Kari ble født våren 1766 og døpt[i] i Aamot sogn Maria Bebudelsesdag – 22 mars[ii] – 1766. Som fadre hadde hun Anna Hansdatter; Marit Olsdatter; [NN] Olsdatter; John [NN]; Ole [NN]; og Helge [NN]. Den som føte kirkeboken – om det var sognepresten, Hr Bastian Engelhart eller personel capellan Herman Johan Pohlman[iii], eller kanskje en ukjent medhjelper – hadde en håndskrift som på en og samme gang er påfallende moderne i formen, og nesten fullstendig uleselig.
Foreldrene var Ole Helgesen og Søstu Stai og Randi Olsdatter Evenstad på Søstu Stai i Stor-Elvdal, vest for Glomma. De hadde giftet[iv] seg i Stor-Elvdal 20 juni 1763.
Bygdeboken[v] for Stor-Elvdal forteller om gården, som hadde vært i slekten lenge[vi], og eierne:
Ole Helgesen og Randi Olsdatter fikk sitt første barn påfølgende år. Siri ble født tidlig på høsten 1764 og døpt[vii] 15 søndag efter trefoldighet – 30 september[viii] – 1764. Faderne hennes var Ambiørg Fosvold [?]; Kirsti [NN]gard; [NN] [NN]; Peder [NN]; og [NN] [NN].
Kari og Siri fikk en lillesøster i 1768, da Ragnil kom til verden utpå høsten og ble hjemmedøpt. Dåpen[ix] ble bekreftet i kirken Alle Helgens Dag, 1 november[x]. For henne ble fadrene Ambiør Fosvold [?]; Anne [NN]; Martin [?] [NN]; Helge [NN] [NN]; og Halvor Halvorsen [NN].
Kari ble konfirmert[xi] da hun var omkring 15 år gammel, 16 søndag efter trefoldighet – 30 september[xii] – 1781. Hun er ført opp først av piken i dette kullet.
Moren, Randi, døde da Kari var omtrent 21 år gammel. Hun gikk bort, bare 43 år gammel, våren 1787 og ble begravet[xiii] 17 mai det året. Faren giftet seg aldri påny.
Hva Kari drev med i årene mellom konfirmasjonen og at hun giftet seg er ikke kjent: hun hjalp vel til hjemme på gården, i huet og med dyrene, med veving og søm, og alt det kvinner befattet seg med; eller hun kan kanskje ha komme i tjeneste – mange gjorde det som en form for yrkesopplæring.
Uansett, Hun tok seg forholdsvis god tid før hun trådte inn i ektestanden. Da hun gjorde det var hun godt og vel 29 år gammel. Hennes utvalgte var Ole Olsen Evenstad, arving til gården av samme navn, og særpreget person. Som kausjonister hadde de sine fedre, Sr Ole Evenstad og Ole Helgesen Stai. Vielsen[xiv] fant sted – efter kongelig bevilling av 18 august, uten forutgående trolovelse – 8 oktober 1795.
Ole Evenstad[xv] var sønn av lensmannen av samme navn, og hadde overtatt embedet fra sin far rundt 1783, da han var kun 17 år gammel. Ole Evenstad den eldre var en fremtredende mann i bygden, og venn med Anker, hvis tømmermerker han var. Gården lå ved en allfarvei, slik at reisende kunne komme innom, og en av disse, Kommandørkaptein Hans Chr. Sneedorff skrev, efter et besøk i 1790 til en venn og beskrev sin vert i følgende ord[xvi]:
Med andre ord: Kari giftet seg inn i en familie man skulle legge merke til.
Det tok noe tid før Kari fikk sitt første barn. Han fikk navn efter sin far og farfar: Ole. Gutten ble antagelig født rundt 10 juni – moren ble introdusert samme dag som dåpen[xvii], 22 juli – 1798. Fadrene var Ragnil Olsdatter Stai; Kari Olsdatter Evenstad; Provsten Wulfsberg; Even Helgesen Østgaard [?]; og tollef Olsen Evenstad.
Et par år senere ble det også en gutt. Helge kom til verden våren 1800 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xviii] ble bekreftet i kirken 11 april, Langfredag, det året. Da var fadrene Ragnil Helgesdatter Møklebye; Siri Halvorsdatter Evenstad; Tollef Halstensen Møklebye; Jacob Helgesen Stai; og Helge Olsen Evenstad.
Lensmand Ole Evenstads sønn, Helge, døde bare 10 måneder gammel og ble begravet[xix] 4 januar 1801.
I 1801[xx] finner man Kari på Evenstad, naturligvis sammen med Ole. Huusbonden på gården er fremdeles «Gaardbeboer og tømmermærker» og hans kone er Giertrud Helgesdatter, de er henholdsvis 63 og 55 år gamle – og Karis svigerforeldre. Om de var aldri så opplyste kan dette ikke ha vært en ideell situasjon for henne. Karis egen Ole Olsen er nå 35 år gammel og lensmann, og sammen med dem finner man sønnen Ole. Og, dessuten, Karis svogre – 29 år gamle Tollef Olsen som var kobbersmed, og 23 år gamle Helge Olsen, kobbersmed drengen Ole Olsen som var 19; samt svigerinnen og navnesøsteren Kari Olsdatter. En anelse sosial klaustrofobi ville være forståelig. Der var fem tjenestefolk i husstanden – to menn og tre kvinner. Mennene var Even Engebretsen og Peder Engebretsen, henholdsvis 26 og 23 år gamle. Kvinnene var Siri Halvorsdater (27); Anne Bergersdatter (30); og Goro Mortensdatter (24).
To år efter folketellingen endret «maktbalansen» på Elvestad seg, da overdro Karis manns foreldre gården til ham, på noen betingelser. Han overtok halvparten, 7 skinn, med en gang, for 1500 riksdaler. Den andre halvparten, også 7 skinn, ble overdratt gjennom en kjøpekontrakt pålydende samme sum, men denne delen ville faren fortsatt råde over så lenge han levet, heller enn å ha en føderådsordning. En del andre betingelser regulerte forholdet til Ole og hans søsken, blant annet at de skulle kompenseres, ved foreldrenes død, ved å overta kontanter, løsøre, og slikt og Ole ikke være en del av det.
Det var vel i denne forbindelse at det ble gjort et takseringsarbeid på Elvestad. Den viste en gård med mye innhold, og er gjengitt med mer detaljer i Bygdeboken[xxi]:
40 naut, 64 sauer, 6 hester, 1 galte og 1 purke; de hadde en pram i Glomma og fire andre båter på flere innsjøer, og 35 fiskegarn.
Huset hadde 8 kakkelovner, en i hvert av vinterstuen, sommerstuen, nystuen, det vestre kammerset, det østre kammerset, futkammerset, og veslekammerset.
De hadde 43 over- og under-dyner med fjær og dun; 38 sau- og kalvskinns-feller; og ni vuggefeller. Åtte bukjeler, tinn, glass og lærtøy, en mengde trekopper, over 100 svarvede matfat, 20 ølskåler, 184 melketrau, 117 tretallerkener og mange andre trekopper og lignende; samt en hel del verktøy og utstyr, deriblant et godt utvalg ridesadler for både menn og kvinner. Samt et lite utvalg bøker. Foruten bibelen, en samling forordninger, åtte bind med «Bomares Naturhistorie», og «Schou Chronologisk Register», også en samling av anordninger og forskrifter.
Og: gården hadde ikke bare seter, den hadde to, samt smie, kvern og vannsag.
Med andre ord: Kari levet i et miljø preget av materiell velstand, en del høyere kultur, og vid kontakt til utenverdenen.
I 1806, efter å vært syk i lang tid, døde Karis svigerfar. Tømmermærker Ole Olsen Evenstad gikk bort i en alder av over 67 år og ble begravet[xxii] 22 november.
Med det overtok mannen hennes gården fullt og helt, moren fikk føderåd, og søsknene fikk sitt. I den sammenhengen forteller bygdeboken[xxiii] at han og Kari var søskenbarn, og litt om hans karakter, som Kari altså måtte leve med:
I årene som følger svinner Kari fra kildene: hun og mannen fikk ikke flere barn, og det var det som satte spor i dokumentene for kvinnenes vedkommende, i tillegg til skifteoppgjør. Hun levet vel som kvinner flest: med barn, dyr, familie, menighet, husflid, gjestfrihet, mat, såing og høsting, i vekslende blanding eftersom årstidene avløste hverandre.
I 1813 døde hennes far. Ole Helgesen Stai ble nesten 76 år gammel og forlot dette livet om våren. Han ble begravet[xxiv] 23 mai.
På denne tiden begynte 1814 å nærme seg, året som brakte Kieler-traktat, adskillelsen fra Danmark, Christian Frederiks ambisjoner om den norske tronen, notabelmøtet som overtalte ham til å søke en politisk vei heller enn arveretten – som hans far hadde sagt fra seg, også for sine efterkommere. Det gikk ut brev til folket, der det ble bedt om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1810.
Valgene ut overlandet foregikk i to omganger: i hvert sogn utså man valgmenn, og valgmennen møttes på amtsnivå der de valgte dem som faktisk skulle delta i forhandlingene.
I Stor-Elvdal eller, rettere sagt, Åmot, møttes man i kirken 4 mars, og efter at beslutningen var fattet satte man sammen en av de korteste addressene[xxv] av alle, stilet til Christian Frederik og med følgende tekst:
«At Stedets Sognepræst, Provs Andreas Wulfsberg, og Bonde-Lensmand Ole Evenstad er i Dag valgte og givne Fuldmagt til, paa Folkets Vegne at møde og stemme ved den berammede Forsamling af Nationens udvalgte Mænd, bevidner
Disse to møttes, sammen med sine kolleger fra de andre prestegjeldene på Hedemarken, på Gaarder i Elverum 15 mars. Sammen kom til frem til, igjen ved flertallsvalg[xxvi], de tre de ønsket å sende til Eidsvold: Amtmand Bendeke; Secretair og Sorenskriver Kiønig; og Lensmand Ole Evenstad.
Fra Evenstad til Eidsvoll er det vel en 16-17 mil, så reisen dit tok nok Karis mann opptil tre dager, så for å være på den sikre siden har han sikkert ikke reist hjemmefra senere en omkring 6-7 april, omkring skjærtorsdag[xxvii] det året.
På Eidsvold sluttet Ole Evenstad seg til selvstendighetspartiet, men var ellers – som de fleste av bøndene – tilbakholdende i debatten. Men han ble nok lagt merke til – Wergeland[xxviii] karakteriserer ham slik: «En Kjæmpefigur af en Østerdøl, med større Forstand end Kjæmper pleje at have».
Riksforsamlingen holdt sitt siste møte 20 mai, og dermed var Ole Evenstad – som de andre – fri til å reise hjem igjen, og selv om han kanskje gjorde seg noen ærend underveis fikk nok Kari ham til gårds før måneden var omme.
Og med mannen hemme igjen kom vel rytmen i livet tilbake – selv om det var han som var i utadvendt virksomhet og hun sikkert mest knyttet til gården og stedet: det er ikke notert hvordan hun hadde det.
Ole var ikke helt ferdig med rikspolitikken – i 1824 var det valgmøte for Hedemarken Amt på nordre Grundset i Elverum, det fant sted 21 oktober og ved den anledningen ble han valgt[xxix] til første-representant til Stortinget – han fikk følge av eidsvoldskollegaen Amtmand F. H. J. Heidmann, og Gårdbruker S. O. Kongsgaard. I løpet av sesjonen satt Ole Evenstad i Komiteen for berg og skogvæsen; Veiloven; komiteen som behandlet spørsmål om «Kjøbstad for Opplandene»,
Utover i 1820-årene begynte Karis krefter å ebbe, og 31 mars 1828 døde hun, 62 år gammel. Hun ble begravet[xxx] 14 april samme år.
Mannen hennes annonserte, fire ganger, dødsfallet i avisen[xxxi], en noe uvanlig handling fra en mann av bondestanden og kanskje litt mer ektefølt enn mange andre slike: