Edele Maria ble født i Holla[i] i Telemark, distriktet rundt Ulefoss, våren 1778. Hun ble døpt[ii] i Holla kirke, den som ble revet i 1878, 11 april 1778. Fadrene hennes var Hr Sorenskriver Lange; [NN] [NN]; Msr Hans Rougtvedt; Frue Rougtvedt; og Frøken Bild [?].
Foreldrene var Foged Thornson og Madme Sophie Christence Rougtvedt hadde giftet[iii] seg tre år tidligere: de ble, 22 mars 1775, «Copulerede efter kongel: Aller-naad: Dispensation Kongel: Majestets Foged over Nedre Tellemarchens og Bamble Fogderie Velædle Hr Samuel Thornsøn og Velbaarne Jomfrue Sophie Christence Rougtvedt.
Første barn var en gutt – Hans Severin. han kom til verden året efter bryllupet, og ble døpt[iv] 12 juli 1776. Som fadre fikk han Hr. Kammerraad Rougtved; Hr. Sorenskriver Næss; Hr. Procurator Rougtved; Madme Sara Rougtved; og Jomf: Elisabeth Rougtved.
Edel Maria var, med andre ord, annet barn og efter henne fulgte lillesøsteren Axeli Margaretha. Hun ble født sommeren 28 juli 1780. Ved dåpen[v] 4 august var faderne Hr. Kammer-Raad Rougtved, Hr. Friderich Blom, Forvalter Gartner, Madame Blom af Scheen, Jomfrue Borse.
Edel Maria ble konfirmert[vi] i Holla – det er notert at hun bodde hjemme – 19 søndag efter trefoldighet eller 6 oktober, 1793. Hun er ført opp først av 16 piker, sammen med 7 gutter var de et kulle på 23 ungdommer som stod for presten denne høsten.
Moren døde da Edel Maria var litt over 17 år gammel: hun var 38 og gikk bort efter noen få timers svakelighet, 3 desember 1795, og ble begravet i Romenæs kirke[vii].
Faren, som hadde råd til å holde seg med et tjenerskap, hadde vel ikke så mye hast med å gifte seg igjen – men efter bare halvannet år hadde han funnet en ny kone. Samuel Thorsohn valgte seg Enke Frue Ana Catrina Bøchmand, fød Heuch, og de to hadde som kausjonister Hr Petter Heuch og Georg Heuch. Vielsen[viii] fant sted i Kragerø 4 mars 1797.
Ana Catrine, eller som hun også var kjent, Johanne Cathrine, hadde vært gift før – to ganger. Først med Henrich Jørgen Poulssen; dernest med Abraham Bøchmann.
Johanna Cathrina Heuch ble viet[ix] til Cancellie-Raad Hendrik Jørgen Paulsen i Kragerø 25 november 1772. Da var pikebarnet så vidt fylt 15 år, hun var døpt[x] 28 september 1757. Med andre ord: knapt nok konfirmert.
Hendrich Jørgen Paulsen døde, 55 år gammel og ble begravet[xi] 14 januar 1779.
Det var visst ikke noen barn i dette ekteskapet.
Neste gang hun giftet seg var 18 november 1781, og denne gangen var brudgommen Højædle og Velbaarne Hr. Agent Abraham Bøchman. Efter kongelig bevilling foregikk vielsen[xii] hjemme i huset.
Hvem Abraham var er ikke sikkert, men en kar av samme navn opptrer i et samfrendeskifte[xiii] efter sin avdøde kone i 1781, og det passer godt med tidspunktet for Johanna Cathrinas annet ekteskap. Det kunne også forklare at ingen synes å ha funnet datteren Anne Pernilles dåp: kirkebøkene for Larvik for denne tiden har ikke overlevet.
Uansett, også denne ektemannen skulle hun overleve, og var dermed klar til å gifte seg for tredje gang, med Samuel Thornsohn.
Og dermed dukker hun opp i Holla som fogde-frue.
I 1801[xiv] finner man Edel Maria på Søwe i Holla Prestegjeld. Der bor hun sammen med foreldrene – faren er «Kammerraad og foged over nedre telemarken og bamble const. foged» og 55 år gammel. Stemoren, Johanne Catrine Høeg, er 44 og gift for tredje gang. Edel er selv 23, og sammen med henne finner man storebroren Hans Severin, som er 25, samt Anne Pernille Bøchmann, som er en stesøster, datter av stemoren og 18. Edels foreldre har tatt til seg to fosterbarn, 14 år gamle Brynnild Sørensen, og 13-åringen Marthe Halvorsdatter. De har seks tjenestefolk – tre menn og tre kvinner. Mennene var Ole Christian Knudsen (32); Halvor Hansen (26); og Ole Torstensen (22). Kvinnene var Bodil Marie Wølner (39); Maren Hansdatter (29); Karen Nielsdatter (26); Anne Frideriksdatter (21) og Inger Tollefsdatter (19).
Hva Edel gjorde de neste årene er ikke kjent – sannsynligvis var hun hjemme, og drev med det kvinner drev med i den samfunnsklassen: hus og hjem, mat og søm, litt med dyrene, kanskje litt musikk og literatur innimellom.
Men i 1806 kom en forandring, for mot slutten av året døde faren. Fogden Thornsohn ble begravet[xv] 7 desember 1806.
Om ham, og dermed Edel Marias bakgrunn, forteller en bygdebok[xvi]:
Uvisst av hvilken grunn ventet Edel Maria med å gifte seg til hun var 32 år gammel – det kan ha vært familie-planer som ikke kom til iverksettelse før, eller det kan ha vært de mange vanskelighetene som fulgte av Napoleonskrigene og den britiske blokaden: det er simpelthen i ikke kjent.
Men så skulle de bli bryllup. Hennes tilkommende var Capitain E. S. Høyem, selv er hun nevnt som Jomfrue E: Maria Thornsohn – av hvilket man kanskje kan slutte at hun kaltes Maria i det daglige. Datoen for vielsen[xvii] er ikke notert – men den foregikk i juli 1810.
Høyum er omtalt av Ovenstad[xviii]:
Brudgommen er også omtalt i bygdeboken[xix]:
Året efter at hun giftet seg fikk Edel sitt første barn. Samuel kom til verden utpå høsten 1811 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xx] ble stadfestet i kirken 8 november dette året. Fadrene hans ble Oberstlieutenant v. Høyum paa Houg; Hr Forvalter Bredsdorff; Hr Herman Hold [?] paa Steenstad; Frue Høyby paa Houg; og Jomfru Bøchman paa Søve.
Neste barn, Petter Nicolai, så dagens lys 1 juli 1813 og ble døpt[xxi] i Hold kirke 27 august. Denne gangen var fadrene Madame Lassen; Frøken Anne Høyum; Oberst P: N: Høyum; Forv. Bredsdorff; og Skibs-Kapit: Bertel Bredsdorff.
På denne tiden begynte man å nærme seg 1814, med alt det skulle innebære av Kielertraktat, avståelsen av Norge, Christian Frederiks ambisjon om den norske tronen, notablemøtet i februar, som overtalte ham om å søke en politisk vei heller enn å påberope seg arveretten, som hans far likevel hadde frasagt seg – for sin egen del og for sine efterkommere. Dermed gikk det ut brev til hele folket om å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
Valgene ble gjennomført i sogn og amt, i kjøpsteder – og i militære avdelinger. Som nevnt av Ovenstad var Høyum på denne tiden knyttet til Depot-Bataljonen, og offiserer og mannskaper der møttes i Drammen 8 mars for å utpeke valgmenn[xxii] til et regimentsmøte. I motsetning til en del ander militære avdelinger ser det her ut til at offiserene og «under-classerne» stemte hver for seg, og kom frem til Capitaine Enevold von Høyum som offiserenes mann, og Sergeant Gullik Madsen Røe fra Sande som de andres. Begge valgene var visstnok enstemmige.
Valgmennene fra alle tre steder der regimentet var forlagt møttes i Moss 28 mars – som ble betraktet som middel-punktet for dem – og der valgte[xxiii] de representantene til Eidsvold: Capitain Enevold Steenblok von Høyum, og Commandeer-Sergeant Gullik Madsen Rød.
Avstandene mellom Moss, Holla, og Eidsvold er slik at det er vanskelig å tenke seg at Høyum var hjemme mellom valget og åpningen av Riksforsamlingen – Edel fikk vel beskjed, om noen, ved brev eller noe slikt. Men han kom seg i de minste på plass, og deltok sikkert på gudstjenesten påskedagen, som innledet hele begivenheten.
For å få vite mer om Edels manns innsats på Eidsvold kan man vende seg til bygdeboken[xxiv] igjen, som forteller at han sluttet seg til selvstendighets-partiet leder av Falsen, men tok visst ikke ordet i de offisielle forhandlingene.
Wergeland[xxv] har en liten karakteristikk av Edels mann og kollegaen fa regimentet – den er delvis gjengitt i bygdeboken og antyder vel at han kanskje var mer synlig enn han ble fremstilt som:
Som andre møter tok Riksforsamlingen en ende: det siste møtet fant sted 20 mai. Og dermed var deltagerne, Edels mann medregnet, fri til å reise hjem. Eller tilbake til regimentet: hva Høyum gjorde er ikke kjent. Men han kunne vel være tilbake før utgangen av måneden.
Hvordan det var eller ikke med det, så fikk Edel Maria sønnen Hans Severin 25 november samme år. Gutten ble hjemmedøpt to dager senere, og fikk dåpen[xxvi] stadfestet i kirken 20 januar 1815. Da var fadrene Frue Grønvold; Frøken Hoel; Kapt. Cloumann; Kjøbmand J. Bentzen af Liverpool og Skibs Kapitain A. Blom.
Da denne dåpen fant sted var Edels nest eldste sønn Peter Nikolai død, halvannet år gammel. han ble begravet[xxvii] 12 januar 1815.
Året efter ble det en pike, Sophie Christence Axsilia. Hun meldte sin ankomst 13 september 1816 og ble hjemmedøpt 18 samme måned. Denne dåpen[xxviii] ble bekreftet i kirken 27 januar 1817, og denne gangen valgte Edel og Enevold som fadre Baronesse Løvenskiold; Madme Bremer; Frøken C. [NN]; Major Grønvold; Masmæster Svendsen; Forvalter [?]; Klost [?]; Fuldmægtig Rolsted [?]; [NN] Pappe; og [NN] [NN].
Omkring disse tider ble det krevet opp en sølvskatt i Norge; Edels mann ble avkrevet 100 speciedaler som innskudd i Norges Banks kapital[xxix]; og noen flere – det tyder på jevn velstand for Edel og familien, men ikke stor rikdom.
Da hun var omkring firti år gammel fikk Edel enda en sønn. Han kom til verden 29 april 1818 og ble hjemmedøpt 3 mai. Dåpen[xxx] ble stadfestet i kirken 7 mai [?], og da fikk han navn efter sin avdøde bror, og ble hetende Petter Nicolai. Fadrene var [NN] Høyum]; [NN] Høyum; Kapit: Krog; Lieutenant Diderich; Lieutenant Rye; og Doctor Roosen.
Edels og Enevolds siste barn var Nicoline Mathilde Marie. Hun ble født 22 juni 1819 og hjemmedøpt fem dager senere. Nicolines dåp[xxxi] ble bekreftet i kirken oktober samme år. Nicolines fadre var «Barnets Moder»; Jomfru Bodil Wølner; Kapt: Waldemar Ryen; Hr Petter Wibe; og «Barnets Fader».
Hvordan livet artet seg på Søve de neste årene er ikke kjent: det var vel årstider som fulgte hverandre, arbeids som måtte gjøres og, for Edels vedkommende, mye med barn, hus, familie, menighet og slik, som for de fleste kvinner. Bygdeboken nevner et stille og lykkelig familieliv[xxxii] – i det minste for Enevold.
Mot slutten av 1820-årene ble det mindre lykke. Edels og Enevolds eldste sønn, Samuel, døde bare litt over femten år gammel, 8 januar 1827. Han ble begravet[xxxiii] 17 samme måned.
Enevold, Edels mann gjennom tyve år, døde 24 januar 1830. Enevold Høyum ble begravet[xxxiv] 2 februar det året.
Utpå våren det året senere mistet Edel to av barna sine i løpet av tre uker: man kan vel tenke seg at det har vært en smittsom sykdom i omløp.
Sophie Christence Axsilia døde 26 april 1830, 13 ½ år gammel. Hun ble begravet[xxxv] 6 mai.
Peter Nicolai døde 17 mai, av alle dager, 1830 – han ble ikke mer enn 12 år gammel. Peter Nicolai ble begravet[xxxvi] 26 samme måned.
Men livet måtte naturligvis gå videre, uten at man kjenner noen detaljer fra Edels liv utover i 1830-årene.
Men det er kjent, at det skulle bli mer sorg. Sønnen Hans Severin hadde gått til sjøs, sikkert nokså snart efter konfirmasjonen, som så mange unge menn. 18 oktober 1834 gikk det galt: han var «Omkommen ved Skibbrud paa Kysten af Slesvig[xxxvii]». Hans Severin ble 19 5/6 år gammel. Noen begravelse er naturligvis ikke registrert.
Da dette skjedde hadde Edels datter Nicoline akkurat giftet[xxxviii] seg med Ungkarl, Klokker, og Skolelærer Frederick Kristinius Dahl. Nicoline var 16 ¼ år gammel – han var nesten 29.
Med Hans Severins døde ble Nicoline odelsjente, og dermed fortsatte Edel å bo, sammen med datter og svigersønn og med egen husholdning i mange år, på Søve.
Edel døde der, på Søve hvor hun var vokst opp, 12 august 1861. Enkefrue Edel Marie Høyum, født Thornson, ble 83 1/3 år gammel. Hun ble begravet[xxxix] 17 august.