Johanna ble født nyttårsaften 1780 og hjemmedøpt 8 januar 1781. Dåpen[i] ble stadfestet i kirken 20 samme måned, og da var fadrene Frue Riis; Madame Fearnely; Christen Mammen; Henning Engelhart Studiosus; og Monsr Thomas Andersen.
Foreldrene var Thomas Stang og Anna Sylvia Leganger; hvornår de hadde giftet seg er ikke fastslått, men et verk[ii] om slekten Stang forteller hvordan paret kom sammen:
Der, på Veø, hadde Anna Sylvias farfar vært sogneprest, og forble i kallet til han døde, han hadde en god stund sin sønn, Anna Sylvias far, som medhjelper.
Hvordan det var eller ikke var med hensyn til bryllupet, så kom første barn til verden i 1773. Anders ble født 2 og døpt[iii] 8 oktober 1773 i Berg Kirke. Som fadre fikk han Madame Sr Fabian Stangs Kieriste; Jomfrue Trine Maria Stang; Hr Raadmand Johan Christian Leth; Sr Niels Ancher; og Hr Auditeur Rist; noksom 3de Fruentimmer Fadder Madame Gluchestad, Enke af forrige Borgermæster Gluchestad.
Neste barn var en pike. Elisa Cathrina så dagens lys 26 januar 1775 og ble døpt[iv] i Berg kirke 3 februar samme år. Denne gangen var fadrene var Madame Anna Margaretha Børgesen; Jomfru Christine Sophia Stang; Borgermæster Christian Leth; Lieutenant Hans Gram; og Monsr Jacob Stang.
Johannas storebror Lauritz Leganger meldte sin ankomst helt i slutten av samme år som Elisa Catharina, 29 desember 1775. Han ble døpt[v] 5 januar 1776. Lauritz’ fadre var Frue Poscolan; Madame Jespersen; Jomfru Karen Andersen; Regiments Qvarteermæster Theodorus Poscolan; og Hr Raadmand Gregorius Heiberg.
De tre siste barna – serien endte med Johanna Theodora – var alle piker. Efter Lauritz var den Karen Margrethes tur. Hun ble født 19 mai 1778 og hjemmedøpt av residerende kappelan, Hr Henchel, 24 samme måned. Dåpen[vi] ble stadfestet i kirken 4 juni 1778 og da var fadrene Mad: sal: Ole Jespersen; Madame Jacob Stang; Sr Jens Jespersen; Sr Gunder Schrøder; og Sr Mathias Hansteen.
Sophie Frideriche, den nest yngste i denne flokken, så dagens lys 1 desember 1779 og ble hjemmedøpt 6 samme måned av «Hr Thomas Rosing, Evangelii Lærer [?] til Thunoe Præstegield som constitueredes her til Menigheden udi Vacancen efter den Residerende Capellans Død». Dåpen[vii] ble stadfestet i kirken 6 januar 1780. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Frue Dorthea Holst, fød Leganger[viii], Frue til Hr Capitaine von Holst; Madame Anne Sophia Anichen, sal Fæd, Enke af [NN] Kiøbmand Sal: Peter Anichen, Hun … Barnet paa [NN]; Jomfrue Karen Gluckstad, værende i Huset hos Frue Moen; Madame Gluckstad, Enke af Sal: Hr Borgermæsteren, Hun … Barnet i Kirkegaden [?]; Hr Thomas Let, Sogne Præst til Trøskøe [NN] [NN]; og Hr Auditeur de Sverdrup ved det Søndenfjeldske gevorben Regimente.
Johanna Theodora ble nok konfirmert, men informasjon om konfirmasjoner i Berg kirke synes ikke å være bevart; og ei heller i Torsnes kirke, der faren bodde sine siste år. Antagelig gikk hun for presten rundt 1794-95. Da var hennes far død, han gikk bort mot slutten av 1791 og ble begravet[ix] 13 desember det året.
Man får kanskje et lite innblikk i Johanna Theodoras oppvekst når man leser denne karakteristikken[x] av faren, som tross alt var en meg rik mann:
Johanna Theodora ble gift da hun var omkring 19 år gammel: det sies at det skjedde rundt 1800, og i Frederikshald – men det er ikke funnet noen passende vielse.
Carl Adolph var fra Rekefjorden, nær Sogndal i Rogaland, omkring midtveis mellom Farsund og Egersund. Der var hans var hans far, Tollak Amundsen, bosatt på gården Aave, dit han hadde flyttet fra Knibedal, som ga opphav til navnet Dahl. På et eller anne vis var Carl Adolph kommet i arbeid på Sorenskriverkontoret i Idd og Marker nær Frederikshald, og brukte sine små inntekter til å betale for fire søsken: foreldrene var visst døde i slutten av 1780-årene. I 1791 tok han dansk juridisk embedseksamen. Han gjorde flere forsøk, medregnet reiser til København, på å få en stilling og i juli 1797 lykkedes han: han ble vise-rådmann i Frederikshald. Året efter var han fungerende sorenskriver i Tune og Vembe Sorenskriveri, frem til han 28 september 1798 ble utnevnt til Byfogd i Tønsberg.
Ved folketellingen i 1801[xi] finner man Johanne Theodore i Nedre Langgade i Tønsberg, der Carl Adolph er «Raadmand byefoged og byeskriver i tønsberg og holmestrand» og 31 år gammel, altså ti år eldre enn sin kone. Sammen med dem finner man Johannes søster Sophie Frederikke. De hadde tatt til seg to pleiebarn. Den ene var 12-åringen Friderich Engelhardt, den andre Marthe Kirstine Tambs, som var syv. Og en serie tjenere og andre tyende: En nitten år gammel Huus-Jomfrue som het Lene Conradi; Fuldmægtig Rasmus Hansen, han var 24; Contoir betientent Harvig Tambs, som var 16 og ganske sikkert en eldre bror av Marthe Kirstine; en 28 år gammel Gaardskarl som het Mads Hansen; og Tienestepigen Maren Maria Halvorsdatter, nå 25 år gammel.
Samme år, i 1801[xii], finner man Johannas mor som enke på Dyrendahl i Frederikshald sogn; hun beskrives som «Enke efter kiøbmand thomas stang, lever af sine midler» og 62 år gammel. Hun har ikke noen barn hos seg, men både husjomfru, tjenestepike, og en husmann med familie. Husmannen var den 70 år gamle Hans Andersen og han var gift for annen gang. Konen het Inger Nielsdatter og var ti år yngre. De hadde hos seg datteren Gunild, som var 15 på denne tiden. Tjenestepiken var Birthe Hansdatter, hun var 26 år gammel. Huus-jomfruen var Charlotte Augusta Stub, en dame på 40 og sikker langt på vei en selskapsdame. Det er sikkert bare en tilfeldighet at en av Anna Sylvias farfars efterfølgere – som prest på Veøy fra og med 1801 – het Jens Stub, og ble Eidsvoldsmann.
Under organiseringen av forsvaret av Tønsberg gjorde Johannas mann seg fordelaktig bemerket, og ble nevnt i rapporter til Kronprinsen av General Major von Mansbach, som kunne berette at Kronprinsen hadde skrevet tilbake i meget rosende vendinger, dog uten å nevne enkeltpersoner[xiii]:
Johanna Theodora sitt første barn, en gutt i løpet av de neste året: fødselsdatoen er ikke registrert, men gutten ble hjemmedøpt. Denne dåpen[xiv] ble stadfestet i Vor Frue Kirke i Tønsberg 12 september 1802. Da var fadrene Madme Föyen; Jomfrue Stang; Doctor Horn; Provst Hopstoch; Carl Stoltenberg; M: Faye; N: Bull; L: Stang; og F: Bull.
I 1803, på sommeren, ble Johannes mann byfogd i Frederikshald, og også Auksjonsdirektør samme sted, samt Sorenskriver i Idd og Marker[xv], og da ble det naturligvis å flytte dit.
Det var der, i Frederikshald, at Johannas annet og siste barn kom til verden. Anine Gunhilde så dagens lys 15 februar 1805 og ble hjemmedøpt av sognepresten, Hr Hegge. Dåpen[xvi] ble stadfestet i kirken 15 april samme år, og da var fadrene Frue Niels Ankers Senior; Madme Andersen, fød Stang; Jomfru Inger Leganger; Hr Carsten Tank; Henrich Bolt; Anders Stang; og Johan Selmer.
Johanne Theodora var gift med en fremgangsrik karriere-embedsmann, og sikker tatt godt vare på økonomisk av ham. Men hun var også selv av en velstående familien, ikke uten midler, og fikk efterhvert flere – blant annet gjennom en arv fra tanten, Elen Margrethe Anker, født Stang, som i sitt testamente av 1807 efterlot seg 10’000 riksdaler til hver av sine nieser og nevøer[xvii].
Dessuten, foruten pengene:
Johannas manns karriere gikk godt: i 1810 ble han byskriver, han var da allerede gitt rang av kanselliråd, og fikk samme år ridderkorset av Dannebrogsordenen.
Alt dette foregikk i skyggen av Napoleonskrigene, som påvirket Norge så sterkt og som ledet frem til begivenhetene i 1814, da det ble fredstraktat i Kiel, det ble snart efter et møte mellom Christian Frederik og noen av rikets førende menn: Christian Frederik lot seg overtale til å søke støtte i folket for sin ambisjon om Norges Krone, heller enn å basere seg på arveretten, som likevel hans far hadde frasagt seg og sin efterslekt. Og det gikk ut brev til folket om å velge representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
Valget forgikk i to omganger på landet; hvert sogn utpekte valgmenn, og disse møttes med de andre fra samme amt for å velge dem som skulle reise til Eidsvold. I kjøpstedene var det bare en omgang. I Frederikshald møttes de stemmeberettigede allerede 25 februar, avla ed til Norges selvstendighet og valgte[xviii] «Cancellie-Raad og Ridder, Byfoged og Sorenskriver» ved et flertallsvalg.
Fra Halden til Eidsvold er det omkring seksten mil, og dermed trengte Carl Adolph Dahl mins en dag, antageligvis mer – spesielt hvis han gjorde seg noen ærend underveis – på å komme seg til forsamlingsstedet, så han reiste nok hjemmefra senest langfredag, 8 april[xix], 1814.
Dahls rolle under forhandlingene var ikke den mest fremtredende, men han klarte å gjøre seg til fiende av både selvstendighetspartiet, og unionspartiet: mest av alt ved å forsøke å anvende sunn fornuft.
I boken om Stang-slekten[xx] fremstilles hans deltagelse kort:
Henrik Wergeland[xxi] hadde et litt mindre vennlig syn på Dahl:
«Et livligt Hoved af kamæleonisk Karakteer, der spillede i alle Farver fra Falsens Røde til Wedels Blaa. En Violet, som man ikke troede; men dog nok i sit Hjerte den meest Svensksindede, om nogen var det. Han var ikke engang fri for Mistanken om at referere Svenskerne Nyheder fra Rigsforsamlingen».
Christie[xxii], en av forsamlingens førende menn, gir inntrykk av at Dahl i det minste var ganske aktiv, og sammenlignet ham med en annen kollega, residerende kapellan Oftedahl:
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og dermed fikk vel Johanna Theodora mannen hjem igjen før slutten av den måneden. Året efter ble han Ridder av Nordstjærneordenen[xxiii], sikkert ikke uten forbindelse med innsatsen under trefningene høsten 1814[xxiv]:
«Da byen ble bombardert, var han med i borgernes deputasjon til Carl Johan for å oppnå stans i beskytningen. Sammen med byens andre ledende menn ble han 6. august nødt til å underskrive troskapsed til den svenske kongen. Fra da av var han i særlig nåde hos Carl Johan»
Mens mannen fulgte karrieren og politikken, var både Johanne Theodora og han opptatt med gården Vevlen utenfor Frederikshald, som de skulle bruke som lystgård. De hadde kjøpt stedet av statsråd Carsten Tank i 1808, efter at gården hadde vært i flere familiers eie, deriblant slektninger av Johanne Theodora, tidligere på 1700-tallet. Stedet var fullt oppsatt med bygninger, men efterhvert, i årene før Eidsvoldsforsamlingen, gikk de i gang med å få bygget et nytt hovedhus og annet. Dette tok sikker fart efter en brann i Frederikshald i 1817, den brøt ut på i Regine Ankers gård 25 desember og ødela det mest av Nordsiden i byen, hele venstre side av den nåværende Storgaten ble ødelagt, deriblant Cancelliraad Dahls eiendom, som lå der rådhuset nå ligger. Alt dette er beskrevet i detalj i en Masteroppgave i Kunsthistorie fra Universitetet i Oslo i 2010.
Det tok tid med byggingen, og da Dahl døde var ikke alt ferdig, men en beretning[xxv] fra året efter forteller litt om bygningen:
I det hele tatt: dette var et nokså storartet og ambisiøst byggeprosjekt, og ganske sikkert ett der Johanne Theodora ble tatt med på råd.
Mannen hennes ble varamann på et Storting, og ble valgt som representant for det som møttes i 1818 – men meldte avbud som følge av sykdom.
Carl Adolph Dahl døde, 49 år gammel, i Frederikshald 3 juni 1819. Han ble begravet[xxvi] der 9 samme måned.
Dødsfallet ble annonsert i avisen[xxvii] i hovedstaden:
Umiddelbart efter dødsannonsen, i samme avis[xxviii], finner man en slags epitaf, der man kan lese om avdøde:
Snart skal dette Legeme blive til Stöv, men længe skal den hedenfarnes Minde bevares i efterlevende Medborgeres og Venners Hjerter og evig skal hans forklarede Aand leve hos Gud».
Fru Johanne Theodora Dahl døde hos sin svigersønn, Doctor Frølich, 19 desember 1835 og ble begravet[xxix] – selv om hun var hjemmehørende i Idd – i Frederikshald, julaften samme år.
Også dette dødsfallet ble meddelt gjennom avisen i Christiania: