Maria kom til verden på Kongsberg senvinteren 1776, og ble døpt[i] der 27 februar det året. Som fadre hadde hun Frue Justits-Raad Langes; Jomfrue Dorothea Sophia Steyn; Hr Berg Gangstend Ascanius; Velærværd. Hr Martin Wang; Velærværd. Hr Halling; Hr Byfoged Jonas Barth; og Monsr Jens Weidemann fra Christiania. Dåpen ble utført av Hr Norman.
Foreldrene var Hans Mortensen Kirckgaard, visstnok[ii] kjøpmann, og Maren Flor Brun – De var blitt viet[iii] – efter kongelig bevilling – hjemme i huset på Bragernæs 27 februar 1770.
Første barn – Marias storebror – Morten ble født tidlig på vinteren 1771. Da han ble døpt[iv] på Kongsberg 2 februar dette året fikk han fadrene Madme Barbara V: Cappelen, Sal: Jens Bruuns; Jomfrue Lovise Bruun; Hr: Justits-Raad V. Cappelen; Monsr Hannibal Holm; og Monsr Lars Romen. Dåpen ble utført av Hr Hammer.
Jørgen ble født omkring et år senere. Da han ble døpt[v] 22 januar 1772 var fadrene Frue Kammer-Assessor Meyers; Jomfrue Maren Hofgaard; Assessor Hjort; Byefoged Barth; samt Messrs Gabriel Von Cappelen og Johan Bruun. Dåpen ble utført av Mr Normann.
Barbara ble født et drøyt år senere og døpt[vi] 1 mars 1773. Som fadre hadde hun Frue Etats-Raad Schindels; Jomfrue Benedicta Christina Meyer; Hr Kammer-Raad Lange; Hr Kreys-Raad Schyr; Velærværd. Hr Mathias Poppe af Nannestad Væstre, Sognepræst paa Bragnæs.
Så ble det en gutt til, Jens, som ble døpt[vii] 27 oktober 1774. For Jens valgte foreldrene som fadre Frue Assessor Hjorts; Jomfrue Petronella Margaretha Barth; Hr Assessor Essendrop; Hr Doct. Crom; Hr Over-Berg Casserer Schvingel; og Hr Material-Forvalter Meyer.
Før Maria var 16 flyttet familien fra Kongsberg til Bragernes: det var der hun ble konfirmert[viii] første søndag efter påske, 1 mai, 1791. Hun er ført opp som den andre av 20 piker, sammen med 17 gutter var de 37 ungdommer for presten denne våren.
Og det gjorde hun, før hun fylte 18 år. Den utvalgte – neppe hennes egen beslutning – var Toldcasserer Ulrich Areveschou. Samme dag ingikk søsteren Barbara og Sorenskriver Ole Sievers ekteskap – i begge tilfeller hadde de kongelig bevilling og ble viet[ix] i huset 8 januar 1794.
Det vil si: prestemannen har nokså sikkert klart å få denne innførselen feil, for i 1801[x] finner man Ulrich Arveschoug som proprietær på Solum Søndre, med fire barn og en kone – som heter Barbara, f. Kirkegaard.
Med andre ord, det var nok Maria som giftet seg med sorenskriveren. Han var, visstnok[xi], opprinnelig fra Langesund, men var embedsmann i Tune i Østfold, ved Fredriksstad. Det var der de bodde da de fikk sitt første barn.
Marianne kom til verden våren 1795 og ble døpt[xii] i Fredrikstad – kanskje i gamle Glemmen kirke – 9 mai det året. Som fadre fikk hun Hr Major von Desue; Hr Capitain von Krefting; Hr Forvalter Seivers; Frue Harboe; og Jomfru Helena Sophie Bull.
Maria kom til Fredrikstad i interessante tider – i det minste sett med eftertidens øye, for det var i løpet av de første par årene at det tilspisset seg med Hans Nielsen Hauge[xiii], og det var hennes mann som var dommer i den første saken mot ham, og som endte med at han ble løslatt. Siewers forsøkte kompromissets vei gjennom å få Hauge til å gå med på noen betingelser fra amtets side, mot å slippe løs. Hauge nektet, til hvilket Siewers sa «Du er en stribukk». Og fortsatte: «Men du gjør som du synes. Hadde vi ingen verre her i landet enn deg, var det visst ingen fare».
To år efter Marianne fikk Maria nok en datter, Maren. Likesom ved bryllupet klarte presten å forkludre kirkeboksinnførselen – denne gangen ved å forveksle mors og barns navn. Maren var hjemmedøpt og fikk dåpen[xiv] stadfestet i kirken 4 mars 1797. Denne gangen var fadrene Auditeur Bremer; Hr Lieutenant Hvidtfeldt; Chris: Schioldberg; Skibs Capitain Angel; Søren Angel; Madame Sievers; og Frøken Hvidtfeldt.
Ekteskapet med sorenskriveren kom ikke til å bli langt, for han synes å ha gått bort omkring 1798, uten at begravelsen er funnet.
I 1801[xv] finner man Maria Kierchegaard, 24 år gammel, som «Enke efter første ægteskab» som «Lever af sine midler» og ellers virker som husmor, i gård nummer 129 i Friderickstads Forstad. Sammen med henne finner man døtrene Mariane (6) og Maren (4). Og det stod vel ikke så verst til, rent økonomisk; hun holdt seg med tre tjenestefolk; gårdskaren Jørgen Larsen (30); og pikene Grethe Nilsdatter (40) og Giertrud Jestdatter (45).
Som en nokså ung enke og, ovenikjøpet, en med egne midler var sikkert Maria forholdsvis eftertraktet på ekteskapsmarkedet, og som enke hadde hun sikker større innflytelse over valg av ektemann enn hun hadde første gangen.
Hun skulle komme til å gifte seg påny da hun var midt i tyve-årene. Denne gangen var brudgommen Palle Rømer Fleischer, en ung offiser. Ovenstad[xvi] beskriver hans liv og karriere i korte trekk:
Marias annet ekteskap ble inngått i Glemmen. Forloverne deres var Hans Rømer og Oscar Linienborg. Vielsen[xvii] fant sted 11 juni 1802.
Så flyttet Maria og familien altså til Danmark, der de i løpet av følgende syv årene visstnok fikk fem barn: Hans (1803); Alette (1804); Thøger (1806); Olavia (1807) og Baltzer (1810) – ingen av disses dåp[xviii] er funnet.
Fra 1811 hadde altså Marias mann tjenestefri, og det ser ut til at de da bosatte seg i Drammen eller, for å være nøyaktig, på Bragernes. Det var der de bodde da datteren Laura kom til verden høsten 1811.
Hvorfor de flyttet dit er ikke kjent, men Maries mor døde tidlig i 1803 og ble begravet[xix] på Bragernes 15 januar det året, og faren flere år senere – begravelsen er ikke kjent. Det kan vel tenkes at Maria hadde arvet, eller at et arveoppgjør ga hennes mann muligheten for å forsøke seg i en sivil rolle.
Laura ble født 24 november 1811 og døpt[xx] 3 april 1812. Som fadrene fikk hun Marie Kirkgaard; Jomfru Karen Winsnes; Hr Apotheker Stillesen; Hr Morten Kirkgaard; Hr Jens Kirkgaard; Hr U Arveschoug; og Hr Segelche.
Fleisher forble ikke sivil så lenge, men kom altså i tjeneste igjen allerede tidlig i 1813 – som kompanisjef, gjetningsvis forlagt i Larvik – det minste var det der neste barn kom til verden.
Grethe Marie sies[xxi] å være født i Larvik, 17 april 1814, men dåpen er ikke funnet.
På denne tiden var Kielerfreden vel etablert, det hadde vært notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederik hadde skrevet et åpenr brev der han ba om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform. Det skulle velges blant både sivile og militære.
I det Norske Jeger-Corps ble det hold valg i flere omganger, og underveis ser det ut til at man trodde man skulle sende flere til Eidsvold enn tilfellet var, men 5 april 1814, på Hafslund der Brigade-Hovedkvarteret lå, ble det annonsert at man var blitt enig om disse[xxii]: Capatin Paelle Rømer v. Fleischer af det Norske Jeger-Corps, og Corporal Niels Dyhren av Valderske Skarpskytter-Bataillon – begge innfødte nordmenn over 25 år, og den siste til like gårdeier.
Så stilte altså Fleischer på Eidsvold og var sikkert nyttig, om ikke fremtredende, der eller i Norsk Biografisk Leksikons ord:
Fleischers unionsvennlige holdning hjalp ham nok til å oppnå betydelige stillinger. Allerede 26. november 1814 ble han utnevnt til adjutant med majors grad hos kronprins Karl Johan».
Neste barn var en futt, Frederik, som kom til verden i Christiania 13 desember 1815. Han ble hjemmedøpt. Dåpen[xxiii] ble stadfestet i kirken 15 juli 1816 og da var fadrene Frue [NN]; Madm [NN]; Frøken Pedersen [?]; Obriste Stabel; Professor Vogt; og Capt. [NN].
Knapt et år senere ble altså Marias mann kommandant på Fredriksten – og de flyttet vel dit. Fredriksten manglet en egentlig kommandantbolig, og de som hadde stillingen var henvist til å leie i byen. I 1826 var det en stor brann på festningen, og efter dette ble det besluttet at en kommandantbolig skulle bygges. Den var ferdig i 1830, og dette var kanskje første gang Maria fikk anledning til å være med og forme det som skulle være hennes eget hjem.
Samme år som der var flyttet til Halden fikk Maria sitt siste barn også denne gangen en gutt Carl Feyseher [?] ble født 9 oktober 1817. Han ble hjemmedøpt av prost Brun 22 mars 1818. Dåpen[xxiv] ble stadfestet i kirken 9 juli 1818. Fadrene hans ble Capitain og Ridder Spunk; Jegerinf. Capt. Garben; Auditeur Høgsted; Fæstningsintendant [NN]; Hr [NN]; Madm K. Smith, født Sievers; Frue Drømmes [?]; og Jomfrue Marianne Sievers.
Med det fikk kanskje Maria en uvanlig lang periode av stabilitet i livet: hun og familien ble værende i Frederikshald til 1837 da mannen ble utnevnt til statsråd og de flyttet til Christiania. Men da var yngstebarnet allerede 20 år gammel.
Med en mann som var statsråd fulgte antagelig en del sosialt samvær med andre i toppen av samfunnspyramiden, men det er ikke funnet noe dokumentarisk som kan kast lys over Marias liv i hovedstaden de neste årene.
Dag fulgte vel dag for henne som for de fleste andre, inntil det var slutt. For Maria kom den dagen da hun var omkring 71 år gammel.
Statsraadinde Maria Fleischer, fød Kirkgaard, døde 14 juni 1847. Hun ble begravet[xxv] – efter eget ønske på Christ-Kirkegaard – 21 samme måned. Hun var bosatt i Dronningens gate, og døde av lungebetennelse.