Anna Holk ble født 19 juli 1782 og døpt[i] i Kristiansund 2 august samme år. Noen fadre er ikke oppgitt.
Foreldrene var Major v: Tordenschjold, en nevø av den «store» Tordenskjold, og Christina Brun Kaasbøll. De hadde giftet[ii] seg «i huset» i Kristiansund 2 november 1773.
Annas far er omtalt av Ovenstad[iii]:
Tordenschiold hadde vært gift to ganger før. Første gang i 1750, med Karen Augusta Paasche, datter av Løytnant Paasche og Karen, født Worms[iv]. «Fendrik Johan Christopher Wessel og Jomfrue Karen Augsta Paasche. Caut. Hrr Morten Mejer og Helge Krum». Vielsen[v] fant sted 30 april 1750.
Første barn av Tordenschiold og konen var Danqvart, som kom til verden måneden efter bryllupet og ble døpt[vi] trefoldhets-søndag – 24 mai – 1750. Fadrene var Hr Capitain Rink; Studios Lars Rasch; Anne Jacobsen, Sal Hr Thranes; Min Hustru; og Sviger Søster Berte Maria Schumacher. Danqvart levet antagelig ikke opp, for en annen gutt fikk samme navn noen år senere.
Året efter ble det, visstnok[vii], en pike. Hun fikk navnet Karen Sabina Gyth da hun ble døpt, men den dåpen er ikke funnet. Det samme er tilfelle for Christopher, som sies[viii] å ha sett dagens lys i 1752. Dankert, som påstås[ix] å være kommet til verden i 1753, er like udokumentert som de eldre søsknene. Christopher døde antagelig som liten, han også, for en annen gutt fikk samme navn bare to år senere.
Helena Friderica ble født i Bjørnør i Sør-Trøndelag sommeren 1753 og ble døpt[x] i Roan Kirke 12 august samme år. Fadrene inkluderte Hr Obriste Wessel; Karen Wessel; Maren feb. Stareus; Niels Vig; og Hans Baade.
En Christopher – nummer to – så dagens lys ved nyttårstider 1754/55 og ble døpt[xi] 13 januar 1755, også han i Roan Kirke.Denne gangen var fadrene Hr Schmit; Herman Erichsen; Jfr. Støren; [NN] Brun; og Anne Ebeltoft.
Halvannet år senere var familien vel etablert i Holmestrand, det Peter Caspar kom til verden. Der ble han døpt[xii] – kanskje i Holmestrands kirke – 29 juli 1756. Fadrene hans ble Tolds. Mørch; Jacob Schieilderup; Anders Stryv; Else Sal. Jørg. Lorentz; og Else Thrane.
Dernest flyttet familien videre, kanskje til Hadeland for, selv om dåpen ikke er funnet, er yngstegutten Johan Henrich sitert i et verk[xiii] om Tordenskioldskolen i Holmestrand, han sier selv han er født på Hadeland i 1757. Grunnen til at Johan Henrich er nevnt i akkurat denne sammenhengen er at han opprettet et legat som finansierte den Tordenskioldske Borger-Skole. Pengene til dette legatet la han seg opp mens han arbeidet i den danske kolonien Fridericsnagur – 25 kilometer nord for Calcutta – i neste fire tiår. Ellers kan det nevnes at da faren giftet seg for tredje gang ble Johan Henrich satt vekk til slektninger[xiv]: «Jacob Worm Skjelderup tog i 1773 til sig som Pleiesøn Johan Henrik Tordenskiold, en Søn af Krigskommissær Johan Christopher Wessel og Karen Augusta Paasche. Karen Paasche var Jacob Worm Skjelderups kusine».
Samme verk[xv] forteller også om hvordan det gikk til at Anna Holcks far ble adlet i 1761, og fikk rett til å føre onkelens – sjøheltens – navn og våpenskjold.
Et par år senere ble Annas far, ifølge Ovenstad, forfremmet og gjort til sjef for Gimneske kompani: hvor det var forlagt er ikke sikkert, men Gimnes ligger mellom Kristiansund og Molde, og familien flyttet vel gjerne til de trakter.
Det vil si: ekteskapet var allerede i vanskeligheter, det er antydet at Wessel hadde forlatt Karen Augusta allerede før Johan Henrik ble født. Uansett: ekteskapet ble oppløst ved en dom i konsistorialretten 20 februar 1766[xvi]. Hvor det ble av Karen Augusta er ikke kjent.
Skilsmissen ble kanskje også utløst, med hensyn til tidspunktet, av et ønske fra Wessels side om å gifte seg på ny, noe han gjorde i Ytterøy 18 februar 1767. Den utkårede var Anna Margretha Schnitler. De ble viet[xvii] på Inderøyens Præstegaard.
For å følge dette paret må man gripe til historien om den Tordenskioldske Skole igjen, der fortelles[xviii] det at de fikk en sønn, Peter, som levet til 1827, men at Anna Margretha døde før et år var gått efter vielsen.
Annas far ble værende enkemann helt til han giftet seg for tredje gang i 1773. Ifølge den samme historien som er sitert ovenfor, viste den nye konen «saa egte Stifmoderlighed» at Johan Henrich reiste sin vei, og efter hver ble vel de andre borte, de også: den nest yngste – bortsett fra Peter – av Wessels barn var nå 21 år gammel.
I det nye ekteskapet skulle det også bli flere barn. Peder kom til verden tidlig på høsten i 1774 og ble døpt[xix] i Kristiansund 4 september det året. Fadrene er ikke notert.
To år senere ble det en pike, Anne Margrethe Schnitler Marstrand. Hun kom til verden på Fladsætt på Frei, en øy som ligger rett syd for Kristiansund, 20 mars 1776, og ble hjemmedøpt av Hr Sprøc. Dåpen[xx] ble bekreftet i Frei kirke, den som ble bygget efter at den forrige brant i 1766, men som ble revet i 1890-årene, 27 mars samme år. Fadrene var – kanskje – [NN] Andersøn Vulvig; Lars Olssøn Juul; Elling Sivertssøn Vulvigs Kone Guri Olsdatter; samt Pigerne Ingeborg Olsdatter Juul; og Elli Olsdatter Tingvold.
Straks over år senere ble det enda en pike. «Martii 22 blev Frue Tordenschiold forløst med en Dotter, hiemmedøbt[xxi], Anna Brun». Det er føyet til et kors ved denne innførselen, men det er ikke funnet noen begravelse. Likevel er det nokså sikkert at barnet døde, for en annen pike fikk samme navn noen år senere.
Året efter ble det en gutt. Johan Christian meldte visst[xxii] sin ankomst 30 oktober 1778 – men det er ikke funnet noen passende dåpshandling som dokumenterer dette.
Halvannet år senere var det Ove Guldbergs tur: han ble, sies[xxiii] det, født 4 mars 1780.Det forholder seg med ham som med broren – det er ikke funnet noen innførsel.
Og så, for annen gang, Anna Brun. Denne piken kom, blir man fortalt[xxiv], til verden 12 juni 1781 – men heller ikke denne gangen er det funnet noen passende dåpshandling i kildene.
Med andre ord, Anna Holck var den yngste av en mengde barn i tre flokker. Hvordan livet hennes artet seg er ikke kjent – men hun var bare 11 da hun mistet sin far, og det kan vel være vanskelig for en ung pike.
Johan Christopher Tordenskiold døde 4 februar 1793, knappe 66 år gammel, av «Lungesyge». Han ble begravet[xxv] 16 februar.
Med det mister man Anna av syne i flere år: hun ble nok konfirmert og med hennes sosiale bakgrunn er det usannsynlig at hun kom i tjeneste – men man ser ikke noe til henne.
I 1801[xxvi] finner man Anne hos tanten Ann Holch Lund, den 43 år gamle konen – hun er gift for annen gang – til Tollkasserer Jacob Lund på Kirkeland i Kvernes prestegjeld på Nordmøre, altså i Kristiansund, der de bor på Kirkelandet. En to år eldre mann, Hans Fris Torvig, «conditionerer» som Fuldmægtig hos tollkassereren. Der er fire tjenestefolk og der er en enke som er leieboer, sammen med hennes datter: enken er 24, datteren 5 år gammel.
Tre år senere gifter Frøken Anna Holch Tordenschiold seg, hennes tilkommende er Kjøbmand John Moses. Vielsen[xxvii] fant sted «i huset» i Christiansund 22 februar 1804.
John Moses var kjøpmann, og forholdsvis ung, to år eldre enn Anna. I 1801[xxviii] bodde han – riktignok er han ført inn som «Jon Mobis» – hjemme hos faren, Kiøbmand Isaach Moses og dennes annen kone Anne Bolette Tveit, i gård nummer 68 på Kirkelandet i Christiansund. Der bodde også Johns søsken: Thomas Mossis (12);Mæri Mosis (11); Isach Mosis (10); Bætti Mosis (8); Charoline Mosis (7); og Anne Bolette Moses. Isaach Moses’ fetter Thomas er også i huset, han oppgis å være «Handels interesent». Det var en stor husstand med ikke færre enn 11 tjenestefolk – fem er «Kiøbsvender» og «Tienistedrenger», antagelig knyttet til forretningsdriften, samt en stuepike og fire tjenestepiker, som sikkert holdt til i huset, med mindre man drev serveringsvirksomhet. Og, til slutt, den ugifte «Conferdie captein» Jørgen Sode.
Om John Moses forteller Norsk Biografisk Leksikon[xxix]:
John hadde en sønn fra før, født utenfor ekteskap av Anna Sophia Christiansen. Isaac Christian kom til verden 29 november 1801, og ble døpt[xxx] 30 desember: noen fadre er ikke notert – og det er heller ikke barnefarens navn.
Annas og John’s første barn var en gutt som fikk navnet Isaac Christopher Tordenskiold. Han kom til verden 18 november 1804 og ble døpt[xxxi] 9 januar 1805. Fadrene er ikke notert.
Litt over to år efter dette fikk Anna sønnen Hans Thomas Lange, som kom til verden utpå vinteren i 1806. Kirkebokføreren ser ut til å ha landet sammen datoer: dåpen[xxxii] er oppgitt for 5 februar, men samtidig er han sagt å være hjemmedøpt 11 samme måned. Dåpshandlingene før og efter denne er datert, henholdsvis, 23 og 28 februar, så en gjetning på 25 er kanskje ikke så gal.
Gutten døde nokså umiddelbart: 5 februar er oppgitt som dødsdato, og begravelsen[xxxiii] skal ha foregått 19 samme måned: også her er datoene noe sammenblandede.
Året efter ble det påny en gutt. Han ble antagelig født på forsommeren og hjemmedøpt. Dåpen[xxxiv] ble bekreftet i kirken 29 juli, igjen uten at fadrene er notert.
Høsten 1808, 16 november, nedkom Anna med en pike som, dessverre, var dødfødt. Barnet ble begravet[xxxv] 24 samme måned. Barnet var, står et i kirkeboken[xxxvi], født i 10de måned, hun «kom med naturen» men langsomt; barnet ble dryppet med kaldt vann, og det ble blåst i lungene, samt brukt børste og klister – men altså ikke til noen hjelp.
Bare litt over tolv måneder senere fikk Anna og John en sønn til: Calr Jacob Lund ble født 28 november 1809. Han ble døpt[xxxvii] 21 februar 1810 – uten at fadrene ble notert.
Det skulle bli to barn til: en pike og en gutt. Piken var Carolina som så dagens lys 27 april 1811, og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxxviii] ble stadfestet i kirken 14 mars. Heller ikke denne gangen er fadrene notert.
Carolina skulle ikke få leve opp; hun døde 16 mai og ble begravet[xxxix] 1 juni 1811.
Og til slutt: en gutt som skulle få navn efter sin far. Han ble født 7 september 1813 og døpt 9 november samme år. Ingen fadre denne gangen, heller.
Hvordan Anna hadde disse årene kan ikke kjennes direkte: hun, som alle andre, var sikkert påvirket av at det var krig, og at den nå og da kom ganske nær. Ett tilfelle, der mannen også var involvert, begynte med et alarmskudd 7 juli klokken 9 om morgenen, da de engelske fregattene Tartar og the Signate – ble sett utenfor Kristiansund. Ingenting skjedde til klokken tre om eftermiddag, da fienden forsøkte å komme inn til byen gjennom Sydsundet og, kanskje, lande på Kirkelandet der Anna bodde. Vinden hindret denne planen, og noe senere hørte man at engelskmennene var gått i land ved Gjøsundet. Det viste seg å vær falsk alarm, og før soloppgang neste morgen sendte offiseren som rapporterte disse hendelsene hjem for å forfriske seg. Da de marsjerte ut igjen neste morgen ble de anropt av en bonde på sjøen, som ahdde et brev fra den engelske kommanderende offiserer – adresset til John Moses. Den norske offisere åpnet dette og sendte en mann til sin egen kommandant for å overlevere det til ham, men nå var slaget allerede i gnagn, og kulene fløy, så soldaten kunne ikke komme gjennom. Efter en del paramentering, og efter at det var klart at engelskmennene hadde blitt påført tap, forlot fienden Kristiansund ved fire-tiden om eftermiddagen[xl].
Avisen[xli] oversatte brevet fra Kaptein Baker på Tartar til John Moses:
Om ikke Anna var direkte berørt av selv krigshandlingene, så hørte hun og barna ryktene – og skuddene, og det kan vel ha vært skremmende nok.
Tre år senere, utpå høsten, må vel Anna ha blitt anfektet av at mannen auksjonerte[xlii] bort, hjemme hos dem, 2’000 tønner tjære fra Archangelsk. To år senere var det auksjon[xliii] over en fregatt, Maria – et ti år gammelt skip bygget av «Amerikanske tresorter»: «Live Oak» og «Cinder Wood», med kobberholter og kobberhud: det hele skulle foregå klokken fire om eftermiddagen tirsdag 26 mai 1812. Det er vel tenkelig at Anna måtte stille med forfriskninger til dem som kom for å by. Det samme var vel tilfelle i august, da John holdt auksjon[xliv] hjemme hos dem, over det prisedømte «Pappenborgske Brigskib Boudevina».
Mer fredelig var det vel da John – og sikkert med Annas kunnskap – samme år bidro med 1’000 riksdaler til innsamlingen[xlv] som rullet over landet for å finansiere et norsk universitet.
Man kan stille spørsmål ved påliteligheten i overleveringen, men det er verdt å merke seg et avsnitt fra Nord-Møre Museums beskrivelse[xlvi] av Eidsvoldsmennene fra regionen:
Efterhvert ble det 1814, året som skulle bli så skjebnesvangert for Norge. I januar ble det undertegnet fredstraktat i Kiel, kongen avstod Norge, Christian Frederik formet ambisjoner om Norges trone, noen av deledende menn i riket møttes med ham på Eidsvold og overtalte ham til å søke en politiske vei, og ikke bygge på arveretten, som kongen hadde frasagt seg, også for sine efterkommere.
Dermed gikk det ut et åpen brev, der befolkningen ble bedt om å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
I Christiansund møttes de stemmeberettigede – antagelig i kirken – 11 mars 1814 og der valgte[xlvii] de «John Moses, Kjøbmand og Repræsentant for Borgerskabet» her i Byen som sin utsending til Eidsvold.
Fra Kristiansund til Eidsvold er det, på moderne veier, rundt 57 mil: det må ha tatt i størrelserorden en uke å reise dit, kanskje mer siden det var senvinter og man måtte over fjellet. Så Anna var nok for seg selv med barn fra begynnelsen av april dette året.
Norsk Biografisk Leksikon[xlviii] forteller om John og Eidsvoldsforsamlingen:
Ellers var ikke John Moses noen førende kraft på Eidsvold: Wergeland har ikke funnet det naturlig å gi ham en karakteristikk. Ett av de mest infame vedtakene fattet på Eidsvold var utesteengelsen av jøder fra riket, og gitt John’s navn, kan det være verdt å gjengi Lokalihistoriewikis diskusjon om hans eventuelle tilknytning til det jødiske folk:
Riksforsamlingen holdt sitt siste møte 20 mai 1814, og så var medlemmene fri til å reise – hjem elelr annetsteds, eftersom de selv ønsket. Med andre ord, Anna fikk mannen hjem igjen i slutten av mai eller begynnelsen av juni 1814.
Som han kom hjem igjen, begynte snart vanskelighetene for John Moses, og dermed for Anna. Med Napoleonskrigene avsluttet, for det meste, ble det dårligere tider i skipsfart, prisevirksomhet, varehandel – og hva nå han var involvert i. Det fortelles i Norsk Biografisk Leksikon[xlix]:
Likevel, i 1816 var han holden nok til at han ble ilignet 500 spesiedaler i sølvskatt[l].
Om det var en del av de dårlige tidene, eller om det var mer personlige grunner til det, så skrantet det med Annas og Johns ekteskap, også. Mens John kjempet i London, drev det mot skilsmisse – og 2 juli 1823 ble det inngått et separasjons-forlik[li].
Hva det ble av med Anna er ikke umiddelbart klart, men det sies[lii] at de ble «1820 skilt, to sønner blir med til London, kona blir hattemaker», som ikke akkurat er helt på linje med den livsstilen hun har vært vant til, inntil da.
Lite er funnet om hvordan hun levet disse årene. Efter separasjonen ble kanskje noen av barna plassert hos slektninger, «Hans Thomas Lange Moses er «sat i condition» ved sin mors svoger, Sorenskriver Stadfeld, i Idd og Marker[liii]». Carl Jacob Lund[liv] skulle gå 5 år i Apotekerlære hos Apoteker Zetlitz. Avtalen[lv] var signert 02.06.1826. Sønnen John giftet[lvi] seg 1847 i Surnadal Møre og Romsdal, og bosatte seg efterhvert i Kristiansund.
John døde i London, 29 januar 1849. En online index oppgir utdrag av kirkeboken der begravelsen[lvii] er registrert, og forteller at denne foregikk 4 februar: det var R. Rawlings som forestod seremonien. Samme sted kan man se selve kirkebokinnførselen[lviii]. Om de var skilt aldri så mye fikk nok Anna vite om det – og tenkte vel på det. Og barna rykket inn annonse i avisen[lix]:
Enkemadame Anne Holk Moses døde 7 juni 1854 og ble begravet[lx] i Kristiansund 13 samme måned.