Maren ble døpt[i] 21 mai 1791. Fadrene hennes var Siri Tandberg; Marte Larsdatter; Anund Steenersen; Friderich Giertsen; og Søren Bøe.
Foreldrene hennes, Bent Larsen Bøe og Ragnhild Stenersdatter Teien, hadde giftet[ii] seg i Sande, der de begge bodde, 1 oktober 1789. Bent hadde samme år fått skjøte på det bruket han hadde arvet efter forldrene, og løst ut søsken og andre med krav i boet[iii].
Paret bosatte seg på Bøe Nordre, der Bent hadde hjemme, og der så første barn dagens lys, en gutt. Han fikk navnet Lars da han ble døpt[iv] 25 april 1790. Fadrene ble Johanne Bøe; Anne Olsdatter Tejen; Ole Tandberg; Anders Larsen; og Sergeant Bredal.
Lars levet ikke opp. Bare syv uker gammel døde han, og ble begravet[v] 10 juni 1790.
Noen flere barn ser det ikke ut til at det ble dette tiåret, frem til 1801[vi] og folketellingen. I den finner man – som man kunne vente – Maren hjemme hos foreldrene sin på Bøe Nordre. Både Bent og Ragnhild er i midten av firti-årene, så det ble vel ikke flere barn heller. En guttunge, Martin Knudssen, var der også – han vara Hysbondens søster-sønn og «Af caritee i huuset». Og, som syvåringer flest, ugift.
En husmannsplass var bebodd av 35 år gamle Niels Reyersen og konen Thale Halvorsdatter, som var ett år yngre. De hadde en sønn som het Reyer, han oppgis å være ett år gammel.
Maren ble konfirmert[vii] 25 juni 1806, og er ført opp som nummer fem av de nitten pikene som, sammen med atten gutter, utgjordet kullet på 37 ungdommer for presten denne sommeren.
Dermed blir Maren, som de fleste ungdommer, usynlig for kildene en period frem til de gifter seg. I Marens tilfelle skjedde det da hun var tidlig tyveårene. Brudgommen var Kommander-sersjant ved Tellemarkske Infanterie Regiment, Gullik Madsen Røed, han var fra Botne og tre år eldre. Vielsen[viii] fant sted i Sande 31 august 1811.
Første barn – av ni, hvorav en eneste gutt – var en pike. Maren Bolette kom til verden 18 juni 1812 og ble døpt[ix] i Sande Kirke 5 juli samme år. Faderne hennes var Karen Bøe; Kirsti Madsdatter Bøe; Anders Bøe; Peder Bøe; og Martin Bøe.
Halvannet år senere opprant 1814, og med det – Kielertraktat og Norges avståelse, Christian Frederiks beslutning om å søke Norges krone, Notabelmøtets evne til å overtale ham om å velge en politisk vei, heller enn å påberope seg arveretten, som Kongen likevel hadde frasagt seg – og sine efterkommere. Dermed gikk et ut et åpent brev til folket, der det ble bedt om at det skulle velges representanter for amtene, kjøpstedene, og de militære avdelingene til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle samles på Eidsvold 10 april dette merkelige året.
Valgene ble gjennomført i sogn og amt, i kjøpsteder – og i militære avdelinger. Depot-Bataljonen, og Sandeske Kompani, som Marens mann antagelig tilhørte, holdt møte med offiserer og mannskaper i Drammen 8 mars for å utpeke valgmenn[x] til et regimentsmøte. I motsetning til en del andre militære avdelinger ser det her ut til at offiserene og «under-classerne» stemte hver for seg, og kom frem til Capitaine Enevold von Høyum som offiserenes mann, og Sergeant Gullik Madsen Røe fra Sande som de andres. Begge valgene var visstnok enstemmige.
Valgmennene fra alle tre steder der regimentet var forlagt møttes i Moss 28 mars – som ble betraktet som middel-punktet for dem – og der valgte[xi] de representantene til Eidsvold: Capitain Enevold Steenblok von Høyum, og Commandeer-Sergeant Gullik Madsen Rød.
Fra Moss til Sande er det vel en halv dags reise med hest og vogn, og Gullik var nok kommet hjemom på veien til møtet: om han fikk tid til å gjøre det før han reiste til Eidsvold er vel ikke helt sikker, men det vill være helt gjørlig: både fra Sande og fra Moss er det ikke mer enn et par dagers reise – selv med hest og vogn.
Vel fremme sluttet Gullik Madsen seg til selvstendighetspartiet, men lavet ikke bølger – det var det få av soldatene eller bøndene som gjorde. Wergeland har ingen bemerkninger om ham, så han gjorde ikke noe sterkt inntrykk. I henhold til Lindstøl[xii] var han preget av at han «Beundret Christian August og saa i Christian Fredrik samlingstegnet for vor nationale selvstændighet; hvad denne manglet som kriger ville hærens erfarne nok opveiet, hvis det var kommet på alvorlig prøve».
Hvordan det var eller ikke var: Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai og, og så var medlemmene fri til å reise – hjem, eller dit de måtte ønske.
Om han ikke reiste rett til Sande så var han vel der omkring juli 1814, for datteren Ellen Karine kom til verden 9 april 1815. Hun ble døpt[xiii] 20 samme måned, og da var fadrene Konen Karen Frederiksdatter Bøe; Christine Madsdatter Rød fra Botne; Bent Larsen Bøe; Anders Olsen Bøe; og Per Madsen Rød fra Botne.
To år senere var det Riise som så dagens lys, det skjedde 5 oktober 1817. Da hun ble døpt[xiv] i Sande kirke 19 samme måned fikk hun fadrene Kari Rød; Anne Bøe; [NN] Berg; Per Madsen Rød; og Hans Thorsen Bøe.
Fjerde barn – fjerde pike – var Luise, hun meldte sin ankomst 27 februar 1820. Hun ble døpt[xv] 17 mars. Denne gang valgte Maren og Gullik fadrene Susanna Andersdatter Dünen [?]; Kristine Madsdatter Bøe; Lensmand Breda; Jørgen Breda; og Guttorm Bøe.
Christine Petronelle ble født 27 april 1823. Da hun ble døpt[xvi] 4 mai var fadrene Else Marie Olsdatter Bøe; Kirsten Madsdatter Rød; Bent Larsen Bøe; Bjørn Helgesen Bøe; og Lars Sørensen Bøe.
Så var det Susanne Mathildes tur – hun kom til verden 7 mai 1826 og ble døpt[xvii] 23 samme måned. Susannes fadre var Else Marie Olsdatter Bøe; Kisti Madsdatter Rød; Søren Olsen Bøe; Bent Larsen Bøe; og Lars Sørensen Bøe.
Maren og Gulliks eneste sønn, Peder Christian, ble født midtvinters: 5 januar 1829. Arvingen fikk, da han ble døpt[xviii] 18 samme måned, fadrene Else Marie Olsdatter Bøe; Rise Sørensdatter Bøe; Bent Larsen Bøe; Søren Olsen Bøe; og Søren Olsen Bøe.
Så gikk det mer en to og et halvt år frem til at Otilde så dagens lys 9 oktober 1831. Hun ble døpt[xix] 16 samme måned, og hadde da fadrene Thale Havorsdatter Tufs; Tone Kistine Andersdatter Limenstad; Mathias Olsen Tufs; og Mathis Sørensen Bøe.
Året efter ble Gullik valgt[xx] som valgmann fra Sande Sogn, men ble selv ikke valgt til Stortinget. Men høsten 1835 kom han inn[xxi], sammen med Gaardbruger Peder Nielsen Hemb; Proprietair Christian Richard Nygaard; og Sogneprest Jacob Andreas Wille, som representant for Jarlsbergs og Larviks Amt, altså Vestfold.
Maren var nå over 40 år gammel, og hadde vel kanskje ikke sett for seg flere barn – men fem år senere, 18 mai 1836, nedkom hun med Gorine Martine. Dette barnet ble døpt[xxii] 23 samme måned, og hadde ved den anledning som fadre Else Marie Olsdatter Bøe; Anne Kistine Breda; Søren Olsen Bøe; Andreas Breda; og Christen Olsen Dünen.
Med Gulliks valg til Stortinget var hun nok en del alene hjemme på gården denne våren: forsamlingen[xxiii] satt fra 1 februar til 8 juli dette året. Medlemmene av dette stortinget ble også medlemmer av det Overordentlige Storting som ble innkalt om høsten[xxiv], og der hovedsaken var spørsmålet om bruken av norsk flagg – og altså om unionens natur.
Men om han var aktiv politisk denne perioden, var han først og fremst hjemme på gården og rund i bygden – så Maren var vel ikke alene så mye.
Livet gikk nok i en rytme bestemt av årstider og dyrehold, kirkeliv og familie, slekt og venner – for ikke å snakke om barn som vokste opp.
Efter at hun hadde vært gift i 46 år, ble Maren enke. Gullik døde av tæring 9 august 1857 og ble begravet[xxv] 17 samme måned.
Sønnen Peder overtok gården, men Maren ble boende der i mange år.
I 1865[xxvi] finner man henne hos Peder og konen Petrine, født Berg: hun var fire år ynge enn ham. Her var også fire barnebarn – Søren (10); Gullik (7); Andrine (4); og Maren (2). På gården var der tre tjenestepiker og en dreng. Pikene var Helle Hansdatter (39); Maren Jørgensdatter (23); og Jørgine Larsdatter (16). Drengen var Johan Jacobssen (18).
Enda noen år senere døde Maren selv, 83 år gammel. Hun gikk bort 18 august 1874 og ble begravet[xxvii] 26 samme måned.