Anna Catharina kom til verden i Christiania, der hun ble døpt[i] i Vor Frelsers menighet 28 desember 1773. Fadrene var Mad: Monsen [?]; Frue K. Petersen; Etats Raad de Falsen; Assessor Herman Colbiørnsen; og Told [NN] Hr. Schiolderup.
Foreldrene var Krigs Raad Bartholomæus Gram og Maren Grøn Lund. De hadde giftet seg i Fet i Akershus 29 januar 1768, da var Gram også benevnt som Over-Hof-Rets-Assessor. Som kausjonister hadde de Hr Cancellie-Raad Stødtz fra Christiania og Hr Assessor Hiort på Hoff, der vielsen[ii] fant sted – efter kongelig bevilling.
Første barn var, efter sigende[iii], Johan Peter som skal ha kommet til verden samme år som foreldrene giftet seg. Og det stemmer for så vidt så noenlunde – for man finner ham igjen hos faren i «Stor Gaden Neden Kirken[iv]», i gård nummer 3, på Strømsø ved folketellingen for 1801[v]. Han var blitt jurist, som sin far, og er omtalt som «Examinatus juris».
Det er ikke funnet noen fler søsken på en del år efter Johan Peter, og først i 1776 dukker Matthæa opp. Hun ble døpt[vi] i Strømsø kirke onsdag 26 mars dette året, og fikk da som fadre Madme Anne Cathrine, Johannes Arbos; Jfr Henricha Pauliana Rode; Hr Contr: Brand; Assessor [?] Hr Veyer; og Monsr Nils Nilsen fra Bragnæss. Nå kalles barnets mor Maren Strøm, men det er ikke sett noen andre tegn til at Bartholomeus var gift mer enn en gang.
To år senere fikk Anna Catharine en lillesøster. Magdalene Susanne ble døpt[vii] i Strømsø tirsdag 17 oktober 1778, og denne gangen var fadrene Made Peter Collets; Jfr. Anna Matthæa Astrup fra Bragnæss; Sr James Collet fra Christiania; Sr Otto Omsted fra Bragnæss; og Monsr Hans Arbo.
To år senere ble det en gutt da Hans kom til verden. Han ble døpt[viii] i Strømsø fredag 20 oktober 1780. Fadrene hans var Made Helena Dorothea, Hr Pastor Hans Strøms Kjæreste fra Eger; Jfr. Elisabeth Malling; Hr Kammer Raad Kragh; Sr Johannes Arbo; og Sr Hans Malling.
Om hans levet opp er usikkert: det er ikke funnet noen begravelse som passer – men heller ikke noe livstegn, og han er ikke nevnt sammen med resten av familien i folketellingen av 1801[ix].
Registrene over konfirmanter i Strømsø er ikke bevart, og dermed er Anna Catharinas neste opptreden i kilden i forbindelse med at hun gifter seg, knappe 17 år gammel. Hennes tilkommende var Nicolay Sheytly, en 20 år eldre funksjonær, om enn høyere sådan, for Kongsberg Bergverk – han var magasinforvalter for opplagsmagasinet deres i Drammen.
Ekteskapet var nok et familie-arrangement: Bartholomeus Gram og Nicolai Scheitlie bodde begge i Storgaten i Strømsø, og ferdedes sikkert i de samme sosial kretser. Uansett: de ble viet[x], efter kongelig bevilling og uten forutgående trolovelse eller lysning, mandag 12 april 1790.
Paret hadde nok tyvstartet samlivet en anelse, for første barn kom til verden tidsnok til å bli døpt[xi] i Strømsø kirke – efter å ha blitt hjemmedøpt av residerende kapellan P: N: Hesselberg – tirsdag 5 oktober 1790. Da fikk barnet navnet Maren og fadrene Frue Justits Raadinde Gram; Jfr: A: C: Frisenberg; Hr Justits-Raad Bartholomæus Gram; Hr Lieut: Lund; Hr Borgermester Strøm – begge disse fra Bragn.; og Hr Johannes Arbo.
To år senere ble det en gutt da Leonhard så dagens lys. Han ble hjemmedøpt, som sin søster, av kapellanen Hesselberg, og fikk dåpen[xii] stadfestet i kirken torsdag 23 februar 1792. Fadrene var Frue Borgermæsterinde Strøm fra Bragnæs; Jfr. Mathæa Gram; Hr Kammer Raad Frisch; Hr Søvrensen, en prest av noe slag; Hr Malling; og Hr Arveschoug.
Et langt år senere ble det en pike. Bartholomæa kom til verden tidlig i 1793 og ble hjemmedøpt av kapellanen Hesseleberg. Da denne dåpen[xiii] ble bekreftet i kirken fredag 5 april same år var fadfrene Frue Pohlmand; Jfr: B: G: Weyer; Hr Justits Raad Blom; Regiments-Qvartermæster og Byfoged Ring; Regiments-Feldskiær og Chirurgus Staib; og Hører ved Kongsberg Latinske Skole Stenersen.
Enda en pike fulgte knappe to år senere. Magdalena Christina ble født helt i slutten av 1794 eller tidlig i 1795, og hjemmedøpt av kapellanen Hesselberg. Dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken tirsdag 27 januar 1795. Da var fadrene Frue Kammer Raadinde Frisch; Jfr: Lenken Gram; Hr Byfoged Vinsnæss på Bragnæss; Inspectur Engelhardt; Peter Nicolai Arbo; og Skibs-Capt. Christen Møglestue.
Femte barn var også en pike. Jørgine ble døpt[xv] tirsdagen 11 april 1797. Denne gangen var fadrene Madam: Malling; Jfr: Petronelle Strøm; Hr Hans Bang; Hr Carlsen; Hr Kirkegaard junior; og Hr Gram junior.
De tre siste barna skulle bli en gutt og to piker. Gutten var Johan Peter og han ble båret til dåpen[xvi] 11 desember 1798. Fadrene hans var Frue Justitsraadinde Gram; Jomfrue Susanne Malling; Commendeur Bierk; Justitsraad Tønder; Inspectgeur Dajon; og Sr. Reich.
I 1801[xvii] finner man Anna Cathrine, høygravid og oppgitt med familienavnet Gran, i gård nummer 1 i «Stor Gaden Neden Kirken». Hun er 30 og mannen, Magazin forvalter Nicolai Schejtlie, er 51. Det synes som at alle barna fremdeles levet: Maren (11); Leonhard (10); Bartholomæa (8); Magdalene Christine (7); Jørgine (5); og Johan Peter (3). Ved siden av familien var det, som sedvanlig, et tjenerskap – fem i tallet: en mann og fire kvinner. De var husjomfruen Anne Matthea Witsteen (26); og pikene Anne Jørgine Isachsdatter (19); Jørgine Olsdatter (23); og Marie Pederdatter (42). Den enslige mannen var Ole Knudsen, en «gaardskarl» på 28.
Folketellingen ble tatt opp tidlig i februar og noen måneder senere nedkom Anna Catharine med datteren Mathea. Hun ble døpt[xviii] 22 juli 1801 og fikk da fadrene Madme v. Cappelen; Jomfr. Bang; Hr By Foged Wulfsberg; Doctor Arbo; Hans Malling; og Petter N. Arbo.
Fra 1802 var mannen, Nicolai, kommisjonær for Kongsberg verk og for Blåfargeverket på Modum[xix] – om han fortsatte som magasin-forvalter er usikkert, det sies han ble satt på vartpenger[xx].
Forsommeren 1804 var Anne Catharina en tur i Christiania – hun, mannen, og en av døtrene kom frem dit, antagelig utpå eftermiddagen, 14 juni dette året, og tok inn hos Thoms i Toldbodgaden
Hun og mannen fikk en luftetur igjen følgende år, denne gangen uten barn, fra 8 mai 1805, for den dagen reiste mannen til Christiania, der de overnattet samme sted som sist, sammen med et par preussiske utsendinger på besøk fra København.
Derimot ble Anne Catharine hjemme da mannen, enda en gang, hadde et ærend i Christiania i begynnelsen av juli.
Anna Catharinas siste barn var en pike, Nicoline Cathrine. Hun ble vel født sensommeren 1806, og hjemmedøpt. Dåpen[xxi] ble stadfestet i kirken fredag 29 august 1806. Da var fadrene Madame Frey; Jomfrue Barbara Malling; Jomfrue Marthe Christine Bang; Hr Justits Raad Gram; Jørgen Windt; Jørgen Omsted; Niels Omsted; og Castberg v. Cappelen.
De neste årene levet antagelig Anna Catharina, mannen og barna et borgerlig liv på Strømsø. En begivenhet som sikkert betød mye for henne var at hennes far døde. Han gikk bort i september 1809, 86 år gammel. Weyer og Maaler, Hr Justits Raad Bartholomæus Gram ble begravet[xxii] den 30 den måneden. Alle klokkene, også den store, ringte, det var orgelmusikk og lys i kirken, og det kostet, alt sammen, fire riksdaler.
Efter 1811, bodde Anna Catharina i den nye byen Drammen som ble skapt i 1811. Sikkert fortsatt et liv som for henne dreiet seg om barn, hjem, familie, og – kanskje – menighet, ved siden av slik selskapelighet som mannens posisjon krevet.
Efter hvert opprant 1814, med Kieler-traktat og den danske kongens avståelse av Norge, for seg selv og sine efterkommere. Christian Frederik lot seg overtale på et notablemøte å søke kronen gjennom andre midler enn arveretten, og 19 februar gikk det ut et brev til det norske folk – militær og sivile – der det ble bedt om at det ble valgt representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april dette året.
De stemmeberettigede i Strømsø og Bragernes kom sammen i Bragernes Kirke allerede 25 februar og utpekte de valgmennene som skulle møtes med sine kolleger fra Tangen sogn, og faktisk velge de representantene som skulle reise til Eidsvold på vegne av Drammen. Fra Bragernes valgte de Byfoged Winsnes og Ridder Iver Holter; fra Strømsø[xxiii] ble det Kjøbmand og Jernverkseier Peder von Cappelen og Forvalter Nicolai Scheitlie.
Disse herrene kom sammen med Mægler Gabriel Faye og Kjøbmand Adam Hiorth fra Tangen, samme dag i «Drammen» – det er litt usikkert hvor det var. Men: de kom frem til at den som burde reise til Eidsvold var Nicolai Scheitlie[xxiv], Anna Catharinas mann.
Fra Drammen til Eidsvold er det, på moderne veier, omkring 12-13 mil. og det var vel omkring det samme i 1814. Så Nicolai behøvet vel ikke reise før 9 april om morgenen, om han skulle være fremme i tide. Men han kan jo ha gjort seg ærend underveis.
På Eidsvold var ikke Scheitli noen fremtredende skikkelse, men sluttet seg til selvstendighetspartiet og var, visstnok, ganske anti-svensk. Henrik Wergeland[xxv] ga spisse karakteristikker av mange av Eidsvoldsmennene, men ikke noen egen for Anna Catharinas mann, selv om han ble tatt med i en bredere kommentar:
Hvorom allting er, så tok forhandlingen på Eidsvold slutt, de hadde sitt siste møte 20 mai, og så var representantene fri til å reise hjem. Han var ikke helt ferdig med politikken, men var Stortingsrepresentant for Drammen i 1818[xxvi], men så var det visst ikke mer.
Hvordan Anna Catharina levet på denne tiden er ikke kjent: den yngste av barna hennes begynte å nærme seg tenårene, og behovet for moderlig omsorg begynte kanskje å forta seg. Men det var sikkert et rimelig behagelig liv, rent økonomisk og materielt.
Noen år senere tok det slutt, i noen grad: mannen hennes døde. Nicolai Scheitli gikk bort 4 april 1824 og ble begravet[xxvii] 12 samme måned. Han var 71 år gammel. Dødsårsaken var «Nervefeber», i nyere tid heter det tyfoid-feber.
Om Nicolai hadde sine forretninger i og orden eller ikke er ikke kjent – og ikke undersøkt. Enkelte tegn kan tyde på at det ikke var helt lett for enken, som snart solgte bøkene hans[xxviii]:
Et annet tiltak som kan ha hatt med økonomien å gjøre er at Anna Catharina i slutten av 1826 gikk inn i en avtale med byfogden i Drammen om å ha kontor hjemme hos henne[xxix]:
Ikke alt var like trist, synes det: Fru Scheitli med familie ankom Christiania fra Drammen 4 februar 1828 og tok inn i Assessor d’Ankers gård[xxx].
Og Anna Cathrines yngste datter, Nicoline, giftet seg da hun var omkring 27 år gammel. Hennes tilkommende var en fire år eldre militær, løytnant Hans Andreas Hals. De ble viet[xxxi] hjemme i huset på Strømsø, efter kongelig bevilling, 15 november 1833.
Dette betød mye for Anna Cathrine, for Hans Hals var – eller ble snart – forvalter ved Fossum Hovedgaard i Gjerpen og bosatt på en plass der. Og dit flyttet hun sammen med Datteren Mathea, som efterhvert var blitt 30 år gammel. Øvrige medlemmer av husstanden, i henhold til folketellingen av 1835[xxxii], var 58 år gamle Anne Mathea Hvidsteen; tjenestepikene Anne Abrahamsdatter (23) og maren Singdal (25); samt drengen Engebregt Madsen (19).
Fossum var eiet av Severin Løvenskiold, en kollega av Anna Catharinas mann fra Eidsvold – selv om de hadde hatt ulike politiske syn. Han var enkemann efter at konen, Hedevig Sophie Comtesse Knuth, døde i 1819, men han kan vel ha hatt en viss omsorg for Scheitlies enke.
Der, på Fossum, levet Anna Catharine stille de neste åtte-ni årene, til hun døde nesten 70 år gammel. Hun gikk bort 15 januar 1844. Hun ble begravet[xxxiii] 22 samme måned.