Catharine Cecilia ble døpt[i] i Bergs Kirke i Brunlanes 29 november 1769. Fadrene var Mad. Hesselberg; Jan F. Hesselberg; Forvalter Mørch; Johannes Mørch «et Brødre». Man kan bare spekulere: var dette folk av Brødremenigheten, altså Herrnhutere?
Det er et lite problem med denne identifikasjonen, og det er navnet: den personen som er av interesse er Anna Cicilia, dåpen angår Catharina Cecilia. Det ville ikke være noen stor overraskelse å finne ut at presten hadde skrevet feil, eller at foreldrene hadde begynt å bruke et annet navn på barnet enn det de opprinnelig hadde tenkt seg: tiden var ikke den nøyaktigste, uten når det dreiet seg om penger. Så identifikasjonen opprettholdes inntil videre.
Faren er, forbindelse med dåpen, nevnt som Forvalter Hegaard, og dermed støttes identifikasjonen gjennom et skifte[ii] som tok til i desember 1786. Arvelater er Proviantforvalter ved Fritzøe, Hans Jørgen Heegaard, og en av arvingene er den 17 år gamle datteren Anne Cecilie. To søstre av henne er nevnt: Christiana Conradine, som er 15 og Dorthe Sophia, bosatt i Barkevig; samt to brødre, ni-åringen Ferdinant Anthon og nittenåringen Iohannes Mørk. Skiftet, som tok mer enn ti år å gjennomføre, nevner også avdødes ektefelle Anna; hans svoger Alexander Hesselberg; svigersønnen skipskaptein Iohan Bugge; en annen svigersønn, forvalter Gotlib Fogh; samt lagvergen, Ole Mørk i Sandefjord.
Ved folketellingen av 1801[iii], som skulle foregå 1 februar, finner man Anna Cicilia Heegard hos sin to år yngre søster, Christiane Conradine, som er gift med Johan Johansen Bugge, en 33 år gammel koffardi-skipper. De bor alle tre i et hus i Storgaten Larvik, gårdens nummer er 15. Johan og Christiane er antageligvis forholdsvis nygifte, i det minste er det ingen barn i husstanden. Derimot har de ikke færre enn to tjenestepiker, 20-åringen Karen Pedersdatter er stuepike og 18 år gamle Maren Pedersdatter, som er kokkepike.
Samme folketelling[iv] viser at hennes tilkommende bodde like i nærheten, i Storgatens gård nummer 8, der Iwer leiet hos Niels Magnus Johannesen Bugge – kjøbmand og omtrent jevnaldrende. Bugge var gift med Sophie Magdalene Hesselberg, gjetningsvis en yngre søster av Iwer – hun var 33. Niels Magnus og Sophie Magdalene hadde flere barn: Johan (12); Alexander (10); og Ulrica Augusta (8). Der i huset finner man også den 59 år gamle Magdalene Hesselberg, «Konens Faster» som «Informerer børnene», altså underviser dem. Til hjelp i huset har de 18 år gamle Petronelle Johanne Schwindt som «Forretter huusgjærning». Andre tjenestefolk var Kittel Rasmussen, en 28 år gammel «Gaardskarl og land soldat»; Anthonette Ingebretsdatter (30) var Kokkepike; og Anna Severine Sørensdatter Løcke (23) var stuepike – alle disse var ugift tidlig i februar 1801.
Anna Cicilia giftet seg med ungkaren og koffardikapiteinen Iwer Magnusen Hesselberg fra Larvik i 1801. Han var da, med sine 37, åtte år eldre enn henne.
Som forlovere hadde Anne Cicilie og Iwer Johan Joh. Bugge og Chr. Bøckman. Paret ble viet[v] i Larvik en eller annen gang efter 18 februar som er den dagen de forlovet seg – men vielsesdatoen er ikke notert. Kanskje det var samme dagen, for den del.
Forloverne underskrev på
Lorens Berg[vi] forteller at Iwer Hesselberg kjøpte gården Brekke i Tjølling av Kjøbmand von Krogh 1801, og at han bosatte seg der med konen:
Kjøbmand v. Krogh solgte i 1801 gården til
En takstforretning fra 1801 er omtalt i bygdeboken[viii], og gir et inntrykk av stedet Anna skulle bo på, med en klar antydning om at det hele var litt nedslitt:
Hovedhuset var oppført i to etasjer; første i 11 og andre i 8 omfar tømmer. Huset var panelt på utsiden, og taket stentekket. I storstuen i første etasje var der en tre-etasjers kakkelovn, og syv fag vinduer. Sengekammeret hadde tre fag, men ingen ovn. Pikekammeret hadde to fag, og også en lem og nedgang til kjelleren. Også spiskammeret hadde vindu – ett fag. Det samme hadde kjøkkenet, som var utstyrt med fire jernplater i skorstenen. Og i tillegg, en forstue.
I annen etasje var det en sal av samme størrelse om storstuen, en mellom-sal med tre fag vinduer, ett kammers med to og ett med tre fag vinduer og en kakkelovn. Mellom disse var det bare en bord-vegg. Utenfor disse rommene var der en svale.
Ved siden av hovedhuset stod en fire-laftet bygning med en stor, stensatt kjeller; ett kammer med ett fag blyinfattet vindu og en gammel en-etasjes kakkelovn. I tilknytning til denne bygning et bryggerhus med to fag blyinnfattede vinduer, to bakerovner, en innemuret jerngryte, samt skorsten og dør til vedskjulet. Ved siden av bryggerhuset lå et rullekammer.
Det var to skjul på gården, ett utenfor bryggerhuset, det andre østenfor der det hadde ligget, tidligere, et stort hus. De hadde to brønner – en ved bryggerhusdøren og lavet av stgen med treverk øversst; en likedan lå ved fehuset.
Fehuset, med plass til 12 dyr, og ladehuset som var en åtte-laftet bygning med låve i midten, hadde en gammel men brukelig låvebro. Stallen var i nordende av ladehuset og hadde plass til seks hester, mens fehuset lå i sydenden.
På østsiden av gården lå det en have, den var omgitt av 120 alen med plankeverk – det er omkring 75 meter, slik at haven kan ha vært på en tre-fire hundre kvadratmeter.
Første barn meldte sin ankomst sommeren 1804. Det var en gutt, og da han ble døpt[ix] 17 juli det året fikk han navnet Magnus. Anna Cicilia bar muligvis barnet til dåpen selv, og hadde med seg som fadre Jomfr. Kirsten Falkenberg; Hr Niels Johansen Bugge; Hr Peder Bøckman; Hr Johan Bøckman; Hr Ferdinant Heegaard; Hr Thomas Westvall; og Hr Johan Williamsen.
Annet og siste barn var også en gutt. Hans Jørgen kom til verden 20 april 1810 ble døpt[x] 26 juni samme år. Denne gangen var fadrene Madame Bugge; Jomfru Else Bøchman; Capitain [NN]; Hr J: Gether; Hr Johan Joh: Bugge; Capitain [NN]; og Hr Peder Bøckman.
1814 opprant, det var fredsslutning i Kiel, det ble Notabelmøte på Eidsvold, og Christian Fredrik sendte ut et åpent brev til folket og ba om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle møtes 10 april og gi Norge en ny forfatning.
I Tjølling kirke var det gudstjeneste torsdag 24 februar: menigheten sies å være møtt tallrikt frem. I den forbindelse valgte de sine utsendinger til valg på amts-nivå. De to som ble utsett[xi] var Proprietær og Sections-Chef Iver Hesselberg på Brække, og Gaardbruger og Selveier Ole Olsen paa Amundrød.
Valgmennene fra alle grevskapets sogn møttes 10 mars – stedet er ikke notert – og valgte[xii] som repesentanter til riksforsamlingen Proprietær og Sections-Chef Iver Hesselberg paa Brække; Skibs-Capitain Anders Grønneberg; og Gaardbruger og Selveier Ole Amundrød.
Dermed var de to fra samme område: Brekke og Amundrød er ikke akkurat naboer, men Hesselberg og Ole Amundrøde har sikkert visdt av hverandfre på forhånd – og for alt man vet, så kjente Anna Ingebor Maria Christoffersdatter, Ole Amundrøds kone.
Anna Cicilias mann gjorde ikke noen store ting på Eidsvold, men sies å ha tilhørt selvstendighetspartiet: under alle omstendigheter kom han hjem igjen til Tjølling da det hele var over, og så kunne livet gjenoppta sin vante gang. Siden siste møte var 20 mai var han nok hjemme før måneden var omme – en fin tid av året i søndre Vestfold.
Rent økonomisk var livet ikke så verst for Frederikke: mannen ble ilignet 25 speciedaler til sølvskatten[xiii] i 1816: ikke en stor formue, men representativt for en god personlig økonomi.
Mad. Cecilia Hesselberg, fød Hegaard; døde på Brækka 28 desember 1826 og ble begravet[xiv] 4 januar 1827. Hun ble 58 år gammel.
Dødsfallet ble behørig annonsert i hovedstadspressen, Den Norske Rigstidende 15 januar 1827: