109 Karen Marthea Krefting Bull

«Min Datter» Karen Marthea ble døpt[i] i Botne 20 september 1775 – hun var altså datter av presten. Fadrene var Mad. Hofman; Jfr. Kirsten Gerner; Hr Tordhøj i [NN]; Hr Lerche; og Martinus Bull.

Foreldrene var Sogneprest Christian Jacobsen Bull – han hadde fått kallet[ii] i Botne som Vise-Sogneprest i 1755 – og hans kone Karen Stoltenberg fra Tønsberg. De hadde giftet[iii] seg i Tønsberg 3 september 1763, i St Laurentii menighet, men ikke i kirken – vielsen fant sted hjemme i huset. Christian Bull ble i stillingen til 1798 da han ble pensjonert og overlot kallet til Gerhard Faye. Efter dette flyttet ekteparet til Tønsberg der de bodde i 1801[iv], i gård nummer 192 i Store Tvergade, den nåværende Conradis Gate. Noen barn bodde ikke sammen med dem, men de hadde en tjenestepike, 50 år gamle Ingeborg Christensdatter.

Christian og Karen fikk flere barn. Førstemann var Wincent, han ble døpt[v] i Botne kirke 19 september 1765 og hadde som fadre Provstinde Schielderup; Jomfru Schielderup; Hr Augustinus Schielderup; S^r Mathis Schielderup ; og Mons. Christopher Schielderup.

Wincent fikk ikke leve opp. Han død straks over året gammel og ble begravet[vi] 15 september 1766.

Nok en gtt kom til verden tre år senere og da han ble døpt[vii] 20 oktober 1768 fikk han samme navn som sin døde storebror – Wincent – og fadrene Mad. Hans Hansen; Jfr. Andersen-Thurmann; Hr. Mads Stoltenberg; Herr Anders Stoltenberg; og Broder Ditlef Bull.

Karen Martheas storebror Andreas ble døpt[viii] i Botne 11 juni 1773 og fikk fadrene Obriste Lieutenant Hageman; Hr Capitain Biørensen; S^r Ole Hegaard; Mad. Mette, Hr Jørgen Pedersens; og Jomfru Sleignes [?].

Noen flere barn er ikke funnet – en grunn er at Presten Bull hadde den van å skrive inn barna i kirkeboken som «min Søn» og «min Datter» – som gjør at dåpshandlingen er vanskelige å finne.

Karen Mathea ble konfirmert[ix] 25 april 1790. Hun er ført opp først av pikene og som nummer 11 i kullet på 26 ungdommer som stod for presten – hennes far – denne våren.

Karen Mathea giftet[x] seg i Botne 30 september 1797 med Kjøbmand Carl Stoltenberg:

Efter at de hadde giftet seg flyttet de antagelig sammen i Tønsberg, og i 1801[xi] bodde de i Nedre Langgade, gård nummer 134, et hus som visstnok ble revet i 1950-årene[xii] – og altså i spaseravstand fra foreldrene[xiii].  I samme hus bodde sønnen Mathias som oppgis å være to år gammel, og Karen Matheas bror Anders, nå en 29 år gammel kjøpmann. De hadde to tjenestepiker: Anne Kirstine Sørensdatter som var 26 år gammel, og den ett år yngre Berthe Jensdatter.

Både Karen Mathea og Carl var prestebarn, og hadde kanskje fått med seg verdien av utdannelse derifra. Året efter at de giftet seg finner man Carl som støtte for et tiltak[xiv]:

Hr.	Doctor Horn	I tre paa hinanden følgende Aar, nemlig fra dette Aars Begyndelse, aarlig med 10 Rd	er	30	Rd.
–	Henrik Stoltenberg	ligeledes aarlig	10	30	–
–	Apotheker Henne	ligeledes aarlig	5	15	–
–	Justits-Raad Blom	ligeledes aarlig	3	9	–
–	Havneskriver Hoffmann	ligeledes aarlig	3	9	–
–	Told-Casserer Malling	ligeledes aarlig	3	9	–
–	Carl Stoltenberg	ligeledes aarlig	3	9	–
–	Mathias Føyn	eengang for alle		10	–
–	Andreas Føyn			8	–
–	Peter Collin			6	–
–	Postmester Hvistendahl			5	–
–	Martinus og Niels Bull			4	–
–	Mathias Faye			4	–
–	Henrek Holst			2	–
–	Johannes Steenberg			2	–
–	Gregers Samsing			2	–
–	Christen Føyen			2	–
–	Hans Omsted			2	–
–	Peder Herding			1	–
–	Byefoged Wulfsberg i Penge og en Atlas hvori 50 Landkarter»			11	–
				179	Rd.»

Sønnen Mathias var født i Tønsberg sensommeren 1799 og hjemmedøpt. Moren ble «introduceret» 25 august, så gutten var vel kommet til verdenomkring midten av Juli. Dåpen[xvi] ble bekreftet i kirken 30 september det året, og da var fadrene Mad^me Lucie Henriette Stoltenberg; Jomfru Karen Lerche; H^r Provst Bull; H^r Havneskriver Hofmand; og H^r Anders Bull.

Karen Mathea var høygravid ved folketellingen i 1801. Den ble tatt opp 1 februar, og 11 mars ble sønnen Christian døpt[xvii] i Vor Frue kirke i Tønsberg. Fadrene var Fru [NN] Bull; Jomfru Maren Hvoslef; H^r Forvalter Jacob Lerche; H^r Henrik Stoltenberg; og H^r Gregers Stoltenberg.

Sommeren året efter mottok Carl en arv – stor eller liten er ikke kjent – efter «Kiøbmand Nicolaj Holbech Trane og Hustrue Madame Anna Stoltenberg»; men det var Henrich Stoltenberg som var «Universalarving»[xviii]^,[xix],[xx].

Neste sønn – Nicolaj Thrane – ble døpt[xxi] i Vor Frue i Tønsberg 21 november 1802; fadrene var Mad^me Lerche; Jomfru Samsing; H^r Forvalter W. Lerche; Gregers Samsing; og Frans Bull.

Anders Bull ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xxii] stadfestet i kirken i Tønsberg 20 april 1805. Fadrene hans var Mad^m Worslouw; Jomfru Andrea Lerche; H^r Doctor Horn; Brede Rhode; og Niels Bull.

Anders Bull fikk ikke leve opp, men døde ¾ år gammel. Han ble begravet[xxiii] 7 august 1805.

Karen Henriette så dagens lys 25 september 1806. Hun ble hjemmedøpt, datoen er ikke kjent. Denne dåpen[xxiv] ble stadfestet i kirken 8 februar 1807. Denne gangen var fadrene Mad^m Stoltenberg; Maren Lerche; Byfoged Hammer; Boghandler Woslef Jr.; og Mads Samsing.

Sønnen Nicolai Thrane Stoltenberg døde, 8 år gammel, og ble «jordsat[xxv] paa nordre Kirkegaard» 7 september 1810.

Da ble Karen Mathea mor til enda en sønn, han kom til verden samme dag som begravelsen. Denne gutten fikk navn efter sin døde bror, Nicolai Thrane, da han døpt[xxvi] 16 september 1810. Da fikk han som fadre Mad. R Sal. Stoltenberg; Jomf. Susanne Krog; Hr havneskriver Hofmann;  Hr Carl Stoltenberg; og Hr. Magnus Stoltenberg.

Gregers ble født 1 august 1811 og døpt[xxvii] i Tønsberg samme måned. Da fikk han fadrene Madame Sophie Barclay; Jomfru Anne Sophie Larsdatter; Hr. Toldvisiteur Gustav Stoud; Hr Tolder Magnus Noorgaard; og Hr Karl Stoltenberg.

Gregers døde bare elleve dager gammel. Han ble begravet[xxviii] 20 august 1811, samme dag som en ny kirkegård ble innviet – han var kanskje den første til å bli jordfestet der.

Senere samme år, det ble annonsert i November[xxix], viste Carl, sikkert med konens viten og vilje, ytterligere interesse for å støtte utdannelse: denne gangen gjennom et bidrag til et norsk universitetet. De bidro med 4000 Rdl, og det er kanskje et mål på relativ fremgang, at ved denne anledningen var bidragene fra Carl og Henrik Stoltenberg like store.

Vinzents kom til verden 9 februar 1814 og ble døpt[xxx] 20 samme måned, i Vor Frue kirke i Tønsberg. Han fikk fadrene Mad^me [NN] Lerche; Jomfr. Sara Stoltenberg; Havneskriveren [?] Johansen; Hr. Karl Stoltenberg; og Jacob Bull. I forbindelse med denne dåpen er faren nevnt som Kiøbmand, og også som Ridder.

Da Vinzents ble født, var det allerede en måned siden Kielertraktaten ble undertegnet, og Norge avhendet til Sverige; noen dager før dåpen fant sted et møte mellom Christian Frederik – som nå søkte Norges krone – og noen av rikets mest fremtredende menn: de overtalte prinsen om å ta en politisk vei til sitt mål, heller enn å påberope seg arveretten, som kongen av Danmark likevel hadde gitt avkall på – også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et brev, dagen før dåpen, om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidvold 10 april samme år.

I Tønsberg møttes de stemmeberettigede i «Tønsbergs Kirke» 4 mars, og ble enig om å utse[xxxi] Grosserer og Ridder Carl Stoltenberg «… til at møde som Deputeret  og Befuldmægtiget for Tønsberg Bye i Eidsvold den 10de April førstkommende, for i Følge Regentsabets aabne Brev af 19de forrige Maaned, at bestemme og paa Nationens Vegne at antage Kongeriget Norges Regjeringsform». De flest som underskrev «adressen» om denne beslutningen var embeds- og handels-men, men det er ett interessant unntak, i det en av de ytterst få, om ikke den eneste av underskriverne i hele landet, er kunstner: Fred. Petersen tegner seg «Borger og Konstmaler».

Fra Tønsberg til Eidsvold er det omkring – på moderne veier – 16 mil over Horten/Moss; henimot 18 over Drammen og gjennom Oslo: det var vel en reise på et part-tre dager med hest og vogn. Dermed hadde vel Karen Mathea mannen hjemme omkring Skjærtorsdag, om Carl skulle rekke frem til Eidsvold i tide og delta i Påskedags gudstjeneste der – som var første handling i Riksforsamlingesn program.

På Eidsvold var ikke Karen Matheas mann av de mest aktive eller mest markante: Wergland har ingen karakteristikk av ham – visstnok endte han, nølende, opp på Wedels side.

Forsamlingen hadde sin siste sesjon 20 mai, og så var representantene fri til å reise – og dermed fikk vel Karen Mathea mannen hjem igjen siste uken i den månede – om han ikke gjorde seg noen ærend underveis.

I april 1814, mens Carl var på Eidsvold, finner man en kunngjøring i Christiania Intelligentssedler[xxxii], der man blir fortalt om en auksjon som skal finne sted over et krav han har overfor en Samuel Jeromin – skipsparter, et uferdig skip i Horten, materialer og så videre. Auksjonen skulle foregå på «Gaarden Horten i Borre Sogn og Jarlsberg Grevskab» – og med Carl bortreist var det nok en del som kom med spørsmålene sine til Karen Mathea.

Senere i dette merkelige året, var Carl med på flere samfunnsgavnlige initiativer – og om Karen Mathea ikke kommer til syne, er det utenkelig at disse modnet uten selskapelighet av den borgelige formen som krever en vertinne, og at success reflekterte vel på henne:

Senere på året ble Carl valgt til å representere Tønsberg og Holmestrand på Stortinget[xxxiv] som møtte 7 oktober 1814 – fra Larvik var det Pastor Bull – han kan vel ha vært en slektning av henne. På dette Stortinget ble Carl utnevnt til medlem av en 25-manns sterk «deputation» som skulle møte Christian Frederik efter dennes anmodning[xxxv].

Viktigere i denne sesjonen var spørsmålet om union med Sverige, og en del av representantene ba om at ikke bare votum, men også begrunnelsen ble protokollført. Carl Stoltenberg  hadde denne tilførselen om hvordan han støttet: «Med den udtrykkelige Betingelse: at Norge skal forblive et selvstændigt, uafhængigt og udeleligt Rige, det Regjernings-Form efter Grundloven i Eidsvold, hvis Forandringer i Henseende Forening med Sverrig, skal forbeholdes det nærværende Storting at fastsætte[xxxvi]».

Valg til det første «ordentlige» Stortinget ble Carl valgt[xxxvii] som representant for Tønsberg og Holmestrand da valgmennene – fire i tallet – møttes i Tønsberg 10 januar 1815.

Tyve dager senere, 27 oktober, møttes Stortinget igjen, og der ble det referert et forslag lagt frem av Stoltenberg dagen før, om «Roe-Flotillens Brug og Landtroppernes Underholdning» som derefter ble debattert og stemt over[xxxviii].

Engel Katharine kom til verden 29 januar 1815, og ble døpt[xxxix]  i kirken 12 februar samme år. Da fikk hun fadrene Mad^me Lucie Henriette, Sal Stoltenbergs; Ridder Bang; Jomfr. Maren; [NN] af Dannebrog Jacob Nielsen; Jonas Bull og Hustrue; og Faderen Hr Karl Stoltenberg.

Grosserer, Ridder af Dannebrogs Ordenen, Carl Stoltenberg døde 13 november 1830 og ble begravet[xl] ni dager senere, 22 november. Han ble 64 år gammel og døde ikke av smittsom sykdom.

Enken annonserte dette i Morgenbladet 18 november 1830:

Vanskelige tider, også for forretningsdrivende, i 1820-årene hadde gitt Carl Stoltenberg motgang, og det vist seg at dødsboet var bankerott. Boet var tatt under behandling av skifteretten[xlii] 15 november; 29 desember skulle det være auksjon[xliii] – i huset der Karen Mathea bodde – over en del «Kjøbmands-Varer», så som tre fat rødvin, 100 potter hvitvin, og 120 potter tran. 13 januar 1831 skulle det, igjen, være auksjon[xliv] i stevhusgaarden, denne gangen over løs-øre: Sølv, møbler – av mahogany og av bjerk, glasstøy, stentøy, jernfang, tinn, sengeklær, lintøy, en vogn med to seler, krøtter, og så videre. Et par måneder senere, i Skien, søkte man å selge en eiendom i Brevik[xlv]. I mai var boet offisielt[xlvi] på efterskudd med betaling av avdrag til Norges Bank. I august var det meste, øyensynlig, gått – og det skulle holdes en skiftesamling der det skulle bestemmes om man skulle forsøke å inndrive boets fordringer, eller simpelthen selge dem[xlvii].

Enkemadame Karen M. Stoltenberg, Sogneprestens Moder, døde på Rollag Prestegård 2 april 1859 og ble begravet[xlviii] 8 samme måned. Hun ble 84 år gammel.

Tiden efter at Carl døde må ha vært vanskelig: man kan bare alt for lett tenke seg hvordan hun er blitt flyttende omkring mellom slektning, venner og barn: tatt i mot av plikt, og sendt videre med lettelse. Men de siste årene fikk hun ro hos sønnen Christian, som vaar blitt sogneprest i Rollag i 1838: