjedde 20 august 1803 og denne gangen ble fadrene Jacob Furusæt med Kone; Hr Prydz; Marthe Hogstad; og Jens Jacobsen Hogstad.
Det er ikke klart hvor Karen Christine bodde mens mannen forfulgte sin karriere, men det kan ha vært på Nitsund, som det kan se ut til at hun tilslutt skulle arve. Det minste bodde de der i senere år.
Hvordan det var eller ikke var, 1814 opprant og dermed Kielerfred, Notabelmøte, og brev fra Christian Frederik om å velge utsendinger til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814 for å gi landet en ny forfatning.
I tillegg til representanter for amtene, skulle det også velges noen fra militære enheter. I Nordenfjeldske Infanteriregiment ble alle offiserer og mannskaper forsamlet under våpen på sine ulike steder: Enebakk, Ullensaker og Enebakk, allerede 25 februar for å avlegge eden til Norges selvstendighet, og for å utpeke valgmenn. Disse valgmennene møttes 10 mars, og valgte[xvi] som representanter Capitan Peter Blankenborg v. Prytz og Musketeer Helge Ellingsen Vaagard. De merket seg, særskilt, at alle danskfødte i regimentet hadde avlagt eden.
Karen Christines mann ble ikke noen fremtredende figur på Eidsvold, og det synes som han ikke hadde noen videre befatning med politikken. Under riksforsamlingen sluttet han seg til selvstendighetspartiet[xvii].
Dermed kunne han komme hjem til Nitsund nokså snart efter at møtene var over 20 mai 1814: det var ikke mer enn 5-6 mil, så med god hest kunne han være hos Karen Christine samme kveld. Men om det er ingen ting kjent.
Ingen ting er kjent om Karen Christines daglig-liv de neste årene: gjetningsvis dreiet det seg om barna, gården, og mannen – inntil han døde.
Major og Ridder Peder Blankenborg Prydz gikk bort 6 mars 1827 og ble begravet[xviii] 15 samme måned. Han ble 51 år gammel.
Karen Christine levet ikke så mye lenger. Hun døde visstnok[xix] allerede 8 oktober 1827, men begravelsen er ikke funnet i kirkeboken for Skedsmo. Hun ble 59 år gammel.