Anne Jonsdatter kom til verden på gården Store Lånke i Stjørdal sommeren 1787. «Joen Lunches B: Ane» ble døpt[i] i Værnes kirke 22 juli dette året. Som fadre hadde hun Ole Held; Paul og Sigri Lunche; Guri Auran; samt Karen Bjørgum.
Foreldrene var Dragun Joen Larsen Lunche og Marithe Bersvendsdatter. De hadde trolovet seg 7 april 1778. Som forlovere hadde de Peder Sorthe og Lars Ejdom. Vielsen[ii] fant sted 9 juni 1778.
Første barn var Randi, som kom til verden i 1781 og ble begravet 21 desember det året i henhold til en bygdebok[iii]: begravelsen er ikke funnet.
Det ble visst ikke flere barn – hverken bygdeboken eller andre kilder forteller noen annet – før Anne kom til verden; efter henne ble det heller ikke noen, slik at hun egentlig var enebarn.
Annes far, Jon Larsen ble ikke så gammel: Gaardmand Joen Larsen Lunche, 59 år gammel, ble begravet[iv] fra Lunche kirke, en liten rødmalt en som ble revet i 1899, 22 mars 1798.
Moren, Maren – slike er hun skrevet – Bersvendsdatter Storlunche, giftet seg på nytt med ungkaren Ole Olsen Geving. I den transkriberte kirkeboken er hun ført opp som Pige, mens hun altså var enke, og det er tydelig i selve kilden. Som forlovere hadde de Ole Biergan og Niels Grong. Vielsen[v] fant sted 30 mai 1799.
Ole Olsen Lunke skulle selv delta i politikken, fortelles det i Stortinget og Statsraadet [vi]:
Året efter at moren giftet seg påny fikk Anne en lillebror da Josias ble døpt[vii] 17 august 1800. Fadrene hans var Martha Hommelvigen [?]; Anne Mield; Niels Auran; Niels Gjeving; og Johan Wold.
I 1801[viii] finner man Anne hjemme hos sin mor og stefar på Lunche Stor i Stjørdal. Moren er nå 44 mens faren, Ole Olsen, er 40. Han er oppgitt å være «Bonde, snedker og glassmester» – en mangfoldig mann. Noen andre barn enn Anne og lillebroren Josias er det ikke blitt ennå. Derimot har de tre tjenestefolk: den 21 år gamle reserve-dragonen Ole Erichsen; 17 år gamle Jacob Hansen; Mali Joensen, som er 47; og Kirsten Olsdatter (18).
Anne Olsdatter Lunken ble konfirmert[ix] 4 oktober 1801, hun er ført opp som den femte av 12 piker som kom for presten denne høsten – sammen med syv gutter ble kullet på 19 ungdommer.
Hun fikk visst ikke flere søsken, og neste gan hun kommer til syne er i forbindelse med at hun gifter seg: hva hun gjorde i mellomtiden – om hun var hjemme og hjalp til der, eller kom seg ut i tjeneste, er ikke kjent.
Hun ble gift forholdsvis sent, først da hun var 28 år gammel. Hennes tilkommende var Petter Johnsen Ertzgaard en tre år eldre kar fra Stjørdal, han også. En oversikt over stortingsmenn, satt sammen i forbindelse med hundre-års-jubileet i 1914, forteller:
I 1814 ble det fredstraktat i Kiel, Norge ble avstått, Christian Frederik begynt sin kamp for å oppnå Norges krone, en forsamling av ledende menn i riket rådet ham til å søke en politisk vei til det målet, heller enn å lene seg på arveretten, som kongen dessforuten hadde frasagt seg – og sine efterkommere. Dermed gikk det ut et brev til folket, der man ble bedt om å velge representanter fra amtene, fra kjøpstedene, og fra militære avdelinger.
Peter Johnsen ble valgt[x] som representant til Eidsvold fra Trondhiemske Dragon Corps. Dette regimentet hadde to kompanier, og hver av disse utså to valgmenn som så kom sammen og valgte representanter til Riksforsamlingen. «Adressen» som informerte Christian Frederik om hvem som var valgt er datert Gaarden Brusvert i Skognens Præstegjeld, 9 mars 1814. Og de som skulle reise til Eidsvold var Premeier-Lieutenant Frederik Hartvig von Heidmann og Qvarteer-Mester af Strindenske Compagnie Peter Jonsen Ertzgaard.
Qvarteermæster Peter Johnsen Ertsgaard, Gaardmand, og Pige Anne Johnsdatter Storlunke ble viet[xi] i kirken 29 mai 1815. Forloverne var Ole Persen Ydste [?] og John Ertsgaard.
Første barn var en gutt som ble født i månedsskiftet januar/februar 1816 og hjemmedøpt 5 februar. Dåpen ble stadfestet i kirken 17 mars amme år. Da ble navnet John og fadrene Anne Kull; Signe Sorte; Marit Lunke; John Ertsgaard, Toske Øfsti; og Josias Lunke.
John levet ikke opp men døde bare 17 uker gammel allerede 30 mai 1816, og ble begravet[xii] 4 juni.
Neste barn var også en gutt, og han ble født 16 februar 1817 – og hjemmedøpt. Da dåpen ble bekreftet[xiii] i kirken 23 mars fikk han navn efter sin avdøde storebror, John. Fadrene var Gunnild Sorte; Mali Ydste; Karen Ertsgaard; Ole Lunke; og Arnt Klee, Kielbeg Ydsti.
Tredje barn kom til verden 18 oktober 1818 og fikk navnet Johan. Han ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xiv] stadfestet i kirken julaften samme år. Da var fadrene Marit Lunke; Bente Klommeevyen; Siri Ertsgaard; Peder Pedersen Lillemoen; Ole Klommeevyen; og Peder Sørensen Ydste.
To år senere ble det en pike da Mali så dagens lys 17 desember 1820. Dåpen er ikke funnet, men det kan henne hun ikke rakk å komme i kirke, for hun døde allerede 13 januar 1821. Begravelsen[xv] fant sted 19 samme måned.
To år senere, 6 januar 1822, meldte sønne Olaus sin ankomst. Han ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xvi] stadfestet i kirken 17 februar. Denne gangen var fadrene Elen Østi; Kirsten Sukke; Greger Hansen; Arnt Hell; og Erik Ertsgaard.
Mot slutten av 1824, 19 desember, fikk Anne en pike igjen: Martha. Hun ble hjemmedøpt av John Ertsgaard. Denne dåpen[xvii] ble bekreftet i kirken 23 januar 1825. Da var fadrene Kirsten Olsdatter Lunke; Gjertru Stengaard; Anne Sorte; Ole Ydstenæs; og Ole Ydsk.
Heller ikke denne piken skulle få leve opp. Martha døde 29 juli 1825, bare syv måneder gammel, og ble begravet[xviii] 4 august.
Det skulle bli to barn til – begge gutter. Gullik ble født 22 mai 1827. Da han ble døpt[xix] 27 juli valgte foreldrene som fadre Ellen Vang; Ingeborg Anne Lillemoe; Ole Vang; John Klanggaard; og Ole Ertsgaard.
Sistemann i denne flokken var Peter Andreas. Han kom til verden 2 mai 1832. Han ble døpt[xx] 7 juni og denne gangen var fadrene Anne Hell; Randi Johnsdatter Steengaard; J. Vary; Bjørn Ydsthus; og Peter Lillemoen.
Gjennom alle disse årene med barnefødsler var vel Annes liv mest preget av omsorgen for dem, og av de behov gården, dyrene, familien, menigheten og mannen hadde: han var jo aktiv på mange områder og trengte sikkert mye støtte. Men det er ikke nedfelt i noen dokumenter.
Og, med en far som også var politisk aktiv, nok til å sitte på Stortinget, og en mann som var dypt involvert i bygdens offentlige liv, var vel hjemmet hennes en utmerket sentral for møter, rykter, utveksling av tanker og annet: heller ikke det er bevart for eftertiden.
Men det var nok gården og naturen som regulerte rytmen i Annes liv – i det minst frem til mannen gikk bort.
Peter Johnsen Ertzgaard døde 7 februar 1848. Han ble begravet[xxi] 18 samme måned.
Som naturlig var, skulle eldstegutten – John – overta gården. Og allerede dagen før farens begravelse fikk han skjøtet[xxii] eiendommen fra moren: han smidde vel mens jernet var varmt.
Anne ble, som naturlig var, boende på gården. Og der levet hun i ganske mange år, til hun selv døde. Det skjedde 31 august 1864, hun var 77 år gammel. Anne Jonsdatter ble begravet[xxiii] 8 september.