Marichen Paasche ble døpt[i] i Vor Frue Kirke i Trondhjem 26 februar 1753. Fadrene var Elisabet Horneman; Elen Gudde; Bereth Susana Storch; Aage Larsen Birch; og Lars Nicolaisen.
Foreldrene var Paul Schiølager og Lydia Raanæs, de hadde giftet[ii] seg tre år tidligere:
Paret bosatte seg i Christiansund, der første barn kom til verden og ble døpt[iii] i Kvernes kirke 16 november 1760. Hun fikk navnet Stinchen Morsing. Fadrene er ikke notert i kirkeboken.
Mot slutten av året efter var antagelig Marichens far fadder i en dåp i Edøy, det var Jocum Olsen som ble døpt[iv] der første søndag i advent – 28 november – 1751.
I løpet følgende år fikk Marichens far ny stilling, og ble – efter sigende – «Skorsteens-Fejer-Inspecteur I Trundhiem», dit familien da flyttet.
Det vil si, de flyttet vel hjem – for Marichens far var født og døpt[v] der i byen i mai 1720, sønn av Moses Paulsen og Stinchen Christensdatter. Faren døde da Paul var omkring fem år gammel, det ble skiftet[vi] efter ham i 1725. Han var da bosatt i Krambogaten.
Det sies[vii] at en gutt som ikke fikk noe navn ble døpt i Domkirken i 1768; faren var Niels Pauli Schioldager. Denne dåpen er ikke funnet i kirkeboken.
Samme år forsøker Adresseavisen[viii] å hjelpe sin lesere til å navigere gatene i Trondhjem. I den forbindelse får man vite at Kramboe-Gaden løber fra Inspecteur Schjoldager ned til Madame Sartorius: nøyaktig hvor dette var er ikke sikkert – det kan ha vært omkring der biblioteket ligger i dag, hvor man også finner Schjoldagerveita.
Hvor det nå enn var: familien kom til Trondhjem der altså Marichen ble født. Året efter fikk foreldrene en gutt. Da han ble døpt[ix] 12 juli 1754 fikk han navn efter farfaren og ble hetende Moses. Fadrene var Mad: Magrethe, Søren Christensens; Ane Dorthea Hartmargs; maria Brun; Peder Andreas Christian Friedlieb; og Johan Christian Fahler [?].
To år senere fikk hun en lillesøster. Ingeborg Anna ble døpt[x] i Vor Frue Kirke 19 juli 1755. Fadrene hennes ble Madme Lysholm; Madame Inger Mesler; Jomfr: Schiødt; Casten Tosterup; og Anthonius Thyrie.
Marichen fikk enda en lillesøster et år senere. Lydia Pauline ble døpt[xi] i Vor Frue 1 august 1756. Denen gangen var fadrene Frue Sophia Hornemann; Madm Ulfersen; Jomfr. Abel Gram; Etats Raad Mølman; Helmer Meinke; og Giert Horneman.
Så skulle det gå seks år frem til neste barn som også ble en pike. Anna Elisabeth ble døpt[xii] i Domkirken 19 november 1762. Fadrene hennes ble Frue Most; Madame Friderike [NN] Tostrup; Raadmand Alstrup; Christopher [NN] Heyde; og Sr Johan Bruun.
Marichens mor døde mens hun var ganske ung, men noen begravelse er ikke funnet. Derimot er det dokumentert at Marichens far giftet[xiii] seg påny:
Det ble visst bare ett barn av dette, nye, ekteskapet. Niels Raanes ble døpt[xiv] 15 desember 1782. Fadrene var Mad: Birgitta Carstensen; Mad: Grønberg; Hr Regimentsfeldskiær Rosum; Sr Andreas Erlandsen; og Monsr Hans Wiingaard.
Hva Marichen gjorde på denne tiden eller senere er ikke kjent, men av en eller annen grunn kommer hun seg til København, der hun giftet seg med den nyutdannede juristen og Bergenseren Christopher Omsen. Selve vielsen er ikke funnet, men skal visstnok[xv] ha foregått 10 april 1792.
Dansk Biografisk Lexicon[xvi] har dette å fortelle om ham:
Med andre ord, ikke før hadde Marichen kommet til København før hun reiste tilbake til Norge, men til Christiania heller enn til fødebyen.
I 1801[xvii] finner man Marichen i Christiania, sammen med mannen Christopher Omsen. Hun er nå 44 år gammel, mens han er 39. De bor i gård nummer 366, som ligger i Øvre Slosgaden, i Nordre Qvarteer. Mannen virker som «Told-procureur og stiftoverrett procurator» og, rent økonomisk har de det noenlunde: de har ikke færre enn fem tjenestefolk, to kvinner og tre menn. Av mennene var minst to knyttet til Omsens arbeid: skriverdrengen Peder Larsen, som var 16 år gammel, og visergutten Ole Petter Andersen, som var 14. Den tredje mannen var kanskje knyttet til eiendommen: gårdskaren Tolev Andersen var også eldre, med sine 37 år. De kvinnelige var husjomfruen Mathea Torgersen (18) og Pigen Ane Christine Magnusdatter (25).
Marichen og Christopher fike ikke noen barn, og som så ofte betyr det at en kvinne ikke setter spor i kildene.
Og dermed ser man Marichen neste gang, og for siste gang, i forbindelse med at hun døde, 56 år gammel og ble begravet[xviii] fra Vor Frelsers kirke i Christiania, 9 januar 1809. Det ble ringt i alle klokkene.