Anna Birgitha ble døpt[i] i Edsberg i Østfold 28 juli 1787. Som fadre hadde hun Fru Gurine Maria Wilse; Professorens Hustrue Justine Christiane Qvislin; Major hans Frizner; Fru Andreas Borg, residerende Capellan; og Monsieur Jens Grønbek paa Huuseby.
Foreldrene var Bartholomeus Munch og Anne Hammer Cudrio, de hadde giftet seg 26 november 1779. De hadde kongebrev, og ble viet[ii] i huset av prosten.
Da Anna Birgitte ble døpt var faren allerede død: Justitsieraad Bartholomeus Fedde Munch – han var blitt begravet[iii] fem dager tidligere efter å ha gått bort bare 39 år gammel. Moren var Anna Hammer Cudrio, som visstnok[iv] tidligere var gift med Poul Thomasen Bukier, hvis første kone var visstnok Dorothea Øhlengaard Sommerfeldt, var død. Sammen hadde disse to minst ett barn, Karen Sophie Lumholtz, som visstnok ble døpt i Oslo 31 mars 1775.
Faren – Bartholomeus Munch – var født i Børglum sogn, Børglum herred, Hjørring amt, altså langt nord i Danmark, der han ble døpt[v] Bertel Fædder 1 november 1746. Lokalhistoriewiki[vi] har litt å fortelle om ham: Han ble student i Ålborg i 1763, og avla juridisk eksamen i 1774. Fra 1777 til 1782 var han justissekretær ved Overhoffretten, og deretter var han sorenskriver i Heggen og Frøland fra 1782 til sin død i 1787. Munch fikk rang av justisråd i 1784.
Moren kom til verden i Oslo som datter av Kjøbmand Peder Cudrio – en av de første som bygget der Homannsbyen kom til å ligge[vii] – og hustru Karen Hofgaard. Hun ble døpt[viii] 26 oktober 1752.
Anna Hammer og Bartholomeus Munch fikk sitt første barn da de hadde vært gift et par år. Petter Cudrio kom til verden utpå høsten 1781 og ble døpt[ix] i Garnisons-kirken på Akershus 20 september det året. Da fikk han fadrene Mad: Andre; Mad: Kannefod; Jomfrue Holmboe; Provst Lumholz; Petter Hofgaard; og Hr Cudrio.
I løpet av det neste året eller så flyttet familien til Mysen. Hvor Annas og Bartholomeus annet barn ble født er ikke egentlig kjent, men han ble hjemmedøpt 25 februar, og denne dåpen[x] ble bekreftet i Trømborg kirke – ikke den som står der nå, men en tidligere liten stenkirke i Eidsberg 3 søndag efter trefoldighet – 6 juli[xi] – 1783. Siden det lå en flyttedag mellom disse to datoene er det vel ikke urimelig at han var født i Christiania, og at familien flyttet i april. Fadrene var Fru Fritzner; Fru Fru Provstinde Thams; Jomfru Johanne Rested; Hr Capitain Frisach; og Hr Foged Jelstrup.
Året efter ble Anna Birgittes storebror Ove født. Han ble hjemmedøpt ab Berg 19 september 1783 og fikk dåpen[xii] bekreftet i Trømborg kirke 23 søndag efter trefoldighet – 14 november[xiii] – samme år. Fadrene var Mad: Rested; Jomfru Bierregaard; Hr Major Fritzner; Sr Jens Hiort; og Sr Jørgen Herstetter.
Og, som siste barn før Anna Birgitte, storesøsteren Karen Cudrio. Hun ble døpt[xiv] mot slutten av februar 1786, eventuelt første søndag i faste det året – 5 mars – og hadde som fadre Frue Bierregaard; Madm Jelstrup; Jomfru Hiort; Hr Professor Wilse; og Hr Cancellie Raad Bassøe.
Over de følgende årene mister man Anna Birgitte og resten av familien av syne: det kan ikke ha vært enkelt å være barn av en enke, ovenikjøpet en som var blitt så for annen gang – men det var ikke uvanlig at embedsmenn hadde betalt for enkeforsikring, så de hadde vel til det viktigste.
I 1801[xv] finner man Anna Birgitte Munch i Kongens Gade i Søndre Qvarteer i Christiania, hun er 14 år og bor hos Overretts-procurator Hans Gundelach og konen Karen, der hun er i pensjon. Hun beskrives som «Afg. justits raad og sorenskriver munches børn». To søsken av henne bor der også, på samme betingelser: Owe (17) og Karen Cudrio (15). En ellers ukjent pike, Karen Birgithe Debes (13) bor der også – hun var «Afg. hospitals forstander debes datter» og losjerte hos Gundelach. I tillegg til disse ungdommene fant man i husstanden Maren Røder, den 73 år gamle moren til Karen Gundelach – hun er enke og «Lever af sin pension i den almindelige enke casse». Der var en tjener og tre tjenestepiker: «Under jæger ved hr major arenteldts compagnie», Ole Nielsen Schønhaug (26); Andrena Engebretsdatter (17); Karen Holst (23); og Ragnild Nielsdatter (27).
Tre år senere giftet Anna Birgitte seg: økonomisk sikker et godt trekk, på annet vis vet man ikke. Hennes tilkommende var Christian Magnus Falsen, en jurist som var litt eldre enn henne, og selv fra gamlebyen i Oslo. Med «Kongl. Bevilging[xvi]» ble Hr Over Stifts Rets Advocat Christian Magnus de Falsen og Jomfru Anne Birgithe Munch, assistert av kausjonistene Hr Etats Raad de Falsen og Hr Justice Raad Bukier, viet[xvii] i Akershus Slottskirke 30 januar 1804.
De første årene ble paret i Christiania, der Falsen fortatte sin juridiske løpebane, men i 1807 fikk han en stilling som høyesterettsadvokat i Købehavn. Om de begge flyttet er ikke kjent, men det var bare for noen måneder, for han var samme år blitt konstituert som generalauditør ved Overadmiralitetsretten, en nyopprettet prisedomstol. Året etter ble han utnevnt til sorenskriver i Follo.
Første barn i Anna Birgittes ekteskap var Henriette Edevolla, som så dagens lys først efter fem år. Hun levet bare tre dager og ble begravet[xviii] i Ås 27 juli 1809.
Neste barn var Enevold Munch. Han kom til verden på Wollebech i Ås 6 oktober 1810, og ble døpt[xix] i Ås Kirke – den som var viet til Sta Maria og som ble revet i 1866[xx] – 29 november. Fadrene hans var Reigmentsqvatermæster Falsen; Lieuttenant v: Möller; Hagbart Falsen; Andreas Lundholtz; Lieuttenant v: Aars; Frue Etatsraadinde Falsen; Frue Möller; og Jomfrue Marthe Samuelsen.
Denne barnefødselen kan ha vært vanskelig, eller det kan ha vært noe annet: Frue Anne Birgithe Falsen, født Munch, døde 23 år gammel og ble begravet[xxi] i Ås 29 november 1810.